Stefar som ikke tar ansvar...

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Identisk problemstilling her, bare jeg er mannen. Etter at vi fikk felles barn har forholdet til barnet hun hadde fra før blitt helt krise. Barnet hennes irriterer seriøst vettet av meg. kommer til å gå den dagen vårt felles barn blir gammel nok til 50-50 deling. 

Bruke energi på å fostre opp andres barn, nei takk!!

Problemet ditt om du går er at når du skal innlede et nytt forhold med en ny mann, så kommer du med 2 løsunger på slep og utfordringen blir dobbelt så stor som i dag + at mennene du får å velge mellom er de som er nederst på rangstigen og forkastet av damer uten barn og de med et eller flere barn med samme make.

 

Anonymkode: 1899d...762

Kan vi please slutte å kalle barn lausunger? Det er gammeldags og unødvendig. Er ikke ungenes feil at foreldrene må gå ifra hverandre.

Anonymkode: 99893...5ba

[Fru Uperfekt]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Identisk problemstilling her, bare jeg er mannen. Etter at vi fikk felles barn har forholdet til barnet hun hadde fra før blitt helt krise. Barnet hennes irriterer seriøst vettet av meg. kommer til å gå den dagen vårt felles barn blir gammel nok til 50-50 deling. 

Bruke energi på å fostre opp andres barn, nei takk!!

Problemet ditt om du går er at når du skal innlede et nytt forhold med en ny mann, så kommer du med 2 løsunger på slep og utfordringen blir dobbelt så stor som i dag + at mennene du får å velge mellom er de som er nederst på rangstigen og forkastet av damer uten barn og de med et eller flere barn med samme make.

 

Anonymkode: 1899d...762

Er glad du ikke er min mann

[AnonymBruker]

Sikkert et upopulært svar men tror nok det er bedre for barnet ditt å være mer hos far. Hvis du uansett jobber ettermiddag/kvelder, kan jo heller far få større del av samværet.  

Jeg har selv et barn i den alderen med utfordringer. De ville ikke falt meg inn å satse på en skiftjobb, og latt stefar ta seg av ettermiddagene.  Når barnet kommer fra skolen er han utslitt og trenger ro, støtte, og ikke minst trygghet. Barnet er mest knyttet til meg og far, så jeg har lagt opp hverdagen sånn at jeg er der for barnet mitt når det kommer fra skolen. 

Skjønner at situasjonen er sår, og forsvarer ikke stefar. Men forsøker bare å se dette fra barnets synspunkt. Barnet ville nok valgt enten far eller mor- dvs bytte jobb/turnus eller endre på samvær.

Anonymkode: 02561...f63

[duplexx]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 8 år. En følsom og høysensitiv gutt som sliter litt sosialt.. 

Anonymkode: dbc88...b4a

Dette barnet ditt skal jeg love deg merker stefars holdning, og om du syns guttungen din har blitt «verre» i det siste er det ikke så rart.. Det er tøft for et barn å føle på. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Identisk problemstilling her, bare jeg er mannen. Etter at vi fikk felles barn har forholdet til barnet hun hadde fra før blitt helt krise. Barnet hennes irriterer seriøst vettet av meg. kommer til å gå den dagen vårt felles barn blir gammel nok til 50-50 deling. 

Bruke energi på å fostre opp andres barn, nei takk!!

Problemet ditt om du går er at når du skal innlede et nytt forhold med en ny mann, så kommer du med 2 løsunger på slep og utfordringen blir dobbelt så stor som i dag + at mennene du får å velge mellom er de som er nederst på rangstigen og forkastet av damer uten barn og de med et eller flere barn med samme make.

 

Anonymkode: 1899d...762

Dette er jo latterlig. Jeg kjenner flere gode stefedre som tar seg av mors tidligere unger, og omvendt, men her er altså ikke en av dem. Du snakker om kids som om alt er pseudo-biologi.

Anonymkode: 9987a...206

[AnonymBruker]

Det du må fortelle han er

1. Jeg er like glad i begge barna

2. Hadde du reagert på at jeg snakket på samme måte om det yngste barnet som du gjør om det eldste

3. Om du ber meg velge mellom barna mine eller deg så er det du som ryker, akkurat som du ville valgt bort meg om jeg ba deg velge mellom meg eller yngste

4. Oppfør deg som en voksen å slutt å gjøre forskjell på ungene mine eller så hiver jeg deg på dør. Hensynet til begge ungene mine trumfer hensynet til deg. 

Anonymkode: 4bd03...ba3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har prøvd å pratet med han om det, han sier at han er lei av største barnet mitt. Sier at jeg har vurdert å gå, han sier at jeg må slutte å overreagere. Er litt annet pjask også som ligger til grunn. Vet aldri hvilket humør han er i. Tenker også på den økonomiske biten. Han tjener ca 600.000 mer en meg, så nå har vi det veldig romslig. Men synst det er feil at jeg skal gå å grue meg til hver dag, for jeg vet aldri hva slags humør han er i.. 

Anonymkode: dbc88...b4a

Så viktige er ikke de 600 000. Min mor bodde sammen med min stefar i mange år på grunn av hans gode økonomi, men da hun flyttet sammen og vi måtte bo først hos andre, så på hybel, følte jeg meg lykkeligere og friere enn jeg noen gang hadde gjort. Det dere lever med er bare ikke verdt pengene.

Anonymkode: 90814...373

[tøydokka]

Hvorfor er det greit å forvente at han skal være barnevakt for din unge? Stikke ut og jobbe flere kvelder i uken og la samboeren sitte igjen med ansvaret Det høres ikke ut som det er til barnets beste. Det er ditt barn, altså ditt ansvar. Du får heller finne deg arbeid som gjør at du kan være hjemme sammen med barnet ditt.   

Endret 5. april 2018 av tøydokka

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Kan vi please slutte å kalle barn lausunger? Det er gammeldags og unødvendig. Er ikke ungenes feil at foreldrene må gå ifra hverandre.

Anonymkode: 99893...5ba

Ingen påstår at det er ungenes FEIL at foreldra ikke bor sammen. Men at foreldra ikke bor sammen, er likevel et faktum som påvirker barnas situasjon, og vi trenger et ord som beskriver barn som har det slik. Hvis du har et annet ord for det samme som er like lettvint og tydelig, så kan en gjerne benytte det, men det er ingen ting ved ordet "løs/laus" som burde gjøre den betegnelsen upassende. Forbindelsen til faren ER jo nettopp løsere enn om foreldrene hadde bodd sammen. Det er forskjell på kontakt far–barn i 100% av tida og kontakt et sted mellom 0 og 50%, som er løsungenes realitet.

Anonymkode: fa5f5...5a0

[AnonymBruker]

Hva med å planlegge noen gøyale aktiviteter som stefar og eldste barnet kan gjøre sammen alene? Foreslå at de annenhver helg, eller en gang i måneden, finner på noe gøy sammen! Det kan være kino, lekeland, skogsturer, etc. Har de hatt et godt forhold før, så kan de få det igjen. 

Om stefar ikke ønsker generelt å hjelpe til med å finne/gjennomføre løsninger, som samtaleterapi, så er det kanskje til det beste for dere alle å la ham gå. Høres ut som om dette sliter på deg. Om partner har stebarn så må man akseptere dem som en fast del av forholdet også. Håper det ordner seg! 

Anonymkode: f3b6e...922

[Apis]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 8 år. En følsom og høysensitiv gutt som sliter litt sosialt.. 

Anonymkode: dbc88...b4a

En umiddelbar tanke, hvorfor jobbe og slite så mye vis dere har så god økonomi i utgangspunktet? det kan ikke være at din mann prøver og fortelle deg, sikkert på en litt klønete måte at barnet har det best sammen med en tilstedeværende biologisk far eller mor?

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og enig med mannen din. 

Hvor mye samvær har din sønn med sin biologiske far fra før? 

5 timer siden, Biloba skrev:

Det ansvaret du mener han skal ta er faktisk ditt.

Det er du som har ansvar for å følge opp gutten din. Mannen din blir utslitt av å gjøre din omsorgsjobb, og den jobben er mye vanskeligere som steforelder enn som forelder da relasjonen oftest ikke er like sterk.

Du må ta ansvaret for at din stilling gjør at du er for mye borte fra hjemmet mens barnet ditt er hjemme, slik at samboer føler seg overbelastet. Om få år vil ikke gutten trenge like mye fra foreldre/foresatte på ettermiddag/kveld. I disse få årene bør du gjerne finne deg en annen stilling eller endre turnus eller tilpasse på annen måte slik at familien kan fungere.

Enig i dette. 

Er stemor selv, og mannen min må legge opp arbeidstid osv etter når barna hans er hos oss. Ærlig talt. Jeg skal ikke fungere som en aupair for han. 

Anonymkode: c8824...f22

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne og enig med mannen din. 

Hvor mye samvær har din sønn med sin biologiske far fra før? 

Enig i dette. 

Er stemor selv, og mannen min må legge opp arbeidstid osv etter når barna hans er hos oss. Ærlig talt. Jeg skal ikke fungere som en aupair for han. 

Anonymkode: c8824...f22

Det er faktisk broren til barnet hans. Det er noe annet. 

Anonymkode: 4bd03...ba3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen påstår at det er ungenes FEIL at foreldra ikke bor sammen. Men at foreldra ikke bor sammen, er likevel et faktum som påvirker barnas situasjon, og vi trenger et ord som beskriver barn som har det slik. Hvis du har et annet ord for det samme som er like lettvint og tydelig, så kan en gjerne benytte det, men det er ingen ting ved ordet "løs/laus" som burde gjøre den betegnelsen upassende. Forbindelsen til faren ER jo nettopp løsere enn om foreldrene hadde bodd sammen. Det er forskjell på kontakt far–barn i 100% av tida og kontakt et sted mellom 0 og 50%, som er løsungenes realitet.

Anonymkode: fa5f5...5a0

Altså...hva med å bruke ordet "barn"? Dette er faktisk broren til barnet hans!!!!

Og argumentasjonen din hører ikke hjemme i 2018. Det er en gufs fra fortiden å hører hjemme sammen med de folka som argumenterte hvorfor mørkhudede var dårligere enn hvite, enslige kvinner mindre verdt enn gifte og at den ariske rase var suveren. Du kan ikke gruppere folk på den måten! 

Anonymkode: 4bd03...ba3

[AnonymBruker]

2 timer siden, tøydokka skrev:

Hvorfor er det greit å forvente at han skal være barnevakt for din unge? Stikke ut og jobbe flere kvelder i uken og la samboeren sitte igjen med ansvaret Det høres ikke ut som det er til barnets beste. Det er ditt barn, altså ditt ansvar. Du får heller finne deg arbeid som gjør at du kan være hjemme sammen med barnet ditt.   

Det er for pokker broren til barnet hans. 

Anonymkode: 4bd03...ba3

[tøydokka]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er for pokker broren til barnet hans. 

Anonymkode: 4bd03...ba3

Ja, men det er likevel ikke hans barn. Plutselig har barnet hans flere søsken som ikke er hans. Skal han være barnevakt for disse også?

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har en samboer og sammen har vi ett barn, jeg hadde ett barn fra før av. Før vi fikk felles barn var han en fantastisk stefar for barnet mitt. Etter felles barn har komt til verden merker jeg at han forskjellsbehandler dem mer og mer. Han er ofte unødvendig irritert på barnet jeg har fra før. Han har også prestert å si at han vil barnet jeg har fra før skal bo mer hos sin biologiske far, og at han blir utslitt av å ha han så mye. Jeg jobber 100% turnus med mye seinvakter og nattevakter. Før har ikke det vært ett problem før siste mndne. Det har skjedd flere ganger at når jeg jobber natt/helg/seinvakt så må jeg sende mitt eldste barn til den biologiske faren. Jeg kjenner at grensen min begynner å bli nådd, jeg er utslitt av å aldri vite når det er greit at han har barnet mitt og ikke greit for han. Dette gjør slik at jeg nå vurderer å gå i fra han. Jeg føler at jeg velger bort mitt eldste barn, til fordel for min samboer. Han er også mye irritert og sur, han sier at det er for at mitt eldste barn irriterer han.. 😭 Jeg føler det overhodet ikke er rettferdig ovenfor mitt eldste barn.. Noen som har innspill? Har vurdert familieterapi, men det nekter sambo. 

Anonymkode: dbc88...b4a

Hvorfor har ikke barnets foreldre 50/50?

Din nye samboer har selvsagt ikke noe ansvarsforhold for ditt barn...trodde du det?!

Hvorfor er ikke barnets far mer engasjert og begeistret? 

Anonymkode: 21757...2c7

[Hmmmmmm]

Du må skaffe deg en annen jobb, slik at du kan ta vare på barnet ditt selv. For hva gjør du om dere går fra hverandre? Før eller siden må du gjøre noe med jobb situasjonen din. 

[AnonymBruker]

Hvis ikke din samboer ønsker å passe en annen sitt barn flere ganger i uken i tillegg til jobb og sitt eget barn, så bør du endre stillingen din til flere tidligvakter eller sende han til far de dagene.

Anonymkode: 154ba...cc3

[AnonymBruker]

Dette må gjøres noe med NÅ, for barnets skyld! Jeg vil egentlig si at du burde gå, men vil du få hverdagen med turnus til å gå opp alene? 

Det er opplagt at du må se etter ny jobb, men det er jo ofte ikke gjort på dagen, og du har ikke tid til å vente. Kanskje burde du jobbe redusert eller være hjemme i en periode til du har funnet en dag jobb? Dere har jo tydeligvis god nok økonomi til at dette kan fungere en stund? Da kan du ta ansvar for barna, hus og hjem en periode, og forhåpentligvis får både mannen og du litt pusterom til å hente inn litt energi og få humøret opp igjen.

Fokuser samtidig også på å gjøre positive, lysbetonte aktiviteter sammen som familie for å pleie samholdet og teamfølelsen. 

Dette handler utelukkende om barnas behov og situasjon, om du og far er slitene og lei situasjonen betyr ingenting. Men likevel kan i dette tilfellet å lette deres (les stefars) hverdag og ta hennsyn til deres (hans) behov lette trykket for barnets situasjon.

Anonymkode: c00bf...633