.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du synes man skal straffes fordi man er skolesvak ? Hvor ble det av at alle burde ha en utdanning fordi det lønner seg for samfunnet og enkeltindividet. Burde man IKKE få midler til å hjelpe da ? Og man er ikke skolesvak hvis man studerer på høyere nivå. Det er de som ikke klarer første året på allmenn engang og som generelt droppet ut av vgs og bare gått uskolen. Da ligger vel problemet et annet sted. Men det er så sykt dårlig tilrettelegging i dagens Norge så...

Anonymkode: 90a28...7f2

Jeg skjønner ikke hvorfor du kaller det en straff. Det er en naturlig konsekvens av at man ikke klarer å oppnå en generell forventning om studieprogresjon. Jeg mener dagens ordning faktisk er ganske raus - man har mulighet til å velge feil studie 3 ganger, men likevel kunne sitte igjen med en gratis bachelor hvor livsopphold er finansiert av lånekassen.

Hvor har du det fra at alle burde ha en utdanning? Jeg har aldri hørt at dette har vært ønsket hverken fra politikere eller industrien. Det er mange jobber som trenger å bli fylt hvor det er ønskelig med svennebrev eller fagbrev, og hvor bestått vgs er det optimale. Jeg kan heller ikke se hvordan det lønner seg for enkeltindividet hvis man er såpass svak at man studerer i flere år og kontinuerlig står i fare for å stryke i opptil flere fag. Jeg kan ikke se hvordan det skal være så veldig givende. 

Anonymkode: 9668e...f26

[AnonymBruker]

Unødvendig å studere mer enn 6 år. Phd utløser jo eget stipend, så for de som skal studere/forske videre etter master blir jo ikke rammet av dette.

Anonymkode: 53feb...737

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Off topic.. Jeg har levd nesten hele livet mitt som en trangsynt, lat taper. Har hatt mitt å slite med, men det er irrelevant. Jeg er nå 25 år, har ikke fullført videregående og har aldri egentlig hatt en fast jobb (snyltet på foreldre og generelt vært en taper.) Jeg har nå et sterkt ønske om å studere. Jeg går nå voksenopplæring som helsefagarbeider(føltes ikke ut som at jeg hadde noe særlig valg), tenker å ta fagbrev for deretter å studerere igjen for å få generell studiekompetanse.. Etter det vil jeg jo som sagt studere videre.. Vurderer en utdanning som tar 6 år. Hva slags rettigheter har jeg da? Jeg har ingen problemer med å studere, ting fester seg raskt og har alltid gjort det bra når jeg har ønsket det selv. Jeg tenker jo å jobbe ved siden av studiene, men hva slags støtte kan jeg regne med å motta fra det offentlige? Jeg kunne jo for all del funnet ut av dette selv, tenkte bare å spørre..

Anonymkode: 920bc...e6e

Så bra at du har funnet ut hva du vil og tar tak i ting! Du får max åtte år (pr nå) støtte av lånekassen, så da må du trekke fra det du evt får og har fått i støtte så langt. Skal du fortsette å studere etter at du har brukt opp rettighetene fra lånekassen må du finansiere dette selv. Det betyr å jobbe alle ferier, helger og ellers når du måtte ha fri, og er slett ikke så knusende umulig som mange skal ha det til å denne tråden. Jeg har tatt en bachelor uten støtte av lånekassen (hadde 60% stilling + ekstravakter ved siden av), og holder nå på med master ved siden av jobb (80%). Det er mulig om du er strukturert og innstilt på det, og lever økonomisk. Til gjengjeld slipper du et massivt studielån når du er ferdig. På Lånekassen side sider har de forresten en lånekalkulator der du kan plotte inn det som er relevant for deg, så får du ut hva du har rett på av støtte. 

Anonymkode: d14cb...346

[Druid]

På 25.3.2018 den 9.00, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår oppriktig talt ikke problemet. Jeg tok en bachelor, fikk meg en jobb, og tok deretter masterutdanning på deltid ved siden av full jobb i tre år. 

Det var litt slitsomt, men man skal faktisk greie slikt i 20-årene. 

Anonymkode: c0156...e23

Fordi flere profesjonsutdannelser, der vi trenger økt rekruttering, er direkte 6 års studier uten alternativer. Vi har allerede utført en omlegging av studiefinansieringen som er mye mere målrettet for problemet enn det svenske; det er derfor ingen fornuftig grunn til å kutte i antall år. 

Men kansje man skal reflektere over at overgangen fra det gamle systemet med laveregrads profesjonsutdannelser til Barcelona-modellen har hatt ulemper og har økt studietiden og det derfor kansje er en idee å droppe STORE omveltninger i studiesystemet?

[Druid]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Unødvendig å studere mer enn 6 år. Phd utløser jo eget stipend, så for de som skal studere/forske videre etter master blir jo ikke rammet av dette.

Anonymkode: 53feb...737

Siden målet er å få ned studietiden, så vil det naturlig nok påvirke Phd finansieringen også.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at du har funnet ut hva du vil og tar tak i ting! Du får max åtte år (pr nå) støtte av lånekassen, så da må du trekke fra det du evt får og har fått i støtte så langt. Skal du fortsette å studere etter at du har brukt opp rettighetene fra lånekassen må du finansiere dette selv. Det betyr å jobbe alle ferier, helger og ellers når du måtte ha fri, og er slett ikke så knusende umulig som mange skal ha det til å denne tråden. Jeg har tatt en bachelor uten støtte av lånekassen (hadde 60% stilling + ekstravakter ved siden av), og holder nå på med master ved siden av jobb (80%). Det er mulig om du er strukturert og innstilt på det, og lever økonomisk. Til gjengjeld slipper du et massivt studielån når du er ferdig. På Lånekassen side sider har de forresten en lånekalkulator der du kan plotte inn det som er relevant for deg, så får du ut hva du har rett på av støtte. 

Anonymkode: d14cb...346

Igjen, det er ikke alle som har relativt frie studier. En del studier har mange øvelser/labarbeide/oppmøteplikt på dagtid, altså mellom 08-16. Problemet til høyrevridde er at dere tror alle passer inn i den samme malen, men verden fungerer altså ikke slik. 

Dessuten vil det være idiotisk å senke antall år. Hvis man senker antall år og det fører til at flere ikke får fullført, vil det være netto tap for den enkelte (får ikke brukt utdannelsen, og må ta en dårligere ufaglært jobb) og samfunnet (bortkastet at flere ikke får fullført, både med tanke på bruk av studieplasser og lavere skatteinngang). 

I tillegg er det ikke slik at det eksiterer så mange ufaglært stillinger lenger. Mange av arbeidsplassene som eksisterte for bare 10-15 år siden er nå borte pga. automatisering og/eller outsourcing til lavkostland. Denne trenden vil bare forsterkes i fremtiden, og man må heller satse mer på høyere utdanning, ikke mindre. Å gjøre det mindre gunstig for studenter er stikk i strid med intensjonene til den blåblå regjeringen, som har proklamert at de ønsker et kunnskapsløft og en omstilling i norsk økonomi. Da må det satses mer, ikke mindre. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

[Gjest Minesveiper]

Synes godt vi kan ha den på 8 år jeg, men det vi heller burde ha gjort var å redusere plassene på utdanninger som egentlig ikke gir arbeid. Det er en god del "tulleutdanninger" man bevilger penger til, og ikke minst så "sløser" folk flere år på å ta utdanninger som ikke gir dem noe jobb når de er ferdig. Det er ikke effektiv bruk av samfunnets ressurser, og den eneste grunnen til at vi kan holde på slik som dette er fordi vi har det så godt i Norge. 

Endret 26. mars 2018 av Minesveiper

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, det er ikke alle som har relativt frie studier. En del studier har mange øvelser/labarbeide/oppmøteplikt på dagtid, altså mellom 08-16. Problemet til høyrevridde er at dere tror alle passer inn i den samme malen, men verden fungerer altså ikke slik. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

Vil bare minne om at andelen som stemmer på borgerlige partier er høyere for personer som har studert realfag/ingeniør, som er  retninger med større innslag av obligatorisk labarbeid. 

Anonymkode: 9668e...f26

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare minne om at andelen som stemmer på borgerlige partier er høyere for personer som har studert realfag/ingeniør, som er  retninger med større innslag av obligatorisk labarbeid. 

Anonymkode: 9668e...f26

Har ingen problemer med å tro det, men så er ikke realfagsstudier til hinder for å stemme mot sine egne interesser heller nødvendigvis. Dessuten gjelder vel dette i større grad de som allerede er ferdige, ikke fremtidige eller nåværende studenter. 

Uansett er det ren idioti å gjøre det vanskeligere å være student i en tidsalder omstilling vil være særdeles viktig. Får vi ikke det til, så vil vi tape mye mer enn noen skarve milliarder på at man opprettholder maksimalt 8 studierår med støtte fra LK. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du kaller det en straff. Det er en naturlig konsekvens av at man ikke klarer å oppnå en generell forventning om studieprogresjon. Jeg mener dagens ordning faktisk er ganske raus - man har mulighet til å velge feil studie 3 ganger, men likevel kunne sitte igjen med en gratis bachelor hvor livsopphold er finansiert av lånekassen.

Hvor har du det fra at alle burde ha en utdanning? Jeg har aldri hørt at dette har vært ønsket hverken fra politikere eller industrien. Det er mange jobber som trenger å bli fylt hvor det er ønskelig med svennebrev eller fagbrev, og hvor bestått vgs er det optimale. Jeg kan heller ikke se hvordan det lønner seg for enkeltindividet hvis man er såpass svak at man studerer i flere år og kontinuerlig står i fare for å stryke i opptil flere fag. Jeg kan ikke se hvordan det skal være så veldig givende. 

Anonymkode: 9668e...f26

Det finnes flere ganske vanskelige/harde studieretninger, at folk ikke får det til på første forsøk skyldes ikke alltid latskap. Å ikke legge opp til at man har et par sjanser i studietiden, er å legge opp til at man går glipp av potensielle talenter samt manglende omstillingsdyktighet. 

Hvor vi har det fra? Det er nettopp arbeidsgivere. Selv om drømmen om at de med fagbrev og ufaglærte fortsatt har en plass i fremtidens arbeidsliv, så viser realiteten oss at mange "gammeldagse" arbeidsplasser har blitt automatisert vekk eller outsourcet. Det igjen betyr at høyere utdanning kommer til å få en større betydning for langt fler. Kan ikke flere gjøres i stand til å delta i norsk arbeidsliv, så blir den sosiale og økonomiske kostnaden mye høyere enn et par år med ekstra studiestøtte. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

[AnonymBruker]

1 time siden, Minesveiper skrev:

Synes godt vi kan ha den på 8 år jeg, men det vi heller burde ha gjort var å redusere plassene på utdanninger som egentlig ikke gir arbeid. Det er en god del "tulleutdanninger" man bevilger penger til, og ikke minst så "sløser" folk flere år på å ta utdanninger som ikke gir dem noe jobb når de er ferdig. Det er ikke effektiv bruk av samfunnets ressurser, og den eneste grunnen til at vi kan holde på slik som dette er fordi vi har det så godt i Norge. 

Men hvem bestemmer "hva som er nyttig"? Hadde dette vært helt opp til næringslivet, så hadde f. eks. oljeindustrien eller et av verdens beste studiemiljøer for petroleum eksistert ved NTNU. Før oljealderen startet, så var det relativt få som var fremsynte nok i norsk næringsliv, og før man fant olje så var jo det å studere petroleumsrelaterte fag også ganske "unyttig". Man skal selvsagt ikke kaste penger på all verdens typer utdanning ubegrenset, men på den annen side er det livsfarlig hvis utdanningsmarkedet kun skal styres av næringslivets kortsiktige behov. Norge trenger, som de fleste andre moderne land, også å videreføre god grunn- og breddeforskning. Den dagen man kvitter seg med det, er den samme dagen man slutter å ruste seg for fremtiden. 

 

Anonymkode: cd1e4...fb9

[Gjest Minesveiper]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men hvem bestemmer "hva som er nyttig"? Hadde dette vært helt opp til næringslivet, så hadde f. eks. oljeindustrien eller et av verdens beste studiemiljøer for petroleum eksistert ved NTNU. Før oljealderen startet, så var det relativt få som var fremsynte nok i norsk næringsliv, og før man fant olje så var jo det å studere petroleumsrelaterte fag også ganske "unyttig". Man skal selvsagt ikke kaste penger på all verdens typer utdanning ubegrenset, men på den annen side er det livsfarlig hvis utdanningsmarkedet kun skal styres av næringslivets kortsiktige behov. Norge trenger, som de fleste andre moderne land, også å videreføre god grunn- og breddeforskning. Den dagen man kvitter seg med det, er den samme dagen man slutter å ruste seg for fremtiden. 

 

Anonymkode: cd1e4...fb9

Det er et godt poeng, men jeg mener det er en del utdanninger, og noen retninger innenfor visse fagfelt hvor det er ganske åpenbart at man enten kan fjerne eller redusere plassene på linjen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Minesveiper skrev:

Det er et godt poeng, men jeg mener det er en del utdanninger, og noen retninger innenfor visse fagfelt hvor det er ganske åpenbart at man enten kan fjerne eller redusere plassene på linjen.

Hvorfor er det åpenbart? Du begår jo den samme feilen som de fleste andre som ønsker å redusere utdanningstilbudet. Du påstår det ikke er "nyttig" uten å definere hva nytte er, eller hvordan gjøre rede for hvordan Norge skal greie seg uten grunnforskning. Jeg mener slike lekmannsperspektiver er farlige dersom de blir omsatt i praksis i den grad man faktisk avvikler fag innen grunnforskning. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

[Duckie]

3 hours ago, Druid said:

Siden målet er å få ned studietiden, så vil det naturlig nok påvirke Phd finansieringen også.

PhD finansieringen har ingenting med lånekassen å gjøre (i Norge). Man får lønn som stipendiat og pengene kommer fra helt andre budsjetter.

[Gjest Minesveiper]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det åpenbart? Du begår jo den samme feilen som de fleste andre som ønsker å redusere utdanningstilbudet. Du påstår det ikke er "nyttig" uten å definere hva nytte er, eller hvordan gjøre rede for hvordan Norge skal greie seg uten grunnforskning. Jeg mener slike lekmannsperspektiver er farlige dersom de blir omsatt i praksis i den grad man faktisk avvikler fag innen grunnforskning. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

Det er åpenbart fordi grunnforskning gjort innen visse fag aldri kommer til å gi nytte, eller kommer til å gi svært liten nytte til samfunnet i form av verdiskapning. Da kan man godt redusere antall studieplasser innenfor disse fagene, og i noen tilfeller kanskje fjerne studiet helt. 

Jeg har heller ikke sagt at Norge skal greie seg uten grunnforskning, men jeg synes det er fornuftig å la markedet samt fornuftige prediksjoner og prognoser om fremtiden styre hvor man burde legge inn mest ressurser.

Endret 26. mars 2018 av Minesveiper

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Minesveiper skrev:

Det er åpenbart fordi grunnforskning gjort innen visse fag aldri kommer til å gi nytte, eller kommer til å gi svært liten nytte til samfunnet i form av verdiskapning. Da kan man godt redusere antall studieplasser innenfor disse fagene, og i noen tilfeller kanskje fjerne studiet helt. 

Jeg har heller ikke sagt at Norge skal greie seg uten grunnforskning, men jeg synes det er fornuftig å la markedet samt fornuftige prediksjoner og prognoser om fremtiden styre hvor man burde legge inn mest ressurser.

Men dette vet man jo faktisk ikke. Det er ingen ting som er åpenbart, man vet ikke om noe som fremstår som "unyttig" nå blir en stor hit om 30 år eller kanskje mer. For det er faktisk det perspektivet man må ha, ikke bare relativt mye mer kortsiktig perspektiv fra næringslivet. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, det er ikke alle som har relativt frie studier. En del studier har mange øvelser/labarbeide/oppmøteplikt på dagtid, altså mellom 08-16. Problemet til høyrevridde er at dere tror alle passer inn i den samme malen, men verden fungerer altså ikke slik. 

Anonymkode: cd1e4...fb9

De fleste studier kan tilpasses ganske mye til en deltidsstilling, og med unntak av helsestudier som krever at du har praksis i helgen innimellom, så er helgene ikke satt av til lab arbeid på skolen. Da kan du jobbe. Jeg jobbet en god del natt da jeg var avhengig av å være på skolen om dagen, jobb på natten, så på skolen og sov på ettermiddag/kveld før det var tid for jobb igjen. Det handler om å lære seg fleksisbilitet, selv om du flere ganger i denne tråden har vist at det nekter du å gjøre. For øvrig er det flere i samme masterklasse som meg som driver med labarbeid i masterprosjektet og likevel jobber 70-80% ved siden av, det er jo ifølge deg umulig, men altså likevel mulig i praksis. Ferier der det ikke er lagarbeid eller obligatorisk oppmøte kan også brukes til jobbing. Uansett vil du ha råd til å ta hele masteren din innen de seks årene støtten varer, så får du heller ta et pauseår og jobbe inn penger hvis du har brukt opp årene med støtte og ikke er ferdig, og det er så pokkers umulig å jobbe ved siden av som du vil ha det til. 

Anonymkode: d14cb...346

[Marie90]

Poenget her er jo nettopp å endre holdninger til studier og progresjon. Slik det er nå står de fleste fritt til å studere akkurat hva de vil, uavhengig av om jobben skaper verdier på noen måte, eller om de i det hele tatt får en relevant jobb. Man står også fritt til å ombestemme seg mer enn en gang, og/eller bruke lenger tid på studiene. Du melder deg opp til "noe" mens du skal finne deg selv. Dette er lite samfunnsøkonomisk gunstig, for ikke å snakke om at det er lite gunstig for folk selv - noen av oss hadde foreldre som fortalte oss at en "grad" i medievitenskap eller musikalstudier gir begrensede muligheter, men for de som ikke hadde det er det heller ingen hint fra systemets side. Sånn sett kan man se på en innstramming som "hjelp til selvhjelp".

En innstramming vil tvinge fremtidens studenter til å tenke annerledes rundt studier. Jeg bekymrer meg ikke for at massevis av studenter vil bli sittende med halvferdige grader og slite på jobbmarkedet. Oppførsel formes av rammene rundt. Norske studenter bruker lang tid og studerer unyttige fag fordi de kan. Med en innstramming vil flere bli tvunget til å stille seg spørsmål som nå kommer i andre rekke; hva kan jeg bli med denne graden? Hvordan er jobbmarkedet for denne typen utdannelse? Er graden fleksibel nok til å tas i flere retninger? Har jeg kapasitet og evner til å fullføre denne typen studium?

Misforstå meg rett; dette er tunge saker å fordøye som 19-åring. Jeg slet med det selv, og etter å ha byttet retning, måtte jeg fullføre studier kombinert med jobb. Men dette er ingen tragedie, og det finnes verre skjebner enn å bli tvunget til å innse at virring først betyr mer arbeid senere. Og å fullt ut forstå at det er vi er staten, og det er fellesskapets penger som sponser alle sammen.

Endret 26. mars 2018 av Marie90

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste studier kan tilpasses ganske mye til en deltidsstilling, og med unntak av helsestudier som krever at du har praksis i helgen innimellom, så er helgene ikke satt av til lab arbeid på skolen. Da kan du jobbe. Jeg jobbet en god del natt da jeg var avhengig av å være på skolen om dagen, jobb på natten, så på skolen og sov på ettermiddag/kveld før det var tid for jobb igjen. Det handler om å lære seg fleksisbilitet, selv om du flere ganger i denne tråden har vist at det nekter du å gjøre. For øvrig er det flere i samme masterklasse som meg som driver med labarbeid i masterprosjektet og likevel jobber 70-80% ved siden av, det er jo ifølge deg umulig, men altså likevel mulig i praksis. Ferier der det ikke er lagarbeid eller obligatorisk oppmøte kan også brukes til jobbing. Uansett vil du ha råd til å ta hele masteren din innen de seks årene støtten varer, så får du heller ta et pauseår og jobbe inn penger hvis du har brukt opp årene med støtte og ikke er ferdig, og det er så pokkers umulig å jobbe ved siden av som du vil ha det til. 

Anonymkode: d14cb...346

Nå er jeg ikke trådstarter, og jeg har heller ikke sagt at noe er umulig. Men det er på gruppenivå slik at folk har forskjellig kapasitet. Om man bare legger opp til at de som greier å jobbe 24/7/365, så kan man gå glipp av talenter. 

Jeg tror ikke du skal spekulere i hvilket yrke jeg har. Jobber i et særdeles krevende yrke selv som krever maksimal fleksibilitet året rundt, med opptil 4000 arbeidstimer per år. Så dine spekulasjoner kan du stikke opp et visst sted  

Anonymkode: cd1e4...fb9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg ikke trådstarter, og jeg har heller ikke sagt at noe er umulig. Men det er på gruppenivå slik at folk har forskjellig kapasitet. Om man bare legger opp til at de som greier å jobbe 24/7/365, så kan man gå glipp av talenter. 

Jeg tror ikke du skal spekulere i hvilket yrke jeg har. Jobber i et særdeles krevende yrke selv som krever maksimal fleksibilitet året rundt, med opptil 4000 arbeidstimer per år. Så dine spekulasjoner kan du stikke opp et visst sted  

Anonymkode: cd1e4...fb9

Men man legger ikke opp til at folk har forskjellig kapasitet, man legger opp til at folk ikke kan sulle rundt på universitetet og "ta fag" mens man drikker og puler vekk studielånet i et forsøk på å finne seg selv. Færre år til støtte tvinger folk til å bruke de årene de har til noe fornuftig, og da kan man fint klare å få en mastergrad innen lånekassens rammer. Bruker du mer tid har du ett ekstra år, eller så må du bidra til egen hånd med cash eller søke din vanlige bank. Jeg driter i hvilket yrket du har, det har absolutt ingen betydning for denne debatten om du er direktør i udi eller vaskehjelp på coop.

Anonymkode: d14cb...346