Gå til innhold

Vil en isbit på 18 minus tine saktere en, en isbit på 5 minus?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som om det er kontroversielt, eller en ny vitenskapelig teori, at noe som er veldig kaldt må ha mer energi for å bli varmere enn noe som ikke er fullt så kaldt, LOL!

Anonymkode: c168e...290

Det er så kontroversielt at et google-søk ikke engang gir resultater 😂.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er ikke fryst. De er derimot laget slik av design. Frost har ingenting med hva jeg har i stuen og soverommet å gjøre.

Anonymkode: 87e00...e49

Alt er relativt. Med en innetemperatur på 1000 grader vil det meste være smeltet. 

Varmt på Dovrefjell i dag? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ingen vits i å fortsette å diskutere. Inntil noen av dere kan komme med en eller flere linker som bekrefter tineegenskapene til superisen deres, tar jeg ferie:-)

Og jeg er redd det bli en lang en:hoho:

Anonymkode: 87e00...e49

Hils den grønnkledde og gubben sjøl. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finn heller frem noe som motbeviser det jeg sier du:-) En enslig vitenskapelig utregning eller link holder i massevis.

Anonymkode: 87e00...e49

Nei jeg tror heller jeg nyter forestillingen ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Autosvar*:

*Brukeren er på ferie på ubestemt tid, da ingen hittil har kunnet presentere en link med fakta som motbeviser personens påstand om de ovennevnte isbiter*

*Autosvar*.

Anonymkode: 87e00...e49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/28/2018 at 5:40 PM, AnonymBruker said:

Vil en isbit på 18 minus tine saktere en, en isbit på 5 minus ? Eller vil di tine samtidig ?

Anonymkode: 272dd...315

Under ellers like forhold, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

21 timer siden, stan skrev:

Både metaller og vann blir varmere til de når smeltepunktet. Så vil temperaturen flate ut til alt er smeltet, deretter vil temperaturen fortsette å stige. Det er dette som kalles en faseovergang. Fra fast til flytende. 

For vann skjer det en ny faseovergang ved 100 grader, denne gangen til gass. Det samme vil skje med metaller om de varmes opp tilstrekkelig. 

Nå er metaller i gassform lite praktiske å håndtere, for de fleste industrielle forhold rekker det lenge med flytende metall. 

Jeg visste ikke at metall kunne gå over til gassform etter dte har smeltet, slik som vann gjør! 

Tilsvarer metall da samme form som is, flytende metall tilsvarer vann og så blir det gass? Altså at det følger samme prinsipp, bare at temperaturen er en annen? Sikkert utrolig dumt spørsmål, men jeg liker å lære nye ting, og du virker veldig smart :sjenert: 

Anonymkode: b9130...9af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke at metall kunne gå over til gassform etter dte har smeltet, slik som vann gjør! 

Tilsvarer metall da samme form som is, flytende metall tilsvarer vann og så blir det gass? Altså at det følger samme prinsipp, bare at temperaturen er en annen? Sikkert utrolig dumt spørsmål, men jeg liker å lære nye ting, og du virker veldig smart :sjenert: 

Anonymkode: b9130...9af

Det stemmer. 

Mange stoffer følger dette systemet. Med fast stoff, flytende og gass. (I tillegg kommer den fjerde tilstanden, plasma. Men den er sjelden på jorda, men er det som stjerner består av. Atomer som er så varme at de mister elektronene.) 

Dette gjelder alle grunnstoffene og en rekke molekyler. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, stan skrev:

Det stemmer. 

Mange stoffer følger dette systemet. Med fast stoff, flytende og gass. (I tillegg kommer den fjerde tilstanden, plasma. Men den er sjelden på jorda, men er det som stjerner består av. Atomer som er så varme at de mister elektronene.) 

Dette gjelder alle grunnstoffene og en rekke molekyler. 

 

 

Takk! Må lese mer om dette, spennende! Gir jo egentlig mening når du forklarer det, men har alltid tenkt at ting må være is for å være hard form om man skal tenke at vann følger samme system som andre ting.

Er lava også et eksempel? Magma, lava en eller annen gass(vet ikke om det finnes).

Unnskyld for å spore av tråden, ts, og unnskyld til deg, Stan, for alle mulige dumme spørsmål!

Anonymkode: b9130...9af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Må lese mer om dette, spennende! Gir jo egentlig mening når du forklarer det, men har alltid tenkt at ting må være is for å være hard form om man skal tenke at vann følger samme system som andre ting.

Er lava også et eksempel? Magma, lava en eller annen gass(vet ikke om det finnes).

Unnskyld for å spore av tråden, ts, og unnskyld til deg, Stan, for alle mulige dumme spørsmål!

Anonymkode: b9130...9af

For lava og andre mineraler blir det litt mer komplisert. De finnes i fast from og i flytende form (de fleste), men når de blir varme nok så dekomponerer de. De kjemiske forbindelsene de består av brytes opp, og grunnstoffene blir igjen. 

Dette gjelder alle kjemiske forbindelser, de har en temperatur hvor molekylene brytes i stykker. Så kommer det an på hvordan denne temperaturen er i forhold til smeltepunkt og kokepunkt. 

Så når temperaturen er høy nok er det bare gasser av grunnstoffene igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/31/2018 at 5:19 PM, AnonymBruker said:

Jeg hører du sier alt dette, men giiiiii meg en link på at dette omtales i en eller annet form for forskning, læring, eksperiment eller lignende🤪?

Eller greier du ikke det? Det er aldri omtalt på nettet at "kaldere is tiner senere enn ikke så kald is":hoho:? Hvorfor bruker ikke industrien kaldere is da? Dette har jo vært et problem i århundrer? Og før du kommer med at "det ville blitt for høye kostnader" ber jeg deg om isf å underbygge det også😊

I rest my case. Ikke EN av dere klarer å komme med en link:fnise:. Du trenger ikke vippe bevisbyrden over på meg fordi du ikke finner noe som underbygger dine påstander. Da har du tapt på forhånd.

Anonymkode: 87e00...e49

https://van.physics.illinois.edu/qa/listing.php?id=1799

 

Her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Is kan bli kaldere enn 0 grader. For at is skal smelte må den absorbere nok varme fra omgivelsene til å varme seg selv opp til den når smeltepunktet. Varmeabsorbsjonen, Q, kan man finne ved følgende formel: Q=mCΔT 

m=massen

C= spesifikk varmekapasitet til det aktuelle stoffet som skal absorbere varme

Forskjellen mellom de to isbitene vil dermed være ΔT som står for (starttemperatur - sluttemperatur)

En isbit som tas ut av en -20 graders fryser vil holde en temperatur på -20 og vil dermed ha en større verdi for "ΔT" og dette påvirker jo hva Q blir utifra formelen.

Dersom alle forhold ellers holdes konstant vil jeg tørre å påstå at det tar litt lengre tid for -20 grader-isen å nå smeltepunktet og dermed også lenger tid før den begynner å smelte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, sommerfugl154 skrev:

Is kan bli kaldere enn 0 grader. For at is skal smelte må den absorbere nok varme fra omgivelsene til å varme seg selv opp til den når smeltepunktet. Varmeabsorbsjonen, Q, kan man finne ved følgende formel: Q=mCΔT 

m=massen

C= spesifikk varmekapasitet til det aktuelle stoffet som skal absorbere varme

Forskjellen mellom de to isbitene vil dermed være ΔT som står for (starttemperatur - sluttemperatur)

En isbit som tas ut av en -20 graders fryser vil holde en temperatur på -20 og vil dermed ha en større verdi for "ΔT" og dette påvirker jo hva Q blir utifra formelen.

Dersom alle forhold ellers holdes konstant vil jeg tørre å påstå at det tar litt lengre tid for -20 grader-isen å nå smeltepunktet og dermed også lenger tid før den begynner å smelte.

Meget bra, du klarte det ingen andre klarte her😎. Ferie avbrutt, ble ikke så lang som jeg trodde:fnise:.

Anonymkode: 87e00...e49

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, stan skrev:

For lava og andre mineraler blir det litt mer komplisert. De finnes i fast from og i flytende form (de fleste), men når de blir varme nok så dekomponerer de. De kjemiske forbindelsene de består av brytes opp, og grunnstoffene blir igjen. 

Dette gjelder alle kjemiske forbindelser, de har en temperatur hvor molekylene brytes i stykker. Så kommer det an på hvordan denne temperaturen er i forhold til smeltepunkt og kokepunkt. 

Så når temperaturen er høy nok er det bare gasser av grunnstoffene igjen. 

Takk!! :yvonne:

Anonymkode: b9130...9af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...