Irettesettelse av min sønn (5,5) av min bror

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HalldirV2 skrev:

Nei, jeg er ikke enig med deg om at Ts er en dårlig mor. 

Må ikke du gå tilbakepå det du har sagt. Må tørre å stå for egne meninger.

Anonymkode: 2a121...9c5

[Minlillelykke]

Først og fremst tenker jeg at og din bror må prate sammen. Hva gjorde at han kjeftet på gutten, kunne det blitt gjort på en annen måte feks? Vi som foreldre er veldig bevisst på å snakke med barna, forklare dem at sluk snakker man ikke osv. Her irrettesetter også andre i familien, men på samme måte som oss. For min del kjefter jeg kun hvis jeg blir veldig redd, typ at 3 åringen springer rett ut mot veien. Synes heller ikke det fungerer å kjefte, de hører og respekterer oss bedre om vi snakker, kontra kjefter

[AnonymBruker]

Kanskje problemet ikke er at din bror kjefter, men at han faktisk må gå til det skrittet i utganspunktet? Mange foreldre venter alt for lenge før de tar tak i situasjoner som oppstår, de har rett og slett ganske lang tålegrense for alt ungene deres steller i stand. Greit nok når de er hjemme hos seg selv, men når man omgås andre mennesker, på ferier etc. så er det veldig greit å være i forkant som forelder og ta tak i ungene før de irriterer vettet av alle andre! Personlig erfaring er at man sitter på hendene og venter på at foreldrene skal ta tak uten at noe skjer og til slutt bare kjefter man selv i ren irritasjon. Vær i forkant! Ta tak, ikke sitt og vent ....  

Anonymkode: a9a33...584

[Hactar]

Her er det veldig vanskelig å vurdere hvem som har «rett» uten eksempler. 

På den ene siden bør et så stort barn lære å tåle få tilsnakk fra forskjellige mennesker og ikke være avhengig av mors nøye tilpassede fremgangsmåte. På den andre siden skal ikke barnet måtte tåle å bli skjelt huden full i tide og utide.

Så mye avhenger av hva som menes med «kjeftete måte». Et enkelt, men brått «kutt ut!» eller en lang tirade ispedd personkarakteristikker?

Og hva slags ting er det gutten får kjeft for? Det er forskjell på om han kaster mat på onkel, eller om onkel kjefter fordi gutten ikke spiser opp, for å sette det på spissen. I det første tilfellet har onkel soleklar rett til å sette grenser for seg selv, idet andre tilfellet blander han seg i noe han ikke har noe som helst med.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt sjokkert over at så mange mener at det er helt greit for broren hennes å kjefte på barnet mens det er barnet som må lære å kontrollere sine følelser.

Hvorfor kan ikke broren din snakke på en normal måte til sønnen din, hvorfor må han kjefte? Hva er det han reagerer slik på?

Anonymkode: 03d70...aa0

Jeg tror dette delvis går på definisjonen av ordet kjeft. I min verden er det vanlig å omtale en irettesettelse som kjeft, men jeg har skjønt av diverse diskusjoner på nett at mange bruker ordet kjeft om høyrøstet ubehagelig roping. 

Videre sier ikke HI at broren kjefter, hun sier han irrettesetter på en kjeftende måte. Hvis vi skal tolke kjeft som høyrøstet, ubehagelig roping, oppfatter jeg irettesettelse på en kjeftende måte som at broren irrettesetter med en skarp streng stemme. 

Anonymkode: 1199d...05e

[AnonymBruker]

9 timer siden, Nesly skrev:

De siste gangene storfamilien har vært samlet har det gått igjen at broren min har irettesatt sønnen min på snart 6 på en kjeftete måte. Jeg opplever at han stadig kommer meg i forkjøpet når det gjelder tilsnakk (som sikkert er nødvendig iblant). Sønnen min har temperament, og er ikke så vandt å bli irettesatt på denne måten, noe som har resultert i at han blir sint/frustrert og gjerne uttaggerer verbalt/truer. Som igjen gjør at broren min blir veldig oppgitt. Jeg prøver å snakke med sønnen min og roe han ned, og det hele er ubehagelig situasjon for meg, og jeg gruer meg til å være sammen i påsken. What to do?🙁

Når forledrene ikke klarer  å irettesette egne barn, så er det bare rett og riktig at andre gir beskjed. Det får du bare akseptere mår du selv har sviktet og fortsatt svikter på området. 

Vær glad for at noen setter grenser for ditt grenseløse barn.

Anonymkode: d7a06...794

[Nesly]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når forledrene ikke klarer  å irettesette egne barn, så er det bare rett og riktig at andre gir beskjed. Det får du bare akseptere mår du selv har sviktet og fortsatt svikter på området. 

Vær glad for at noen setter grenser for ditt grenseløse barn.

Anonymkode: d7a06...794

ROFL

Endret 28. mars 2018 av Nesly

[Nesly]

Er glad jeg ikke er av typen som tar lett til meg dritt når jeg leser noen av kommentarene her🙄 Takk til dere andre for konstruktive svar. Er enig med dere i at han bør lære å få irettesettelse av andre. Er jammen ikke lett å være mor alltid...😢

[Gjest GoldenLioness]

Om sønnen min gjør noe galt så er det helt greit at andre sier ifra. Men kjefting hadde jeg reagert på. Jeg kjefter aldri på ungen min. Om min sjef eller andre hadde kjeftet på meg så hadde de fått så ørene flagret. Barn er ikke mer greit å kjefte på fordi de er barn. Man kan si ifra på en streng og ordentlig måte uten å kjefte.

Jeg hadde sagt klart i fra til bror at det er greit å si i fra om barnet gjør noe det ikke skal, men klarer han ikke å si ifra på en ordentlig måte uten å kjefte så har han å holde kjeften igjen. Han er voksen og hans oppgave er å være et godt forbilde ved å snakke skikkelig og si ifra på en voksen måte. Hadde han likt at andre voksne kjeftet på han?

[AnonymBruker]

Dersom broren din har mange gode erfaringer med sønnen din, så vil han være i en situasjon der han vil kunne irettesette gutten og få respekt for det. Men har de ingen god relasjon i utgangspunktet så vil det kun fremstå som kjefting og de vil få problemer med å bygge et godt vennskap. Barn vet når de tråkker over grensene for hva som er akseptabelt og de forventer å få tilsnakk. Dersom de ikke får tilsnakk, mister de respekt for de voksne, grensene blir utydelige for dem og de blir usikre. Derfor er det viktig å bygge gode relasjoner med barna, samt ha tydelige grenser og si klart fra. Voksne er ulike og gjør dette på ulik måte, og barna må lære å håndtere det best mulig på sin egen måte. Det kan du hjelpe han med. Tror broren din kan få et godt forhold til sønnen din, men det kommer an på om han bruker tid på han, om de har det fint sammen.

Anonymkode: 33805...944

[AnonymBruker]

1 time siden, Nesly skrev:

Er glad jeg ikke er av typen som tar lett til meg dritt når jeg leser noen av kommentarene her🙄 Takk til dere andre for konstruktive svar. Er enig med dere i at han bør lære å få irettesettelse av andre. Er jammen ikke lett å være mor alltid...😢

Det er umulig å få til alt. Vi mødre kan bare brette opp armene og gjøre så godt vi kan. Det går nok bra! 

Anonymkode: 33805...944

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er umulig å få til alt. Vi mødre kan bare brette opp armene og gjøre så godt vi kan. Det går nok bra! 

Anonymkode: 33805...944

Påstår du at det alltid er godt nok å brette opp armene og å gjøre ditt beste? Ja, det vil jeg tro alle barnevernsmotstanderne også er enig med deg i, men neppe alle andre. 

Å ikke tåle at avkommet får kritikk når en selv ikke klarer å holde styr på eget barn, og i tillegg vise enten med kroppsspråk eller med ord at en ikke takler dette, hvilke signaler sender det ut til avkommet? Jo, at avkommet kan fortsette som før og ikke bry seg. Når ts svarer som hun gjør over her, så sier det alt om hennes måte å takle konstruktiv kritikk. 

Anonymkode: d7a06...794

[AnonymBruker]

12 timer siden, Nesly skrev:

Nei, jeg er heller ikke fan av slike unger som ikke har respekt for voksne. Sønnen min er en skjønn gutt men takler kjeft dårlig, da blir han sint og lei seg og vondt blir verre. Er redd bror min og dama syns jeg er for slepphendt med han..

Er du for slepphendt da?

Anonymkode: 40d00...248

[Nesly]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du for slepphendt da?

Anonymkode: 40d00...248

Jeg mener nei. Men vi har forskjellig oppdragerstil, og siden jeg foretrekker å forklare fremfor å heve stemmen mener nok noen at jeg er dullete.

[Hactar]

48 minutter siden, Nesly skrev:

Jeg mener nei. Men vi har forskjellig oppdragerstil, og siden jeg foretrekker å forklare fremfor å heve stemmen mener nok noen at jeg er dullete.

Om sønnen lytter til deg og endrer den uønskede oppførselen med forklaring, er det ingen grunn til å heve stemmen. 

På den andre siden, kan det bli for mye forklaring. En femåring trenger for eksempel ikke å måtte forklares mange ganger hvorfor det ikke er greit å hoppe i sofaen. Det skjønner han, så om han gjør det likevel, handler det ikke om at han ikke skjønner at det ikke er greit, han bare bryr seg ikke.

Hvis man da forklarer igjen og igjen, kan man nok fremstå som dullete, siden forklaringen tydeligvis ikke fungerer. Da kan det være naturlig om det smeller et «kom deg ned av sofaen!» fra onkel. 

Men vanskelig å gi noe konkret råd til deg uten eksempler, som sagt. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Nesly skrev:

Nei, jeg er heller ikke fan av slike unger som ikke har respekt for voksne. Sønnen min er en skjønn gutt men takler kjeft dårlig, da blir han sint og lei seg og vondt blir verre. Er redd bror min og dama syns jeg er for slepphendt med han..

Der har du det tenker jeg. Virket som du vet det selv... 

Anonymkode: 24253...d75

[AnonymBruker]

14 timer siden, Nesly skrev:

De siste gangene storfamilien har vært samlet har det gått igjen at broren min har irettesatt sønnen min på snart 6 på en kjeftete måte. Jeg opplever at han stadig kommer meg i forkjøpet når det gjelder tilsnakk (som sikkert er nødvendig iblant). Sønnen min har temperament, og er ikke så vandt å bli irettesatt på denne måten, noe som har resultert i at han blir sint/frustrert og gjerne uttaggerer verbalt/truer. Som igjen gjør at broren min blir veldig oppgitt. Jeg prøver å snakke med sønnen min og roe han ned, og det hele er ubehagelig situasjon for meg, og jeg gruer meg til å være sammen i påsken. What to do?🙁

Litt vanskelige å svare på synes jeg når man ikke vet, og jeg synes en del foreldre er for sensitive på dette og reagere for sterkt, det skader ikke at ungen for beskjed at dette ikke er ok av andre enn foreldre.

Anonymkode: 38327...f7b

[AnonymBruker]

14 timer siden, Nesly skrev:

De siste gangene storfamilien har vært samlet har det gått igjen at broren min har irettesatt sønnen min på snart 6 på en kjeftete måte. Jeg opplever at han stadig kommer meg i forkjøpet når det gjelder tilsnakk (som sikkert er nødvendig iblant). Sønnen min har temperament, og er ikke så vandt å bli irettesatt på denne måten, noe som har resultert i at han blir sint/frustrert og gjerne uttaggerer verbalt/truer. Som igjen gjør at broren min blir veldig oppgitt. Jeg prøver å snakke med sønnen min og roe han ned, og det hele er ubehagelig situasjon for meg, og jeg gruer meg til å være sammen i påsken. What to do?🙁

Jeg er også enig med de andre.  Oppførselen til din sønn er noe du er nødt til å arbeide med. Dette er manglende/dårlig oppdragelse. Hadde du sittet og tenkt på det på denne måten om det var læreren det var snakk om, som fortalte at din sønn hadde truet han/henne? De kan også snakke til barn på en "kjeftete" måte og være ganske skarpe i tonen i perioder.  

Anonymkode: 47d84...13e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje problemet ikke er at din bror kjefter, men at han faktisk må gå til det skrittet i utganspunktet? Mange foreldre venter alt for lenge før de tar tak i situasjoner som oppstår, de har rett og slett ganske lang tålegrense for alt ungene deres steller i stand. Greit nok når de er hjemme hos seg selv, men når man omgås andre mennesker, på ferier etc. så er det veldig greit å være i forkant som forelder og ta tak i ungene før de irriterer vettet av alle andre! Personlig erfaring er at man sitter på hendene og venter på at foreldrene skal ta tak uten at noe skjer og til slutt bare kjefter man selv i ren irritasjon. Vær i forkant! Ta tak, ikke sitt og vent ....  

Anonymkode: a9a33...584

Det har ingenting med toleransegrense å gjøre. Foreldrene er tafatt og ser på situasjoner som om de bare var tilskuere, når det kommer til oppdragelsen av sine egne barn.

De må faktisk akseptere at deres egne barn ikke er englebarn og de må tåle at barnet blir irettesatt av andre

Anonymkode: 26d25...541

[lyx22]

15 timer siden, Nesly skrev:

De siste gangene storfamilien har vært samlet har det gått igjen at broren min har irettesatt sønnen min på snart 6 på en kjeftete måte. Jeg opplever at han stadig kommer meg i forkjøpet når det gjelder tilsnakk (som sikkert er nødvendig iblant). Sønnen min har temperament, og er ikke så vandt å bli irettesatt på denne måten, noe som har resultert i at han blir sint/frustrert og gjerne uttaggerer verbalt/truer. Som igjen gjør at broren min blir veldig oppgitt. Jeg prøver å snakke med sønnen min og roe han ned, og det hele er ubehagelig situasjon for meg, og jeg gruer meg til å være sammen i påsken. What to do?🙁

Han har sikkert godt av det. Er lei av dagens foreldre som syr putter under armene og aldri setter grenser