Tanker på vei mot målet

[Butter]

Ble litt mer positiv etter UL i går. Det skjer hvertfall noe og det går riktig vei, selvom det går tregt. Er også positiv til å doble dose -håper det får fortgang på det og at det ikke er så altfor lenge til jeg (forhåpentligvis) kan ha et innsett. Kanskje neste uke?

På jobb i går fortalte min beste kollega av meg at hun var gravid. Er jo selvfølgelig glad på hennes vegne, men kjenner (igjen) veldig på at jeg synes det er vanskelig å forholde meg til andre graviditet. Hun vet om situasjonen min og nevnte for så vidt det også/viste forståelse. Jeg er virkelig glad på hennes vegne, er bare så vondt å ikke få det til selv, med stadige utsettelser m.m.

[Butter]

Ny UL igjen i går. Noe fremgang. Hvertfall positivt, men er drittlei av sprøyter. Dyrt er det også. Skulle ønske jeg kunne ha stimulert syklus. Jeg ser jo absolutt fordelen med naturlig syklus for de som har regelmessig mens med eggløsning. Men jeg har jo tidenes mest ustabile syklus og overhodet ikke eggløsning av meg selv. Det var jo det som satte igang hele dette klusset etter jeg mistet. De ga meg enkel dose letrozol i håp om eggløsning. Fungerte ikke. Deretter masse tull. Nå må jeg gå på sprøyter for å få eggløsning. Og går bare gradvis fremover. Hadde vært mye enklere med østrogentabletter. Føles tullete med de sprøytene når det kun er for å få EL. Noe annet når man skal ha ett uttak selvfølgelig. Gyn i går skjønte heller ikke hvorfor, men presiserte jo at de på sykehuset kan dette mye bedre enn henne og kan ha sine grunner. Men da de ringte med fra sykehuset virket det som om de selv begynte å skjønne at det var en dårlig løsning. 

Det viktigste er selvfølgelig at det blir noe, så lenge det ikke blir avbrudd skal jeg være fornøyd. Men synes likevel det hadde vært greiere med styrt. Sliten av dette her også. Og hva om det ender med avbrudd likevel? 

Største follikkel var 13 mm, på dag 21. Har gått på sprøyter siden 0308.  

[Butter]

Ny UL i dag. Slimhinne på 11mm og folikkel på 15-16. Fikk beskjed om å ta sprøyte i dag også(menopur) og så ny UL imrg. Litt spent på hva som skjer nå. Hva slags endringer som kan skje til i morgen. Lurer på om jeg F.eks skal ta en eggløsningssprøyte når alt er «klart»? 

[Butter]

ENDELIG! UL i dag vist folikkel på 18 mm og slimhinne på 13-14 mm. Satte ovitrelle i dag og så blir det innsett til mandag. Fikk tårer i øynene da jeg fikk beskjeden. Er så mentalt trøtt alle avbrudd og utsettelser, så stor lettelse. Hvis noe går galt nå slik at det likevel ikke blir innsett blir jeg helt fortvilet. 

[Butter]

Går langsoooomt mot innsett nå. Føler jeg teller timer til jeg skal bli «gjenforent» med egget mitt og det som, forhåpentligvis, skal bli barnet vårt. Er samtidig livredd for noe kluss som medfører avbrytelse i siste liten. 

I mellomtiden koser jeg meg med et par glass vin. Forhåpentligvis siste på ni måneder. 

[Butter]

Innsett i dag. Nå er endelig en ventetid over. Så er det bare rett på en ny. Nedtellingen til test. Frustrasjon over evt manglende symptomer, eller forvirringen over om symptomene er lutinus (som jeg heldigvis fikk lov å bruke) eller at jeg er gravid. Har ikke tenkt så mye i dag faktisk, men blir nok verre og verre jo nærmere testdato kommer. Prøver å håpe og tro på det beste, men forberede med på der verste. Legene sier jo at embryoene våre er veldig fine så jeg håper jo vi har gode sjanser. Men så er det alt de ikke kan se. 

[bondekone]

Krysser fingrene👍

[Butter]

Dag 1 etter innsett.

Har ikke kjent noe i dag bortsett fra å være litt mer trøtt. Ikke så rart egentlig. Er jo veldig tidlig. Det med mer trøtt skyldes like gjerne lutinusen eller arbeidsoppgavene på jobb i dag (stooooor kontroll). Etter jeg satte ovitrielle for en uke siden kjente jeg veldig på mensmurringer i ca tre dager, var vel gjerne eggløsning det, Kjente litt på det i går og litt i dag også. Var så redd for mensen allerede. Men har jo vært endel hormoner i det siste. 

[Butter]

Dag 3 etter innsett

I går fikk jeg av en eller annen grunn en dårlig følelse. Vet ikke hvorfor den bare kom.

I dag da jeg satt opptatt på jobb og fokusere helt på andre ting kjente jeg plutselig en ørliten bølge av kvalme. Har også kjent meg trøtt i dag. Og følelsen i ryggen har endret seg. Men det er så tidlig enda at jeg tør ikke tilskrive dette at jeg er gravid. Kan like gjerne være lutinusen. Jeg vet jo ikke hvordan lutinus er når jeg ikke er gravid.

Inn til nå har det gått greit og fokusere på andre ting. Tenker selvfølgelig på dette innimellom, men ikke hele tiden, og det er godt.. 

[Butter]

RD 4

Holdt meg unna kaffe/koffein siden mandag før innsettet. Tok en kopp igjen i dag. Deilig 😁.

trøtt i dag også. Hvertfall på ettermiddag. Ikke kvalm, men kjenner tidvis denne stikkingen i ryggen. Jeg klarer bare ikke fri meg fra denne dårlig følelsen. Vet ikke om det er en intuisjon eller om det er det at jeg venter for mye for fort, fordi jeg sammenligner med forrige gang, men ikke husker når alt dukket opp.

[Butter]

RD 5

Har ikke kjent noe i dag, bortsett fra å kanskje være mer trøtt. Blir skeptisk. Men samtidig vet jeg at mulig symptomer kan være bivirkninger. Og at man kan være gravid uten et symptom. Selvom jeg har kjent ganske mye i begynnelsen de to gangene jeg har vært. 

[Butter]

På 27.8.2018 den 22.30, bondekone skrev:

Krysser fingrene👍

Tusen takk ❤️

[Butter]

RD 6

Tok meg en rooolig løpetur i dag. Deilig. Er egentlig redd for å gjøre noe galt, men etter det jeg leser meg til av faglige ting skal det ikke skade, så lenge man ikke overdriver.

ellers kjent lite symptomer idag. Litt murring  i rygg og mage, men så vidt. Litt såraktig i halsen. Kan det forveksles med lett halsbrann? 

[Butter]

Rugedag 7

Tenkte å begynne i dag med å skrive litt om bakgrunnen og historikken for alt. Har ikke gjort det enda, fordi dagboken ble først og fremst opprettet for meg selv for å få utløp for tanker i en, etterhvert, meget tung og lang prosess.

Da jeg fikk mensen var jeg regelmessig fra første stund med en eksemplarisk syklus på 28-29 dager. Jeg begynte på P-piller et par måneder før jeg fylte 16.  Bakgrunnen for det var at vi hadde hoppet av i svingen litt for lenge, og for første gang var jeg sen, så vi trodde jeg var gravid og fikk oss en støkk. Da jeg ikke var gravid antok vi at jeg var sen den måneden som følge av stress. Men kanskje det var da problemene startet? Kanskje det egentlig var da jeg begynte å bli lite regelmessig og miste eggløsning? Men at det ble kamuflert av flere år på p-piller?

Jeg har egentlig aldri vært ei jente hvor det store ønsket er barn. Så da jeg sluttet på pillen i januar 13 var jeg litt i modus jeg med at «jeg tar det som det kommer». Av en eller annen grunn ventet jeg aldri at nå var jeg gravid, men tenkte da jeg sluttet likevel at jeg nok var gravid innen et år. Det tok tre måneder før mensen kom etter pilleslutt. Akkurat det var jeg forberedt på at kunne ta noe tid, men antok vel at «nå var jeg i gang». Det skulle vise seg å være en sannhet med store modifikasjoner. Det er så lenge siden nå, men tror nok syklusene mine lå på omkqring 50 dager. Men ettersom de gradvis ble noe kortere trodde jeg at kroppen jobbet med å stabilisere seg. Det og fordi jeg på dette tidspunktet (var 25 -26) og ikke på noen møte følte at det hastet kontaktet jeg ikke lege før over ett år etter pilleslutt. Denne perioden, dette året. Vi var jo prøvere, men det var jo ingen syklus å prøve etter.

Da jeg kom til gynekolog mente hun at jeg skulle prøve å legge på meg. Jeg synes det var noe rart ettersom jeg er tynn/slank, men ikke undervektig. Dette opplevdes problematisk på et annet område. Jeg er glad i å trene, så nesten hver gang jeg tok meg en løpetur følte jeg at jeg gjorde noe galt, og måtte liksom nedjustere overfor mannne min. Jeg la vel på meg 1-2 kg, som Gyn hadde bedt meg om, og ble noe mer stabil, men uten å bli gravid. Begynte etterhvert med vilkårlig eggløsningstester, men klarte aldri å påvise eggløsning, selv etter at jeg hadde lagt på meg. Jeg er forresten tilbake igjen nå, men opplevde jo egentlig ikke noen positivt effekt i form av eggløsning. Mannen begynte å bli mer utålmodig enn meg, jeg hadde fremdeles god tid, selvom ønsket begynt å bli sterker. Jeg ønsket også så sterkt å greie det på egen hånd. Så kom store oppussingsprosjekt og bryllupsplanlegging. Vi prøvde så godt vi kunne uten noen syklus å forholde oss til, men god tid som jeg enda hadde ønsket jeg ikke å sette igang tiltak midt opp i alt styret med det andre. Jeg klarte vel heller ikke å se for meg å være gravid brud. 

Høsten 2015 begynte det å bli mer alvor med ting, og jeg kjente sterkere på ønsket om å få barn, og at vi ikke lengre kunne ta DT som det kom. Bryllup var vel overstått og prosjekt baby kom høyere opp på agendaen. Gynekolog mente at vi nå skulle prøve et år til med ny vekt. Mannen var utålmodig, begynte for så vidt jeg også å bli, men jeg ville så gjerne klare det på egen hånd. Vi gikk til anskaffelse av clear blue fertilitetsmonitor, men fikk aldri påvist eggløsning. Tror det kom til høy en gang. Syklusene var vel nå tilbake på rundt 50 dager. Våren 2016 tok jeg kontakt med gynekolog igjen og jeg ble satt på pergotime. Jeg husker at damjeg satt på legekontoret den dagen tenkte jeg at «Nå! Nå greier vi det, når jeg bare får hjelp til å få eggløsning». Ingenting skjedde desto første syklusene, eller jeg antar at jeg hadde eggløsning, for mensen kom etter rundt 28-30 dager. Etter rådmfrq Gyn testet jeg imidlertid ikke, for det kunne bidra til mer stress. Syklus tre var jeg hos henne for for UL for å sjekke egg og hadde to modne. Jeg fikk ovitrelle og var lykkelig. Men fikk mensen allerede etter åtte dager. De neste to syklusene skjedde det samme og en syklus hvor eggløsning uteble. 

Dette ble mye, så jeg fortsetter i morgen eller i over i morgen. Får nemlig ta med meg en statusoppdatering av dagen i dag.

- i natt våknet jeg flere ganger av ulike drømmer. Har hørt det er tidlig tegn på graviditet. Ikke vet jeg, men jeg husker svært sjeldent at jeg drømmer.

- murringer i mage og rygg i større grad enn de siste tre dagene. Bare det ikke er mensen, men jeg kjenner akkurat nå på den slags stikkringen.

- hadde et par timer der jeg var, vil ikke kalle det kvalm, men litt uggen. Mulig det er lutinusen, men vare vel rundt RD 7 det begynte å dukke opp forrige gang,

- kommer nesten ingen lutinus rester ut igjen. Noen sier det er tegn på graviditet, andre sier de ikke merker forskjell. Men det er kanskje igjen avhengig av om man selv produserer nok progesteron?

Jeg håper så inderlig at jeg er gravid, både fordi håpet og ønsket i seg selv er der, fordi jeg er lei denne kampen (det varmlikosm ikke sånn det skulle bli) og fordi jeg kommer til å kjenne at det kommer til å bli utrolig tøft å daglig måtte se S sin voksende mage. 

[bondekone]

Veldig interesant å høre mer av historien bak! 

Når er testedag?

[Butter]

Desember 2016- Jan 17

Jeg husker enda da jeg fikk mensen den dagen i desember 2016, bare 8 dpo. Dette var nest siste måned på pergo. Fikk mensen en søndag og skulle på julekonsert på kvelden sammen med mannen og svigermor. Mens vi satt og ventet fortalte svigermor om at hun akkurat hadde sett ei tidligere klassevenninne av meg med barnevogn. Bare for å presisere, min svigermor visste på det tidspunktet ikke noe om problemene vår, så var ikke noe slemt ment, likevel føltes det som et slag i trynet. Tror også, på bakgrunn av min reaksjon, at det var da hun begynte å ane noe.

neste eggløsning, og siste måned på pergo, havnet midt i juleferien, så vi måtte prøve så godt vi kunne på egenhånd og lokalisere eggløsning så jeg tok i bruk fertilitetsmonitoren igjen. Den viste høy og slo for fullt ut på Max første og andre juledag. Aksjer ble flittig lagt inn, selvom jeg ikke hadde noe som helst tro. Allerede 2 dpo tørket jeg brunt på papiret, og hjerte sank. Det ble imidlertid med spotting neste dagene. På nyttårsaften blødde jeg litt og trodde virkelig alt nesten alt håp var ute. Jeg tok meg derfor noen glass til maten, men ettersom det stoppet valgte jeg likevel å ta den alkoholfrie «champagnen» til midnatt. I dagene som kom var jeg imidlertid hele tiden sikker på at mensen kom fordi jeg kjente på mensmurringer. Reagerte imidlertid på at de var så rare. Fredag 6/1-17 testet jeg positivt. Jeg klarte ikke tro det. Jeg kaldsvettet, jeg skal, jeg var livredd og overlykkelig. Noe sa meg imidlertid at noe ikke stemte og jeg sa ikke noe til mannen min før dagen etter da jeg hadde tatt nok en test. 

Spottingen fortsatte og jeg var bekymret, selvom gynekologen mente at alt nok var i orden- det er jo ikke uvanlig å blø. Mannen mente at jeg var hysterisk. Jeg hadde det imidlertid verre en noensinne. Nå hadde jeg jo noe å miste i tillegg. 

23 januar 17 var dagen jeg skulle til tidlig ultralyd. Dagen jeg skulle få bekreftet at alt var i orden og at mannen hadde rett i at jeg var hysterisk. Jeg skulle ønske at han hadde rett. Ul viste imidlertid ingen tegn til liv. Begynnelsen av uke 7. Selvom jeg var forberedt var jeg i sjokk. Vi i sjokk. Vi stormet ut fra legen og lurte på hva vi i all verden gjorde nå.

Dagen etter hadde vi time hos sykehuset for å få det ut. Dagen etter, på vei til sykehuset, fikk jeg melding fra mannen til ei god venninne om at de nettopp hadde fått nr 2. 

[Butter]

19 timer siden, bondekone skrev:

Veldig interesant å høre mer av historien bak! 

Når er testedag?

Så hyggelig at du synes det er interessant. Det er en lang historie som vil ut merker jeg (😂) så må stykke den litt opp.

Sykeshuset jeg hører til har gått fra testdato 14 dager etter innsett til 16 pga mange negative tester. Synes det egentlig er litt rart mtp om man setter inn blastocyst - for dag 16 er man jo da egentlig 21 dpo ca. Men men.

Jeg satte inn mandag i forrige uke (27). Så ifølge sykeshuset er testdato da neste onsdag. Jeg har imidlertid planer plommer å teste litt før, så får jeg heller ha et lite håp hengende om testen er negativ. Sist gang testet jeg positivt på rugedag 12, så lurer på om jeg skal teste omkring der nå også. Vil så gjerne ha en evt. Graviditet bekreftet så tidlig som mulig, men unngå unødvenige skuffelse. 

[Butter]

Rugedag 8

Drømte i natt også. Jeg husker ikke hva, men husker jeg våknet to ganger opp fra en drøm. Mulig dette er en endring, eller mulig jeg bare nå er mer oppmerksom på at jeg drømmer.

Ellers kjente jeg ingenting i dag før lunsj. Følte meg IKKE gravid. Men samtidig; hvor mye vekt skal man legge på hva man kjenner og ikke kjenner så tidlig? Hadde jeg vært gravid normalt hadde jo IKM vært i morgen tror jeg.

Etter lunsj kjente jeg «bølger» med vondt/verk i ryggen samt litt småkvalme. Aldri lenge om gangen, men likevel. Etter jobb unnet jeg meg en time hos hudpleier og etter det gikk jeg på cafe og bestilte salat og en kopp kakao (har hatt min tilmålte kaffekopp tidligere i dag). Greit nok at jeg ikke liker så godt ting som er overøste, men kakaoen, for all del god, men kjente virkelig at den var søt og at jeg ble litt uvel. Husker sist jeg var gravid, rugedag 11 og spiste brownie. Vel jeg kan vel ikke ta noe for gitt, verken den ene eldre andre veien. Lutinusen kan gjøre meg kvalm, ønske om å føle kjenne symptomer kan sikkert også få meg til å kjenne at jeg er uvel. 

Så idag har det vekslet mellom å definitivt ikke føle meg gravid og dårlig følelse, til å føle meg gravid og kvalm. 

På bussen på vei hjem i dag fikk jeg opp et Facebook innlegg i feeden min postet av en tidligere bekjent. Innlegget omhandlet at sønnen deres var et år. Slike innlegg jeg egentlig ikke orker å lese om dagen. Men så leste jeg videre og hun skrev om at hun en gang i tiden ikke hadde visst om denne dagen noensinne skulle komme og om at vi, selv i 2018, snakker altfor lite åpent om ufrivillig barnløshet og prøverør. Kjente jeg ble så sentimental der jeg satt på bussen. Tårene begynte nesten å renne fordi det føltes så stekt. 

[Butter]

Vinter/ vår 2017

Den 24 januar hadde jeg altså time på sykehuset. Jeg ble undersøkt på nytt. Sykehuslegen kunne ikke se noe annet enn min gynekolog, men mente at embryo var sånn ca normal størrelse og at jeg kanskje var litt kortere på vei enn jeg trodde. Så vi fikk spm. Om vi ville sette igang med pillekur med en gang eller vente en uke. Dersom det var en ørliten sjanse for at det likevel var liv, ville jeg jo selvfølgelig vente, selvom jeg også ville få det ut dersom det ikke var liv. Så det ble til at vi ventet. Den lengste uken i mitt liv. En uke etterpå var det dessverre intet nytt og jeg fikk cytotec. Legen kunne forklare at årsaken til abort så ut til å være at embryoet hadde festet seg litt galt og ikke fått nødvendig næring. Hun kalte det rett og slett uflaks! Første kur virket ikke helt og jeg måtte inn etter et par dager for ny kur, som heldigvis virket. Det var omkring på dette tidspunktet vi også valgte fortelle de nærmeste, da vi oppi denne situasjonen ikke orket flere barnespørsmål. 

UL to uker senere viste at alt var fint. Planen videre var at jeg skulle prøve letrozol når mensen kom igjen. Hvilket drøyde. Midt oppi alt blir min mor brystkreftdiagnotisert samtidig som min beste venninne, allerede i pp2 er gravid med nr, 2 og har termin bare 10 dager etter jeg skulle hatt. Jeg unner henne det, bare så det er sagt. Men verden føltes (og føles) veldig urettferdig. Her har vi forsøkt å bli gravide i over fem år, greier det endelig, men mister. Mens de somf blir gravide på en- to- tre får beholde. 

Med mamma viste det seg heldigvis at det gikk greit, selvom hun stod overfor en meget tøff behandling.

Ettersom det drøyde før jeg fikk mensen, fikk jeg en kur med provera slik at jeg kunne forsøke letrozol. Letrozol fungerte sånn passe mtp eggløsning, fikk noen måneder, andre måneder ikke. Aldri før hadde jeg vært mer klar for bli gravid. Jeg ønsket meg så å bli gravid før den dagen jeg hadde termin, men lykkes ikke. 

[Butter]

Rugedag 9

Litt mer uvel i dag enn i går. Ikke mye, men litt. Håper det er HCG som stiger og ikke bare lutinusen eller nerver for den saks skyld. Endel murring i ryggen store deler av dagen. 

Drømte i natt også. Våknet og var veldig bevisst på at jeg hadde drømt, men hva det dreide seg om var helt borte da klokken ringte. 

Litt trøtt i dag kanskje også, men kjente lite til noe som helst på kvelden. Kranglet med mannen i kveld også 😢.