Gå til innhold

Irettesettelse av min sønn (5,5) av min bror


Nesly

Anbefalte innlegg

Tråden er ryddet for personangrep og brukerdebatt. 

Mynona, mod.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan ikke snakke for hva er best for din familie og ditt barn, men jeg er fullstendig for at min nærmeste familie, altså barnas bestemor, onkler tanter, voksne søskenbarn (har en som har barn på samme alder som mine barn), kunne alle irettesette mine barn fra de var små. Er de istand til å elske mine barn, så har de "rett" til å irettesette også. Jeg gjør det samme med deres barn. 

Anonymkode: 24a19...88e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bry deg om all dritten du får TS, du gjør sikkert en helt super jobb :) 

Nå er det engang sånn at barn må lære seg å ta i mot "kjeft" fra voksne mennesker uten at verden raser sammen. Syntes broren din absolutt skal få lov til å "kjefte" dersom barnet ikke oppfører seg. Barnet må lære seg at det skal høre på alle voksne, ikke bare mamma :) Folk snakker jo også forskjellig og det må også barnet lære. Husker jeg hadde en lærer på barneskolen jeg var livredd for fordi han alltid var så sinna. Mamma og pappa forklarte meg mange ganger at denne mannen bare "snakket sånn" og at han ikke var noe mer sinna enn de som "dulla" med oss. Ikke la barnet ditt bli et sånt barn som er livredde for alle som snakker med "streng stemme", noen mennesker er jo bare sånn :) 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, sonush said:

Rapportert. 

unødvendig både å quote og å skrive kommentaren. 

Anonymkode: 220a2...b9e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI her. Vil takke alle dere som har gitt meg konstruktive, gode tilbakemeldinger😊 Har virkelig fått litt å reflektere over de siste dagene.                                             Til de av dere som har gitt meg kvasse, ufine svar og tilbakemeldinger om at jeg både er en dårlig mor 😳 Og at ungen min kommer til å "slite bigtime" når han begynner på skolen vil jeg si at ingen barn eller foreldre er perfekte, og at det er en kunst å gi tips om barneoppdragelse uten å bryte ned foreldres selvfølelse! Takk for engasjementet og god påske!🐣

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 28.3.2018 den 22.45, AnonymBruker skrev:

Selv om forklaringer ikke går inn med en gang mener jeg det er bedre å bare gjenta og gjenta på en vennlig/nøytral måte i stedet for å bli sur. F.eks «du skal ikke hoppe på sofaen, den kan bli ødelagt» *bære ned fra sofa* i stedet for «HOLD OPP MED DET DER! NÅ!» Kanskje barnet lærer fortere å ikke hoppe på sofaen om man tar den sinte varianten, men det er fordi de er redde for reaksjonen, ikke at de forstår at det er galt.

Her i huset fungerer forklaring og bære ned av sofaen fint på toåringen, men ikke på femåringen.

Vet ikke om det bare er min femåring som er slik, men min er i alle fall såpass verdensmester at han ikke kjøper forklaringen om at sofaen kan bli ødelagt, for den har jo ikke blitt ødelagt til nå.

Ikke kan han falle ned og slå seg heller, for det har jo ikke skjedd på en stund. Faktisk har han ikke falt i det hele tatt noensinne siden han var tre! Å ta han fysisk ned går jo an, men for han er ikke det annet enn en morsom brytelek.

Så hvis jeg ikke ønsker at femåringen skal løpe rundt i sofaen hver gang han kjeder seg litt og gjerne vil ha oppmerksomheten over på seg selv, kan jeg ikke holde på å forklare med vennlig stemme hver gang. Han skjønner forklaringen, så den taktikken fungerer bare som en mulighet for ham å starte en, for ham, underholdende diskusjon med tilhørende brytelek.

Et kjapt «gå ned av sofaen!» med streng stemme skremmer ikke vannet av ham, men det forteller han at jeg ikke tolererer løping i sofaen uten at han får masse oppmerksomhet og lek ut av irrettesettelsen.  

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Hactar skrev:

Her i huset fungerer forklaring og bære ned av sofaen fint på toåringen, men ikke på femåringen.

Vet ikke om det bare er min femåring som er slik, men min er i alle fall såpass verdensmester at han ikke kjøper forklaringen om at sofaen kan bli ødelagt, for den har jo ikke blitt ødelagt til nå.

Ikke kan han falle ned og slå seg heller, for det har jo ikke skjedd på en stund. Faktisk har han ikke falt i det hele tatt noensinne siden han var tre! Å ta han fysisk ned går jo an, men for han er ikke det annet enn en morsom brytelek.

Så hvis jeg ikke ønsker at femåringen skal løpe rundt i sofaen hver gang han kjeder seg litt og gjerne vil ha oppmerksomheten over på seg selv, kan jeg ikke holde på å forklare med vennlig stemme hver gang. Han skjønner forklaringen, så den taktikken fungerer bare som en mulighet for ham å starte en, for ham, underholdende diskusjon med tilhørende brytelek.

Et kjapt «gå ned av sofaen!» med streng stemme skremmer ikke vannet av ham, men det forteller han at jeg ikke tolererer løping i sofaen uten at han får masse oppmerksomhet og lek ut av irrettesettelsen.  

 

Masse gode poenger her. Jeg kan godt forklare grunnen til at man ikke skal løpe i sofaen et par ganger. Men jeg kan også si at det ikke er lov å hoppe i sofaen, og det skal respekteres. Hvis barnet ikke skjønner hvorfor, kan han/hun spørre. Det er ikke alltid man har en grunn som en kan forklare der og da. Barn skal lære seg å lye uten å skulle ha en god nok grunn der og da til at adferden ikke er godtatt. Hjelper ikke om barnet løper ut i veien, og ikke vil stoppe før hun har fått en god nok grunn hun godtar.

Anonymkode: c16cf...814

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...