Samboeren min har fått seg ei på si

[wintergirl]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du trengte vel egentlig ikke å sitere meg bare for å få ut ditt eget sinne eller?! Hater utroskap selv, men her er du drøy. Mange måter å være et simpelt menneske på. 

Anonymkode: 7a79c...80f

Var ikke meningen å være anonym her.

[Hulderen]

4 timer siden, exictence skrev:

🤬Ja, bare fortsette å pushe på så Ts i hvert fall ikke kan tro at han elsker henne 😡

Hva er å elske?

Heldig er den som elsker. 

Det er synd på den som ikke elsker, den som er i konflikt med seg selv at den er utro, den som er forvirret over sine følelser. Den personen mangler noe vesentlig for å selv være i harmoni med seg selv. Den personen kan ikke ha det godt.

Heldigvis med oss mennesker, er det aldri for sent å utvikle oss og lære. Men da må vi også være i det rette miljøet, blandt varmhjertete mennesker som vil oss godt. 

Jeg tenker at det viktigste og den beste følelsen for meg er at jeg elsker. Den følelsen er fantastisk. Å bli elsket er også godt. Selv om jeg vil påstå at selv å elske er enda bedre.

Er det godt å bli elsket hvis man selv ikke elsker? Kanskje. Mange nyter det ikke, fordi de selv ikke elsker. 

Møter et kaldt menneske et varmt menneske, tror jeg ganske sikkert at det kalde menneske kan bli varmt. Ikke alltid, dessverre. Eller dvs alltid, tror jeg. Men noen ganger er det for sent. Noen ganger kommer hjelpen for sent, og det koster for mye for de nærmeste å kunne hjelpe. Det vet de nærmeste best selv, får vi håpe. Da er det bedre å skilles og ha minst mulig kontakt, dersom personene ødelegger hverandre mer enn å bygge hverandre opp.

Men ikke kom her og fortell at det beste er å prakke ned på en person med å fortelle hvor håpløs denne personen er. 

 

Er det alltd godt å elske? Har du aldri hørt om ulykkelig kjærlighet? Noen ganger er det mye bedre å være likegyldig enn å elske en person som sårer deg og gjør deg vondt.

[AnonymBruker]

På 17.8.2018 den 16.15, AnonymBruker skrev:

Det har INGENTING med farsrollen hans å gjøre. Har aldri blandet ungene inn. 

 

Anonymkode: b08c3...920

En god far utsetter ikke mor til sine barn for slike svik som mann til TS gjør her. Det hjelper ikke at han leker med barna, skifter bleier, er omsorgsfull eller gøyal. Barn speiler seg i sine foreldre. Hvis far behandler mor som DRITT, går det også utover barna. En mor med dårlig selvtillit smitter over på barna. En far som behandler mor dårlig påvirker også barna. Deres evne til å ha et bra forhold senere, deres forhold til mor, far og seg selv. Den som påstår noe annet bedrar seg selv. 

Anonymkode: 9f32b...e09

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En god far utsetter ikke mor til sine barn for slike svik som mann til TS gjør her. Det hjelper ikke at han leker med barna, skifter bleier, er omsorgsfull eller gøyal. Barn speiler seg i sine foreldre. Hvis far behandler mor som DRITT, går det også utover barna. En mor med dårlig selvtillit smitter over på barna. En far som behandler mor dårlig påvirker også barna. Deres evne til å ha et bra forhold senere, deres forhold til mor, far og seg selv. Den som påstår noe annet bedrar seg selv. 

Anonymkode: 9f32b...e09

Du må ikke legger ansvaret på denne mannen for at en mor ( ts i dette tilfellet ) har dårlig selvtillit. 

Vi er alle ansvarlige for hva vi godtar. Hvis du har lest tråden, har ts ikke gitt denne mannen noen konsekvenser, utenom disse truslene om å ta bort retten til å være med egne barn hvis det blir brudd.

Ts: jeg synes du skal tenke litt på hvordan han er ellers. Mangler han empati? Han kan ikke rettferdiggjøre sitt svik selv om du ble betatt av en annen? Nå vet ingen av oss her hvilken kontakt dere hadde ( du og denne andre mannen ) siden din nåværende mann bruker det som unnskyldning. Er det kanskje mer svik fra din side enn du har fremstilt det her som?

 

Anonymkode: 055f0...c3d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke legger ansvaret på denne mannen for at en mor ( ts i dette tilfellet ) har dårlig selvtillit. 

Vi er alle ansvarlige for hva vi godtar. Hvis du har lest tråden, har ts ikke gitt denne mannen noen konsekvenser, utenom disse truslene om å ta bort retten til å være med egne barn hvis det blir brudd.

Ts: jeg synes du skal tenke litt på hvordan han er ellers. Mangler han empati? Han kan ikke rettferdiggjøre sitt svik selv om du ble betatt av en annen? Nå vet ingen av oss her hvilken kontakt dere hadde ( du og denne andre mannen ) siden din nåværende mann bruker det som unnskyldning. Er det kanskje mer svik fra din side enn du har fremstilt det her som?

 

Anonymkode: 055f0...c3d

Jeg har lest tråden. Dårlig selvtillit og selvfølelse er et naturlig og veldig vanlig resultat når mennesker opplever å bli sviktet av sin partner på denne måten. Ts er selvfølgelig ansvarlig for sine valg, men uttalelser om at en utro mann er en slik fantastisk far provoserer meg. En utro person begår med vilje handlinger som ikke bare skader sin partner, men også sine barn. 

Anonymkode: 9f32b...e09

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest tråden. Dårlig selvtillit og selvfølelse er et naturlig og veldig vanlig resultat når mennesker opplever å bli sviktet av sin partner på denne måten. Ts er selvfølgelig ansvarlig for sine valg, men uttalelser om at en utro mann er en slik fantastisk far provoserer meg. En utro person begår med vilje handlinger som ikke bare skader sin partner, men også sine barn. 

Anonymkode: 9f32b...e09

Her er vel ikke TS heller en fantastisk mor. Hun lar seg jo manipulere, svelger åpenbare løgner og godtar å være andrevalg. Hun gjør det rimelig klart at motivet for forholdet er å "vinne" i konkurranse med elskerinnen. I tillegg bruker hun trusler for å oppnå viljen sin. Hvis målet ikke er å gjøre barna til bitre dørmatter, er hun et elendig forbilde for barna sine. 

TS: Hvorfor godtar du denne unnskyldningen til mannen din om at han var utro fordi han reagerte på et platonisk forhold du en gang har hatt? Dette er åpenbart en unnskyldning han kom på i ettertid for å fordele skylden mellom dere to, så han skal ha litt bedre samvittighet og du skal føle deg skyldig for hans sidesprang og ta han tilbake. Hadde dette vært noe som plaget han hadde han tatt det opp med deg, i stedet for å dra på kjærlighetsferie med kollegaen. Jeg ser du skriver at han er konfliktsky, men rettferdiggjør det oppførselen hans? Vil du ikke heller ha en mann med ryggrad og som elsker deg og vil være sammen med bare deg, uten å bli truet til det?

 

Anonymkode: 2b239...ccf

[AnonymBruker]

Hun vil ikke miste alle pengene hans. Det er der det ligger.

Anonymkode: 6f950...95b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil ikke miste alle pengene hans. Det er der det ligger.

Anonymkode: 6f950...95b

Pengene bruker han på elskerinna. Det var ikke TS som fikk være med på to ukers kjærlighetsferie på favorittstedet sitt....

Anonymkode: 2b239...ccf

[AnonymBruker]

På 17.8.2018 den 1.30, AnonymBruker skrev:

Flink pike! Familien kommer først!

Ikke hør negativiteten fra panzerfeministene her inne  

Anonymkode: acb29...978

Interessant. Man er «panzerfeminist» dersom man er av en slik art at man ikke liker at en av de nærmeste en person har i livet sitt behandler vedkommende dårlig? 

Anonymkode: cd060...dfb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En god far utsetter ikke mor til sine barn for slike svik som mann til TS gjør her. Det hjelper ikke at han leker med barna, skifter bleier, er omsorgsfull eller gøyal. Barn speiler seg i sine foreldre. Hvis far behandler mor som DRITT, går det også utover barna. En mor med dårlig selvtillit smitter over på barna. En far som behandler mor dårlig påvirker også barna. Deres evne til å ha et bra forhold senere, deres forhold til mor, far og seg selv. Den som påstår noe annet bedrar seg selv. 

Anonymkode: 9f32b...e09

Det skal ikke gå utover barna uansett! Skal de straffes da mener du? Barn(uansett alder) vil jo ha kontakt med begge foreldrene sine. Jeg har opplevd det verste svik fra far til mine barn, men aldri om jeg vil ødelegge deres bra forhold. Gjør man det så er det kun mor som er bitter og vil hevne seg. Og det gagner ingen. 

Anonymkode: b08c3...920

[AnonymBruker]

8 timer siden, exictence skrev:

🤬Ja, bare fortsette å pushe på så Ts i hvert fall ikke kan tro at han elsker henne 😡

Hva er å elske?

Heldig er den som elsker. 

Det er synd på den som ikke elsker, den som er i konflikt med seg selv at den er utro, den som er forvirret over sine følelser. Den personen mangler noe vesentlig for å selv være i harmoni med seg selv. Den personen kan ikke ha det godt.

Heldigvis med oss mennesker, er det aldri for sent å utvikle oss og lære. Men da må vi også være i det rette miljøet, blandt varmhjertete mennesker som vil oss godt. 

Jeg tenker at det viktigste og den beste følelsen for meg er at jeg elsker. Den følelsen er fantastisk. Å bli elsket er også godt. Selv om jeg vil påstå at selv å elske er enda bedre.

Er det godt å bli elsket hvis man selv ikke elsker? Kanskje. Mange nyter det ikke, fordi de selv ikke elsker. 

Møter et kaldt menneske et varmt menneske, tror jeg ganske sikkert at det kalde menneske kan bli varmt. Ikke alltid, dessverre. Eller dvs alltid, tror jeg. Men noen ganger er det for sent. Noen ganger kommer hjelpen for sent, og det koster for mye for de nærmeste å kunne hjelpe. Det vet de nærmeste best selv, får vi håpe. Da er det bedre å skilles og ha minst mulig kontakt, dersom personene ødelegger hverandre mer enn å bygge hverandre opp.

Men ikke kom her og fortell at det beste er å prakke ned på en person med å fortelle hvor håpløs denne personen er. 

 

Du har skjønt bare såååå lite av mitt lange inlegg. Jeg kan oppsummere kort for deg:

-ha selvrespekt 

- lær barna å ha selvrespekt 

- En som ikke behandler deg bra, elsker deg ikke (men kanskje seg selv..).

Å elske noen er å bry seg om, ville noen vel, respektere , ha varme og godhet for og ikke minst ønske å ta vare på. 

Hva mener du er det beste råd da? Veldig usikker på hvor du vil med innlegget ditt.

Har du hørt: the truth aways hurt? 

Det er ikke noe vits å bruke formildende ord. Nettopp av den grunn at her er det ingen formildende omstendigheter..

Anonymkode: c34fb...d75

[AnonymBruker]

På 17.8.2018 den 21.11, AnonymBruker skrev:

If you love somebody, set them free. Ikke gi dem husarrest og meldeplikt.

Vi har et vennepar som fant tilbake til hverandre etter utroskap. Han fikk i etterkant av utroskap svært stramme tøyler og måtte forklare alle detaljene fra sidespranget, samtidig som han skulle være romantisk og kjærlig. Etterhvert ble ikke dette nok for henne. For gjorde han dette av kjærlighet eller frykt? Hun ble besatt av å finne beviser for at han faktisk elsket henne, så hun satt opp feller for å se om han var trofast. Hver gang vi trodde hun ikke kunne synke lavere, så gikk hun litt lenger. Så vidt jeg vet har han holdt seg trofast og det er fem år siden utroskapen. Men til hvilken pris? Han er en skygge av seg selv, livredd for å prate med andre, særlig damer, redd for å si noe feil, han er rett og slett redd henne. Det fantastiske sexlivet er historie, frykt er ikke sexy. de har ingen dype samtaler og trives helt åpenbart ikke i hverandres selskap. Vi som er vennene deres orker nesten ikke å være sammen med dem mer, for det er stadig spydigheter, stygge kommentarer og hun tar opp denne utroskapen enda, foran oss alle. Så de har mistet alt, men de er i hvert fall sammen, og det er hovedpoenget. Eller...?

Og du, kutt ut truslene om høye bidrag og lite samvær. Dette er ting som reguleres av lover, ikke av deg. Det er utrolig stygt å holde slikt over barnas far men jeg antar at det føles godt å hevne seg litt? La han svette litt? Men en dag (forhåpentligvis snart) finner han ut av rettighetene sine, og da kan det fort bli du som må betale bidrag og se ungene mindre enn du gjør nå.

Anonymkode: 2b239...ccf

Tenk hvor vondt venninnen din må ha det stakkars...det er lett å sitte på sin høye hest og observere , når du ikke er utsatt for det selv. Og du går langt i å forsvare manne hennes som er et «stakkars offer», med meldeplikt.

Håper for din skyld du aldri opplever noe liknende med mannen din. Da er det å håpe at venninnen din fortsatt står ved din side og støtter deg, for jammen viser du lite innlevelse i hennes situasjon. 

Logg av her, ring henne og spør hvordan det går. Vær en venn, ikke en observerende kritiker.

utroskap er grusomt for den som rammes. Ikke noe annet. 

Anonymkode: c34fb...d75

[AnonymBruker]

8 timer siden, wintergirl skrev:

Så enig. Skulle vi tenkt sånn så hadde de fleste av oss blitt utstøtt av en eller annen grunn. Alle har sine feil, bare vi kan stå inne for det å gjøre opp for oss. Og selvsagt angre oppriktig selvfølgelig. 

Har på følelsen av de som svarer slik som dette og innlegget over («hva er å elske), aldri har vært utsatt for utroskap. 

 

Men heller er utro selv tenker jeg... «alle har sine feil» (= det er egentlig ikke så farlig. Det er menneskelig å være utro. Så lenge vi gjør opp for oss. Og angrer . MASSE).

Beklager. Største Bull.... jeg har hørt. 

Anonymkode: c34fb...d75

[ItchyBitchySpider]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har på følelsen av de som svarer slik som dette og innlegget over («hva er å elske), aldri har vært utsatt for utroskap. 

 

Men heller er utro selv tenker jeg... «alle har sine feil» (= det er egentlig ikke så farlig. Det er menneskelig å være utro. Så lenge vi gjør opp for oss. Og angrer . MASSE).

Beklager. Største Bull.... jeg har hørt. 

Anonymkode: c34fb...d75

Jepp. Og når du åpent innleder et forhold på si samtidig som du er gift og har barn med kona, er det ikke lenger en "feil". En feil er engangsligg i fylla som man angrer hardt etterpå. Når man forteller kona at man drar på kjæresteferie med elskerinna og at kona ikke kan gjøre noe med det, er det ikke en feil, men et aktivt valg. I konas disfavør. 

Hvor lenge siden inviterte mannen deg på to ukers kjæresteferie, ts? 

En annen ting er hans oppførsel i uke to av denne ferien. Når han er på kjæresteferie med en dame og samtidig har masse kontakt med en annen dame og planlegger og komme tilbake til henne. Han er altså drittsekker mot dem begge. 

Endret 18. august 2018 av ItchyBitchySpider

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk hvor vondt venninnen din må ha det stakkars...det er lett å sitte på sin høye hest og observere , når du ikke er utsatt for det selv. Og du går langt i å forsvare manne hennes som er et «stakkars offer», med meldeplikt.

Håper for din skyld du aldri opplever noe liknende med mannen din. Da er det å håpe at venninnen din fortsatt står ved din side og støtter deg, for jammen viser du lite innlevelse i hennes situasjon. 

Logg av her, ring henne og spør hvordan det går. Vær en venn, ikke en observerende kritiker.

utroskap er grusomt for den som rammes. Ikke noe annet. 

Anonymkode: c34fb...d75

Vennepar, jeg er altså venn med begge to. Når vi er sammen med dem, noe som skjer sjeldnere og sjeldnere, ender det stort sett med krangling og det dreier seg alltid om sjalusi.  De er like ulykkelige begge to og de burde gå fra hverandre. Og det har jeg forsøkt å råde henne til. Han lider av Stockholm-syndrom, så han nytter det ikke lenger å snakke med. Jeg skjønner ikke hennes desperasjon etter å beholde denne mannen, han er i likhet med ts sin mann konfliktsky og feig. Og utro. Forholdet startet forøvrig med at han var utro mot sin forrige partner, med henne, så jeg skjønner at det er vanskelig med tillit. 

På mange måter lignet dette ts sin situasjon i begynnelsen. Hun skulle "vinne" over elskerinnen og det var ikke måte på hvor lykkelige de var. Sosiale medier var pepret med kjærlighetserklæringer, slik at elskerinnen skulle få det med seg. Men det var bare et trist spill, hun vet jo innerst inne at han ikke vil ha henne. Men hun har noe å true han med, så han blir. Ingen fortjener å ha det slik og ingen barn fortjener å vokse opp med sånne forbilder.

Anonymkode: 2b239...ccf

[wintergirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har på følelsen av de som svarer slik som dette og innlegget over («hva er å elske), aldri har vært utsatt for utroskap. 

 

Men heller er utro selv tenker jeg... «alle har sine feil» (= det er egentlig ikke så farlig. Det er menneskelig å være utro. Så lenge vi gjør opp for oss. Og angrer . MASSE).

Beklager. Største Bull.... jeg har hørt. 

Anonymkode: c34fb...d75

Du, her tar du så feil. I mitt tilfelle så er det jeg som ble bedratt. Men for all del. Hold på teoriene dine😅😅😅

[Tøytigern]

På 17.8.2018 den 14.27, AnonymBruker skrev:

 

Det var kanskje litt drøyt at han lo. Men det viser jo bare at han er trygg på meg og vet at jeg ikke vil ha noen andre enn han.

 

Anonymkode: 19519...51e

Det viser at han tar deg for gitt og at han ikke respekterer det du sier til han. Ikke bra.

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her.

Vi har det fint sammen nå og jeg truer han ikke til å være sammen med meg. Jeg gir han informasjon om hvordan ting blir om det blir slutt og han ikke vil være familie lenger. Det er stor forskjell. 

Forresten, som jeg har nevnt tidligere så er jeg klar over at dette blir en tøff periode (det har gått fint så langt). Jeg ønsker ikke å bryte familien med å ikke i det minste prøve. 
Vi elsker hverandre og skal være sammen. 

Når det gjelder det tidligere sidespranget (ikke fysisk/sexuelt) så er det en grunn til at det var enkelt å være utro nå - han ville ta igjen og la meg kjenne på smerten. 

Samboeren min og "tidligere kjæresten" jobber sammen enda. Hvem skal slutte da? Det er ikke så lett å få ny jobb og jeg vil ikke flytte hele familien for at han skal få jobb på en annen avdeling et annet sted i landet. Det skjer ikke. 

Anonymkode: 19519...51e

Du tror vel ikke på dette? Du blir snakket rundt. Det er åpenbart at han lyver for at du lettere skal akseptere det som har skjedd. Det var enkelt for han å være utro i flere måneder fordi han var forelsket, med alt det innebærer.

Anonymkode: 64380...ad5

[Skilpadden]

Dette er så trist. Jeg lurer på hvor mye forakt en trenger mot seg selv for å finne seg i at den som skal være far til dine barn, din samboer og kjæreste, ler av deg og drar på ferie med en annen dame. Dette er så mye mer enn bare utroskap. Han har bedratt deg på alle mulige måter det går an å bedra en person. Han er et dårlig menneske, TS. Både mot deg og hans andre kjæreste. 
Det jeg tenker her ... hva skal du fortelle din datter (antar du har en) om hun noen gang befinner seg i din situasjon?
Skal du fortelle henne at kjærlighet er å la en mann/person behandle deg verre enn det man behandler hunder i 3. verden, og at hvis hun virkelig elsker han, så lar hun seg bli brukt og bedratt og lar ham gjøre som han vil?

Det er derfor dette gjør meg trist. Du er en mor. Du skal gå som et forbilde, et eksempel, en rollemodell for dine barn. Du skal oppføre deg som om de ser deg når du tar slike viktige valg i livet. Hva vil du vise de?
Prøv å se deg selv utenfra. Er du stolt av hun som tar disse valgene?

Still deg selv disse spørsmålene. 

Endret 19. august 2018 av Skilpadden

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vennepar, jeg er altså venn med begge to. Når vi er sammen med dem, noe som skjer sjeldnere og sjeldnere, ender det stort sett med krangling og det dreier seg alltid om sjalusi.  De er like ulykkelige begge to og de burde gå fra hverandre. Og det har jeg forsøkt å råde henne til. Han lider av Stockholm-syndrom, så han nytter det ikke lenger å snakke med. Jeg skjønner ikke hennes desperasjon etter å beholde denne mannen, han er i likhet med ts sin mann konfliktsky og feig. Og utro. Forholdet startet forøvrig med at han var utro mot sin forrige partner, med henne, så jeg skjønner at det er vanskelig med tillit. 

På mange måter lignet dette ts sin situasjon i begynnelsen. Hun skulle "vinne" over elskerinnen og det var ikke måte på hvor lykkelige de var. Sosiale medier var pepret med kjærlighetserklæringer, slik at elskerinnen skulle få det med seg. Men det var bare et trist spill, hun vet jo innerst inne at han ikke vil ha henne. Men hun har noe å true han med, så han blir. Ingen fortjener å ha det slik og ingen barn fortjener å vokse opp med sånne forbilder.

Anonymkode: 2b239...ccf

Du vet hva Stockholm syndromet er, ikke sant? Det er at offeret identifiserer seg med gjerningsmannen. Håper du bare har skrevet feil, for sånn det står nå, har du beskrevet mannen som offeret.

må igjen understreke at jeg synes det er utrolig lite medfølelse å spore hos deg til at du kaller deg deres»venn». 

Hvis du virkelig mener at han ikke vil ha henne, må du snakke helhjertet og flere ganger med venninnen din. Hun er tydeligvis fortsatt i sjokk og i totalt ubalanse etter alt hva han har påført henne. For JA, du leste riktig : HAN har påført HENNE! 

Både i dette innlegget og i forrige , skinner det igjen om både du og mannen din synes dette er slitsomt. Hvorfor har dere noe med saken å gjøre? Det er da ikke dere som lider?? Litt sånn « stakkars oss, som må slite med dette når vi er på besøk». 

Ta ansvar som venner og snakk med de hver for seg. Hjelp de til å oppsøke hjelp. Det er tydelig for meg at du og mannen din har det godt og ikke har vært gjennom noe liknende , men en observerende kritikker (uten erfaring til å uttale seg) er aldri sjarmerende. 

Det at dere er der sjeldnere og sjeldnere , sier bare meg en ting:, dere er ikke ekte venner. Eller i beste fall medgangsvenner. 

I situasjonen er det dessverre dere to (og deres « problemløse « tilværelse) som framstår negativt. Hvem rømmer fra venner i smerte og nød? 

Anonymkode: c34fb...d75