Stemødre; en siderett.

[Raven.Writingdesk]

Etter å ha deltatt i en rekke tråder om steforeldre tenkte jeg å slenge en brannfakkel inn i diskusjonen:

Stemor; Jekk deg ned! Du er ikke så viktig. Spesielt ikke, om mannen du er sammen med, har småbarn.

Jeg henvender meg til stemor, fordi det er jammen ikke mange frustererte stefedre her inne, som klager over manglende SMS og oppmerksomhet på kveldstid. Men gudene skal vite det er mange stemødre som sliter.

Ofte koker det ned til; "men er ikke jeg viktig jeg daaaa" ? "Hva med meg"?

 Vel stemor: Nei.

. Du er ikke viktigst.

Såklart, om barnet er myndig, og/eller nærmer seg voksen alder, så stiller det seg annerledes.

I en småbarnsforeldre sitt liv, så er en kjæreste og dermed en steforeldre, bare en siderett. Ikke hovedretten. Takler du ikke å være siderett, så finn deg en annen kjæreste. 

Kjør debatt!

 

[AnonymBruker]

Brannfakkel til: Hvis du aldri kommer først er ikke denne forelderen klar for et forhold. Selvfølgelig skal barna først, men hvis du ikke kan la partneren din komme til i det HELE tatt så vær singel. Det må finnes en balanse selv om barna er viktigst. Ingen vits å alltid komme sist i et forhold heller.

Anonymkode: e2e5f...c22

[AnonymBruker]

Jeg har en stemor til mine barn. Hun er kjempeviktig. Heldigvis går det stort sett fint, for det hadde vært vanskelig hvis jeg var helt uenig i alt hun gjorde med barna. Men når sant skal sies er det ikke alt jeg er så glad for, men jeg mp regne med at hun har sine meninger også.Når de er hos far så er det ikke meg som bestemmer.. uheldigvis ..

Anonymkode: f9c6d...f14

[Rotemor]

Selvsagt enig.

Og om du sliter deg ut med husarbeid og klesvask for å tilfredsstille familien har jeg dette å si: Å være slave i eget hjem er et aktivt valg.

[Raven.Writingdesk]

Æsj, jeg hadde håpa på litt mer provokasjon enn dette.. slapt at alle er enig!! 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, veggteppe skrev:

Etter å ha deltatt i en rekke tråder om steforeldre tenkte jeg å slenge en brannfakkel inn i diskusjonen:

Stemor; Jekk deg ned! Du er ikke så viktig. Spesielt ikke, om mannen du er sammen med, har småbarn.

Jeg henvender meg til stemor, fordi det er jammen ikke mange frustererte stefedre her inne, som klager over manglende SMS og oppmerksomhet på kveldstid. Men gudene skal vite det er mange stemødre som sliter.

Ofte koker det ned til; "men er ikke jeg viktig jeg daaaa" ? "Hva med meg"?

 Vel stemor: Nei.

. Du er ikke viktigst.

Såklart, om barnet er myndig, og/eller nærmer seg voksen alder, så stiller det seg annerledes.

I en småbarnsforeldre sitt liv, så er en kjæreste og dermed en steforeldre, bare en siderett. Ikke hovedretten. Takler du ikke å være siderett, så finn deg en annen kjæreste. 

Kjør debatt!

 

Dette er jo ikke svar som passer til spørsmålet. Å spørre om man ikke er viktig, er ikke det samme som å spørre om man er viktigst. Jeg er viktig for mannen min, men barnet hans er viktigere. Likevel er jeg fortsatt viktig. Akkurat som at han er viktig for meg, selv om barnet mitt er viktigst. Hvis han ikke føler seg viktig, da er det noe feil. Man kan faktisk prioritere flere man er glad i samtidig, og få til balansen. Det er ikke noe problem. 

Anonymkode: 64c13...1d9

[AnonymBruker]

Mens eg syns det er fryktelig trist å lese om alle disse råtne småbarnsforeldrene som tydeligvis ikke klarer å respektere ny partner, og å vise at denne er også viktig. Hvis man ikke klarer å vise hensyn og omtanke til både barn og ny partner, så får man rett og slett bare holde seg single til man klarer det. 

Anonymkode: a3df7...322

[Biloba]

Det er noe veldig galt i et hjem når dynamikken blir at stemor og barn skal sitte som pjuskete fuglunger og skrike etter fars oppmerksomhet og gunst. 

Veldig mye steproblematikk ville forsvinne hvis kvinner faktisk evaluerte litt mer realistisk hva mannen gir tilbake, og takket for seg når mannen kommer til kort.

Kvinner som kjenner sin verdi og sine krav, blir ikke så lett værende i håpløse og utnyttende relasjoner.

[HalldirV2]

55 minutter siden, veggteppe skrev:

Etter å ha deltatt i en rekke tråder om steforeldre tenkte jeg å slenge en brannfakkel inn i diskusjonen:

Stemor; Jekk deg ned! Du er ikke så viktig. Spesielt ikke, om mannen du er sammen med, har småbarn.

Jeg henvender meg til stemor, fordi det er jammen ikke mange frustererte stefedre her inne, som klager over manglende SMS og oppmerksomhet på kveldstid. Men gudene skal vite det er mange stemødre som sliter.

Ofte koker det ned til; "men er ikke jeg viktig jeg daaaa" ? "Hva med meg"?

 Vel stemor: Nei.

. Du er ikke viktigst.

Såklart, om barnet er myndig, og/eller nærmer seg voksen alder, så stiller det seg annerledes.

I en småbarnsforeldre sitt liv, så er en kjæreste og dermed en steforeldre, bare en siderett. Ikke hovedretten. Takler du ikke å være siderett, så finn deg en annen kjæreste. 

Kjør debatt!

 

Nå finnes det flere tråder hvor stemødre har min fulle sympati, spesielt i forhold til å føle seg ekskludert med tanke på grensesetting i eget hjem. Når det er skrevet så er jeg enig i innlegget ditt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer "turnoff" enn ei voksen kvinne som føler sjalusi mot barn, ellers om prøver å "utkonkurrere" egne stebarn. Dessverre finnes det slike tråder her på forumet, hvor stemødre ønsker støtte og sympati for å legitimere sin rett til å kreve far for seg selv. 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, veggteppe skrev:

Etter å ha deltatt i en rekke tråder om steforeldre tenkte jeg å slenge en brannfakkel inn i diskusjonen:

Stemor; Jekk deg ned! Du er ikke så viktig. Spesielt ikke, om mannen du er sammen med, har småbarn.

Jeg henvender meg til stemor, fordi det er jammen ikke mange frustererte stefedre her inne, som klager over manglende SMS og oppmerksomhet på kveldstid. Men gudene skal vite det er mange stemødre som sliter.

Ofte koker det ned til; "men er ikke jeg viktig jeg daaaa" ? "Hva med meg"?

 Vel stemor: Nei.

. Du er ikke viktigst.

Såklart, om barnet er myndig, og/eller nærmer seg voksen alder, så stiller det seg annerledes.

I en småbarnsforeldre sitt liv, så er en kjæreste og dermed en steforeldre, bare en siderett. Ikke hovedretten. Takler du ikke å være siderett, så finn deg en annen kjæreste. 

Kjør debatt!

 

Dere som lager sånne tråder kan umulig være stemødre selv. Da hadde dere nok utvilsomt hatt litt mer sympati. Finnes ikke mer utakknemlig rolle.

Fatter ikke at noen kvinne velvillig går inn i et forhold hvor det er barn fra før når man leser hvor mye de blir rakket ned på her. Alt man gjør og føler er tydeligvis feil. Ikke lov å være menneskelig når man er stemor, da skal man helst være en uselvisk maskin.

Anonymkode: 140f9...bd7

[Raven.Writingdesk]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som lager sånne tråder kan umulig være stemødre selv. Da hadde dere nok utvilsomt hatt litt mer sympati. Finnes ikke mer utakknemlig rolle.

Fatter ikke at noen kvinne velvillig går inn i et forhold hvor det er barn fra før når man leser hvor mye de blir rakket ned på her. Alt man gjør og føler er tydeligvis feil. Ikke lov å være menneskelig når man er stemor, da skal man helst være en uselvisk maskin.

Anonymkode: 140f9...bd7

tror du det å være biologisk mor er en så utrolig mye mer "takknemlig jobb"? 

Om du velger å involvere deg med noen som har barn, så er premissen at barnet går foran deg. Dine behov er faktisk sekundært. Faktisk kanskje tilogmed på tredje og fjerdeplass.

Om det er noen trøst, så er det jo sånn for oss med felles barn også, men forskjellen er jo at vi har en enighet om det. (som regel) At vårt felles barn, kommer først. Dernest kommer det som skal til, for å holde det barnet trygg: økonomi  (ha en jobb, ha et godt samarbeid med biologisk mor osv) 

Så ja, kanskje oppleves det som en utakknemlig jobb. Men husk ingen har tvunget deg til den. Du er fri til å "si opp" når som helst. Og; skuffelse kommer som regel av ufridde forventninger. Om mange stemødre jekket ned forventningene sine, så kanskje hadde de heller ikke blitt så skuffa. 

 

 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, veggteppe skrev:

tror du det å være biologisk mor er en så utrolig mye mer "takknemlig jobb"? 

Om du velger å involvere deg med noen som har barn, så er premissen at barnet går foran deg. Dine behov er faktisk sekundært. Faktisk kanskje tilogmed på tredje og fjerdeplass.

Om det er noen trøst, så er det jo sånn for oss med felles barn også, men forskjellen er jo at vi har en enighet om det. (som regel) At vårt felles barn, kommer først. Dernest kommer det som skal til, for å holde det barnet trygg: økonomi  (ha en jobb, ha et godt samarbeid med biologisk mor osv) 

Så ja, kanskje oppleves det som en utakknemlig jobb. Men husk ingen har tvunget deg til den. Du er fri til å "si opp" når som helst. Og; skuffelse kommer som regel av ufridde forventninger. Om mange stemødre jekket ned forventningene sine, så kanskje hadde de heller ikke blitt så skuffa. 

 

 

Nå er jeg verken stemor eller biologisk mor, men far. Så dine trøstende ord trengs nok ikke her.

Med "utakknemlig rolle" mente jeg at de aller fleste stemødre gjør så godt de kan, men de for null cred tilbake fordi "de har jo valgt det selv" og da er det jo ikke lov å være misfornøyd med noe og man skal i hvert fall ikke ha ros hvis man gjør noe bra.

Selv om det har vært noen tråder her på kg av stemødre som føler sjalusi mot sine stebarn, tror jeg heldigvis ikke at disse er i flertall der ute in real life.

Synes forøvrig at dere kvinner burde være flinkere til å støtte hverandre istedenfor å sable hverandre ned over en lav sko. Virker som om disse stemor-trådene virkelig får dere til å kvesse klørne. 

Anonymkode: 140f9...bd7

[AnonymBruker]

For et menneskesyn du har. 

Anonymkode: 541d7...f3f

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg verken stemor eller biologisk mor, men far. Så dine trøstende ord trengs nok ikke her.

Med "utakknemlig rolle" mente jeg at de aller fleste stemødre gjør så godt de kan, men de for null cred tilbake fordi "de har jo valgt det selv" og da er det jo ikke lov å være misfornøyd med noe og man skal i hvert fall ikke ha ros hvis man gjør noe bra.

Selv om det har vært noen tråder her på kg av stemødre som føler sjalusi mot sine stebarn, tror jeg heldigvis ikke at disse er i flertall der ute in real life.

Synes forøvrig at dere kvinner burde være flinkere til å støtte hverandre istedenfor å sable hverandre ned over en lav sko. Virker som om disse stemor-trådene virkelig får dere til å kvesse klørne. 

Anonymkode: 140f9...bd7

"Vi kvinner" må kunne kritisere andre mennesker uavhengig av hva de har mellom bena. Kritiserer du ikke dem med penis, siden du også har det?

Tråden er såklart laget for å provosere litt, det er da ingen hemmelighet. Samtidig som den bygger på noe sannhet; Endel stemødre har urealistiske forventninger, og ender opp med å bli skuffa. Også er det barna sin feil, fordi de er vanskelige, bortskjemte osv osv. Og barnefar prioriterer ikke dem nok. Fordi barna krever så mye.

Og til sist:

Jo, gode foreldre forjener alle kred. Uavhengig av om de er foster, bio eller ste-foreldre.

Og jo;det er jo lov å være misfornøyd, men ikke å ta det utover ett barn, eller forsøke å konkurrere ut et barn, eller forvente at en småbarnsforeldre, har overskudd av hverken tid eller energi, til å være noe drømmekjæreste. 

[AnonymBruker]

Haha. Ute etter å provosere? 🙉

Glad jeg er sammen med en mann som klarer å få meg til føle meg som den viktigste personen i livet hans samtidig som barna prioriteres like høyt😊 Klarer man ikke det så bør man kanskje forbli singel. 

Og da kan man jo også spørre seg om hvorfor forholdet til barnas mor varte? For en partner må faktisk prioriteres 😊

Hos oss er vi to voksne og barna. 

Anonymkode: 6c299...b64

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha. Ute etter å provosere? 🙉

Glad jeg er sammen med en mann som klarer å få meg til føle meg som den viktigste personen i livet hans samtidig som barna prioriteres like høyt😊 Klarer man ikke det så bør man kanskje forbli singel. 

Og da kan man jo også spørre seg om hvorfor forholdet til barnas mor varte? For en partner må faktisk prioriteres 😊

Hos oss er vi to voksne og barna. 

Anonymkode: 6c299...b64

Skulle selvfølgelig stå «IKKE» varte. 

Anonymkode: 6c299...b64

[Biloba]

4 minutter siden, veggteppe skrev:

Samtidig som den bygger på noe sannhet; Endel stemødre har urealistiske forventninger, og ender opp med å bli skuffa. 

Så fint at du kan stille deg til doms, da.

Mitt inntrykk er at en del menn har urealistisk lave forventninger til hva de selv må bidra med i forhold til sine egne  barn, og hva de selv må bidra med i et forhold som er i etableringsfase.

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, Biloba skrev:

Så fint at du kan stille deg til doms, da.

Mitt inntrykk er at en del menn har urealistisk lave forventninger til hva de selv må bidra med i forhold til sine egne  barn, og hva de selv må bidra med i et forhold som er i etableringsfase.

Det kan du ha rett i. Da burde jo stemødre ta bena på nakken og løpe avsted. Om det er en kjæreste de er på utkikk etter og ender opp som vaskehjelp. Kanskje man generelt ikke burde gå inn for å finne seg en ny kjæreste, når man har barn under fem år? 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, veggteppe skrev:

"Vi kvinner" må kunne kritisere andre mennesker uavhengig av hva de har mellom bena. Kritiserer du ikke dem med penis, siden du også har det?

Tråden er såklart laget for å provosere litt, det er da ingen hemmelighet. Samtidig som den bygger på noe sannhet; Endel stemødre har urealistiske forventninger, og ender opp med å bli skuffa. Også er det barna sin feil, fordi de er vanskelige, bortskjemte osv osv. Og barnefar prioriterer ikke dem nok. Fordi barna krever så mye.

Og til sist:

Jo, gode foreldre forjener alle kred. Uavhengig av om de er foster, bio eller ste-foreldre.

Og jo;det er jo lov å være misfornøyd, men ikke å ta det utover ett barn, eller forsøke å konkurrere ut et barn, eller forvente at en småbarnsforeldre, har overskudd av hverken tid eller energi, til å være noe drømmekjæreste. 

Fortsett å kvesse klørne, du 😉

Er dette selvopplevd eller har du så forutinntatte meninger om alle stemødre?

Anonymkode: 140f9...bd7

[Gjest hind]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dere som lager sånne tråder kan umulig være stemødre selv. Da hadde dere nok utvilsomt hatt litt mer sympati. Finnes ikke mer utakknemlig rolle.

Fatter ikke at noen kvinne velvillig går inn i et forhold hvor det er barn fra før når man leser hvor mye de blir rakket ned på her. Alt man gjør og føler er tydeligvis feil. Ikke lov å være menneskelig når man er stemor, da skal man helst være en uselvisk maskin.

Anonymkode: 140f9...bd7

Enig. Det kan umulig være en lett jobb med tanke på hvor beskyttende mødre er overfor barna sine, og særlig ikke i de tilfellene der mor  har et anstrengt forhold både til eksen og den nye kvinnen. Når det er sagt har jeg lest urovekkende mange innlegg her fra stemødre som ikke forstår sin rolle i det hele tatt, eller som er sjalu på barna og burde holdt seg lang unna menn med barn.