Har pappaen lov?

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det å få være alene uten mors innblanding vil gjøre at også far greier å lese barnet like bra...

Anonymkode: d60f9...d82

Jaja, bortsett fra at man tar barnet vekk uten avvenning da.. Blir nok en del.skrik og skrål. Men pytt pytt, bare far får ungen aleine spiller ikke tilknytningsskader noen rolle. 

Og ja, jeg hadde sakt helt det samme om det var omvendt problemstilling og far hadde hatt helr permen mens mor jobbet laange dager og knapt hadde sett baby. 

Anonymkode: 70842...382

[AnonymBruker]

Pappaen har pappaperm og mor jobber. Barnet er 10 mnd og er snart i en alder der mange begynner i barnehage.  Far er innstilt på en tur alene med barnet.  For et hysteri å nekte ham det! Noen dager alene for far og barn må da være positivt? Jeg blir helt sjokkert over svart/hvitt tenkingen her jeg....

Anonymkode: a5bf3...288

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men skjønner du virkelig ikke det at hensynet til far er underordnet hensynet til barnet? Om han gjør som han sier å reiser uten lengre forberedelser hvor ungen gradvis blir vent bort fra moren så kan han skade barnet sitt så ungen får alvorlige følger på tilknytning. 

Han må gjerne reise vekk med barnet, men forberedelser til å labarnet være borte tre hele dager og netter fra primær omsorgsperson tar måneder. Her må faren faktisk prioritere ungen. 

Anonymkode: 83740...031

Måneder faktisk Som jeg skrev over her så var far og jeg borte fra barnet en uke da det var 12 mnd gammelt. H*n var hos besteforeldre, gikk så fint så (Ingen forberedelser på forhånd btw)

Anonymkode: b0283...44f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er endel barnløse som svarer...

Anonymkode: 83740...031

Og en del deler egne erfaringer, altså: det går helt fint. 

- for barnet, ikke for mor... 

Anonymkode: d60f9...d82

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er endel barnløse som svarer...

Anonymkode: 83740...031

Godt mulig, men barnløse er i stand til å fjerne følelsene og tenke rasjonelt. Virker som dette handler vel så mye om mors følelser.

Anonymkode: feedb...6ec

[AnonymBruker]

Herrejedori. Mye furore for en far som vil ta ungen sin med bort en helg. Du bør være glad for at far bruker permisjonen til å være sammen med barnet og annen familie også. Det er viktig at barn har nettverk som de er trygge på helt fra de er små.

Ti måneder er stort nok i massevis, og tro meg melken forsvinner ikke på tre dager når de er så store. Det tar mange uker.

Dette er verst for deg, ikke for barnet.

Anonymkode: 49a5c...7d5

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på å være en trygg og god omsorgsperson, og å være barnets primære omsorgsperson. Det er selvfølgelig mor, så lenge mor er den som har gått hjemme i permisjon. Det er også derfor mor oftest får omsorgen for små barn under samlivsbrudd, ikke fordi mor favoriseres, men fordi mor er den som er viktigst for barnet. Når barnet blir eldre utvider det verden til at det kan bli to primære og også flere etterhvert. 

Og nei, barn rasjonaliserer ikke. Herregud. Babyer lever av instinkter. Det er biologi det her, ikke logikk, fornuft eller likestilling. 

Barnet trenger å avvennes den personen den anser som sin primære omsorgsperson. Dvs mor i denne saken. Og det skal man ta hensyn til, det er ikke engang anbefalt å ha samvær med overnatting EN natt med far om mor og far skiller lag når barnet er så lite. 

Anonymkode: 3308e...21e

Biologi er det vel ikke? Men psykologi. Hvordan hjernen og de psykologiske prosessene fungerer. Det er ikke slik at man arver noe materiale, eller et instinkt som sier at mor er omsorgsperson nummer 1. 

Det virker som en del her inne har vesentlig misforstått tilknytningsteori. Barnet er ikke mer avhengig av mor enn far i følge tilknytningsteori,  de er avhengig av de de er mest trygge på. I likestilte parforhold med to omsorgspersoner som er med barnet like mye kan barnet være like trygt på begge og ikke ta skade av å kun være med den ene over flere dager. Men forholdet TS er i er det definitivt moren som har vært mest med barnet.  

Røttene til tilknytningsteorien kommer fra en tid der det var mødre som var omsorgspersoner mens fedre var oppdragere og forsørgere. At forskningen ofte omtaler mor som primær omsorgsperson handler ikke om biologi men at mor i de dager var tettest knyttet til barnet mens far var på jobb. Primær omsorgsperson kan være julenissen, eller en nabo om det er denne som barnet knytter seg til tettest og får omsorg av de første leveårene. I trygge omgivelser vil barnet tåle adskillelse bedre. Og med flere nære omsorgspersoner vil barnet tåle adskillelse bedre, da bør man først prøve dette ut med at omgivelsene og rutinene er mye det samme de første gangene. 

Anonymkode: 14fd3...0ee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Måneder faktisk Som jeg skrev over her så var far og jeg borte fra barnet en uke da det var 12 mnd gammelt. H*n var hos besteforeldre, gikk så fint så (Ingen forberedelser på forhånd btw)

Anonymkode: b0283...44f

Dette er jo bare tull. 

Hadde barnet aldri møtt besteforeldrene? Hadde barnet aldri overnattet en natt med dem? Hvis jo, så er jo dette "forberedelser". 

Noen er mye bedre med sosialiseringen den første tiden og det gjør fravær som du nevner mye enklere å gjennomføre uten skade for barnet. 

For øvrig vil du gjerne heller ikke se om dette har påvirket barnet med mindre du kjenner til tegnene hos småbarn på utrygg tilknytning. Det skal nok likevel for et trygt og fornøyd barn mer til enn en uke adskillelse. 

Anonymkode: 14fd3...0ee

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt mulig, men barnløse er i stand til å fjerne følelsene og tenke rasjonelt. Virker som dette handler vel så mye om mors følelser.

Anonymkode: feedb...6ec

Akkurat når det gjelder dette så er det ikke en fordel å fjerne følelser og tenke rasjonelt. Og det er langt i fra noen fordel å være barnløs fordi man da ikke har opplevd å vært forelder og hvor avhengig barnet er av primær omsorgsperson, uavhengig om det er mor eller far. Det er også tvilsomt at en barnløs (uten den type utdannelse) kjenner til tilknytningsteori. 

En baby driter i likestilling og er like rasjonelltenkende som en vott. Babyer er drevet av instiknkter. Å bli revet brått bort fra primær omsorgsperson kan skape langvarig traume. Det er derfor de fleste her sier at slik adskillelse må planlegges. Barnet må først lære seg å være borte fra primær omsorgsperson ikke er farlig. Dette gjør man ved å gradvis øke "fraværet" ikke ved å bedrive sjokkterapi. 

Ungen skal ikke lide for at far vil være vanskelig mot mor. 

Anonymkode: 83740...031

[AnonymBruker]

Hadde nok koset meg alene hjemme ett par dager. Det er snakk om far som har vært i barnets liv hver dag. 

 

Anonymkode: 2c92a...ee5

[AnonymBruker]

Her hadde det vært fullstendig uaktuelt. Her er jeg tydelig den primære omsorgpersonen, og baby hadde reagert sterkt om jeg ikke var i nærheten. Har praktisert 1 time for hver mnd, og senere 1 dag for hvert år.

Jeg syntes for øvrig ingen av foreldrene bør ta med baby vekk fra den andre, dersom den andre motsetter seg dette. 

Anonymkode: 95aa1...dbf

[MarianneE]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herrejedori. Mye furore for en far som vil ta ungen sin med bort en helg. Du bør være glad for at far bruker permisjonen til å være sammen med barnet og annen familie også. Det er viktig at barn har nettverk som de er trygge på helt fra de er små.

Ti måneder er stort nok i massevis, og tro meg melken forsvinner ikke på tre dager når de er så store. Det tar mange uker.

Dette er verst for deg, ikke for barnet.

Anonymkode: 49a5c...7d5

[AnonymBruker]

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/tenk-pa-dette-for-du-reiser-fra-barna-2446972

Anonymkode: 799f8...6e8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat når det gjelder dette så er det ikke en fordel å fjerne følelser og tenke rasjonelt. Og det er langt i fra noen fordel å være barnløs fordi man da ikke har opplevd å vært forelder og hvor avhengig barnet er av primær omsorgsperson, uavhengig om det er mor eller far. Det er også tvilsomt at en barnløs (uten den type utdannelse) kjenner til tilknytningsteori. 

En baby driter i likestilling og er like rasjonelltenkende som en vott. Babyer er drevet av instiknkter. Å bli revet brått bort fra primær omsorgsperson kan skape langvarig traume. Det er derfor de fleste her sier at slik adskillelse må planlegges. Barnet må først lære seg å være borte fra primær omsorgsperson ikke er farlig. Dette gjør man ved å gradvis øke "fraværet" ikke ved å bedrive sjokkterapi. 

Ungen skal ikke lide for at far vil være vanskelig mot mor. 

Anonymkode: 83740...031

Et barn blir ikke langvarig traumatisert av å være alene sammen med en flink far i noen få dager, det får da være grenser til hysteri. Men selvsagt bør man gå frem litt forsiktig.

I din siste setning beviser du hvorfor litt perspektiv fra barnløse absolutt kan være en god ting. 

Anonymkode: feedb...6ec

[Gjest GiftMann38]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er det så ille å si at ungen er avhengig av meg?! Jeg blir superprovosert. Jeg har gått gravid 9 mnd, født og gått hjemme i over 9 mnd. Far jobber lange dager-dvs toppen 2 timer med baby hvert døgn. 

Klart ungen er avhengig av meg! Den er "programmert" til det, den ville ikke overlevd uten meg. Det er ikke meg og min fantastiske personlighet, men det er min rolle som mamma.

etter jeg fikk barn har jeg sett idiotien å likestille mor og far-det er ikke babys beste.

Anonymkode: 34c33...066

Helt enig. Men du kommer ingen vei mot statsfeministene. For dem er ideologi viktigere enn barns beste.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi! Etter dette innlegget så tror jeg faktisk at det er bra at far tar med seg ungen en langweekend, sånn at du får oppleve at barnet klarer å overleve uten deg også. 

Barnet er ikke programmert til å være så avhengig av deg at den ikke ville overlevd uten deg. Nå er du dramatisk! Barn er avhengig gode omsorgspersoner for å voksne opp til å bli trygge, glade mennesker. Før, for mange år siden, var babyer selvsagt avhengig av en som kunne amme for å overleve, men nå trenger ikke babyer det engang. Hva med alle de som adopterer? Eller der mødrene dør? Mener du at disse babyene har null sjans til å overleve?

Som du sier er både du og far opptatt av barnets beste, så denne turen kommer helt sikkert til å bli kjempefin for barnet.

Anonymkode: 114d3...25b

Kjære TS. 

Her er kroneksempelet på at det ikke alltid er lurt å spørre om råd på KG. Dette svaret kommer nok fra en som har gått ‘Livets harde skole’ men opptrer som hun har doktorgrad i Bedre-vitenskap. Sånne folk er livsfarlige😡

Du er primær omsorgsperson for barnet mens han er baby. I den alderen barnet ditt er nå, så er han ekstrem sårbar for at du blir utilgjengelig for han så lang tid. Og så er det dette med amming som ikke alle har kunnskaper om. 

Stol på deg selv og krev at de blir hjemme. Far kan reise på tur med barnet når det blir større. 

Anonymkode: 04a33...193

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jaja, bortsett fra at man tar barnet vekk uten avvenning da.. Blir nok en del.skrik og skrål. Men pytt pytt, bare far får ungen aleine spiller ikke tilknytningsskader noen rolle. 

Og ja, jeg hadde sakt helt det samme om det var omvendt problemstilling og far hadde hatt helr permen mens mor jobbet laange dager og knapt hadde sett baby. 

Anonymkode: 70842...382

Det må være sinnsykt mange barn med tilknytningsvansker i dette landet da. Det er mange barn som begynner i barnehagen når de er 10 mnd, og de fleste 2 mnd etterpå (når barnet er 1 år).

Beklager, men såååå stor utvikling skjer ikke på 2 mnd 

Hysteria kalles dette.

Anonymkode: e0db5...f1d

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et barn blir ikke langvarig traumatisert av å være alene sammen med en flink far i noen få dager, det får da være grenser til hysteri. Men selvsagt bør man gå frem litt forsiktig.

I din siste setning beviser du hvorfor litt perspektiv fra barnløse absolutt kan være en god ting. 

Anonymkode: feedb...6ec

Du burde virkelig lese deg opp på tilknytning før du uttaler deg. For her beviser du hvor lite kunnskap du innehar.

Anonymkode: 83740...031

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må være sinnsykt mange barn med tilknytningsvansker i dette landet da. Det er mange barn som begynner i barnehagen når de er 10 mnd, og de fleste 2 mnd etterpå (når barnet er 1 år).

Beklager, men såååå stor utvikling skjer ikke på 2 mnd 

Hysteria kalles dette.

Anonymkode: e0db5...f1d

Har du hørt om tilvenning til barnehagen? Man starter rolig med noen dager med foreldre der også gradvis øker man tiden barnet er alene....og to måneder i den alderen der har mye å si. Man merker en kjempe forskjell på en på ti mnd og en på ett år. I tillegg til dette så har allerede de fleste foreldre trent på barnevakt før de kommer så langt.

Igjen....uvitenhet.

Anonymkode: 83740...031

[AnonymBruker]

Hjelp meg, det er jammen rart at barna mine har overlevd... Her tok far nesten all permisjon pga skrikende mangel på sertifisert personell i mitt yrke, og jeg var borte opptil 14 døgn i strekk fra de var bare noen få måneder gamle.

Anonymkode: e5f3a...13a