Er du mamma og datteren din ikke vil ha kontakt med deg?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med henne mange ganger, hun bare forsvarer sin oppførsel. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Hva slags oppførsel? 

Anonymkode: 38098...227

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det håper jeg de andre er voksne nok til å overse. De kommmer sikkert ikke til å merke så mye til det heller. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Tviler på det. Når det gjeller sånne ting er ingen spesielt voksen. Heller ikke du. Nå er du sur sjalu og irritert .

Anonymkode: 1e3c3...bbc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva slags oppførsel? 

Anonymkode: 38098...227

At hun favoriserer de andre.. kjøper gaver, drar på besøk, ringer, tekster flere ganger i uken. Mens jeg som bor alene, singel og barnløs hører aldri noe fra henne og må være den som ringer/tekster eller drar på besøk til henne. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tviler på det. Når det gjeller sånne ting er ingen spesielt voksen. Heller ikke du. Nå er du sur sjalu og irritert .

Anonymkode: 1e3c3...bbc

De andre kommer ikke til å merke det. Jeg har glidd mer og mer bort fra min mor i løpet av de siste årene. Det er ikke sånn at jeg skal kutte ut alt, skal greie å oppføre meg i samme rom som henne, men det er slutt på telefoner, meldinger og besøk fra meg når vi er alene. Med de andre som buffer skal jeg greie meg noen timer i samme rom som henne. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[Lykkehjerte]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At hun favoriserer de andre.. kjøper gaver, drar på besøk, ringer, tekster flere ganger i uken. Mens jeg som bor alene, singel og barnløs hører aldri noe fra henne og må være den som ringer/tekster eller drar på besøk til henne. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lykkehjerte skrev:

Takk for klemmen 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

Så moren din er ikke et menneske som alltid kun har tenkt på seg selv, har utsatt deg og dine søsken for omsorgssvikt, ikke fulgte deg opp i noen sammenheng som barn, mtp skole, fritid og utdanning, slik min mor har vært, hun gir helt enkelt barnebarna mer oppmerksomhet enn sin voksne datter på 30 år..? Stakkars deg, du.

Slik jeg ser det ligger det største problemet hos deg. Herregud, altså, livet er virkelig for kort til å holde på sånn. Jeg har aldri kuttet ut moren min, selv om jeg er bitter på henne, og ofte har lyst til å si henne en god del sannhetsord. Jeg holder kjeft og gjør det beste ut av situasjonen. Hun er tross alt den eneste moren jeg har. Voks opp.

Anonymkode: bab7c...f79

[Gjest NotNaomi]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er nok sjalu, det har du rett i. Det er sårenes å høre mine søsken fortelle om alle mld og tlf de får for hun lurer på barna, at hun kjøper ting til barna og foreldrene hele tiden osv osv jeg kunne ramset opp i evigheter.. og da når jeg aldri får noe av det samme så blir det til slutt nok og begeret renner over. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Tar aldri moren din kontakt med deg da? Tenker at hun nok er veldig opptatt av barnebarna for det er jo veldig stort å få det for mange.At du som voksen kommer litt i "bakgrunnen"for dem er vel normalt,og det er vel også noe dine søsken merker.At det er barnebarna hun er mest opptatt av.

Men har dere ingen særlig kontakt? Er det bare du som tar intiativ til den i så fall?

[AnonymBruker]

Jeg er datteren som har brutt med min mor. Hun har definitivt satt seg selv i offerrollen, det gjør hun alltid. Men jeg setter min psykiske helse foran henne. Hvor mye hun bryr seg, vet jeg ikke. Det bryr meg heller ikke.

Har fremdeles kontakt med de andre i familien som jeg ønsker, søsken har full forståelse for min avgjørelse og de har kun såkalt pliktkontakt.

Anonymkode: b5522...9d7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så moren din er ikke et menneske som alltid kun har tenkt på seg selv, har utsatt deg og dine søsken for omsorgssvikt, ikke fulgte deg opp i noen sammenheng som barn, mtp skole, fritid og utdanning, slik min mor har vært, hun gir helt enkelt barnebarna mer oppmerksomhet enn sin voksne datter på 30 år..? Stakkars deg, du.

Slik jeg ser det ligger det største problemet hos deg. Herregud, altså, livet er virkelig for kort til å holde på sånn. Jeg har aldri kuttet ut moren min, selv om jeg er bitter på henne, og ofte har lyst til å si henne en god del sannhetsord. Jeg holder kjeft og gjør det beste ut av situasjonen. Hun er tross alt den eneste moren jeg har. Voks opp.

Anonymkode: bab7c...f79

Det er jo ikke bare barnebarna som blir favorisert. Det er jo også mine voksne søsken, som hun hjelper med alt mulig, men hvis jeg trenger hjelp så sier hun at det kan hun ikke. Feks det er aldri nei i hennes munn når det gjelder barnevakt, men jeg har en liten hund og hvis jeg skal bort en helg så må jeg finne venner eller kennel fordi hun må holde boka oppe i tilfelle de andre trenger noe. Rettferdig? 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[Gjest GiftMann38]

Just now, AnonymBruker said:

Det er jo ikke bare barnebarna som blir favorisert. Det er jo også mine voksne søsken, som hun hjelper med alt mulig, men hvis jeg trenger hjelp så sier hun at det kan hun ikke. Feks det er aldri nei i hennes munn når det gjelder barnevakt, men jeg har en liten hund og hvis jeg skal bort en helg så må jeg finne venner eller kennel fordi hun må holde boka oppe i tilfelle de andre trenger noe. Rettferdig? 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Skulle nesten tro hun fikk mer utav å passe barnebarn enn en hund.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, NotNaomi skrev:

Tar aldri moren din kontakt med deg da? Tenker at hun nok er veldig opptatt av barnebarna for det er jo veldig stort å få det for mange.At du som voksen kommer litt i "bakgrunnen"for dem er vel normalt,og det er vel også noe dine søsken merker.At det er barnebarna hun er mest opptatt av.

Men har dere ingen særlig kontakt? Er det bare du som tar intiativ til den i så fall?

Jeg er bare den som tar initiativet til det, hun er for opptatt med de andre. Les svar under. 

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke bare barnebarna som blir favorisert. Det er jo også mine voksne søsken, som hun hjelper med alt mulig, men hvis jeg trenger hjelp så sier hun at det kan hun ikke. Feks det er aldri nei i hennes munn når det gjelder barnevakt, men jeg har en liten hund og hvis jeg skal bort en helg så må jeg finne venner eller kennel fordi hun må holde boka oppe i tilfelle de andre trenger noe. Rettferdig? 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er datteren som har brutt med min mor. Hun har definitivt satt seg selv i offerrollen, det gjør hun alltid. Men jeg setter min psykiske helse foran henne. Hvor mye hun bryr seg, vet jeg ikke. Det bryr meg heller ikke.

Har fremdeles kontakt med de andre i familien som jeg ønsker, søsken har full forståelse for min avgjørelse og de har kun såkalt pliktkontakt.

Anonymkode: b5522...9d7

Takk for at du deler din erfaring  

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Skulle nesten tro hun fikk mer utav å passe barnebarn enn en hund.

Seriøst? Du skjønner ikke at det kan såre.. at hun ikke kan hjelpe meg en gang i blant? 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

Just now, GiftMann38 said:

Skulle nesten tro hun fikk mer utav å passe barnebarn enn en hund.

Er det nødvendig å være så frekk?

ts ønsker å få «sin tid» med sin mot selv om hun nå har blitt bestemor.

hun ønsker at mor skal se hvem hun er og ha et visst innblikk og interesse også for hennes liv/jobb/ følelser mv. 

Man skal da ikke måtte få barn for å kunne ha et godt forhold til sin mor!?

skjønner godt hva du mener Ts, men tror du tar det opp på en måte som gjør det vanskeligere. Ikke bedre.

Anonymkode: af401...080

[AnonymBruker]

Er det slik at hun aldri tar kontakt med deg? Ikke lurer på hvordan det går ol?

Hvordan er stemningen når du tar kontakt? Blir hun glad? Er hun likegyldig?

er det slik at du føler at hun gir mer oppmerksomhet til dine søsken generelt, eller er det barnebarna hun er opptatt av?

Vi har både hund og barn og besteforeldre her vil aldri passe hunden, den må vi finne andre alternativer til. Barna kan de passe. Ikke alltid de er like interessert i oss voksne, men de ringer/kommer gjerne på besøk for å treffe barna.

 

Anonymkode: 0cd58...f94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det nødvendig å være så frekk?

ts ønsker å få «sin tid» med sin mot selv om hun nå har blitt bestemor.

hun ønsker at mor skal se hvem hun er og ha et visst innblikk og interesse også for hennes liv/jobb/ følelser mv. 

Man skal da ikke måtte få barn for å kunne ha et godt forhold til sin mor!?

skjønner godt hva du mener Ts, men tror du tar det opp på en måte som gjør det vanskeligere. Ikke bedre.

Anonymkode: af401...080

Takk for konstruktivt svar. Jeg har prøvd alle mulige løsninger i boka så dette blir liksom siste utvei. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke bare barnebarna som blir favorisert. Det er jo også mine voksne søsken, som hun hjelper med alt mulig, men hvis jeg trenger hjelp så sier hun at det kan hun ikke. Feks det er aldri nei i hennes munn når det gjelder barnevakt, men jeg har en liten hund og hvis jeg skal bort en helg så må jeg finne venner eller kennel fordi hun må holde boka oppe i tilfelle de andre trenger noe. Rettferdig? 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Personlig tror jeg nok heller jeg ville valgt å prioritere pass av barnebarn framfor pass av hund, altså. Sorry. Jeg er virkelig ikke glad i hunder. Og en hund kan man enkelt sette på hundepensjonat/kennel. Det er ikke helt sånn med barn, og det er dessuten nokså naturlig at besteforeldre stiller opp, og ønsker å stille opp når det gjelder barnebarn.

Jeg beklager, men for meg fremstår du som nokså barnslig rundt dine forventninger til moren din. 

Anonymkode: bab7c...f79

[Gjest chisandra]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med henne mange ganger, hun bare forsvarer sin oppførsel. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a

Håper du finner løsningen som funker best for deg. Som sagt; jeg forstår at det er sårt og vondt. Prøv å sørge for at det ikke "spiser deg opp" 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at hun aldri tar kontakt med deg? Ikke lurer på hvordan det går ol?

Hvordan er stemningen når du tar kontakt? Blir hun glad? Er hun likegyldig?

er det slik at du føler at hun gir mer oppmerksomhet til dine søsken generelt, eller er det barnebarna hun er opptatt av?

Vi har både hund og barn og besteforeldre her vil aldri passe hunden, den må vi finne andre alternativer til. Barna kan de passe. Ikke alltid de er like interessert i oss voksne, men de ringer/kommer gjerne på besøk for å treffe barna.

 

Anonymkode: 0cd58...f94

Tar aldri kontakt. Når jeg nå en sjelden gang i blant tar kontakt med henne blir det bare superoverfladisk. Det er både søsken og barnebarn. 

Anonymkode: 0d0cd...b6a