Hvorfor hater dere stebarna deres?

[Snaskesnusken]

1 time siden, Tiurleik skrev:

Den som har sviktet deg mest, er jo din far. Han som skulle ha elsket deg over alt, beskyttet deg. Det du beskriver her, er omsorgssvikt og psykisk mishandling.

Det finnes gale kjerringer og drittsekker i verden (av begge kjønn), og ingenting unnskylder deres oppførsel, men som foreldre har man et ekstremt stort ansvar for hvem man slipper inn i barnas liv. Om en ny partner hadde sagt ett stygt ord til mine barn, gitt dem tjeneroppgaver eller på andre måter behandlet dem dårlig så hadde vedkommende blitt sparket ut av mitt hus fortere enn svint. Noe annet ville vært fullstendig utilgivelig av meg som forelder. 

For hver steforelder som oppfører seg dårlig, så er det en biologisk forelder som tillater denne oppførselen, som prioriterer sin egen husfred og forholdet med ny partner over sine barns trygghet og rett til samvær. Men dette blir sjelden snakket om. Biologisk far/mor er alltid "fanget" i forholdet, de slipper liksom alltid unna den verste kritikken. 

Stefamilie-konstellasjoner kan fungere fint. Men den viktigste brikken er den biologiske forelderen. Det er bioforelder som må sørge for å velge en raus, vennlig, barnekjær og åpen partner. Det er bioforelder som må sørge for et avklart og tydelig forhold til eksen, slik at det ikke blir unødvendig drama. Og bioforelder har et stort ansvar for å lage en dynamikk i hjemmet som gjør at alle familiemedlemmer kan trives rundt hverandre. 

Bra skrevet. Jeg har uthevet det som jeg mener er alfa og omega for å få to familier til å kunne fungere sammen som en familie. 

[Bonusmammaen]

Flere som skriver at sjalusi er hovedfaktor her.. jeg er ikke nødvendigvis enig. Jeg tror det er sekundært. 

Fars dårlig samvittighet, manglende og lite konsekvente grenser og regler ovenfor barna SKADER dem. Barn som får lov til å bestemme for mye når de ikke er kompetente til å vurdere selv hva som er bra eller dårlig for dem. Dette skaper raskt barn som er svært lite hyggelig å være rundt. Ikke utypisk at stemor prøver å rette opp i dette. Det ligger i våre gener. Hvis rollene i familien ikke er avklart, kan både stebarn og stemor få primitive følelser som sjalusi, sinne osv. Spesielt hvis de føler de ikke har noe å si. 

Jeg hører folk sier at stemor ikke skal blande seg, men det er nettopp det hun bør gjøre! Far må våkne opp før barna blir ufordragelige voksne. Far må ansvarliggjøres.

 Barn trenger først og fremst kjærlighet og lære empati.

Jeg mener en av de store svikene her er at far er for lite konsekvent og barnet tror at de er verdens navle kanskje helt inntil arbeidslivet. De stemødrene som føler sjalusi vil jeg tippe er i nettopp slike familier. Barnet råder og regjerer og maktbalansen blir på kollisjonskurs når plutselig noen andre skal ta over makten. 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Bra skrevet. Jeg har uthevet det som jeg mener er alfa og omega for å få to familier til å kunne fungere sammen som en familie. 

Om det kunne være så enkelt. Jeg kan med hånden på hjertet si at hadde ikke barna hatt en mor som psykisk sliter oss ut, om det ikke er meg hun angriper så er det tungt å se samboer bli, så hadde vi vært bedre foreldre. Energien kveles av kvalme til tider. Det går utover barna selv om vi prøver så godt vi kan, men det ligger likevel i luften, påvirker humøret og energien til å gi 100%. 

 

Synes det er sprøtt at voksne ikke behandler voksne bedre når de omgås sine viktigste mennesker. 

Jeg synes vi ikke er dårlige, men vi blir påvirket av å ha en som hakker uansett 

Anonymkode: 9940f...e6f

[AnonymBruker]

1 time siden, Bonusmammaen skrev:

Flere som skriver at sjalusi er hovedfaktor her.. jeg er ikke nødvendigvis enig. Jeg tror det er sekundært. 

Fars dårlig samvittighet, manglende og lite konsekvente grenser og regler ovenfor barna SKADER dem. Barn som får lov til å bestemme for mye når de ikke er kompetente til å vurdere selv hva som er bra eller dårlig for dem. Dette skaper raskt barn som er svært lite hyggelig å være rundt. Ikke utypisk at stemor prøver å rette opp i dette. Det ligger i våre gener. Hvis rollene i familien ikke er avklart, kan både stebarn og stemor få primitive følelser som sjalusi, sinne osv. Spesielt hvis de føler de ikke har noe å si. 

Jeg hører folk sier at stemor ikke skal blande seg, men det er nettopp det hun bør gjøre! Far må våkne opp før barna blir ufordragelige voksne. Far må ansvarliggjøres.

 Barn trenger først og fremst kjærlighet og lære empati.

Jeg mener en av de store svikene her er at far er for lite konsekvent og barnet tror at de er verdens navle kanskje helt inntil arbeidslivet. De stemødrene som føler sjalusi vil jeg tippe er i nettopp slike familier. Barnet råder og regjerer og maktbalansen blir på kollisjonskurs når plutselig noen andre skal ta over makten. 

Typisk at en stemor klandrer barns dårlige oppførsel.

Det er normalt at barn kan utagerende og ha kjip adferd. Det må de faktisk få lov til innimellom. Å ha en «utblåsning»

 

Forskjellen er at bioligske foreldre har takhøyde for dette, så lenge barnet stort sett ellers er grei å ha med å gjøre. En stemor definerer barnet som «drittunge» om barnet har en dårlig dag og oppfører seg.. som et barn.

Da er barnet «bortskjemt»/«sjalu»/«lider av noe» osv osv. Enda det egentlig er et helt normalt barn, med en dårlig dag. Men dette stebarnet vil kjapt defineres av sin dårlige adferd, av en sjalu og hevngjerrig stemor som mener HUN er offeret, som må lide seg gjennom «drittunger» som av og til har dårlige dager.

Stebarn skal hensynta en voksenperson som ikke liker dem, som ikke vil ha dem der, som konstant påpeker alle deres feil. Steforeldre som sjelden bruker tid eller energi på å heie dem frem, som sjeldent/aldri insisterer penger, tid, ressurser; i å bygge barna opp. 

Disse sjalu, kritiske og nærmest hevngjerrige voksne, skal barn leve opp med. Konstant kritisert for hver feil de måtte begå,

voksne som skal definere hvem disse barna er: («drittunger»/«lat»/«bortskjemt»/«sjalu» osv osv) før barna egentlig har rukket å finne ut selv hvem de er.

Er det rart stebarn ofte avskyr ste»foreldren»..? 

Anonymkode: daf30...e2c

[Bonusmammaen]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Typisk at en stemor klandrer barns dårlige oppførsel.

Det er normalt at barn kan utagerende og ha kjip adferd. Det må de faktisk få lov til innimellom. Å ha en «utblåsning»

 

Forskjellen er at bioligske foreldre har takhøyde for dette, så lenge barnet stort sett ellers er grei å ha med å gjøre. En stemor definerer barnet som «drittunge» om barnet har en dårlig dag og oppfører seg.. som et barn.

Da er barnet «bortskjemt»/«sjalu»/«lider av noe» osv osv. Enda det egentlig er et helt normalt barn, med en dårlig dag. Men dette stebarnet vil kjapt defineres av sin dårlige adferd, av en sjalu og hevngjerrig stemor som mener HUN er offeret, som må lide seg gjennom «drittunger» som av og til har dårlige dager.

Stebarn skal hensynta en voksenperson som ikke liker dem, som ikke vil ha dem der, som konstant påpeker alle deres feil. Steforeldre som sjelden bruker tid eller energi på å heie dem frem, som sjeldent/aldri insisterer penger, tid, ressurser; i å bygge barna opp. 

Disse sjalu, kritiske og nærmest hevngjerrige voksne, skal barn leve opp med. Konstant kritisert for hver feil de måtte begå,

voksne som skal definere hvem disse barna er: («drittunger»/«lat»/«bortskjemt»/«sjalu» osv osv) før barna egentlig har rukket å finne ut selv hvem de er.

Er det rart stebarn ofte avskyr ste»foreldren»..? 

Anonymkode: daf30...e2c

Skjønner ikke helt hva det har med mitt innlegg å gjøre. Jeg sier det er ofte FAR som er et problem. At barna ofte får dårlig adferd av svak oppdragelse er et faktum. Her snakker vi ikke normale svingninger som alle vil ha, men dårlig kronisk adferd. 

[AnonymBruker]

Jeg hater virkelig ikke stedatteren min. Jeg er veldig glad i henne, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å overbevise henne.

Jeg er nå på 8 året med beskyldninger om å gjøre forskjell og være fæl stemor. Barnets mor er den verste.

Fremdeles liker jeg jenta, hun er søt og morsom å være sammen med. Men jeg gruer meg alltid til beskyldningene som kommer etter samvær. Så det har blitt mer anspent de siste årene desverre.

Anonymkode: 7b505...900

[Gjest Dævendøtte]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater virkelig ikke stedatteren min. Jeg er veldig glad i henne, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å overbevise henne.

Jeg er nå på 8 året med beskyldninger om å gjøre forskjell og være fæl stemor. Barnets mor er den verste.

Fremdeles liker jeg jenta, hun er søt og morsom å være sammen med. Men jeg gruer meg alltid til beskyldningene som kommer etter samvær. Så det har blitt mer anspent de siste årene desverre.

Anonymkode: 7b505...900

Hvor gammel er stedatteren din nå? Min bonusdatter har blitt 15 år og nå kan vi snakke åpent om alt. Og skulle hennes mor finne på noen gode grunner til at jeg ikke er bra nok, har bonusdatteren og jeg en såpass åpen dialog at vi kan snakke om dette og til og med le av biomamma noen ganger Ikke ondsinnet, men vi skjønner tegninga innimellom. Alt er ikke til barnas beste hele veien, selv om biomamma gjerne vil at barna skal tro det (fra hennes side). Så deilig med store bonusbarn! 

[Snaskesnusken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om det kunne være så enkelt. Jeg kan med hånden på hjertet si at hadde ikke barna hatt en mor som psykisk sliter oss ut, om det ikke er meg hun angriper så er det tungt å se samboer bli, så hadde vi vært bedre foreldre. Energien kveles av kvalme til tider. Det går utover barna selv om vi prøver så godt vi kan, men det ligger likevel i luften, påvirker humøret og energien til å gi 100%. 

 

Synes det er sprøtt at voksne ikke behandler voksne bedre når de omgås sine viktigste mennesker. 

Jeg synes vi ikke er dårlige, men vi blir påvirket av å ha en som hakker uansett 

Anonymkode: 9940f...e6f

Trist å høre at mor saboterer. Det er til syvende og sist barna det vil gå utover. Synd at hun ikke er raus nok til å unne egne barn å ha det godt.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bonusmammaen skrev:

Skjønner ikke helt hva det har med mitt innlegg å gjøre. Jeg sier det er ofte FAR som er et problem. At barna ofte får dårlig adferd av svak oppdragelse er et faktum. Her snakker vi ikke normale svingninger som alle vil ha, men dårlig kronisk adferd. 

Det er klart at det handler om ditt innlegg. Stemor kritiserer far for å være for snill med barna, at barna er «drittunger» fordi de har en grei far. 

Jeg hadde selv ei stemor som sto og freste at jeg var en «drittunge» til meg, om hun var uenig i noe som jeg fikk lov til, som hun ikke likte.

Nei, stemor skal ikke blande seg mer i barneoppdragelsen. Om stemor har så avvikende syn på barneoppdragelse enn hva far har er det bedre at hun flytter ut, og lar far og barn ha det fint sammen, fremfor å forsure et hjem og ødelegge et barn sin barndom.

Og nei, jeg var ikke en «drittunge». Jeg var ikke perfekt heller, men som alle barn hadde jeg behov for å kunne uttrykke følelser, strekke grenser og feile. Faren min hadde behov for å vise meg omsorg og kjærlighet, og aksept. Stemor sto og hang over vår relasjon som en misfornøyd hauk. Hun ødela så mye. Begrunnet med at far var «for snill» og jeg ble en «bortskjemt dritunge». 

Skilsmissbarn har helt andre utfordringer enn andre barn, og trenger derfor toleranse og aksept de også. Ikke ei kjærring av et hespetre, som er sur og misfornøyd med alt far og barnet gjør. 

Slike stemødre er ikke egnet. De bør flytte ut.

og ja, det ble da «folk» av meg også. «Drittungen som var så bortskjemt».

Anonymkode: daf30...e2c

[Gjest hind]

Enig, ts. Jeg får også inntrykk av at det er mange her som ikke kan fordra stebarna sine og kanskje til og med hadde sett at faren kuttet kontakten med dem. Det er skremmende lesning. Det er jo ofte unger og unge tenåringer det er snakk om. En sårbar alder, altså. Disse barna har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, og de må kanskje sendes hit og dit mellom hjemmene og se at pappa får en ny kjæreste og kanskje også nye barn som får bo med ham hele tiden. Noen ganger når jeg leser innlegg om  irriterende stebarn virker det som kvinnene som skriver dem er eiesyke, sjalu og mangler empati. Hva om deres forhold tar slutt og det en dag er deres egne barn som behandles på den måten? Jeg synes alle som blir sammen med menn eller kvinner med barn fra før bør behandle stebarna som de ønsker at deres egne barn skulle blitt behandlet i samme situasjon. Evt droppe å innlede et forhold med en som har barn hvis de er i tvil om de orker å dele ham med dem.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, hind skrev:

Enig, ts. Jeg får også inntrykk av at det er mange her som ikke kan fordra stebarna sine og kanskje til og med hadde sett at faren kuttet kontakten med dem. Det er skremmende lesning. Det er jo ofte unger og unge tenåringer det er snakk om. En sårbar alder, altså. Disse barna har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, og de må kanskje sendes hit og dit mellom hjemmene og se at pappa får en ny kjæreste og kanskje også nye barn som får bo med ham hele tiden. Noen ganger når jeg leser innlegg om  irriterende stebarn virker det som kvinnene som skriver dem er eiesyke, sjalu og mangler empati. Hva om deres forhold tar slutt og det en dag er deres egne barn som behandles på den måten? Jeg synes alle som blir sammen med menn eller kvinner med barn fra før bør behandle stebarna som de ønsker at deres egne barn skulle blitt behandlet i samme situasjon. Evt droppe å innlede et forhold med en som har barn hvis de er i tvil om de orker å dele ham med dem.

Takk! 

Det er så steforeldre som ikke ser en tøddel fra stebarna sin situasjon, bare sin egen.

Jeg husker hvor vondt det var da jeg oppdaget at det var ingen bilder av meg på veggene i «vårt» nye felles hjem, da stemor og far flytta sammen. (Hun sto jo ansvarlig for dekorering såklart, så hennes barn som tilogmed var store nok til å ha flytta hjemmefra hang det gigantiske bilder av på stua..) 

Jeg husker hvor vondt det var med skiltet utafor huset «vårt» hvor det sto «Her bor Knut og Ellen». - hva med meg da? Var det ikke også mitt hjem? Det hadde jo vært det helt frem til hun kom inn i bildet..

Hvor vondt det var da datteren hennes laga et nytt skilt av trolldeig. Hun hadde laget «alle i husholdningen». Tilogmed katten til sekken fikk bli med på skiltet, men ikke meg!

Hvor vondt det var med alle feriebildene av dem, hvor jeg ikke var med.

Hvor vondt det var da hennes barn kom på besøk, og pappa ikke var hjemme. Da jeg kom på stua fordi jeg ville også snakke med «stesøster», fikk jeg beskjed om å ha meg bort. Det var voksenprat mellom mor og datter.

Da utaggerte jeg. Jeg ble så lei meg at jeg ødela noen av tingene hennes. (Billige forbruksvarer) Jeg var 12 år. Hun var rasende. Da pappa kom hjem fikk jeg kjeft. Så spurte han hvorfor jeg hadde gjort det, og jeg sa at jeg følte meg så utenfor da de to satt på stua og lo og kaklet, hvisket og tisket, og jeg satt alene på kjøkkenet. 

Da slutta han å kjefte.

Også tok han meg med til fotograf og fikk tatt de største og fineste  bildene av meg man kunne tenke seg. De ble hengt opp i stua. Også dro jeg og han på ferie sammen, bare oss to.

alt dette til stoooooor irritasjon for stemor.  Fordi jeg var jo en sånn bortskjemt dritunge. 

Anonymkode: daf30...e2c

[AnonymBruker]

1 time siden, Dævendøtte skrev:

Hvor gammel er stedatteren din nå? Min bonusdatter har blitt 15 år og nå kan vi snakke åpent om alt. Og skulle hennes mor finne på noen gode grunner til at jeg ikke er bra nok, har bonusdatteren og jeg en såpass åpen dialog at vi kan snakke om dette og til og med le av biomamma noen ganger Ikke ondsinnet, men vi skjønner tegninga innimellom. Alt er ikke til barnas beste hele veien, selv om biomamma gjerne vil at barna skal tro det (fra hennes side). Så deilig med store bonusbarn! 

Hun er ca den alderen. Jeg er redd jeg aldri kommer til å lykkes desverre...

Med hånden på hjertet: jeg liker jenta og ønsker, selv etter 8 år med motgang, at vi skal få et godt forhold. 

Men i jenta og morens øyne er jeg nok den onde stemoren.

Anonymkode: 7b505...900

[AnonymBruker]

* «katten til Ellen» skulle det stå. Fiktivt navn btw såklart  

Anonymkode: daf30...e2c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, hind skrev:

Enig, ts. Jeg får også inntrykk av at det er mange her som ikke kan fordra stebarna sine og kanskje til og med hadde sett at faren kuttet kontakten med dem. Det er skremmende lesning. Det er jo ofte unger og unge tenåringer det er snakk om. En sårbar alder, altså. Disse barna har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, og de må kanskje sendes hit og dit mellom hjemmene og se at pappa får en ny kjæreste og kanskje også nye barn som får bo med ham hele tiden. Noen ganger når jeg leser innlegg om  irriterende stebarn virker det som kvinnene som skriver dem er eiesyke, sjalu og mangler empati. Hva om deres forhold tar slutt og det en dag er deres egne barn som behandles på den måten? Jeg synes alle som blir sammen med menn eller kvinner med barn fra før bør behandle stebarna som de ønsker at deres egne barn skulle blitt behandlet i samme situasjon. Evt droppe å innlede et forhold med en som har barn hvis de er i tvil om de orker å dele ham med dem.

Joda,men enn om den som er mor eller far til denne ungen kunne si hva slags oppdragelse de vil ha da.

Jeg snakket ofte med min ex-samboer før og etter vi flyttet sammen om hvordan vi skulle ha det,og hvordan datteren hennes skulle håndteres hvis hun gjorde mye tull og var stygg mot meg.

Men jeg ble ofte "lurt" da datteren truet moren med det en og det andre hvis det ikke ble som hun sa.

Jeg mener vi voksne skal styre hjemmet ikke barnet.

Datteren skal selvsagt være med å bli hørt,men vi voksne skal ta avgjørelser som er fornuftige.

Som mange sier hun er bare et barn,men en kan jo ikke gjøre/gi barnet alt det ønsker seg.

Som min ex sa ,hun er jo bare et barn så deretter behandler hun datteren som om hun er voksen. Henger ikke på greip da vi skal oppdra henne,veilede henne.

Anonymkode: d5cd2...eed

[a l'orange]

⭐

Endret 21. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

8 minutter siden, a l'orange skrev:

Alvorlig talt, nå får du bestemme deg!

Enten er stemødre «bias» som du kaller det, og som på godt norsk kan kalles å være fordomsfull, og at dette er noe kjipt og dermed kritikkverdig. Eller så får du innse at også du er «bias».

Du snakker ivei som at biologiske mødre har stor takhøyde, mens stemødre definerer barn som «drittunge», og at dette nærmest gjelder generelt for alle mødre/stemødre, bare fordi dette er DIN erfaring. Det er å være ekstremt forutinntatt. 

Du har heller ikke svart meg på om du kan være enig i at det samme ville ha gjeldende dersom det hadde vært snakk om biologiske mødre.

En stemor er det i det minste MULIG å komme helt vekk fra dersom far bryter opp. Det er det IKKE når det gjelder biologiske mødre.

Her er du altfor langt nedi krukka med egne erfaringer og følelser, til å kunne uttale deg på et generelt nivå, mener jeg.

Har sett deg i andre tråder, orker ikke svare deg. Ellers takk. 

Anonymkode: daf30...e2c

[AnonymBruker]

Hvis barnet ditt gir uttrykk for at det ikke trives hos far og stemor,er det ditt ansvar som mor å gjøre noe med dette! Gå i dialog med stemor,og respektér at det er utrolig vanskelig å gi plass og kjærlighet til andres barn! 

Anonymkode: ae212...a25

[Gjest hind]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk! 

Det er så steforeldre som ikke ser en tøddel fra stebarna sin situasjon, bare sin egen.

Jeg husker hvor vondt det var da jeg oppdaget at det var ingen bilder av meg på veggene i «vårt» nye felles hjem, da stemor og far flytta sammen. (Hun sto jo ansvarlig for dekorering såklart, så hennes barn som tilogmed var store nok til å ha flytta hjemmefra hang det gigantiske bilder av på stua..) 

Jeg husker hvor vondt det var med skiltet utafor huset «vårt» hvor det sto «Her bor Knut og Ellen». - hva med meg da? Var det ikke også mitt hjem? Det hadde jo vært det helt frem til hun kom inn i bildet..

Hvor vondt det var da datteren hennes laga et nytt skilt av trolldeig. Hun hadde laget «alle i husholdningen». Tilogmed katten til sekken fikk bli med på skiltet, men ikke meg!

Hvor vondt det var med alle feriebildene av dem, hvor jeg ikke var med.

Hvor vondt det var da hennes barn kom på besøk, og pappa ikke var hjemme. Da jeg kom på stua fordi jeg ville også snakke med «stesøster», fikk jeg beskjed om å ha meg bort. Det var voksenprat mellom mor og datter.

Da utaggerte jeg. Jeg ble så lei meg at jeg ødela noen av tingene hennes. (Billige forbruksvarer) Jeg var 12 år. Hun var rasende. Da pappa kom hjem fikk jeg kjeft. Så spurte han hvorfor jeg hadde gjort det, og jeg sa at jeg følte meg så utenfor da de to satt på stua og lo og kaklet, hvisket og tisket, og jeg satt alene på kjøkkenet. 

Da slutta han å kjefte.

Også tok han meg med til fotograf og fikk tatt de største og fineste  bildene av meg man kunne tenke seg. De ble hengt opp i stua. Også dro jeg og han på ferie sammen, bare oss to.

alt dette til stoooooor irritasjon for stemor.  Fordi jeg var jo en sånn bortskjemt dritunge. 

Anonymkode: daf30...e2c

Dette var vondt å lese, men godt at faren din våknet og så hvordan du egentlig hadde det. Det er dessverre altfor mange unger som vokser opp på den måten. Det er selvfølgelig ikke alltid fordi den nye steforelderen bevisst utestenger dem heller, men jeg tror mange(både samværsforeldre og steforeldre) ikke tenker over eller forstår hvordan det egentlig oppleves for barna å få livet snudd på hodet og rykke flere hakk ned på prioriteringslisten. 

[Gjest hind]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Joda,men enn om den som er mor eller far til denne ungen kunne si hva slags oppdragelse de vil ha da.

Jeg snakket ofte med min ex-samboer før og etter vi flyttet sammen om hvordan vi skulle ha det,og hvordan datteren hennes skulle håndteres hvis hun gjorde mye tull og var stygg mot meg.

Men jeg ble ofte "lurt" da datteren truet moren med det en og det andre hvis det ikke ble som hun sa.

Jeg mener vi voksne skal styre hjemmet ikke barnet.

Datteren skal selvsagt være med å bli hørt,men vi voksne skal ta avgjørelser som er fornuftige.

Som mange sier hun er bare et barn,men en kan jo ikke gjøre/gi barnet alt det ønsker seg.

Som min ex sa ,hun er jo bare et barn så deretter behandler hun datteren som om hun er voksen. Henger ikke på greip da vi skal oppdra henne,veilede henne.

Anonymkode: d5cd2...eed

Det er jeg helt enig i. I slike tilfeller er det bioforeldrene som ikke kommuniserer og samarbeider godt nok, eller en av foreldrene som saboterer eller ikke gjør en god nok foreldrejobb. Unger trenger trygge rammer og det fordrer at foreldrene spiller på lag.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, hind skrev:

Dette var vondt å lese, men godt at faren din våknet og så hvordan du egentlig hadde det. Det er dessverre altfor mange unger som vokser opp på den måten. Det er selvfølgelig ikke alltid fordi den nye steforelderen bevisst utestenger dem heller, men jeg tror mange(både samværsforeldre og steforeldre) ikke tenker over eller forstår hvordan det egentlig oppleves for barna å få livet snudd på hodet og rykke flere hakk ned på prioriteringslisten. 

Det jeg tror mange glemmer også er at barn er så lojale. Og som regel veldig naive. Et barn frem til 10års alderen vil veldig lett ta imot en ny voksenperson i livet sitt, uten å stille så mye kritiske spørsmål. Om barnet har utagerende adferd så kan det faktisk være fordi skilsmissen og den nye familierelasjonen er mer ødeleggende for barnet enn hva man tror. Mange sier at «barna tar det så bra»! Når det egentlig kan være fire, fem år ned i rekka, når barnet begynner å bli lei av å være kasteball mellom to foreldre, lei av å konstant føle seg tilsidesatt, lei av at stesøsken kanskje får ting en selv ikke får; begynner å utagere. 

Jeg hadde en gutt i klassen på barneskolen som var best i klassen i nesten alle fag. Både naturtalent i tegning såvel som matte. Generelt kjempeflink, pliktoppfyllende gutt. Så skilte foreldrene seg da han var rundt 12-13år, mor fikk ny kjæreste som skulle begynne å «sette gutten på plass». Idag er han ufør. Han ble rett og slett narkoman og kriminell rømte hjemmefra, hang i dårlige miljø osv. Alt dette skjedde etter skilsmissen. Han ble totalt forandra. 

Jeg føler voksne fullstendig undervurderer hvor alvorlig skilsmisse og nye steforeldre faktisk kan være for et barna utvikling, spesielt når steforeldren ikke går over ens med barnet. Da bør steforeldren flytte ut. Tilogmed om barnet er en «drittunge». Så får biologiske foreldre jobbe med å få barnet på rett kjør, fremfor å dyrke kjærlighetslivet sitt. 

Anonymkode: daf30...e2c