Uføretrygdede og lavstatus

[Atrix]

57 minutter siden, Atrix skrev:

 

Jeg ville nok uansett ha sett opp til en uføretrygdet som prøvde å overvinne sine egne begrensninger og greie å utrette noe. Å ikke gi opp samt å prøve å gjøre det beste ut av alle situasjon er egenskaper jeg ser opp til. Slike personer vil alltid ha høy status hos meg.

 

39 minutter siden, WubWub skrev:

Veldig lurt, man kan ikke noe for at man blir syk. Og vi skal være glad for at vi har et helsenettverk.

i motsetning til @Anonymus Notarius som tenker det er greit å være ugrei mot syke mennesker for "det alltid har vært sånn"

Det er altså de som er uføretrygdede og som ikke gir opp jeg ser opp til. Jeg tviler faktisk på at alle uføretrygdede gjør nettopp dette..... Tror mange av de som velger å uføretrygde seg nettopp er de som gir opp. Jeg ser opp til de som finner en utvei, som ikke gir opp, men som overvinner sine problemer. Hvis denne personen i tillegg er uføretrygdet syntes jeg det er virkelig imponerende :).

 

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Atrix skrev:

 

Jeg ville nok uansett ha sett opp til en uføretrygdet som prøvde å overvinne sine egne begrensninger og greie å utrette noe. Å ikke gi opp samt å prøve å gjøre det beste ut av alle situasjon er egenskaper jeg ser opp til. Slike personer vil alltid ha høy status hos meg.

Men hvordan vet du hva denne personen har prøvd før. Jeg har vært syk hele livet mitt, en sykdom som gradvis blir verre. Og jeg har prøvd med alt jeg eier og har, og jobbe, så da det ble vanskelig, studere, så jeg kunne få en jobb jeg lettere kunne klare. Men å være syk, og samtidig presse seg selv hardt i alle år. Er oppskriften på og mislykkes. Nå er jeg 40 år, jeg er så syk, at jeg kommer meg svært sjelden ut av døra, jeg må få mat levert på døra, og noen til å komme å vaske for meg. Jeg føler selv jeg ikke har ett verdig liv lenger. Og Nav, mener jeg ikke er syk nok. Men for 11 år siden, så ville nav ha meg ufør, jeg hadde da blitt ung ufør. Men jeg nektet, for da orket jeg å trene, være med venner osv. Jeg visste jeg ikke ville klare 100%, men ville jo jobbe så mye jeg klarte. Og satte meg derfor på skolebenken deltid, uten noe støtte fra Nav. Nå tenker jeg jo, at jeg burde ikke prøvd, jeg burde bare blitt ufør da, fortsatt og trene, være med venner og hvile. Så kanskje jeg ikke hadde vært så syk i dag.

Men jeg får fortsatt kommentarer fra folk, om hvor heldig jeg er som får gå hjemme, sove lenge osv. Men jeg elsket min jobb, og en så stor sorg for meg er at jeg ikke kan jobbe. Kunne jeg blitt helt frisk, skulle jeg gjerne jobbet 120% på kiwi, eller hva som helst.

Anonymkode: b53c2...f9f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, WubWub skrev:

er det mer status å la syke mennesker bli uteliggere å dø i gata slik som det er i usa?

hva om det er din mor som ble syk og hun måtte bli en uteligger, like morsomt?

var det ikke for uføretrygd ville jeg tatt selvmord.
jeg hadde ikke klart å være i jobb (og ja, jeg har høyere utdannelse og har jobbet i mange år)

men det livet jeg hadde de siste årene hvor jeg var i jobb unner jeg ingen. at jeg har uføretrygd betyr rett og slett at jeg kan leve.

dere skriver om uføretrygda som gir opp. hva definerer dere som er gitt opp da? skal en jobb være 150% av liveet ditt, kun det du skal gjøre?

når jeg ser en jeg vet er uføretrygda som er ute å går seg en tur så Vet jeg at den turen er selve symboleet for at han ikke har gitt opp.

Anonymkode: 5b3c0...4e3

[WubWub]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

var det ikke for uføretrygd ville jeg tatt selvmord.
jeg hadde ikke klart å være i jobb (og ja, jeg har høyere utdannelse og har jobbet i mange år)

men det livet jeg hadde de siste årene hvor jeg var i jobb unner jeg ingen. at jeg har uføretrygd betyr rett og slett at jeg kan leve.

dere skriver om uføretrygda som gir opp. hva definerer dere som er gitt opp da? skal en jobb være 150% av liveet ditt, kun det du skal gjøre?

når jeg ser en jeg vet er uføretrygda som er ute å går seg en tur så Vet jeg at den turen er selve symboleet for at han ikke har gitt opp.

Anonymkode: 5b3c0...4e3

aner ikke hva du kakler om eller hva det du skriver har med trådens emne å gjøre

[Atrix]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan vet du hva denne personen har prøvd før. Jeg har vært syk hele livet mitt, en sykdom som gradvis blir verre. Og jeg har prøvd med alt jeg eier og har, og jobbe, så da det ble vanskelig, studere, så jeg kunne få en jobb jeg lettere kunne klare. Men å være syk, og samtidig presse seg selv hardt i alle år. Er oppskriften på og mislykkes. Nå er jeg 40 år, jeg er så syk, at jeg kommer meg svært sjelden ut av døra, jeg må få mat levert på døra, og noen til å komme å vaske for meg. Jeg føler selv jeg ikke har ett verdig liv lenger. Og Nav, mener jeg ikke er syk nok. Men for 11 år siden, så ville nav ha meg ufør, jeg hadde da blitt ung ufør. Men jeg nektet, for da orket jeg å trene, være med venner osv. Jeg visste jeg ikke ville klare 100%, men ville jo jobbe så mye jeg klarte. Og satte meg derfor på skolebenken deltid, uten noe støtte fra Nav. Nå tenker jeg jo, at jeg burde ikke prøvd, jeg burde bare blitt ufør da, fortsatt og trene, være med venner og hvile. Så kanskje jeg ikke hadde vært så syk i dag.

Men jeg får fortsatt kommentarer fra folk, om hvor heldig jeg er som får gå hjemme, sove lenge osv. Men jeg elsket min jobb, og en så stor sorg for meg er at jeg ikke kan jobbe. Kunne jeg blitt helt frisk, skulle jeg gjerne jobbet 120% på kiwi, eller hva som helst.

Anonymkode: b53c2...f9f

Du er i alle fall heldig som bor i Norge, når du ikke forsørger deg selv. Det håper jeg at du innser. Jeg kjenner ikke din situasjon. Jeg kan derfor selvfølgelig ikke svare på hvorfor de rundt deg syntes at du er heldig som får gå hjemme, sove lenge osv som du nevner over. Jeg kan heller ikke svare på hvorfor NAV ikke mener du er syk nok.

 

Hvorfor tror du selv det er slik forresten?

 

Endret 2. mars 2018 av Atrix

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også en av de som blir "forbannet" over at noen "velger å gjøre noe annet", hvis betydningen av å "gjøre noe annet" er å ikke dra sin andel av lasset. Nei, hva folk gjør i sin hverdag påvirker meg ikke direkte på noen som helst måte, men folk som utnytter systemet, enten det gjelder noen som har ufør som innerst inne vet at de kan jobbe (da snakker jeg ikke om de som faktisk er syke) eller det gjelder millionærer som svindler over skatteseddelen, vil på sikt påvirke evnen til å opprettholde velferdsstaten i negativ retning.

Man kan fint holde to tanker i hodet på samme tid, og felles for alle som utnytter systemet (igjen, jeg snakker altså ikke om de som har et faktisk behov for det) er at det utarmer det vi har over tid. Det er mye vi tar  for gitt i Norge. Subsidierte barnehager, relativt likt skoletilbud til alle, gratis høyere utdanning, stipend og lån i statens lånekasse, helsetjenester, subsidiert kollektivtransport osv. Dette er i prinsippet nasjonale verdier tidligere generasjoner har jobbet hardt for å oppnå og gjøre bærekraftig nok til de som kom etter, nemlig oss. Og selv om det kan høres moraliserende ut, så er det faktisk mye blod, slit og tårer som ligger bak de verdiene som for ofte tas for gitt. Vi som har hørt historiene til både de levende og de som har forlatt oss blant de gamle, kjære, har nok i større grad lært oss å sette pris på det de jobbet for og oppnådde. Å se verdiene og ordningene smuldre bort er provoserende. Så ja, jeg skal innrømme at jeg blir en smule forbanna når stadig flere undergraver det som så mange jobbet så hardt for blant de eldre generasjonene, enten det gjelder folk som faker seg til offentlige ytelser eller millionærer som svindler over skatteseddelen. 

Anonymkode: ed7ba...91f

Joda. Men Norges rikdom skyldes utelukkende oljen og statens forvaltning av denne. Så det er egentlig kun de vi kan takke for alt sammen.

De andre som jobbet på land har stort sett ikke gjort til at Norge har blitt rikt. Det har næringen gjort stort sett det samme som i andre land. Så det er da omtrent ene og alene oljearbeiderne vi kan takke for alt. Så har de også blitt takket med eventyrlige lønninger og friordninger opp i gjennom. Med unntak av de de gikk galt med, altså pionerene i oljen. De utgør heller ikke så veldig mange.

Anonymkode: 00505...a11

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er det jo DU som er med å skape hat og fordommer mot uføre. Uføretrygd skal IKKE være et valg, det skal være aller siste utvei når noen er så syk og nedbrutt at de ikke har noe annet valg. Her satt du ord på den nøyaktige årsaken til at mange misliker uføre. Det skal ikke være et valg, man skal ikke kunne velge å bare å hjemme og sulle fordi det er det som høres mest behagelig ut. Det er dette som er så riv ruskende feil i Norge, at man bare kan velge å sitte på rævva og motta gratis penger uten å yte en dritt. 

Anonymkode: 147ae...44d

Men det er jo da folk som selv velger å mislike uføre? De kunne glatt ha valgt det motsatte, altså å like dem i stedet?

Om folk henger seg opp i at noen ikke jobber og dermed skal mislike dem, hører jo ikke hjemme noe sted. Spesielt ikke når de som misliker dem ikke merker noe som helst overhodet til at de ikke jobber?

De går bare rundt og hisser seg opp over noe de har en mening om, uten å vite om disse faktisk er reelle uføre. Alt de gjør er å anta på det lille grunnlaget de tror de vet. Det er jo hinsides.

 

Anonymkode: 00505...a11

[AnonymBruker]

21 hours ago, Uglems said:

Hva legger folk i "bidrag til samfunnet"? Mange av stønadene folk mottar fra nav er skattet av...vet ikke om alle er det, ikke barnetrygden hvertfall. Men på hvilken måte er det en ufør person må bidra? 

Bidrag til samfunnet? La oss ta et svært forenklet tilfelle: Jobber i industrien, lønn 400 000. Betaler skatt 125 000, kjøper varer med moms og andre avgifter 75 000. Bidrar til samfunnet: 125 000 + 75 000 = 200 000.
Motsetningen er en som er ufør og får 400 000 i trygd. Han betaler også 125 000 i skatt og 75 000 i avgifter. Bidrar til samfunnet: 125 000 + 75 000 - 400 000 = - 200 000. 
Den ene bidrar med 200 000 til samfunnet, den andre koster samfunnet 200 000. Forskjellen på disse to er 400 000. 

Jeg sier ingenting om jeg synes at den ene eller den andre får for mye eller for lite. Jeg prøver bare å peke på hvordan verden er!

Anonymkode: fc60d...14b

[Uglems]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bidrag til samfunnet? La oss ta et svært forenklet tilfelle: Jobber i industrien, lønn 400 000. Betaler skatt 125 000, kjøper varer med moms og andre avgifter 75 000. Bidrar til samfunnet: 125 000 + 75 000 = 200 000.
Motsetningen er en som er ufør og får 400 000 i trygd. Han betaler også 125 000 i skatt og 75 000 i avgifter. Bidrar til samfunnet: 125 000 + 75 000 - 400 000 = - 200 000. 
Den ene bidrar med 200 000 til samfunnet, den andre koster samfunnet 200 000. Forskjellen på disse to er 400 000. 

Jeg sier ingenting om jeg synes at den ene eller den andre får for mye eller for lite. Jeg prøver bare å peke på hvordan verden er!

Anonymkode: fc60d...14b

Skjønner den, det er jo økonomisk forskjell og økonomisk nedtur for samfunnet sånn sett, men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor andre friske mennesker skal se på de uføre som en byrde. De stempler ikke seg selv som ufør, det er jo de sakkyndige som gjør. Friske mennesker burde da ha tillit til at leger osv gjør jobben sin. Det er jo det velferdssystemet går ut på, at man ikke skal måtte tigge på gata fordi man plutselig lenger ikke er i stand til å jobbe. En ting er de som jukser, og drar på seg diagnoser som det er kult, men jeg snakker om de som faktisk ikke lyver til seg. Er det kun økonomiske grunner til at de friske kauker seg opp? 

[WubWub]

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fortell meg så hva jeg har misforstått? Hele poenget med trygdereformen var at trygdede skal kunne jobbe så mye de vil og likevel beholde en del av trygden og retten til trygd.

Anonymkode: 00505...a11

Om man vil drive firma som ufør kan man tjene inntil f. eks. 37.000 kr (det er den summen jeg må forholde meg til) og etter det går sånn sett alt over det tilbake til NAV (tror jeg får 1% eller noe) - man kan også risikere at det koster mer å drive enn å la være fordi NAV ikke nødvendigvis tar hensyn til utgiftene (iallefall det jeg fikk beskjed om).

Videre mister man uføretrygd hvis man tjener over en viss sum (i mitt tilfelle 333.000 kr - ikke at det hadde gjort noe, da det jo er mye mer enn jeg får i ufør, men skatten er høyere så mulig jeg hadde sittet igjen med mindre og her taes heller ikke utgifter med i betraktningen så om jeg har hatt 400.000 i utgifter sliter jeg jo liksom). 

Anonymkode: 070bd...e29

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man vil drive firma som ufør kan man tjene inntil f. eks. 37.000 kr (det er den summen jeg må forholde meg til) og etter det går sånn sett alt over det tilbake til NAV (tror jeg får 1% eller noe) - man kan også risikere at det koster mer å drive enn å la være fordi NAV ikke nødvendigvis tar hensyn til utgiftene (iallefall det jeg fikk beskjed om).

Videre mister man uføretrygd hvis man tjener over en viss sum (i mitt tilfelle 333.000 kr - ikke at det hadde gjort noe, da det jo er mye mer enn jeg får i ufør, men skatten er høyere så mulig jeg hadde sittet igjen med mindre og her taes heller ikke utgifter med i betraktningen så om jeg har hatt 400.000 i utgifter sliter jeg jo liksom). 

Anonymkode: 070bd...e29

Man kan tjene inntil 0,4G før det reduseres i trygden. Reduksjonen er da ihh til kompensasjonsgraden din.

Man mister uføretrygden (logisk nok) når man tjener over et visst nivå, men mister ikke retten til trygden. Denne har man i 10 år fremover. Har man et år med trygd ila disse 10 årene, starter en ny frist på nye 10 år.

At skatten er høyere,stemmer ikke. Det er samme skatt på uføretygd som på lønnsinntekter.

 

Anonymkode: 00505...a11

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg skjønner ikke dette jeg heller må jeg være ærlig. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er mer stigma rundt psykiske enn fysiske sykdommer. Det er sykdommer begge deler, og burde likestilles. Smerte kan ikke sammenlignes, dermed kan man aldri si at det er verre å ha kreft enn å ha en personlighetsforstyrrelse f.eks. 

All min respekt går til uføre- enten det er fysisk eller psykisk relatert. Etter mye traumer selv, unner jeg virkelig ingen å leve et liv i smerte, verken psykisk eller fysisk. De som slipper dette bør bare være glad for å kunne jobbe. Det er mye verre å måtte innse at man faktisk er for syk til å fungere som "alle" de andre, enn være frisk og få hverdagen til å gå rundt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg skjønner ikke dette jeg heller må jeg være ærlig. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er mer stigma rundt psykiske enn fysiske sykdommer. Det er sykdommer begge deler, og burde likestilles. Smerte kan ikke sammenlignes, dermed kan man aldri si at det er verre å ha kreft enn å ha en personlighetsforstyrrelse f.eks. 

All min respekt går til uføre- enten det er fysisk eller psykisk relatert. Etter mye traumer selv, unner jeg virkelig ingen å leve et liv i smerte, verken psykisk eller fysisk. De som slipper dette bør bare være glad for å kunne jobbe. Det er mye verre å måtte innse at man faktisk er for syk til å fungere som "alle" de andre, enn være frisk og få hverdagen til å gå rundt. 

Joda, men fysiske sykdommer er lettere å se. Psykiske sykdommer vises ikke og det er lettere å tro at personen har faket på seg noe eller tåler svært lite. 

Det er umulig for et menneske å se at noen har angst mens de sitter på en kafe, f.eks. Sitter de der i rullestol eller med krykker kan man se den fysiske skavanken lettere.

Anonymkode: 00505...a11

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men fysiske sykdommer er lettere å se. Psykiske sykdommer vises ikke og det er lettere å tro at personen har faket på seg noe eller tåler svært lite. 

Det er umulig for et menneske å se at noen har angst mens de sitter på en kafe, f.eks. Sitter de der i rullestol eller med krykker kan man se den fysiske skavanken lettere.

Anonymkode: 00505...a11

Svært mange fysiske sykdommer kan ikke sees ved det blotte øyet. Det er ikke uvanlig at personer tror at man kan fake slike sykdommer heller. Sitter man i rullestol ser man ikke alltid hvorfor, siden fysiske sykdommer kan være usynlige. Husk det.

Anonymkode: 86858...7e1

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan tjene inntil 0,4G før det reduseres i trygden. Reduksjonen er da ihh til kompensasjonsgraden din.

Man mister uføretrygden (logisk nok) når man tjener over et visst nivå, men mister ikke retten til trygden. Denne har man i 10 år fremover. Har man et år med trygd ila disse 10 årene, starter en ny frist på nye 10 år.

At skatten er høyere,stemmer ikke. Det er samme skatt på uføretygd som på lønnsinntekter.

 

Anonymkode: 00505...a11

Jeg vet ikke hva 0,4G, men jeg vet at beløpene er slik for meg og du skjønner jo med det jeg forklarte at det ikke er særlig lukrativt.

Anonymkode: 070bd...e29

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ah, du blir forbanna pga at andre, etter din egen mening, velger å gjøre noe annet enn deg? 

Siden du da ikke merker noe til dette på noe som helst vis, skjønner jeg deg ikke. Du har en oppfatning om at uføre ikke er reelle uføre og hisser deg opp over dette. 

Det går sikkert fryktelig mye energi til denne nyttesløse aggresjonen.

Anonymkode: 00505...a11

Rent personlig merker selvfølgelig ikke jeg at det er mange uføre i Norge, men jeg leser jo om eldre på sykehjem som spiser dritt og får dusjet en gang hver 14. dag. Jeg leser om skoler med få lærere per elev og skolebygg som forfaller. Jeg leser om folk som ikke får medisinene de trenger, og om foreldre med sterkt pleietrengende barn som ikke får den hjelpa de behøver. Jeg kjører på veier som ikke er rusta opp på 30 år. Jeg leser om kommuner som må kutte og kutte for å få budsjettene sine til å få ihop. Og da blir jeg forbanna når folk utnytter systemet.

Ser du prøver å tillegge meg meninger jeg ikke har, for jeg mener IKKE at alle uføre er utnyttende snyltere. Men at det finnes - og blir stadig flere av - er jeg ikke i tvil om. 

Anonymkode: 704e9...70e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svært mange fysiske sykdommer kan ikke sees ved det blotte øyet. Det er ikke uvanlig at personer tror at man kan fake slike sykdommer heller. Sitter man i rullestol ser man ikke alltid hvorfor, siden fysiske sykdommer kan være usynlige. Husk det.

Anonymkode: 86858...7e1

Jeg sa fysiske sykdommer er lettere å se. Psykiske er uansett usynlige.

Anonymkode: 00505...a11

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva 0,4G, men jeg vet at beløpene er slik for meg og du skjønner jo med det jeg forklarte at det ikke er særlig lukrativt.

Anonymkode: 070bd...e29

0,4G er ca 38000. Det har ingenting med lukrativt å gjøre. Det handler om at om en kan jobbe, skal en selvsagt gjøre det.

Anonymkode: 00505...a11

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rent personlig merker selvfølgelig ikke jeg at det er mange uføre i Norge, men jeg leser jo om eldre på sykehjem som spiser dritt og får dusjet en gang hver 14. dag. Jeg leser om skoler med få lærere per elev og skolebygg som forfaller. Jeg leser om folk som ikke får medisinene de trenger, og om foreldre med sterkt pleietrengende barn som ikke får den hjelpa de behøver. Jeg kjører på veier som ikke er rusta opp på 30 år. Jeg leser om kommuner som må kutte og kutte for å få budsjettene sine til å få ihop. Og da blir jeg forbanna når folk utnytter systemet.

Ser du prøver å tillegge meg meninger jeg ikke har, for jeg mener IKKE at alle uføre er utnyttende snyltere. Men at det finnes - og blir stadig flere av - er jeg ikke i tvil om. 

Anonymkode: 704e9...70e

Hva får deg til å tro at det hadde blitt gjort noe med dette om det ikke var uføre? Har du hørt noe om at disse postene får mindre penger pga at det er så mange uføre?

Hva vet du om at hele ikke uførepotten hadde gått til uhjelp, bistand og en drøss med nye flyktninger?

Det handler om å ikke tro at ting hadde blitt så jækla mye bedre likevel.

Anonymkode: 00505...a11