Stefar som ikke tar ansvar...

[Biloba]

3 timer siden, duplexx skrev:

Vi har alle greier. Det er kanskje en forklaring, men ingen unnskyldning...

Ærlig talt, det vet du ingenting om, ingen av oss har truffet samboer og vet hva slags kapasitet og fysisk og psykisk helse han har akkurat nå. 

Hvis en ikke makter å ta seg av et barn, er det den forsvarlige tingen å gjøre å se til at noen andre gjør det. Som i dette tilfellet blir foreldrene, eller om man er forelder den andre forelderen, andre foreldre eller evt via hjelp som f.eks avlastning fra kommunen om man ikke har nok nettverk.

[AnonymBruker]

1 time siden, Biloba skrev:

Ærlig talt, det vet du ingenting om, ingen av oss har truffet samboer og vet hva slags kapasitet og fysisk og psykisk helse han har akkurat nå. 

Hvis en ikke makter å ta seg av et barn, er det den forsvarlige tingen å gjøre å se til at noen andre gjør det. Som i dette tilfellet blir foreldrene, eller om man er forelder den andre forelderen, andre foreldre eller evt via hjelp som f.eks avlastning fra kommunen om man ikke har nok nettverk.

Han er jo et feilbarlig menneske som alle andre, men han burde ikke bo sammen med en stesønn han ikke klarer å være glad i eller vise omsorg for. Jeg håper han får den hjelpen han trenger, men et annet sted enn sammen med sin stesønn.

Anonymkode: 90814...373

[Biloba]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er jo et feilbarlig menneske som alle andre, men han burde ikke bo sammen med en stesønn han ikke klarer å være glad i eller vise omsorg for. Jeg håper han får den hjelpen han trenger, men et annet sted enn sammen med sin stesønn.

Anonymkode: 90814...373

Han har klart å vise omsorg før. 

Mange gode foreldre kan ha en periode i livet med sykdom og overbelastning som går ut over omsorgsevnen, selv ved kun biologiske barn. 

Det er også ganske vanlig at steforeldre får stebarna opp i halsen hvis steforelder opplever å bli overlatt for store deler av jobben med barna, mens den virkelige forelderen ikke sørger for å være tilstede og engasjert i ungene selv.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Biloba skrev:

Han har klart å vise omsorg før. 

Mange gode foreldre kan ha en periode i livet med sykdom og overbelastning som går ut over omsorgsevnen, selv ved kun biologiske barn. 

Det er også ganske vanlig at steforeldre får stebarna opp i halsen hvis steforelder opplever å bli overlatt for store deler av jobben med barna, mens den virkelige forelderen ikke sørger for å være tilstede og engasjert i ungene selv.

Å som i tilfellet når jeg vokste opp; så fort han fikk egne barn var det ikke noe stas med meg mer. Da var jeg en person som var jævlig fin å ha til husvask og klesvask, jeg var fuckings askepott i flere år før jeg endelig ble voksen nok til å stikke derifra! Sånne skulle ALDRI værre i et forhold med noen som har barn fra før. 

Anonymkode: 3baef...ad6

[Biloba]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å som i tilfellet når jeg vokste opp; så fort han fikk egne barn var det ikke noe stas med meg mer. Da var jeg en person som var jævlig fin å ha til husvask og klesvask, jeg var fuckings askepott i flere år før jeg endelig ble voksen nok til å stikke derifra! Sånne skulle ALDRI værre i et forhold med noen som har barn fra før. 

Anonymkode: 3baef...ad6

Han trenger ikke å være noe dårlig menneske fordi han ikke orker å være alenefar mye av tiden for en liten og et barn med spesielle behov mens han selv er syk. 

Hadde ts vært alenemor og syk og utslitt, hadde hun selvsagt fått støtte for at barna var mer hos faren en periode til hun ble bedre.

Hadde de hatt de to barna sammen ville det også vært selvsagt at den kveldsarbeidende partner endret arbeidstider eller de skaffet avlastning/hjelp fra andre mens den andre var dårlig og ikke orket mange ettermiddager og kvelder med aleneansvar.

[AnonymBruker]

Forstår at du er i helsevesenet i og med at du jobber den turnusen du gjør. Syns du bør finne deg en dagstilling (på poliklinikk eller lignende). Sønnen din fra det tidligere forholdet er først og fremst ditt og barnefar sitt ansvar! Forstår at kjæresten din blir irritert fordi du tar for gitt at han skal stille opp 100% for sønnen når du selv ikke stiller opp. Du kan faktisk endre på stillingen din og slutte å være så egoistisk. Du tjener kanskje litt mindre, men da vil sønnen din som sliter litt ha mammaen sin der og en gladere stepappa. 

Det er ganske så unaturlig at en steforelder skal liksom gli så naturlig inn i en familie med barn. Det er helt vanlig å kjenne på at man ikke strekker til fordi samfunnet pålegger steforelderen en rolle som er vanskelig å tilfredsstille. Og det er vanlig å like sitt eget barn bedre enn stebarnet. Vi mennesker er ganske enkle sånn sett, vi har et større beskyttelsesinnstinkt ovenfor våre egne barn enn andres.

 

du må slutte å være så egoistisk og finne deg en ny jobb, være mer hjemme når sønnen er hjemme. Ikke pålegg stefar et så stort ansvar. Han er sekundæromsorgsperson. 

Problemets kjerne her er faktisk jobben din!

Anonymkode: 4f6b9...2a3

[AnonymBruker]

Ts her. Det er mye mer bak som ligger til grunn. Det har vært oppe til tema før og gå over til ren dagstilling, og det har vært prøvd ut i perioder. Men vi har funnet ut at det er til det beste. Min samboer sier at jeg og sønnen min fortjener bedre. Han sier også at det er ikke over å ut for oss, men vi må være litt fra hverandre for å se om det er mer å bygge videre på. Blant annet hvor vi bor.. Kan også nevne at sønnen min får ikke ha besøk av venner en gang, for samboeren min tåler ikke bråk. Bare sønnen min spør om når lillebror skal legge seg blir sambo irritert. Jeg setter sønnen min først, han skal ikke være en hakkekylling for at samboeren min sliter. Sambo har også trodd at det kom til å gå seg til, men det har ikke det gjort. Han har innrømt at han har hatt frustrasjon over sønnen min i over 1 år, men nå først har det komt til overflaten. Heldigvis er han såpass at sønnen min har åpen retur til han sammen med lillebror for å komme på besøk når det måtte passe. 

Anonymkode: dbc88...b4a

[AnonymBruker]

Du velger å jobbe mye. Hborfor er det å “gi opp” ditt barn samme som å gi far mer omsorg? Det er vel heller å “gi opp” et barn ved å la en en kjip og lite omsorgsfull “stefar” ta samværet

Anonymkode: 74e84...386

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har innrømt at han har hatt frustrasjon over sønnen min i over 1 år, men nå først har det komt til overflaten

Dette er veldig uheldig og muligens skadelig for din sønn. Ta grep nå og fiks dette.

Anonymkode: 74e84...386

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Det er mye mer bak som ligger til grunn. Det har vært oppe til tema før og gå over til ren dagstilling, og det har vært prøvd ut i perioder. Men vi har funnet ut at det er til det beste. Min samboer sier at jeg og sønnen min fortjener bedre. Han sier også at det er ikke over å ut for oss, men vi må være litt fra hverandre for å se om det er mer å bygge videre på. Blant annet hvor vi bor.. Kan også nevne at sønnen min får ikke ha besøk av venner en gang, for samboeren min tåler ikke bråk. Bare sønnen min spør om når lillebror skal legge seg blir sambo irritert. Jeg setter sønnen min først, han skal ikke være en hakkekylling for at samboeren min sliter. Sambo har også trodd at det kom til å gå seg til, men det har ikke det gjort. Han har innrømt at han har hatt frustrasjon over sønnen min i over 1 år, men nå først har det komt til overflaten. Heldigvis er han såpass at sønnen min har åpen retur til han sammen med lillebror for å komme på besøk når det måtte passe. 

Anonymkode: dbc88...b4a

Hvis begge to er lettet over beslutningen så er det jo kjempeflott at dere skiller lag... men jeg må si at du virker veldig lite reflektert, og har liten evne til å sette deg inn i hans situasjon:

for det første så er ikke ditt særkullsbarn din samboers ansvar . Det burde vært helt uproblematisk at gutten var hos sin far når du var på jobb - eller at du tilpasset turnusen din slik at du ikke jobbet når du hadde mammauke. dette ville vært helt naturlig selv om samboer var frisk.

at sønnen din er ekstra krevende burde også veiet tungt..

videre er det helt naturlig at storebror blir vanskelig og for slitsom og sjalu når det kommer en ny baby.. dette burde du og far skånet sambo,barn og baby for.

når du videre forteller at mannen din er sykemeld er det helt hinsides at du overlater en svært krevende unge til han i tillegg til en baby . Han jobber jo ikke - nettopp fordi han har redusert kapasitet.. 

 

Det at barnet ditt har åpen retur viser hvor storsinnet mannen er. Og understreker at gan har omsorg for ditt barn .. vær bare obs på at om det kommer en ny dame inn i livet kan denne åpne returen fort lukkes.. og barnet ditt sitter igjen med ett større sår enn om du bare endrer litt på arbeidssituasjonen og blir værende i forholdet...( jeg hadde som kvinne krevd at unødig kontakt m eksen skulle opphøre)

håper dere blir lykkelig! Og får livet og hverdagen til å gå opp. For ditt yngste barn håper jeg der finner tilbake

 

Anonymkode: 378b5...1ce

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis begge to er lettet over beslutningen så er det jo kjempeflott at dere skiller lag... men jeg må si at du virker veldig lite reflektert, og har liten evne til å sette deg inn i hans situasjon:

for det første så er ikke ditt særkullsbarn din samboers ansvar . Det burde vært helt uproblematisk at gutten var hos sin far når du var på jobb - eller at du tilpasset turnusen din slik at du ikke jobbet når du hadde mammauke. dette ville vært helt naturlig selv om samboer var frisk.

at sønnen din er ekstra krevende burde også veiet tungt..

videre er det helt naturlig at storebror blir vanskelig og for slitsom og sjalu når det kommer en ny baby.. dette burde du og far skånet sambo,barn og baby for.

når du videre forteller at mannen din er sykemeld er det helt hinsides at du overlater en svært krevende unge til han i tillegg til en baby . Han jobber jo ikke - nettopp fordi han har redusert kapasitet.. 

 

Det at barnet ditt har åpen retur viser hvor storsinnet mannen er. Og understreker at gan har omsorg for ditt barn .. vær bare obs på at om det kommer en ny dame inn i livet kan denne åpne returen fort lukkes.. og barnet ditt sitter igjen med ett større sår enn om du bare endrer litt på arbeidssituasjonen og blir værende i forholdet...( jeg hadde som kvinne krevd at unødig kontakt m eksen skulle opphøre)

håper dere blir lykkelig! Og får livet og hverdagen til å gå opp. For ditt yngste barn håper jeg der finner tilbake

 

Anonymkode: 378b5...1ce

Jeg forstår godt hva du sier. Men samboer vil ikke fortsette i forholdet for han synst sønnen min er en for stor belastning, selv om jeg velger å jobbe kun dag eller trappe ned på jobb desverre. 

Anonymkode: dbc88...b4a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår godt hva du sier. Men samboer vil ikke fortsette i forholdet for han synst sønnen min er en for stor belastning, selv om jeg velger å jobbe kun dag eller trappe ned på jobb desverre. 

Anonymkode: dbc88...b4a

Sorry... jeg misforsto- for jeg forsto det slik at du trigget slutten av forholdet- kompromissløs når det kom til jobb- og hjemmetiden til barnet, og ville kaste mannen på hode og ut fordi han opplevde barnet ditt som slitsom.. 

 

håper det ordner seg

klem

Anonymkode: 378b5...1ce

[AnonymBruker]

Uff, skjønner dette har vært vanskelig og tøft for deg ❤️ Sender deg en klem. 

Jeg har på følelsen at du har endt forholdet lenge før dere ble enige om å gå fra hverandre og du skrev dette innlegget, da det virker som du ikke ønsker å endre på noe selv iht arbeidstid, samvær etc. Men som enslig er du mest sannsynlig nødt til det. Ingen kritikk, bare en observasjon.

Mannen din er tydelig deprimert og håper han blir bedre før det er helt over. Et deprimert menneske sier og gjør ofte ting som de innerst inne ikke mener og er veldig destruktive mot seg selv og de rundt seg. Noen ganger klarer man å stå i det som partner, andre ganger blir det litt mye.

Uten tvil hadde dere trengt noen profesjonelle rundt dere til å guide dere og hjelpe dere igjennom dette, spesielt siden det er 2 barn inni bilde. Men man kan heller ikke tvinge noen. 

Men det er kun mine tanker rundt det. Du som står oppi det vet best og jeg ønsker deg uansett masse lykke til videre. 

Anonymkode: c9e91...1de

[AnonymBruker]

On 4/4/2018 at 11:54 PM, AnonymBruker said:

Jeg har prøvd å pratet med han om det, han sier at han er lei av største barnet mitt. Sier at jeg har vurdert å gå, han sier at jeg må slutte å overreagere. Er litt annet pjask også som ligger til grunn. Vet aldri hvilket humør han er i. Tenker også på den økonomiske biten. Han tjener ca 600.000 mer en meg, så nå har vi det veldig romslig. Men synst det er feil at jeg skal gå å grue meg til hver dag, for jeg vet aldri hva slags humør han er i.. 

Anonymkode: dbc88...b4a

Overreagere? Det er ungen din for faen, han må jo skjønne at det er ingenting som betyr mer enn dine egne unger.

On 4/4/2018 at 11:57 PM, AnonymBruker said:

Derfor får man barn med kun én partner, om man "må" ha barn. Stakkars kids.

Anonymkode: 31f7e...5c2

Wow, du er bra heldig som er synsk og kan se fremtiden ass.

Anonymkode: e18fb...6b0

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, skjønner dette har vært vanskelig og tøft for deg ❤️ Sender deg en klem. 

Jeg har på følelsen at du har endt forholdet lenge før dere ble enige om å gå fra hverandre og du skrev dette innlegget, da det virker som du ikke ønsker å endre på noe selv iht arbeidstid, samvær etc. Men som enslig er du mest sannsynlig nødt til det. Ingen kritikk, bare en observasjon.

Mannen din er tydelig deprimert og håper han blir bedre før det er helt over. Et deprimert menneske sier og gjør ofte ting som de innerst inne ikke mener og er veldig destruktive mot seg selv og de rundt seg. Noen ganger klarer man å stå i det som partner, andre ganger blir det litt mye.

Uten tvil hadde dere trengt noen profesjonelle rundt dere til å guide dere og hjelpe dere igjennom dette, spesielt siden det er 2 barn inni bilde. Men man kan heller ikke tvinge noen. 

Men det er kun mine tanker rundt det. Du som står oppi det vet best og jeg ønsker deg uansett masse lykke til videre. 

Anonymkode: c9e91...1de

Vi/jeg har prøvd å endre det i lang lang tid. Han fikk seg en "meltdown" før jul.. Da han var lei av forpliktelser og familieliv, stakk og var borte i 4 dager. Når han kom hjem lovde han forbedring, han lovde å gå til behandling med psykolog, parterapi og familieterapi. Men når alt kommer til alt så har han nektet, han er ikke intrisert i å få hjelp av profesjonelle og sier det ikke vil hjelpe. Jeg har også foreslått at vi kan bo billigere ifht at jeg kan kutte ned på jobb, men han sier jeg må jobbe det jeg kan. 

Anonymkode: dbc88...b4a

[Apis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi/jeg har prøvd å endre det i lang lang tid. Han fikk seg en "meltdown" før jul.. Da han var lei av forpliktelser og familieliv, stakk og var borte i 4 dager. Når han kom hjem lovde han forbedring, han lovde å gå til behandling med psykolog, parterapi og familieterapi. Men når alt kommer til alt så har han nektet, han er ikke intrisert i å få hjelp av profesjonelle og sier det ikke vil hjelpe. Jeg har også foreslått at vi kan bo billigere ifht at jeg kan kutte ned på jobb, men han sier jeg må jobbe det jeg kan. 

Anonymkode: dbc88...b4a

Jeg syntes du gjør det riktige ved og sette dine barn i første rekke, det er ikke lett og være i et forhold med psykisk syke og spesielt vis de ikke innser at de trenger hjelp selv. Skap litt avstand til mannen uten nødvendigvis og kutte han ut, eller slutte og bry deg  

[Gjest Margo]

I mitt hode er det slik; En voksen har ALLTID ansvar for at relasjonen er god i et voksen/barn forhold - fungerer ikke relasjonen betyr det at den voksne ikke gjør jobben sin riktig/godt nok. I ditt tilfelle er det tydelig at den voksne ikke er bevisst sitt ansvar. Det er aldri barnets feil at den voksne «ikke liker» eller «blir utslitt» av barnet. Det er uhyre viktig for et barn å kjenne at «hjemme» er en trygg plass hvor alle setter pris på barnet. Du sier at gutten din er høysensitiv - har du gjort deg noen tanker om hvilke utslag motviljen stefarens gutt føler mot han vil gjøre på barnet? Du har en gutt som fanger opp stemninger og følelser på et høyere plan enn de fleste. Om en nær omsorgsperson hakker på ham, og får han til å føle seg som en belastning, kan dette føre til alvorlig emosjonell skade hos barnet ditt. Barnet ditt blir utrygt av å leve sammen med en person som ikke ønsker å ha han der. Jeg syns du skal vise din sønn at du tar ansvar, og ikke tolerer urettferdig og uakseptabel behandling rettet mot han. Det er du som må ta dette ansvaret, ikke gutten din.

Så, til alle dere som sier at bonusfar ikke har et ansvar; Våkne opp! Velger du et forhold hvor det finnes et barn fra før, velger du ikke bare å inngå et forhold med personen du er forelsket i, men også barnet hennes/hans. Barnet hennes/hans skal forholde seg til deg, og vil anse deg som en hovedomsorgsperson etterhvert. Er du ikke klar for dette ansvaret, bakk unna med en gang! 

Ts; helt ærlig syns jeg du skal overlate hovedsamværet til barnets far i dette tilfellet, til du har grodd deg nok mot til å enten sette foten ned og si stopp - behandlingen du gir sønnen min aksepterer jeg ikke! Skjer det ingen bedring - over og ut. Å risikere barnets psykiske helse for å holde på en mann er fullstendig uhørt i mine ører. Jeg anser det som psykisk mishandling det partneren din driver med. 

[duplexx]

På 2018-04-05 den 22.39, Biloba skrev:

Ærlig talt, det vet du ingenting om, ingen av oss har truffet samboer og vet hva slags kapasitet og fysisk og psykisk helse han har akkurat nå. 

Hvis en ikke makter å ta seg av et barn, er det den forsvarlige tingen å gjøre å se til at noen andre gjør det. Som i dette tilfellet blir foreldrene, eller om man er forelder den andre forelderen, andre foreldre eller evt via hjelp som f.eks avlastning fra kommunen om man ikke har nok nettverk.

Jo, og livet skjer. Det vet vi alle. Mine barn har også bodd med foreldre som ikke har vært sine beste utgaver.

Men de skal aldri trenge å stå i DET DER. Barn skal aldri trenge å bære den byrden - av nettopp å være en byrde. Og dette er noe steforeldre gjør i mye større grad fordi de KAN! Bioforeldre oppfører seg sjelden sånn, de biter tennene sammen og stiller opp for sine egne barn uansett hva som skjer, de droppe ikke foreldrerollen. Og de foreldrene som ikke får til dette - de ber om hjelp. Man kaster inn håndkleet. Da takker man heller for seg. Stakkars unge!!

[avent]

Når en går inn i et forhold med ei dame som allerede har barn fra før av så går en ikke inn i et forhold med kun den voksne, men både mor og barn. Det nytter ikke å komme mange år senere hvor en plutselig ikke ønsker å ha stebarn. Alle oppegående foreldre vil velge barn fremfor partneren. Resultatet blir selvfølgelig at forholdet tar slutt.

Jeg ser også at maaange henger seg oppi at hi jobber turnus. Men dette var jo noe ts og samboeren var enig i pga av det økonomiske. Hun hadde en annen jobb tidligere, men da mente HAN at det kom for lite penger inn i kassa..

Så gi gjør det rette her med å forlate han.

[AnonymBruker]

Du må ta ansvar! Avtal med faren at gutten er der når du skal på kveldsvakt. Ikke la gutten din lide under dette..

Anonymkode: b636b...fcf