Foreldre: TA ANSVAR!

[AnonymBruker]

På 11.3.2018 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Når barnet mitt kommer hjem fra skolen og SFO, fra halv 8 til 16.30, 5 gang er i uka  har vi 3,5 timer som skal gå til lekser, middag, kveldsmat, lek og gjøre seg klar til natta. Altså skolen har barnet mitt 10 timer på hverdagene. Så de kosestundene vi i hele tatt har muligheten til å ha, holder jeg pokker meg kjært, med god samvittighet. 

Mitt barn har heldigvis lært det du ramser opp lenge før han begynte på skolen, men husk at barnehagen, skole og SFO har barna våres store deler av dagene og har sitt ansvar.

Vis det er så sabla vanskelig å ha gode rutiner på håndvask, hjelpe en og en en gang i blant å vise hvordan man knyter skolisser og sende med lapp hjem om glemt gymtøy og bruke så himla mye unødvendig tid på ting som burde være en rutine, bør dere kanskje gå i dere selv og se hva som kan forbedres. 

Det som er så himla feil med skolesystemet i dag, alt skal være læring etter voksne premisser og ikke barna. Om barnet ikke vasker hendene før mat, betyr ikke at barnet ikke har lært det hjemme........det kan også være manglende rutine på skolen. 

 

 

 

Anonymkode: f6a03...f03

VELDIG ENIG!!!!

Anonymkode: 71410...db8

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bakepulver skrev:

Synes du at det er god debatteknikk og legge ord i munnen på meg? Jeg har aldri hevdet at de er pain in the butt! For å kunne hjelpe dem må jeg vite hva det er som gjør at de ikke mestrer skolen! Det innebærer å kalle en spade for en spade. 

Jeg jobber med klassemiljøet og bygger relasjoner til elevene samt elever i mellom. Konstante begrepsavklaringer slik at alle elevene skal forstå hva jeg prøver å formidle er en metode som jeg bruker for å ikke skape sosiale forskjeller mellom elevene. Foreldresamarbeid er også viktig men det finnes foreldre som er mer opptatt av å motarbeide skolen og de hjelpetiltakene som blir iverksatt . Foreldre som nekter å få sitt barn utredet slik at de blir tapere i skolesystemet hele sitt unge liv! 

Hvem hjelper du med ditt innlegg? - ingen da du ikke kjenner til de utfordringer og frustrasjoner som vi ansatte i skolen lever med hver dag!

Det er ikke elevene som er problemet men skolesystemet og manglende midler slik at hver enkelt elev kan få tilpasset opplæring! Norge er det landet i Europa som bruker mest penger på skolen, men hvor er disse pengene? Jeg ser dem ikke!

 

Ser du har endret innlegget.. 

du kritiserer at jeg som foreldre svarer i tråden. Er ikke noe av det første man lærer på skolen, å lese oppgave teksten nøye??

les hvem overskriften adresser seg til. Det er jo nettopp oss foreldre. Likevel mener du som lærer at vi skal nekte å ytre oss, siden vi ikke jobber i skolen. Hva slags logikk er det? 

Det er vel dialog med foreldre en lærer må trakte etter, om de ønsker bedring. Hvordan hjelper det da å svare med kritikk og knebling? 

Det henger jo ikke på greip. 

Er hensikten her dialog, eller bare å kritisere og kjefte..? 

Isåfall bør du vel som lærer, værtfall ikke kritisere foreldre som engasjerer seg ..? 

Anonymkode: 577ce...447

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bakepulver skrev:

Synes du at det er god debatteknikk og legge ord i munnen på meg? Jeg har aldri hevdet at de er pain in the butt! For å kunne hjelpe dem må jeg vite hva det er som gjør at de ikke mestrer skolen! Det innebærer å kalle en spade for en spade. 

Jeg jobber med klassemiljøet og bygger relasjoner til elevene samt elever i mellom. Konstante begrepsavklaringer slik at alle elevene skal forstå hva jeg prøver å formidle er en metode som jeg bruker for å ikke skape sosiale forskjeller mellom elevene. Foreldresamarbeid er også viktig men det finnes foreldre som er mer opptatt av å motarbeide skolen og de hjelpetiltakene som blir iverksatt . Foreldre som nekter å få sitt barn utredet slik at de blir tapere i skolesystemet hele sitt unge liv! 

Hvem hjelper du med ditt innlegg? - ingen da du ikke kjenner til de utfordringer og frustrasjoner som vi ansatte i skolen lever med hver dag!

Det er ikke elevene som er problemet men skolesystemet og manglende midler slik at hver enkelt elev kan få tilpasset opplæring! Norge er det landet i Europa som bruker mest penger på skolen, men hvor er disse pengene? Jeg ser dem ikke!

 

 

Jeg bet meg også merke i denne kommentaren. Er dette noe lærere opplever ofte?

Personlig har jeg aldri hørt om at dette er en form for "norm", heller det motsatte.

At foreldre kan finne på å overdiagnostisere barna sine, med ulike diagnoser de selv har googlet seg selv frem til. 

Vi kan være fullstendig enig i at skolesystemet trenger mer midler. Det er jeg såklart helt enig i. 

 

 

 

 

Anonymkode: 577ce...447

[Bakepulver]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg bet meg også merke i denne kommentaren. Er dette noe lærere opplever ofte?

Personlig har jeg aldri hørt om at dette er en form for "norm", heller det motsatte.

At foreldre kan finne på å overdiagnostisere barna sine, med ulike diagnoser de selv har googlet seg selv frem til. 

Vi kan være fullstendig enig i at skolesystemet trenger mer midler. Det er jeg såklart helt enig i. 

 

 

 

 

Anonymkode: 577ce...447

Ja, det er ikke uvanlig å oppleve at enkelte foreldre motarbeider hjelpetiltak. Det er heller ikke uvanlig at foreldre  som har barn med spesielle behov opptrer som om det ikke finnes andre elever i klassen enn deres barn. 

Jeg har ikke opplevd overdiagnosering men da jeg nå er i VGs opplever jeg å få brev om utsettelse av oppgaver og prøver av foresatte. Jeg tøyer så langt strikken rekker. Problemet da blir ofte at eleven får alt på en gang, noe som jeg opplyser både elev og foresatte om. Til tross for dette klager både foresatte og elever når alt hoper seg opp. 

Endret 13. mars 2018 av Bakepulver

[Bakepulver]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser du har endret innlegget.. 

du kritiserer at jeg som foreldre svarer i tråden. Er ikke noe av det første man lærer på skolen, å lese oppgave teksten nøye??

les hvem overskriften adresser seg til. Det er jo nettopp oss foreldre. Likevel mener du som lærer at vi skal nekte å ytre oss, siden vi ikke jobber i skolen. Hva slags logikk er det? 

Det er vel dialog med foreldre en lærer må trakte etter, om de ønsker bedring. Hvordan hjelper det da å svare med kritikk og knebling? 

Det henger jo ikke på greip. 

Er hensikten her dialog, eller bare å kritisere og kjefte..? 

Isåfall bør du vel som lærer, værtfall ikke kritisere foreldre som engasjerer seg ..? 

Anonymkode: 577ce...447

Hva er problemet? Jeg opplever at du føler deg truffet av et generelt krav om å ta ansvar for egne barn. Dersom dette ikke gjelder deg og dine ser jeg ikke helt hvor du vil med dette? 

Jeg er mest opptatt av å skape gode relasjoner med elever og foresatte. Som oftest er ikke det et problem da flertallet ønsker sitt barns beste. Men de foresatte som ikke ønsker et samarbeid er de som har mest behov for det! Det er ikke bare disse barna det går utover men de andre barna blir skadelidende under dette også! Elevene har faktisk krav på et godt arbeidsmiljø! 

Du er meget opptatt av å kritisere meg som lærer og har fått svar deretter. Du anerkjenner ikke utfordringene som den norske skolen står ovenfor i dag.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Og som jeg skrev, så er det jo ikke alle som har en diagnose for vanskene sine. Og dette er jo ofte ganske usynlige vansker, så hvis man ikke er blitt utredet eller diagnostisert, så tar jeg det ikke som en selvfølge at en kunst og håndverk lærer (som i de tilfelle jeg kjenner til i alle fall ikke har elevene i annet enn nettopp kunst og håndtverk) kjenner elevene så godt at man vet hvem som ikke har øvd noe hjemme, og hvem som bare ikke klarer de forskjellige tingene.

Jeg sier ikke at det du gjør er helt feil, men det fremsto veldig bastant og lite nyansert!

Anonymkode: 2f414...d07

Jeg tar ikke som utgangspunkt at de fleste elever har en ukjent diagnose. Mitt mål er at elevene skal nå målet for perioden eller timen. Om jeg skal senke krava fra starten fordi noen kanskje har en uoppdaget diagnose, så blir det veldig lavt nivå på undervisningen. Alle skal øve, og med tråd i nål, har jeg som regel at du skal prøve minst 10 ganger før du spør etter hjelp. 

Noen bruker lang tid til å lære seg noe, og det syns jeg at får være lov. Er det helt umulig og det bare ender opp i grining og surr, og det ikke blir noe bra, så ser vi etter en ny løsning sammen. Det er sjeldent det skjer da. De aller fleste får det til etter å ha øvd seg.  

Så handler det litt om å ja god kontakt med hjemmet om det er noe spesielt. Foreldre må ikke være redde for å si fra hvis det er tegn til en mulig diagnose.

Men jeg trodde egentlig ikke det skulle være behov for knytekurs og sånt for flere, i 5.-7.klasse. Forøvrig har jeg ganske flinke 7.klassinger i faget i år, fordi jeg har fulgt de siden 5. og hatt så stor fokus på å lære sånne ting, og klare det selvstendig. Men det har jo tatt tid, og jeg har måtte droppe andre ting i læreplanen for å få til dette som er helt grunnleggende. 

Samtidig så er jo ikke samfunnet sånn lenger at håndarbeid og slikt er så veldig populært, så jeg skjønner jo det. Men det overrasker meg likevel at mye av det er nytt for dem. De liker jo så godt faget, og trives med å lære.

Anonymkode: 583c0...212

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Bakepulver skrev:

Ja, det er ikke uvanlig å oppleve at enkelte foreldre motarbeider hjelpetiltak. Det er heller ikke uvanlig at foreldre  som har barn med spesielle behov opptrer som om det ikke finnes andre elever i klassen enn deres barn. 

Jeg har ikke opplevd overdiagnosering men da jeg nå er i VGs opplever jeg å få brev om utsettelse av oppgaver og prøver av foresatte. Jeg tøyer så langt strikken rekker. Problemet da blir ofte at eleven får alt på en gang, noe som jeg opplyser både elev og foresatte om. Til tross for dette klager både foresatte og elever når alt hoper seg opp. 

Ok. Jeg har ikke barn på dette alderstrinnet, så jeg har ingen erfaring fra dette.

I de lavere trinnene og innenfor mitt yrke (arbeidet mitt berører også prosessene rundt diagnostisering av barn) ser vi at det er stort press på tidlig diagnostisering. Det finnes det også mye god dokumentasjon på 

(Eksempel: https://www.aftenposten.no/norge/i/6zVy8/Fagfolk-advarer-mot-gale-ADHD-diagnoser )

De fleste som henvises med "ønske om utredning for å få diagnose" ender opp med å bli avvist.

Min personlige mening er at foreldre med "annerledesbarn" kan bli sittende mellom to institusjoner: skolen/barnehagen, som presser på for at barnet skal få en diagnose, da dette vil innvilge mer økonomisk støtte og ressurser til skolen/Bhg. Det er jo forståelig, da det vil være behjelpelig for barnet. 

Foreldrene kan dog oppleve at barnet kanskje ikke faller helt i "AD/HD" kategorien, eller andre type diagnoser, og en spesialist kan (med rette) være måteholden med å sette diagnose.

Dermed blir de stående mellom to institusjoner som drar foreldrene og barnet i ulike retninger. Foreldrene kan velge å lytte til fagfolka og dermed har de "sviktet" barnehagen/skolen. Eller de kan velge å lytte til barnehagen/skolen, og må da selv "Presse" spesialisthelsetjenesten for å få "gjennomslag" for den diagnosen de mener barnet skal ha. 

Jeg skjønner at det kanskje stiller seg annerledes når barnet er eldre, samtidig tenker jeg at de som arbeider rundt barnet og som IKKE er spesialister, skal være særdeles forsiktig med å uttale seg om at "barnet trenger en diagnose/ en utredelse" fordi det kan faktisk være vanskelig nok for spesialisten selv å stille denne diagnosen. Og da bør iallefall lekfolk uten kompetanse innenfor dette feltet, trå varsomt med å "selvdiagnostisere" problembarn. 

Det kan jo lett bli en forenkling av et langt større problem.

 

Mitt argument er at barn idag skal presses gjennom en form og en mal som er langt mer rigid enn hva den var for endel tiår siden. Dette er ikke lærerne eller pedagogenes feil, men heller hvordan samfunnet vårt har institusjonalisert seg mer og mer de siste årene. Barn nede i treårsalderen utredes om de ikke smiler lydig, nikker og bukker, når de blir geleidet fra den ene aktiviteten til den andre (uten noe egen stemmerett) - barn institusjonaliseres så tidlig, nettopp fordi de må tilpasses systemet. Systemet er muligens ikke nok tilpasset dem.

Og de barn som man ikke klarer å "skvise" gjennom A4 boksen, de vet man ikke helt hvordan man skal forholde seg til. De er jo ikke "som alle andre". og da må man liksom finne en annen "boks" å putte dem i. og da blir jo gjerne diagnostisering en "enkel" løsning.

 

 

Anonymkode: 577ce...447

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Bakepulver skrev:

Hva er problemet? Jeg opplever at du føler deg truffet av et generelt krav om å ta ansvar for egne barn. Dersom dette ikke gjelder deg og dine ser jeg ikke helt hvor du vil med dette? 

Jeg er mest opptatt av å skape gode relasjoner med elever og foresatte. Som oftest er ikke det et problem da flertallet ønsker sitt barns beste. Men de foresatte som ikke ønsker et samarbeid er de som har mest behov for det! Det er ikke bare disse barna det går utover men de andre barna blir skadelidende under dette også! Elevene har faktisk krav på et godt arbeidsmiljø! 

Du er meget opptatt av å kritisere meg som lærer og har fått svar deretter. Du anerkjenner ikke utfordringene som den norske skolen står ovenfor i dag.

Dette er så utrolig uprofesjonelt. Det er og unødvendig. Det er spekulering, personangrep og det er stråmann. Og det er karaktrerdrap og angrep. Det er en av årsakene til at det er umulig å ha en saklig diskusjon med deg. Jeg har gitt et lengre og utdypende saklig svar til deg. I mellomtiden har du brukt anledningen til å gå til angrep igjen. Jeg rapporterer og håper du bedrer deg. Og ps: det er et diskusjonsforum. Alle får delta, de trenger ikke begrunne sin interesse for saken for deg..

Anonymkode: 577ce...447

[Dark Angelina]

Tråden er ryddet for personangrep og brukerdebatt, samt svar til dette. 

Dark Angelina, mod.

[AnonymBruker]

On 3/11/2018 at 1:58 PM, AnonymBruker said:

Jeg jobber på en barneskole og er superengasjert i jobben min!
Jeg har jobbet på 4.-10. klasse, men er i nært samarbeid med lærere på de yngre trinn.
Det jeg skrev i starten er faktisk noe de aller fleste lærere river seg i håret over, ikke fordi vi er usympatiske eller misliker barna - vi vil faktisk det beste for dem! Vi ønsker at foreldrene kan bistå mer i opplæringen, slik at vi faktisk kan gjøre det vi skal gjøre på skolen (nå målene). Eksemplene jeg ga, var bare noen av mange...

F.eks. skolisser som mange har svart på: Foreldrene sender med sko MED lisser selv om barnet IKKE kan knyte lisser. Da er det ikke nok å si: bruk andre sko uten lisser. Et eksempe på en elev i 4. klasse som ikke kunne knyte skolisser: Jeg satt meg ned med han i 5 min. så kunne han knyte skoene sine. Det er 5 minutter jeg mener at er foreldrenes ansvar - det stod jo ikke på at barnet ikke klarer å lære. Også syns sikkert mange at hvis det bare tar fem minutter, hvorfor gjør du ikke det med alle i stedet for å klage? Vel, det er fordi det er tusenvis av disse fem-minutterne som jeg mener hører hjemmet til og ikke skolen!

PS. fint med engasjement omkring diskusjonen. Jeg liker å høre alles side!

Hilsen TS

Anonymkode: 30bff...fb3

Jeg opplevde det samme med bokbind. Elevene må sette på bokbind hjemme ila de første ukene. Beskjed på ukebrev. Det er alltid noen som kommer tilbake uten. Da må vi ta ut enkeltelever eller grupper og lære de, som også bare tar fem minutter. Så får de resten av bøkene i lekse hjemme. Da får de det til.

Husker en gang så presterte en mor å sende melding med klage over at sekken til barnet var så tung, skulle de virkelig ha med så mange bøker hjem den første uken? 😄 Da hadde barnet fått bøkene sendt hjem to dager pga manglende bind. Å lese informasjonen på ukebrevet er en god ide da  Der står svaret på mange av foreldrenes spørsmål.... Vi lo bare av det, men heldigvis leser de fleste ukebrevet og har oversikt. 

Anonymkode: 583c0...212

[AnonymBruker]

Jøss! Her var det mange foreldre som følte seg truffet! Og hva gjør man da? Jo, skylder på læreren. Utrolig mange lærere slutter i løpet av de tre første årene. Og det er ikke fag og de fleste barna som er problemet, men motbydelige foreldre som er totalt inkompetente i oppdragelse, og mener at verden skal sirkulere rundt dem og deres uoppdragne avkom. Lærere er ikke tjenerskap, de skal ta seg av utdanningen til barna, oppdragelse er foreldres ansvar. Men det er jo klart, hvis du verken prater med barnet ditt om verden vi lever i, viser toleranse for andre, tar det med på matlaging, i svømmehallen eller i skisporet, så var det jo mye å kjefte for her.  

Anonymkode: 8e618...aae

[Fluttershy]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Jøss! Her var det mange foreldre som følte seg truffet! Og hva gjør man da? Jo, skylder på læreren. Utrolig mange lærere slutter i løpet av de tre første årene. Og det er ikke fag og de fleste barna som er problemet, men motbydelige foreldre som er totalt inkompetente i oppdragelse, og mener at verden skal sirkulere rundt dem og deres uoppdragne avkom. Lærere er ikke tjenerskap, de skal ta seg av utdanningen til barna, oppdragelse er foreldres ansvar. Men det er jo klart, hvis du verken prater med barnet ditt om verden vi lever i, viser toleranse for andre, tar det med på matlaging, i svømmehallen eller i skisporet, så var det jo mye å kjefte for her.  

Anonymkode: 8e618...aae

Jeg tror ikke at det er så mange som følte seg truffet, men jeg tror mange blir provoserte av hele tonen i hovedinnlegget!

Det er så absolutt på sin plass å få en del av dette frem i lyset, men så er det noe med måten det blir gjort på og tonen som blir brukt, som ikke gjør det til en debatt for å forbedre situasjonen, men en spy ut frustrasjon tråd. De to tingene vil nok få veldig forskjellige svar!

[AnonymBruker]

Da jeg var liten, var grunnleggende begrepsinnlæring (årstider, farger, bokstaver, tall), og praktiske ferdigheter: knytte skolisser, vaske hender, si "kj"-lyden, sette på bokbind, kunne sy korssting, holde blyant rett, klippe, lime, klokka, hente melk, veksle penger  osv noe man brukte store deler av første klasse til. Vi øvde også i garderoben, med å ta av og på yttertøy, sette sko på plass osv. Vi var ett år eldre. Moren min har vært barneskolelærer i 40 år. Hun sier det er en enorm forskjell på barna siden da (og foreldre), men stort sett er det i positiv forstand. Alle barn har gått i barnehagen, og man trenger slett ikke bruke tid på å snakke om navnet på fargene eller ukedagene, barna kan mye mer når de begynner nå. Så er det et helt annet læringstrykk faglig helt fra starten, selv om barna er ett år yngre, skal de gjennom større pensum i matematikk og norsk helt fra start. Så hennes (og min egen erfaring, som syvårig skolestarter i 1980, og som mor til to barn i småskolen nå), er at foreldrene får veldig mye mer ansvar for akkurat denne biten nå enn før. Skolen og lærerne har ikke tid til slikt (som TS skriver). Men å skylde på at foreldrene har blitt mindre flinke enn før, det er ganske skivebom syns jeg.  

Anonymkode: 6b563...8a9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var liten, var grunnleggende begrepsinnlæring (årstider, farger, bokstaver, tall), og praktiske ferdigheter: knytte skolisser, vaske hender, si "kj"-lyden, sette på bokbind, kunne sy korssting, holde blyant rett, klippe, lime, klokka, hente melk, veksle penger  osv noe man brukte store deler av første klasse til. Vi øvde også i garderoben, med å ta av og på yttertøy, sette sko på plass osv. Vi var ett år eldre. Moren min har vært barneskolelærer i 40 år. Hun sier det er en enorm forskjell på barna siden da (og foreldre), men stort sett er det i positiv forstand. Alle barn har gått i barnehagen, og man trenger slett ikke bruke tid på å snakke om navnet på fargene eller ukedagene, barna kan mye mer når de begynner nå. Så er det et helt annet læringstrykk faglig helt fra starten, selv om barna er ett år yngre, skal de gjennom større pensum i matematikk og norsk helt fra start. Så hennes (og min egen erfaring, som syvårig skolestarter i 1980, og som mor til to barn i småskolen nå), er at foreldrene får veldig mye mer ansvar for akkurat denne biten nå enn før. Skolen og lærerne har ikke tid til slikt (som TS skriver). Men å skylde på at foreldrene har blitt mindre flinke enn før, det er ganske skivebom syns jeg.  

Anonymkode: 6b563...8a9

Takk for et nyansert innlegg.

Jeg så nylig et «klipp» eller en sak vedr. «Praktisk opplæring» fra USA, hvor man «går tilbake» til mange av de basale tingene som man hadde mer kunnskap om før. Dette var blant de større barna, og gjaldt blant annet ting som matlagning (hvordan lage brunsaus osv.) 

Ikke så veldig avansert, men for å påpeke at endel av de praktiske gjøremål er rett og slett glemt i dagens samfunn. 

Jeg synes også det blir feil og skylde på «alle» foreldre, da vi faktisk vet at foreldre idag bruker langt mer tid på å utvikle barnas sosiale og kognitive ferdigheter enn hva man gjorde for endel tiår siden. Det handler nok mer om tida vi lever i. Som andre sier, så lager jo foreldre kanskje knapt mat selv. hvordan skal de da lære barna sine det? 

Barna er langt mer instituasjonalisert idag enn hva de var tidligere. Og den tida barna er hjemme vil nok flere bruke på å få unna det «mest pressende» (lekser, de tingene som er individuelt utfordrende for akkurat DETTE barnet) - og gjerne en eller flere aktivitet(er). 

Det samme barnet som kanskje ikke kan å knytte sko, kan for eksempel være kjempeflink i taekwondo. Eller kan avansert turning. Eller spiller fiolin. 

De samme foreldrene som glemte å pakke gymtøy kan være de som kanskje er håndballtrenere eller danseinstruktører for et bestemt trinn, gratis, på fritiden sin.

Jeg forstår at det sikkert kan være frustrerende og utfordrende for en lærerer med så mange barn de skal forholde seg til, og så liten tid og kapasiteten. Og det er sikkert mye også foreldrene kunne gjort bedre.

Men: på hvilken måte hjelper det å skyte etter, og angripe, absolutt  alle foreldre som en homogen gruppe..?

 

Anonymkode: 577ce...447

[AnonymBruker]

Jeg er småbarnsmamma, og er helt enig med trådstarter. Jeg ønsker, at når mine barn er på skolen, så vektlegges det faglige. At en lærer skal bruke tid på grunnleggende barneoppdragelse synes jeg er forkastelig. Flere foreldre nekter for å være fraværende, men som mamma selv får jeg jo X antall snaps i løpet av en ettermiddag hvor foreldrene sitter og filmer seg selv i ulike filtre. Tar ikke alle under en kam, men generelt sett så er foreldre (-og alle andre mennesker) mer opptatt av telefonen sin enn før. 

Uansett. De gangene denne fraværende oppdragelsen kommer mest til syne for min del, er i barnebursdager. Her ser jeg barn i 8-års alderen som ikke kan tørke seg selv (!), som ikke kan knytte sko eller bruke kniv og gaffel. Flere klarer heller ikke å ta igjen glidelåsen på jakka selv... dette skal læres hjemme, og før skolestart, etter min mening. 

Så ja - foreldre; ta dere sammen! 

Anonymkode: dde25...480

[Fluttershy]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er småbarnsmamma, og er helt enig med trådstarter. Jeg ønsker, at når mine barn er på skolen, så vektlegges det faglige. At en lærer skal bruke tid på grunnleggende barneoppdragelse synes jeg er forkastelig. Flere foreldre nekter for å være fraværende, men som mamma selv får jeg jo X antall snaps i løpet av en ettermiddag hvor foreldrene sitter og filmer seg selv i ulike filtre. Tar ikke alle under en kam, men generelt sett så er foreldre (-og alle andre mennesker) mer opptatt av telefonen sin enn før. 

Uansett. De gangene denne fraværende oppdragelsen kommer mest til syne for min del, er i barnebursdager. Her ser jeg barn i 8-års alderen som ikke kan tørke seg selv (!), som ikke kan knytte sko eller bruke kniv og gaffel. Flere klarer heller ikke å ta igjen glidelåsen på jakka selv... dette skal læres hjemme, og før skolestart, etter min mening. 

Så ja - foreldre; ta dere sammen! 

Anonymkode: dde25...480

Også er det nok en del barn som bare ikke liker eller gidder å gjøre det selv, og prøver seg på å få hjelp til det når dem kan, selv om dem egentlig får det til veldig godt. Det har i alle fall vi opplevd. Trenger ikke alltid være at dem ikke kan.