Er du mamma og datteren din ikke vil ha kontakt med deg?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det mange som kimser av TS’ følelser. Jeg har det lignende med mine foreldre. De engasjerer seg lite i meg, men flyr ned dørene hos søsteren min. Jeg har både mommy- og daddyissues, og hele familiesituasjonen føles som et åpent sår

jeg tror det er vanligere med foreldre som ønsker at barna tok seg tid, og kom mer på besøk. Her er det omvendt... 

Anonymkode: a6d3e...245

Jeg tørr nesten ikke å være enig med deg jeg for da får jeg bare beskjed her om at jeg bare synes det er bra med folk som er enige med meg. Men du skjønner det ihvertfall og vi er i samme båt. TS

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[Dolly-Duck]

Jeg synes absolutt ikke du bør bryte all kontakt med din mor pga dette. Jeg synes det skal veldig mye til for å bryte kontakt med familie faktisk. Men jeg forstår at dette er vondt for deg. Og jeg er ganske sjokkert over at du får så lite sympati.

Ja ts er voksen. Det betyr ikke at man ikke trenger foreldre lengre. Man trenger dem jo ikke i den forstand, man klarer jo å passe på seg selv. Men foreldre det nærmeste vi har, og jeg forventer at de skal være foreldre, en støtte og samtalepartner i lang tid. 

Det er klart det er stas med barnebarn, og det er naturlig og viktig at besteforeldre tar del i deres oppvekst. Men jeg synes det ikke er grunn nok til å "glemme" voksen datter. Dere mener man skal være ferdig med å trenge omsorg og støtte fra foreldre, det er barnebarnas tur. Husk at det er ganske annarledes å leve i et parforhold (og med barn) enn å være alene. 

Som alene er livet en mye mer ensom opplevelse, og da trenger man faktisk at noen bryr seg og er der for oss. Jeg har personlig hatt mye mindre kontakt med mine foreldre når jeg har vært samboer enn singel. Jeg har i mye større grad trengt støtte og hjelp både mentalt og praktisk når jeg har vært singel. Når jeg har hatt samboer har jeg pratet med ham om ting som har vært tøft, han har flyttet sofaen med meg, vi har hatt selskap i hverandre. Dersom man vet at den ene datteren har det vondt, så bør man jo anstrenge seg for å hjelpe. 

På samme måte så har jeg vært mye mer sammen med min mor når hun var alene og lei seg, fordi jeg visste at hun trengte det.

Ts. Jeg forstår at dette er vondt, og jeg forstår til og med problemet med hunden. Men ikke bryt av forhold pga dette. La det ligge en stund, og la følelsene dine roe seg litt. Det vil være ufattelig vondt for din mor og miste deg, det vil være vondt for dine søsken og alle andre i familien. Og man kutter ikke kontakt med et familie medlem for å hevne seg. 

Ta det opp med henne igjen, om en stund. Hjelper det ikke, ikke ta like mye kontakt og prøv å distanser deg litt. Kanskje går dette over av seg selv når barnebarna vokser litt. Vi gjør alle feil her i livet, kanskje forstår hun etterhvert at hun har gjort en stor feil, kanskje ikke. 

[ukjentjente]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så moren din er ikke et menneske som alltid kun har tenkt på seg selv, har utsatt deg og dine søsken for omsorgssvikt, ikke fulgte deg opp i noen sammenheng som barn, mtp skole, fritid og utdanning, slik min mor har vært, hun gir helt enkelt barnebarna mer oppmerksomhet enn sin voksne datter på 30 år..? Stakkars deg, du.

Slik jeg ser det ligger det største problemet hos deg. Herregud, altså, livet er virkelig for kort til å holde på sånn. Jeg har aldri kuttet ut moren min, selv om jeg er bitter på henne, og ofte har lyst til å si henne en god del sannhetsord. Jeg holder kjeft og gjør det beste ut av situasjonen. Hun er tross alt den eneste moren jeg har. Voks opp.

Anonymkode: bab7c...f79

Må må du gi deg. Å forvente oppmerksomhet og kjærlighet fra sine foreldre selvom man er voksen er da virkelig ikke galt. Voks opp selv du. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dolly-Duck skrev:

Jeg synes absolutt ikke du bør bryte all kontakt med din mor pga dette. Jeg synes det skal veldig mye til for å bryte kontakt med familie faktisk. Men jeg forstår at dette er vondt for deg. Og jeg er ganske sjokkert over at du får så lite sympati.

Ja ts er voksen. Det betyr ikke at man ikke trenger foreldre lengre. Man trenger dem jo ikke i den forstand, man klarer jo å passe på seg selv. Men foreldre det nærmeste vi har, og jeg forventer at de skal være foreldre, en støtte og samtalepartner i lang tid. 

Det er klart det er stas med barnebarn, og det er naturlig og viktig at besteforeldre tar del i deres oppvekst. Men jeg synes det ikke er grunn nok til å "glemme" voksen datter. Dere mener man skal være ferdig med å trenge omsorg og støtte fra foreldre, det er barnebarnas tur. Husk at det er ganske annarledes å leve i et parforhold (og med barn) enn å være alene. 

Som alene er livet en mye mer ensom opplevelse, og da trenger man faktisk at noen bryr seg og er der for oss. Jeg har personlig hatt mye mindre kontakt med mine foreldre når jeg har vært samboer enn singel. Jeg har i mye større grad trengt støtte og hjelp både mentalt og praktisk når jeg har vært singel. Når jeg har hatt samboer har jeg pratet med ham om ting som har vært tøft, han har flyttet sofaen med meg, vi har hatt selskap i hverandre. Dersom man vet at den ene datteren har det vondt, så bør man jo anstrenge seg for å hjelpe. 

På samme måte så har jeg vært mye mer sammen med min mor når hun var alene og lei seg, fordi jeg visste at hun trengte det.

Ts. Jeg forstår at dette er vondt, og jeg forstår til og med problemet med hunden. Men ikke bryt av forhold pga dette. La det ligge en stund, og la følelsene dine roe seg litt. Det vil være ufattelig vondt for din mor og miste deg, det vil være vondt for dine søsken og alle andre i familien. Og man kutter ikke kontakt med et familie medlem for å hevne seg. 

Ta det opp med henne igjen, om en stund. Hjelper det ikke, ikke ta like mye kontakt og prøv å distanser deg litt. Kanskje går dette over av seg selv når barnebarna vokser litt. Vi gjør alle feil her i livet, kanskje forstår hun etterhvert at hun har gjort en stor feil, kanskje ikke. 

Tusen ❤️Lig takk for et godt og reflektert svar. Jeg tar det med meg videre. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ukjentjente skrev:

Må må du gi deg. Å forvente oppmerksomhet og kjærlighet fra sine foreldre selvom man er voksen er da virkelig ikke galt. Voks opp selv du. 

Takk for sympatien 🙂 TS 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noen lurte på hvorfor jeg syns denne kverulanten hørtes ut som en drittsekk......😳😳😳

 

Anonymkode: af401...080

Jeg synes ikke han kverulerer eller er drittsekk. Jeg synes derimot DU har en innmari ufin tone i denne tråden; måten du går til angrep og kaller andre som er uenig med deg for drittsekk(er) gjentatte ganger. Selvinnsikt er en fin bil..

 

Anonymkode: 05f86...e98

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stressende mot meg ja. Ikke en god barndom, men alikevel ikke en dårlig en heller, vanskelig å forklare med få ord. Merket forskjellsbehandling tidligere, men ikke så mye som etter at mine søsken fikk barn og vi alle ble voksne.

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Har du følt at moren din var glad i deg i barndommen, ungdommen, glad i deg i ung voksen livet, før hun ble opptatt av barnebarn? Har hun generelt vært en kjærlig mor?

Når mennesker velger å kutte ut foreldre ligger det nok mer alvorlige saker til grunn enn ditt tilfelle. Omsorgssvikt, mishandling, rus og slikt. Det får jeg ikke inntrykk av at du har opplevd. Men om du svarer nei på det ovenfor så forstår jeg også hvorfor du føler slik som du gjør, og det er jo da omsorgssvikt om hun faktisk ikke har vært glad i deg noensinne.

Anonymkode: 4e844...2cc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du følt at moren din var glad i deg i barndommen, ungdommen, glad i deg i ung voksen livet, før hun ble opptatt av barnebarn? Har hun generelt vært en kjærlig mor?

Når mennesker velger å kutte ut foreldre ligger det nok mer alvorlige saker til grunn enn ditt tilfelle. Omsorgssvikt, mishandling, rus og slikt. Det får jeg ikke inntrykk av at du har opplevd. Men om du svarer nei på det ovenfor så forstår jeg også hvorfor du føler slik som du gjør, og det er jo da omsorgssvikt om hun faktisk ikke har vært glad i deg noensinne.

Anonymkode: 4e844...2cc

Nei, har ikke følt kjærlighet. Får ofte høre at jeg var et vanskelig barn. Når jeg fikk min første kjærlighetssorg så fikk jeg bare beskjed om å børste det av meg feks. Mange mange slike ting. Hun har bare ikke vært det jeg vil kalle en kjærlig person, ihvertfall ikke mot meg. TS 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[ukjentjente]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt problemer med å få fatt i hva det egentlig er du forventer av henne. For meg virker det som det går på at du forventer like mye oppmerksomhet som barnefamiliene (les: barnebarna) får, i tillegg til hudepass. Jeg skjønner bare ikke greia. Du nevner at du opplever kontakten som overfladisk når dere treffes, men hva vil du? Du er voksen. Hun er vel ferdig med å "følge deg opp" nå? Jeg tror nok de fleste voksne mennesker har et lignende forhold til sine godt voksne barn.

For meg virker det som om moren til ts er interessert i barnebarna. Foreldrene til barnebarna følger jo da nødvendigvis med på lasset. Jeg synes det er naturlig at besteforeldre har mer interesse for barnebarna enn for egne, voksne barn. Sånn er det med mine svigerforeldre også. Da barna kom var det jo mest dem de kom hjem til oss for å treffe, og dem som gjerne var samtaleemnet når vi treftes. Skulle jeg blitt sjalu? Herlighet, hverken jeg eller mannen min trenger da den samme oppmerksomheten fra foreldrene våre som voksne, som det vi gjorde som barn. Det er helt naturlig familiedynamikk. Min egen mor bryr seg ikke nevneverdig om barnebarna engang, så jeg er jammen glad jeg har svigerforeldre som sørger for at de likevel får mer enn nok oppmerksomhet, uten at de skal trenge å dele den med oss voksne. Livet består av faser. Når man er voksen er foreldrene ferdige med å vie en all oppmerksomhet. Man skal da ikke trenge den i særlig grad når man er voksen og ferdig oppdratt? Forholdet mellom foreldre og barn endrer seg gjennom livet, og jeg ser ikke noe negativt i det. La nå besteforeldrene kose seg med barnebarna, og omvendt, herlighet..

Anonymkode: bab7c...f79

Kjenner meg ikke igjen i noe av det du skriver og takke f for det. Er glad jeg ikke er en del av en familie eller oppfattelse av at det er normalt og naturlig å kun få et overfladisk utenpå forhold til sine egne foreldre selvom man er voksen. Jeg tror heller ingen i min omgangskrets kjenner seg igjen  i det du skriver.. Merkelig. Og jeg er mektig lei av at verden skal sirkulere rundt unger og barnebarn. Hvordan kan det være så vanskelig å vise kjærlighet og omsorg for alle man et glad i? Vi snakker om egne barn her altså. Jeg synes du virker ekstremt kald i måten du uttrykker deg på her, håper ikke ts tar seg nær av det.  

Nærmer mrg selv 30 og det gjør venner også, alle har et veldig nært forhold til sine foreldre, bruker dem som støtte fortsatt og det er det mest naturlige av alt. Om faren min hadde avskrevet meg og droppet å ta kontakt og vise omsorg bare fordi jeg har passert 20 så hadde jeg blitt sønderknust. Du må også huske på at hat man ikke egen familie som voksen så er det desto viktigere at man vet at man har familien sin og at de har deg. Skal man liksom straffes og dyttes vekk og bli nedprioritert av sin egen mor fordi man ikke har unger? For meg virker det ekstremt fjernt, visste ikke at kjærlighet var noe det var begrenset med og at det er naturlig at alt tilfaller barnebarna... 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, har ikke følt kjærlighet. Får ofte høre at jeg var et vanskelig barn. Når jeg fikk min første kjærlighetssorg så fikk jeg bare beskjed om å børste det av meg feks. Mange mange slike ting. Hun har bare ikke vært det jeg vil kalle en kjærlig person, ihvertfall ikke mot meg. TS 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Du burde nesten ha sagt dette i hovedinnlegget, slik at du slapp å få stygge svar fra noen, og spørrende spørsmål fra blandt annet meg. Vet ikke om jeg ville ha sagt til henne at du kutter henne ut, men bare la det gå sin gang. Det er kjempetøft og kjempetrist at det er slik. Det er urettferdig. Det er ikke slik foreldre skal være! Har du fått behandling for å bearbeide dette? Gå gjennom en sorg over å ikke ha den moren du fortjener? Og til slutt, "akseptere" at slik er det? Det er ikke deg det er noe galt med, det er HENNE! Husk det

Anonymkode: 4e844...2cc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, ukjentjente skrev:

Kjenner meg ikke igjen i noe av det du skriver og takke f for det. Er glad jeg ikke er en del av en familie eller oppfattelse av at det er normalt og naturlig å kun få et overfladisk utenpå forhold til sine egne foreldre selvom man er voksen. Jeg tror heller ingen i min omgangskrets kjenner seg igjen  i det du skriver.. Merkelig. Og jeg er mektig lei av at verden skal sirkulere rundt unger og barnebarn. Hvordan kan det være så vanskelig å vise kjærlighet og omsorg for alle man et glad i? Vi snakker om egne barn her altså. Jeg synes du virker ekstremt kald i måten du uttrykker deg på her, håper ikke ts tar seg nær av det.  

Nærmer mrg selv 30 og det gjør venner også, alle har et veldig nært forhold til sine foreldre, bruker dem som støtte fortsatt og det er det mest naturlige av alt. Om faren min hadde avskrevet meg og droppet å ta kontakt og vise omsorg bare fordi jeg har passert 20 så hadde jeg blitt sønderknust. Du må også huske på at hat man ikke egen familie som voksen så er det desto viktigere at man vet at man har familien sin og at de har deg. Skal man liksom straffes og dyttes vekk og bli nedprioritert av sin egen mor fordi man ikke har unger? For meg virker det ekstremt fjernt, visste ikke at kjærlighet var noe det var begrenset med og at det er naturlig at alt tilfaller barnebarna... 

Takk 🙂 jeg synes det også er helt helt fjernt at barnebarn trumfer egne barn. Jeg er jo også alene så er det noen som evnt hadde hatt tid til å hjelpe henne etterhvert når hun evnt blir eldre og kanskje trenger den ekstra hjelpen så hadde det jo vært meg. Da er jo de andre fortsatt opptatt med barn som skal hit og dit. Men slik det ser ut nå så kommer vi ikke til å få et slikt forhold at vi kan hjelpe hverandre på den måten. Hun håper vel at hjelpen hun legger ned hos mine søsken nå skal gjengjeldes senere, men jeg er ikke så sikker på det så da er det hun som sitter der med skjegget i postkassa. TS 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde nesten ha sagt dette i hovedinnlegget, slik at du slapp å få stygge svar fra noen, og spørrende spørsmål fra blandt annet meg. Vet ikke om jeg ville ha sagt til henne at du kutter henne ut, men bare la det gå sin gang. Det er kjempetøft og kjempetrist at det er slik. Det er urettferdig. Det er ikke slik foreldre skal være! Har du fått behandling for å bearbeide dette? Gå gjennom en sorg over å ikke ha den moren du fortjener? Og til slutt, "akseptere" at slik er det? Det er ikke deg det er noe galt med, det er HENNE! Husk det

Anonymkode: 4e844...2cc

Takk  TS 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ulven, du hadde et veldig godt svar tidligere i tråden også og jeg må bare si det.. du virker som en fantastisk mor og bestemor, for man kan være begge deler på en gang 🙂 vil du være så snill og adoptere meg? 😉 TS 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Er du 12 år eller 30 ? Jeg nekter å tro du er godt voksen utifra svarene her. Selv om jeg er enig i personen du siterte sikkert er en flott mor og bestemor.  Jeg har selv to foreldre som er totalt uinteressert i oss søsken som voksne. Ikke et sjokk igrunn da de ikke var interessert i oss da vi var små heller. Så jeg forstår at det gjør vondt å føle seg avvist men svarene dine er så umodne og som det skulle vært skrevet av en tenåringsjente som vil trasse for mor. Ta en alvorsprat med henne , det lønner seg å ikke angripe henne med hvor fæl hun er. Bare fortell hvordan du opplever det , hva du trenger av henne uten å anklage så hun ikke blir defensiv. Prøv ihvertfall det før du kutter kontakten for å straffe henne. Du skjønner mor og datter er det noe spesielt med, vi har bare en mor selv om hun ikke er perfekt. Ikke er vi perfekte døtre heller. Prøv det for du ender bare opp med å straffe deg selv til syvende og sist. 

Anonymkode: 09127...69a

[Gjest GiftMann38]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ts: han fikk for lite kjærlighet i både i barndommen  og som voksen så derfor unner han ingen andre en eneste følelse. 

Militær alfahanne som skal sette alle som ikke er, føler eller mener som han på plass.

 

Anonymkode: af401...080

Hehe , du kan håpe du, men jeg har fått masse kjærlighet fra storfamilien fra jeg var bitteliten og førstefødte sønn 

Jeg synes det er nesten på grensen til ondskap alle dere i hønsehuset som sitter og bekrefter oppførselen til TS. Hun bør ta seg sammen og bli voksen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, GiftMann38 skrev:

Hehe , du kan håpe du, men jeg har fått masse kjærlighet fra storfamilien fra jeg var bitteliten og førstefødte sønn 

Jeg synes det er nesten på grensen til ondskap alle dere i hønsehuset som sitter og bekrefter oppførselen til TS. Hun bør ta seg sammen og bli voksen. 

Igjen, hva faen gjør du i tråden? Har du fått en ny oppdatering som sier at hun faktisk er blitt utsatt for omsorgssvikt og hadde motsatt oppvekst enn deg?

Anonymkode: 4e844...2cc

[AnonymBruker]

Jeg har snart to barn, min bror ingen. Jeg hadde virkelig ikke syntes det hadde vært greit (eller normalt for den saks skyld), om min mor bare tok kontakt med meg og besøkte meg, men ikke min bror. Det er klart det er stas med barnebarn for mange besteforeldre, men jeg tør påstå at de fleste likevel ikke driter i å kontakte barnløse barn og interessere seg for deres liv likevel. Så jeg forstår deg, TS.

 

Anonymkode: 58c11...1d9

[Gjest GiftMann38]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Igjen, hva faen gjør du i tråden? Har du fått en ny oppdatering som sier at hun faktisk er blitt utsatt for omsorgssvikt og hadde motsatt oppvekst enn deg?

Anonymkode: 4e844...2cc

Det har ikke jeg sett, men det ville helt sikkert vært lurt av denne personen å gjøre oppmerksom på det i løpet av de 5 første sidene i tråden som jeg faktisk har lest. Det sto det ingen verdens ting om i åpningsinnlegget eller de neste sidene. 

Og vedrørende "hva faen jeg gjør" her: Dette er et åpent forum hvor hvem som helst kan gi råd. Og slik jeg ser det så har ingen gitt bedre råd enn meg så langt.

Men for all del, jeg har sagt det jeg vil si. Skal man hjelpe noen forutsetter det faktisk at de vil ha hjelp.

Endret 19. februar 2018 av GiftMann38

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du 12 år eller 30 ? Jeg nekter å tro du er godt voksen utifra svarene her. Selv om jeg er enig i personen du siterte sikkert er en flott mor og bestemor.  Jeg har selv to foreldre som er totalt uinteressert i oss søsken som voksne. Ikke et sjokk igrunn da de ikke var interessert i oss da vi var små heller. Så jeg forstår at det gjør vondt å føle seg avvist men svarene dine er så umodne og som det skulle vært skrevet av en tenåringsjente som vil trasse for mor. Ta en alvorsprat med henne , det lønner seg å ikke angripe henne med hvor fæl hun er. Bare fortell hvordan du opplever det , hva du trenger av henne uten å anklage så hun ikke blir defensiv. Prøv ihvertfall det før du kutter kontakten for å straffe henne. Du skjønner mor og datter er det noe spesielt med, vi har bare en mor selv om hun ikke er perfekt. Ikke er vi perfekte døtre heller. Prøv det for du ender bare opp med å straffe deg selv til syvende og sist. 

Anonymkode: 09127...69a

Leser du noen svar opp ser du at ts sier hun har opplevd omsorgssvikt. En mot som egentlig aldri har brydd seg. Klart man gjerne reagerer annerledes da og alt er ekstra sårt om man ALDRI har opplevd en mors kjærlighet! Klart man desperat ønsker mors oppmerksomhet og kjærlighet, om dette er noe man aldri har gått! Med slike folk hjelper det ikke å ta en alvorsprat med dem. De vil aldri forstå. Et mor og datter forhold er ikke spesielt om moren aldri har brydd seg. Det beste er å ta innover seg at slik er det bare, men det er veldig urettferdig.

Anonymkode: 4e844...2cc

[EvaLena]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Leser du noen svar opp ser du at ts sier hun har opplevd omsorgssvikt. En mot som egentlig aldri har brydd seg. Klart man gjerne reagerer annerledes da og alt er ekstra sårt om man ALDRI har opplevd en mors kjærlighet! Klart man desperat ønsker mors oppmerksomhet og kjærlighet, om dette er noe man aldri har gått! Med slike folk hjelper det ikke å ta en alvorsprat med dem. De vil aldri forstå. Et mor og datter forhold er ikke spesielt om moren aldri har brydd seg. Det beste er å ta innover seg at slik er det bare, men det er veldig urettferdig.

Anonymkode: 4e844...2cc

Det er merkelig at viktige detaljer blir opplyst senere ut i tråden.

Jeg trur ikke TS er rundt 30 år.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Det har ikke jeg sett, men det ville helt sikkert vært lurt av denne personen å gjøre oppmerksom på det i løpet av de 5 første sidene i tråden som jeg faktisk har lest. Det sto det ingen verdens ting om i åpningsinnlegget eller de neste sidene. 

Og vedrørende "hva faen jeg gjør" her: Dette er et åpent forum hvor hvem som helst kan gi råd. Og slik jeg ser det så har ingen gitt bedre råd enn meg så langt.

Men for all del, jeg har sagt det jeg vil si. Skal man hjelpe noen forutsetter det faktisk at de vil ha hjelp.

Det er jeg enig i, og det sa jeg til henne også. Dette er informasjon hun burde ha skrevet i HI, for da hadde hun blandt annet sluppet svar som du har kommet med. Hadde gjort det enklere for oss men ikke minst seg selv.

Når du har hatt en kjærlig oppvekst ser jeg ikke poenget med å svare frekt til ts som vurderer å kutte kontakt med egen forelder. Du vil aldri forstå. Selv om ts hadde poengtert dette i HI hadde du aldri forstått. Flere har gitt bedre råd enn deg.

Anonymkode: 4e844...2cc