Hvorfor hater dere stebarna deres?

[stemorsblomsten]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke mange hater stebarna i utgangspunktet. Men mange, spesielt kvinner, føler 1seg låst når de får egne barn. De har drømt om egen familie hele livet, og plutselig innser de at de må forholde seg til en annen familie resten av livet. Uansett! Ting de ønsker å gjøre for egne barn, kan de ikke gjøre av hensyn til stebarn. Ekskoner som lager problemer, og som vil ha ting på sin måte, mens du vil ha ting på din måte. Tafatte menn som ikke sier ifra, eller bare "gjemmer seg" bak problemer. Menn som ikke vil ha regler på stebarna når  de er hos ham. Man kan ikke reise på ferie når man vil osv osv. Stemødre har ikke lov å føle noe, og lukker alt inne i seg, tilslutt baller ting over. Frustrasjon og sinne bygger seg opp. Det er nok mer situasjonen, enn at man hater. Spør kvinner om de ville vært stemødre igjen, og de fleste sier nei. Spør stefedre om det samme, og de svarer ja. Mange stemødre sitter med et sinne inni seg mot mannen som ikke sier ifra, mot ekskone som lager problemer og sorgen over å ikke kunne bestemme over sin egen familie og sorgen over å være stemplet hvis de har følelser! Når alt dette er sagt, har jeg stebarn, og vi har alltid hatt et supert forhold. Ekskone til mannen min har aldri laget problemer eller konflikter, men kjenner så mange andre....

Anonymkode: 61db8...a3f

Du har helt rett i din beskrivelse.Hilsen stemor.

Endret 12. juli 2018 av stemorsblomsten

[AnonymBruker]

Med alt jeg leser her inne, så er jeg glad for at mine barn, har fått vokse opp med bare meg. De har jo far de besøker og. Men var gift noen år, med en grusom stemor, som ikke ville ha noe med hans barn, og de få gangene de kom, ble de ikke behandlet bra, så jeg nektet han og ha barna hvis det ikke ble endret. Takk og pris ble det slutt, og i dag har han ett godt forhold til barna.

Jeg har jo datet menn med barn, og spesielt menn som har døtre, det er jo døtrene som er sjefen, som styrer pappa fullstendig, får hva hun vil, når hun vil. Jeg har jo alltid valgt å trekke meg da, for ser at det er en vanskelig kombinasjon med mine barn. Jeg har oppdratt mine barn, de har regler og grenser, de er ikke sjefen, og de må lære seg verdien av penger, og jobbe for det de får. 

Nå begynner mine og bli så store, så skulle jeg få meg kjæreste, så trenger vi ikke bo sammen på en del år.

Anonymkode: a617c...bdb

[AnonymBruker]

Det er jo heller ikke alle biologiske foreldre som er like glad i og like snille med barna sine. 

Anonymkode: 2dfbd...51e

[AnonymBruker]

50 minutter siden, galmamma skrev:

Da jeg med bekkenløsning og høygravid ikke godtok at stebarna på 8 og 11 lå i senga vår lenger, fikk jeg høre at barna blir sympatiske av å sove med foreldrene ????????  Jaddaaa

Fikk nok og flyttet rett etterpå

Hahahah. Til pass for deg! Du trodde vel ditt barn skulle overgå de andre?😂

Anonymkode: fd036...77c

[Diamant20]

1 time siden, galmamma skrev:

Da jeg med bekkenløsning og høygravid ikke godtok at stebarna på 8 og 11 lå i senga vår lenger, fikk jeg høre at barna blir sympatiske av å sove med foreldrene ????????  Jaddaaa

Fikk nok og flyttet rett etterpå

 skrev ikke du en tråd om det på forumet her? Greit er det i ihvertfall ikke

[AnonymBruker]

Jeg er kjempeglad i mine stebarn.

Tror veldig få hater stebarna sine. Man får jo et skjevt inntrykk om man skal basere kunnskapen sin på diskusjoner på KG (de fleste skjønner vel at det ikke er en nøytral kilde til kunnskap?), da det selvfølgelig hovedsakelig er de med problemer som starter tråder her. Er jo ingen som starter en tråd for å si "hei, jeg er glad i stebarna mine og samarbeidet mellom foreldrene deres går fint", selv om det gjelder veldig mange.

Anonymkode: 34d19...8c5

[AnonymBruker]

Når foreldrene finner seg en ny kjæreste / samboer, så er denne nye maken bare interessert i selve forholdet. Men har NULL interesse for ungene som følger med, fra tidligere forhold.  

Det var iallefall sånn jeg opplevde det... 

Anonymkode: 97608...c03

[AnonymBruker]

Alle ville jo valgt en mann uten barn hvis man kunne velge, så det er ikke så vanskelig å,tenke seg. Jeg slet voldsomt med mine. Men har et godt forhold til minstemann i dag, selv om forholdet er over. 

Anonymkode: f103b...deb

[AnonymBruker]

Hater overhodet ikke stebarnet mitt, men blir litt sliten av henne noen ganger. Hun har vært enebarn i mange år før hun fikk en bror (hos mor), og er vant til at verden dreier seg rundt henne. Ikke vant til å ta hensyn, skal dominere alle samtaler - får alt til å dreie seg om henne uansett hva som prates om etc. Når hun sier hopp - så hopper pappa.  Hun tror derfor at hele verden er veldig interessert i hennes ting og tang. Bl.a var vi på innflyttingsfest hos onkelen som hadde bygd nytt hus, og hun trodde oppriktig at alle kom til å bry seg mer om hennes nyinnkjøpte bil. Var forbausende få som løp ut for å se på bilen.  (Bare små ting altså, og bagateller. Men jeg synes hun noen ganger «dummer» seg ut litt ovenfor andre, noe som er synd, for hun er en skikkelig fin og god jente - hun tar bare veldig mye plass).

Mine gutter har alltid hatt hverandre, vant til å ta hensyn. Sitter ikke oppå oss andre konstant for å være midtpunkt i samtaler etc. Det mine er veldig mye dårligere på er å rydde og holde orden rundt seg. De er typiske gutter som ikke «ser» rot. Der har nok undertegnede sviktet i oppdragelsen. Jenta i huset er i motsatt ende av skalaen her. 

Nå er både mine og samboers barn flyttet ut pga studier og jobb, så er uansett stort sett bare hyggelig å ha dem på besøk. 

Anonymkode: 2e6f7...89a

[AnonymBruker]

Det vi sliter med er at barna hadde hatt større fordeler og vært enklere for oss å gjennomføre enkelte ting hadde det ikke vært for at moren ønsker at far skal feile. 

Alt han gjør er feil og ikke godt nok. 

Enkelte mødre forstår ikke at å dra den andre parten ned går også utover barna. Her er det uforståelig greit fra mors side så derfor føler hun seg som en vinner fordi alt hun gjør er perfekt. 

Man blir tappet for energi, og energi trenger man for å kjøre på med 4 barn her og der. 

En ting er å være sliten etter jobb, men når man i tillegg blir psykisk sliten av den andre forelderen. Da går det det utover barna.

 

Eksempel. Istede for å ta en langhelg på hytten så blir en heller hjemme og at barna drar ut med venner istede for fisking, båtturer osv. 

 

Nå har det vært 4 fæle år, men har blitt bedre i år. Nå er barna også større så ikke like enkle å kontrollere og kjøper ikke alle dekkhistorier og handlinger. 

 

Anonymkode: 9940f...e6f

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så mange som hater stebarn, men det er vel ofte grobunn for konflikter. Kombinasjonen litt slapp oppdragelse fra foreldrenes side og ikke medbestemmelserett for steforeldrene kan gjøre at det lett bli ukoselig stemning. 

Jeg tror veldig ofte dette handler ene eller andre veien om den forelderen steforelderen er sammen med. Enten fordi denne personen velger å ta barnas side uansett og ikke tar hensyn til den andre eller fordi de velger å forsømme barna for å tekke den andre. Det har skjedd med min mann og han har et veldig overfladisk forhold til sin far nå i voksen alder der de kun sees 2-3 ganger i året, selv om vi bor på samme sted. Stemor er såpass krevende at far har valgt å være konfliktsky i møte med henne. Og det har vært ganske sårende for min mann. I tenårene ble jo mye av dette plassert på stemor, men i voksen alder ser jo han i større grad at far faktisk kunne valgt å sette foten ned og ikke la henne dure frem. 

Anonymkode: 32667...fbd

[AnonymBruker]

Hvorfor finner dere menn med barn da? Finnes da mange uten. Hva om stefedre hater stebarn. Hadde dere likt det? Det bunner i sjalusi. Damen vil være kun den ene for mannen. Da blir barna skjøvet ut i kulden.

Anonymkode: 28ba8...870

[HalldirV2]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert ikke dine, men det gjør mine,  men her gjør MANGE kvinner forskjell på egne og mannens barn

Anonymkode: 61db8...a3f

Det er også mitt inntrykk. Mange kjerringer her inne som søker en slags rettferdiggjørelse på forumet i forhold til å behandle egne barn og stebarn forskjellig.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Viss barna er små, og har mareritt, så får de komme og sove den natta i sengen vår. Samme om det er stebarn, felles, eller mine. 

Viss barna er 12 og har mareritt, så nei. Så da spiller alder inn.

Anonymkode: 300cc...c96

Mareritt hos eldre barn er ikke så viktig? De trenger ikke ro eller å snakke om det? Velkommen, angst og utrygghet!

Anonymkode: 97e03...81c

[AnonymBruker]

Det gikk greit så lenge de var barn. Men når de ble tenåringer begynte helvete. Egne barn kan jo også være en prøvelse da, men de har man lov til å sette på plass. Det var mye vanskeligere med stebarna. Det var til slutt bare å pakke og dra. 

Anonymkode: f103b...deb

[AnonymBruker]

Jeg hater ikke stebarna mine, men synes at det er vanskelig til tider. Spesielt med datteren til samboer. Hun tar mye plass til tider,  og er en bestemt jente. Gir seg ikke før hun nesten får det som hun vil. Nå har foreldrene til samboeren min også sagt noe om dette, og da går samboer rett i forsvar. Sønnen hans er en helt annen person, og krever ikke slik som datteren. 

Anonymkode: ca034...954

[AnonymBruker]

Jeg hater ikke stebarna mine. Jeg er tvert i mot glad i dem. Men jeg kan lett se hvorfor det kan bli konflikter. 
Problemet er at med stebarn så har man ofte ikke medbestemmelse i barneoppdragelsen. Du får alles øyne på deg, både partner, barna selv, mor til barna og hele slekten til far og mor osv.
Den stadige granskingen fører til ubehag.

Tro det eller ei, de viktigste personene for at det skal gå bra med stebarn er først og fremst far og mor til barna.
Får stemor støtte og forståelse av far og de jobber sammen så er mye gjort. Mye av denne vanskelige dynamikken kommer at det som alltid hevdes. Ny partner kommer etter ungene, og må alltid vær nr 2 etter ungene i ett og alt. Ingen vil være nr 2, det er ikke slik vi mennesker fungerer.
Jeg kan ikke bo et hjem der jeg skal føle meg som en gjest ovenfor stebarna mine, dette er mitt hjem også.

I en familie med dine, mine og våre barn blir det håpløst. Far setter sine unger først, mor setter sine først, og felles barn er heldig som får to foreldre under samme tak som begge foreldrene setter først. Eller? 
Jeg kan ramse opp i de uendelige om hva som kan gå galt her.

Derfor må det to voksne mennesker til som jobber mot samme mål, og det går ikke an i en familie på 6, der 2 av ungene er unntatt oppdragelse fordi det handler om en stemor.

Ved å sette familien først og ikke rangere, så er mye vunnet. Her hos oss er vi alle nr 1, alle er like viktige. 
Det  aller viktigste vi kan gi barna våre er trygge voksne relasjoner. Det gjør vi ved å ta vare på voksen relasjonen og vise hverandre kjærlighet.

Det mest vellykkede stemor , stebarn forhold jeg har sett er et vennepar av meg. Far fikk ny kjæreste. Da han introduserte henne for ungene, sa han. Dette er kjæresten min, og hun betyr veldig mye for meg. Er vi snille mot henne får vi beholde henne lenge. Dere behøver ikke å elske henne som jeg gjør, men dere skal respektere henne og høre på henne når hun snakker til dere.  

Far var fra dag 1 klar på hvordan han ville at stemor skulle bli møtt av ungene, og han var ufravikelig. Det gikk ikke veldig lang tid før stemor ble veldig viktig for ungene, i dag noen år etterpå, så elsker de henne og hun dem, og de er en veldig harmonisk familie.

Jeg er ikke i et sekund i tvil om at det var fars måte å håndtere dette på som fikk dette til å gå så fint. 

 

Anonymkode: 87ae7...4ec

[a l'orange]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle ville jo valgt en mann uten barn hvis man kunne velge, så det er ikke så vanskelig å,tenke seg.

Anonymkode: f103b...deb

For et uhyrlig utsagn!

Man kan faktisk velge. Man er ikke nødt til å være sammen med noen, og det finnes i tillegg drøssevis med barnløse menn. Man kan si så mye man bare vil at disse barnløse mennene ikke er bra nok, men det lyder nokså hult når de man velger, og som man hører om her inne, oftest ikke fungerer verken som fedre eller ektefeller, de heller.

De som IKKE kan velge, er barna. Så er man voksen, og ønsker å ta hensyn til barn, så må man selv flytte ut når man ikke klarer å være tilstrekkelig glad i disse. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, a l'orange skrev:

For et uhyrlig utsagn!

Man kan faktisk velge. Man er ikke nødt til å være sammen med noen, og det finnes i tillegg drøssevis med barnløse menn. Man kan si så mye man bare vil at disse barnløse mennene ikke er bra nok, men det lyder nokså hult når de man velger, og som man hører om her inne, oftest ikke fungerer verken som fedre eller ektefeller, de heller.

De som IKKE kan velge, er barna. Så er man voksen, og ønsker å ta hensyn til barn, så må man selv flytte ut når man ikke klarer å være tilstrekkelig glad i disse. 

Det er faktisk sant. Jeg flyttet ut. Men folk innleder forhold og flytter sammen  uten å tenke seg om.  Har man ingen erfaring med barn tenker man det skal gå greit. Mange fokuserer helt og holdent på mannen. 

Anonymkode: f103b...deb

[a l'orange]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk sant. Jeg flyttet ut. Men folk innleder forhold og flytter sammen  uten å tenke seg om.  Har man ingen erfaring med barn tenker man det skal gå greit. Mange fokuserer helt og holdent på mannen. 

Anonymkode: f103b...deb

Er enig i at folk er tankeløs, men det stemmer ikke nødvendigvis at mennesker med barn er så mye bedre forberedt enn de uten. Mange med barn ender jo tilmed opp med å bli mer opptatt av stebarna enn av sine egne, fordi de velger en mann som er helt håpløs, og så føler de for å ta over ansvar og omsorg. Så sitter deres egne barn der da, mens moren deres styrer med de nye barna.