Stemødre; en siderett.

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fortsett å kvesse klørne, du 😉

Er dette selvopplevd eller har du så forutinntatte meninger om alle stemødre?

Anonymkode: 140f9...bd7

Det er generelle antagelser og observasjoner basert på tråder her inne, ja. Og de er jo sagt for å provosere litt  Kom gjerne med innspill. Om tema altså.

[Rotemor]

18 minutter siden, Biloba skrev:

Så fint at du kan stille deg til doms, da.

Mitt inntrykk er at en del menn har urealistisk lave forventninger til hva de selv må bidra med i forhold til sine egne  barn, og hva de selv må bidra med i et forhold som er i etableringsfase.

Dette er ihvertfall sant.

Og kvinnene tråkker til og vil levere og blir sittende som den som må tilpasse arbeidstiden og smøre matpakker og vaske klærne.... Mannen har fått seg en ny kone og Mamma og kan leve som han gjorde med forrige kone som valgte å gå.

Endret 20. august 2018 av Rotemor

[AnonymBruker]

For et syn på en viktig ressurs for barna. En siderett faktisk. Hvordan ser du, ts, det for deg? Et menneske som utelukkende lever på barnet, faren og morens premisser? Som skal ta til takke og bøye seg i støvet, uten egne meninger, uten rettigheter? 

Jeg har i mange år hatt begge roller. Jeg har vært mor og jeg har vært stemor. Men både jeg og mitt barns stemor har viktige roller i barnets liv. Og det krever jeg respekt for. Jeg har gjort så godt jeg kunne i begge roller, men har også måttet svelge mange kameler. Det å være stemor er ikke enkelt, man skal balansere på et minefelt i forhold til mange ting. Og man skal ta vare på seg selv. 

Jeg er på ingen måte noen siderett for min mann. Jeg er viktig og barna er viktige. Sånn er det bare. Vi er alle viktige for hverandre.

Anonymkode: 3f86e...a5e

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk menn lettere prioriterer partner høyt (også høyere enn egne barn) enn kvinner. I alle fall gjør min eks det. Vi mødre setter barna først, og kanskje glemmer vi partneren litt, han ønsker at mer skal være som det var før barna kom, med tid til å være bare par, og ha mye egentid. Det betyr ikke at han ikke også setter barna høyt da. Men hos han kommer de ikke automatisk øverst. Ser det også litt hos min nye kjæreste, selv om han nok er  mer familiemann enn min eks. Og kanskje er han også redd for å ikke gi meg nok oppmerksomhet? For innimellom må jeg si til han at det faktisk er helt greit at han prioriterer barna, jeg forventer at han skal gjøre det.

Min eks flytter nå sammen med kjæresten, og det er ikke den minste tvil om at han setter henne skyhøyt. Men han prøver å ta hensyn til barna også. Men de kommer definitivt ikke forran henne eller deres felles ønsker. Jeg tror at hun aldri kommer til å føle at hun kommer bak barna hans. Hun har uansett barn selv også, og vet hvordan det der er. Jeg tror det er litt av nøkkelen. Selv om det helt klart er mye utfordinger når mine og dine barn skal inn under samme tak, så tror jeg det er mindre sjanse for sjalusi osv. når begge partene er i samme situasjon. Begge har barn og ekser de må forholde seg til.

16 timer siden, veggteppe skrev:

tror du det å være biologisk mor er en så utrolig mye mer "takknemlig jobb"? 

Om du velger å involvere deg med noen som har barn, så er premissen at barnet går foran deg. Dine behov er faktisk sekundært. Faktisk kanskje tilogmed på tredje og fjerdeplass.

Om det er noen trøst, så er det jo sånn for oss med felles barn også, men forskjellen er jo at vi har en enighet om det. (som regel) At vårt felles barn, kommer først. Dernest kommer det som skal til, for å holde det barnet trygg: økonomi  (ha en jobb, ha et godt samarbeid med biologisk mor osv) 

Så ja, kanskje oppleves det som en utakknemlig jobb. Men husk ingen har tvunget deg til den. Du er fri til å "si opp" når som helst. Og; skuffelse kommer som regel av ufridde forventninger. Om mange stemødre jekket ned forventningene sine, så kanskje hadde de heller ikke blitt så skuffa. 

 

 

Enig i denne. Det er jammen ikke lett å være mor generelt. Eller kombinasjonen mor, kjæreste og arbeids/karrierekvinne. (eller far, kjæreste og karrieremann). Det er mange hensyn å balansere uansett når man er mor eller far. legg til en stemor i det også, så blir det definitivt ikke enklere. 

Nå skal jeg som biologisk mor også balansere et hensyn til, en stemor eller bonusmor, som i høy grad påvirker mine barns liv, og også i høyeste grad mitt liv. Og jeg må også hensynta hennes barn, og faktisk også hennes eks. Jeg må gjøre mange endringer og tilpasninger hos meg pga hun som kommer inn også. Og hun må selvfølgelig gjøre mange tilpasninger i sitt liv når hun får mann med barn inn. Og barnas mor selvfølgelig, indirekte. jeg tror at det med forventninger er en nøkkel her. Mange går inn i det med forventninger om at livet med mine og dine barn (eller evt bare dine) skal bli en dans på roser med en ny lykkelig storfamilie. Og det skal definitivt bli mye bedre enn den forrige familien (for de som har hatt det). Så kan man jo spørre da, hvor lett det kan være, når man har flere hensyn å ta, flere som kan påvirke det livet du drømmer om. Og du selv har begrenset påvirkningsmulighet.

Anonymkode: 257b7...3c0

[Raven.Writingdesk]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

For et syn på en viktig ressurs for barna. En siderett faktisk. Hvordan ser du, ts, det for deg? Et menneske som utelukkende lever på barnet, faren og morens premisser? Som skal ta til takke og bøye seg i støvet, uten egne meninger, uten rettigheter? 

Jeg har i mange år hatt begge roller. Jeg har vært mor og jeg har vært stemor. Men både jeg og mitt barns stemor har viktige roller i barnets liv. Og det krever jeg respekt for. Jeg har gjort så godt jeg kunne i begge roller, men har også måttet svelge mange kameler. Det å være stemor er ikke enkelt, man skal balansere på et minefelt i forhold til mange ting. Og man skal ta vare på seg selv. 

Jeg er på ingen måte noen siderett for min mann. Jeg er viktig og barna er viktige. Sånn er det bare. Vi er alle viktige for hverandre.

Anonymkode: 3f86e...a5e

Ja, jeg mener at i forholdet til den nye mannen, så må en stemor leve på premissene til barnet, faren og moren.

Om ditt barn sin stemor har vært en veldig viktig ressurs for ditt barn, så er jo det kjempeflott. Da har jo dere fått ting til å gå rundt.

Tror du barnet ditt som voksen vil si at stemor har tilført goder, som overveier det negative?

Det er noe vi som partnere hele tiden spør og vurderer, hver gang vi er ei en konflikt eller uenighet. "Er denne kamelen verdt å svelge i bytte mot alt det positive jeg får ellers"? Stebarnet får aldri den muligheten. Alle de gangene stebarnet sine behov eller ønsker skal tilpasses eller velges bort til bytte for stemor sine ønsker og behov, så er det ingen som spør stebarnet, om vondene utveies av godene. 

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror faktisk menn lettere prioriterer partner høyt (også høyere enn egne barn) enn kvinner. I alle fall gjør min eks det. Vi mødre setter barna først, og kanskje glemmer vi partneren litt, han ønsker at mer skal være som det var før barna kom, med tid til å være bare par, og ha mye egentid. Det betyr ikke at han ikke også setter barna høyt da. Men hos han kommer de ikke automatisk øverst. Ser det også litt hos min nye kjæreste, selv om han nok er  mer familiemann enn min eks. Og kanskje er han også redd for å ikke gi meg nok oppmerksomhet? For innimellom må jeg si til han at det faktisk er helt greit at han prioriterer barna, jeg forventer at han skal gjøre det.

Min eks flytter nå sammen med kjæresten, og det er ikke den minste tvil om at han setter henne skyhøyt. Men han prøver å ta hensyn til barna også. Men de kommer definitivt ikke forran henne eller deres felles ønsker. Jeg tror at hun aldri kommer til å føle at hun kommer bak barna hans. Hun har uansett barn selv også, og vet hvordan det der er. Jeg tror det er litt av nøkkelen. Selv om det helt klart er mye utfordinger når mine og dine barn skal inn under samme tak, så tror jeg det er mindre sjanse for sjalusi osv. når begge partene er i samme situasjon. Begge har barn og ekser de må forholde seg til.

Enig i denne. Det er jammen ikke lett å være mor generelt. Eller kombinasjonen mor, kjæreste og arbeids/karrierekvinne. (eller far, kjæreste og karrieremann). Det er mange hensyn å balansere uansett når man er mor eller far. legg til en stemor i det også, så blir det definitivt ikke enklere. 

Nå skal jeg som biologisk mor også balansere et hensyn til, en stemor eller bonusmor, som i høy grad påvirker mine barns liv, og også i høyeste grad mitt liv. Og jeg må også hensynta hennes barn, og faktisk også hennes eks. Jeg må gjøre mange endringer og tilpasninger hos meg pga hun som kommer inn også. Og hun må selvfølgelig gjøre mange tilpasninger i sitt liv når hun får mann med barn inn. Og barnas mor selvfølgelig, indirekte. jeg tror at det med forventninger er en nøkkel her. Mange går inn i det med forventninger om at livet med mine og dine barn (eller evt bare dine) skal bli en dans på roser med en ny lykkelig storfamilie. Og det skal definitivt bli mye bedre enn den forrige familien (for de som har hatt det). Så kan man jo spørre da, hvor lett det kan være, når man har flere hensyn å ta, flere som kan påvirke det livet du drømmer om. Og du selv har begrenset påvirkningsmulighet.

Anonymkode: 257b7...3c0

Takk for et veldig reflektert innlegg.

Det å gå inn i en ny forelskelse og forhold er krevende. Det krever pleie. Min erfaring er også (veldig generalisert nå da) at kvinner ofte er de som kanskje trenger mest "pleie" i starten av et forhold: Vi skal vartes opp, vi må gjøres trygg. Vi skal helst "bygge rede", fordi dette er nå vårt nye hjem og trygge havn. Det er en veldig krevende prosess både for kvinnen selv, spesielt om hun sliter med å finne denne tryggheten. Og det er krevende for partneren hennes som skal gå inn i rollen med å betrygge henne. 

Å være småbarnsforeldre er noe av det mest krevende man kan oppleve i sin levetid, vil jeg påstå.

Å kombinere disse to vil jeg derfor si at er ekstremt vanskelig, og det er nesten dømt til at en av de to partene vil kunne føle seg sidesatt. Spesielt om disse småbarna også er i en egen livskrise, fordi mamma og pappa har akkurat gått fra hverandre, så alt det de tok som deres trygge havn, er nå revet fra dem. 

Satt på spissen, så burde nok ikke småbarnsforeldre hverken date eller inngå nye forhold. Det er risikosport. 

 

 

Endret 21. august 2018 av veggteppe

[Gjest Kariannne]

Bonus mammaer og pappaer spiller en viktig rolle i hverdagen når barnet er hos den andre foreldre. Når far eller mor velger å gå inn i et nytt forhold når man har små barn fra tidligere forhold innebærer det å klare å skape gode relasjoner mellom den nye partneren og barnet. Ved å skyve unna, å ikke inkludere kan skape dårlig stemning. Ønsker man ikke inkludere en ny partner, så må man heller vente med dating til barna har flyttet ut og ordner seg selv. 

Når det er sagt er det også mange sjalu mødre som ønsker stikke kjepper i hjulene for eksen og den nye samboeren. Som ikke takler at deres barn skal være en familie med den andre foreldre og den nye partneren. Tenk på barna og ikke dere selv, er min klare tale. Hilsen hun som unner barnet sitt mange som bryr seg, hjelper til og er glad i det. 

[Snaskesnusken]

17 timer siden, veggteppe skrev:

tror du det å være biologisk mor er en så utrolig mye mer "takknemlig jobb"? 

Om du velger å involvere deg med noen som har barn, så er premissen at barnet går foran deg. Dine behov er faktisk sekundært. Faktisk kanskje tilogmed på tredje og fjerdeplass.

Om det er noen trøst, så er det jo sånn for oss med felles barn også, men forskjellen er jo at vi har en enighet om det. (som regel) At vårt felles barn, kommer først. Dernest kommer det som skal til, for å holde det barnet trygg: økonomi  (ha en jobb, ha et godt samarbeid med biologisk mor osv) 

Så ja, kanskje oppleves det som en utakknemlig jobb. Men husk ingen har tvunget deg til den. Du er fri til å "si opp" når som helst. Og; skuffelse kommer som regel av ufridde forventninger. Om mange stemødre jekket ned forventningene sine, så kanskje hadde de heller ikke blitt så skuffa. 

 

 

Denne type innlegg og ytringer synes jeg lite om. Hva vil du oppnå med denne skitkastingen? Hva med å ta din egen oppfordring å jekke deg ned selv? Før du hamrer løs på tastaturet; nei, jeg er ikke stemor selv. 

[Snaskesnusken]

2 minutter siden, Kariannne skrev:

Bonus mammaer og pappaer spiller en viktig rolle i hverdagen når barnet er hos den andre foreldre. Når far eller mor velger å gå inn i et nytt forhold når man har små barn fra tidligere forhold innebærer det å klare å skape gode relasjoner mellom den nye partneren og barnet. Ved å skyve unna, å ikke inkludere kan skape dårlig stemning. Ønsker man ikke inkludere en ny partner, så må man heller vente med dating til barna har flyttet ut og ordner seg selv. 

Når det er sagt er det også mange sjalu mødre som ønsker stikke kjepper i hjulene for eksen og den nye samboeren. Som ikke takler at deres barn skal være en familie med den andre foreldre og den nye partneren. Tenk på barna og ikke dere selv, er min klare tale. Hilsen hun som unner barnet sitt mange som bryr seg, hjelper til og er glad i det. 

Dette, men vil også legge til at dette gjelde noen fedre også. 

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, Snaskesnusken skrev:

Denne type innlegg og ytringer synes jeg lite om. Hva vil du oppnå med denne skitkastingen? Hva med å ta din egen oppfordring å jekke deg ned selv? Før du hamrer løs på tastaturet; nei, jeg er ikke stemor selv. 

det står jekke ned forventningene sine.Til det nye forholdet altså.

Tråden understreker også at den er ment for å provosere. Den baseres på de tusenvis av innlegg her inne med frustrerte stemødre som irriterer seg over stebarna sine. Så det jeg ønsker å oppnå:er å få igang en diskusjon hvor man tørr å snakke litt grovt og generalisert om stemødre. 

[Gjest Kariannne]

1 minutt siden, Snaskesnusken skrev:

Dette, men vil også legge til at dette gjelde noen fedre også. 

Ja det gjelder begge parter.

[Raven.Writingdesk]

5 minutter siden, Kariannne skrev:

Bonus mammaer og pappaer spiller en viktig rolle i hverdagen når barnet er hos den andre foreldre. Når far eller mor velger å gå inn i et nytt forhold når man har små barn fra tidligere forhold innebærer det å klare å skape gode relasjoner mellom den nye partneren og barnet. Ved å skyve unna, å ikke inkludere kan skape dårlig stemning. Ønsker man ikke inkludere en ny partner, så må man heller vente med dating til barna har flyttet ut og ordner seg selv. 

Når det er sagt er det også mange sjalu mødre som ønsker stikke kjepper i hjulene for eksen og den nye samboeren. Som ikke takler at deres barn skal være en familie med den andre foreldre og den nye partneren. Tenk på barna og ikke dere selv, er min klare tale. Hilsen hun som unner barnet sitt mange som bryr seg, hjelper til og er glad i det. 

 

1 minutt siden, Snaskesnusken skrev:

Dette, men vil også legge til at dette gjelde noen fedre også. 

Jeg tenker jo da at om biologisk mor eller far er så "skada" at de ønsker å "stikke kjepper i hjulene" for det nye paret, så mener jeg stemor/stefar bør trekke seg unna. Og den som holder på å finne seg ny kjæreste bør virkelig tone ned, kjæresteforholdet sitt. Dette gjelder spesifikk foreldre med barn under 10 år. Foreldre med barn under 5 år burde ikke engang "få lov" til å date. Og det burde være minste 1-2 års "prøvetid" som kjærester før man engang vurderer å flytte stemor/Stefar inn i husholdningen. 

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, veggteppe skrev:

det står jekke ned forventningene sine.Til det nye forholdet altså.

Tråden understreker også at den er ment for å provosere. Den baseres på de tusenvis av innlegg her inne med frustrerte stemødre som irriterer seg over stebarna sine. Så det jeg ønsker å oppnå:er å få igang en diskusjon hvor man tørr å snakke litt grovt og generalisert om stemødre. 

Du skiver som du kjenner alle stemødre og generaliserer så det jomer etter. Å lage en denne type tråd hjelper ikke noen. 

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, veggteppe skrev:

 

Jeg tenker jo da at om biologisk mor eller far er så "skada" at de ønsker å "stikke kjepper i hjulene" for det nye paret, så mener jeg stemor/stefar bør trekke seg unna. Og den som holder på å finne seg ny kjæreste bør virkelig tone ned, kjæresteforholdet sitt. Dette gjelder spesifikk foreldre med barn under 10 år. Foreldre med barn under 5 år burde ikke engang "få lov" til å date. Og det burde være minste 1-2 års "prøvetid" som kjærester før man engang vurderer å flytte stemor/Stefar inn i husholdningen. 

Livet går videre selv om en har barn. 

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Snaskesnusken skrev:

Livet går videre selv om en har barn. 

Hva med livet til barnet? Er det mindre viktig enn kjærlighetslivet til mor og far?

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, veggteppe skrev:

Hva med livet til barnet? Er det mindre viktig enn kjærlighetslivet til mor og far?

Livet går videre uansett også livene til barna. 

Å la seg bli diktert av er troll er ingen måte å leve på. Oppegående mennesker evner å ta seg av barna sine på samme tid som de pleier forholdet til den nye partneren. 

[Gjest Dævendøtte]

18 timer siden, veggteppe skrev:

Etter å ha deltatt i en rekke tråder om steforeldre tenkte jeg å slenge en brannfakkel inn i diskusjonen:

Stemor; Jekk deg ned! Du er ikke så viktig. Spesielt ikke, om mannen du er sammen med, har småbarn.

Jeg henvender meg til stemor, fordi det er jammen ikke mange frustererte stefedre her inne, som klager over manglende SMS og oppmerksomhet på kveldstid. Men gudene skal vite det er mange stemødre som sliter.

Ofte koker det ned til; "men er ikke jeg viktig jeg daaaa" ? "Hva med meg"?

 Vel stemor: Nei.

. Du er ikke viktigst.

Såklart, om barnet er myndig, og/eller nærmer seg voksen alder, så stiller det seg annerledes.

I en småbarnsforeldre sitt liv, så er en kjæreste og dermed en steforeldre, bare en siderett. Ikke hovedretten. Takler du ikke å være siderett, så finn deg en annen kjæreste. 

Kjør debatt!

 

Jeg er viktig, både for mannen min og hans to barn. Minstemann husker ikke annet enn meg og pappa, begge ungene behandler meg som jeg skulle være moren deres, og jeg behandler dem som om de skulle vært barna mine. Sånn er det for mange andre foreldre også. Selv om forumet tyter over av sutretråder, vet jeg at mange stiller opp for bonusbarn på mange måter. 

Man blir en familie og selvsagt skal kjæresteforholdet prioriteres, går an å bruke sunn fornuft. Det beste for ungene er at foreldrene er lykkelige. 

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Dævendøtte skrev:

Jeg er viktig, både for mannen min og hans to barn. Minstemann husker ikke annet enn meg og pappa, begge ungene behandler meg som jeg skulle være moren deres, og jeg behandler dem som om de skulle vært barna mine. Sånn er det for mange andre foreldre også. Selv om forumet tyter over av sutretråder, vet jeg at mange stiller opp for bonusbarn på mange måter. 

Man blir en familie og selvsagt skal kjæresteforholdet prioriteres, går an å bruke sunn fornuft. Det beste for ungene er at foreldrene er lykkelige. 

Jeg er egentlig ikke enig i denne påstanden. Jeg synes den alt for ofte blir brukt for å rett og slett legitimere at man setter barna lenger ned på prioriteringslista. 

Men det er flott å høre at dere får det til. Har ikke barna en mor, siden de behandler deg som det?

 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Jeg er viktig, både for mannen min og hans to barn. Minstemann husker ikke annet enn meg og pappa, begge ungene behandler meg som jeg skulle være moren deres, og jeg behandler dem som om de skulle vært barna mine. Sånn er det for mange andre foreldre også. Selv om forumet tyter over av sutretråder, vet jeg at mange stiller opp for bonusbarn på mange måter. 

Man blir en familie og selvsagt skal kjæresteforholdet prioriteres, går an å bruke sunn fornuft. Det beste for ungene er at foreldrene er lykkelige. 

Mange liker å fortelle seg selv det, men det er ikke sant. Man kan ha tilnærmet like roller i hverdagen men bare Mamma er Mamma. 

Anonymkode: 8aadc...d07

[Raven.Writingdesk]

21 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Livet går videre uansett også livene til barna. 

Å la seg bli diktert av er troll er ingen måte å leve på. Oppegående mennesker evner å ta seg av barna sine på samme tid som de pleier forholdet til den nye partneren. 

Da finnes det mange som ikke går under "oppegående mennesker", ettersom mange faktisk bytter ut stemor og stefar, både en og to ganger. Og mange stebarn, føler seg faktisk ikke iveretatt godt nok, når mamma og pappa er mer opptatt av å få seg nye kjærester, og få bekreftelse fra andre menn og kvinner, enn å være foreldre. 

Forskning viser også at stebarn er i høy risiko for å bli utsatt for både vold og seksuelle overgrep.

Oddsen for å bli drept av en foresatt/voksen er latterlig mye høyere for et stebarn en et barn som bor med kun sine bioligiske foreldre. (og nei; det betyr ikke at jeg tror alle steforeldre er drapsmenn. Men jeg ønsker å belyse at å være stebarn er faktisk noe som innebærer risiko for barnet. At så mange tar så lett på det, synes jeg er alarmerende.)

Å være stebarn er med andre ord høyrisikosport.

Men jeg skjønner at ikke alle er så interessert i å diskutere barnets vel og ve. 

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange liker å fortelle seg selv det, men det er ikke sant. Man kan ha tilnærmet like roller i hverdagen men bare Mamma er Mamma. 

Anonymkode: 8aadc...d07

Hvordan vet du at du har rett? Kjenner du til alle barns tanker og følelser for sin stemor? Alle mødre på lik linje som fedre er ikke alltid egnet til å være forelder da de bruker barna sine som både våpen og skjold. I noen tilfeller er foresatte og steforelder barnets trygge havn.