Hvordan motivere feit dame til å slanke seg?

[AnonymBruker]

Hva med å begynne å lage maten hjemme? Jeg gikk selv ned 8kg da mannen min overtok matlagingen. Han kuttet ned på karbohydrater (uten at jeg fikk det med meg). Til frokost spiste vi f.eks. egg, til lunsj fikk jeg salat eller rester etter middag.  Til middagen passet han på at det var rikelig med grønnsaker +protein. 

Anonymkode: 8b187...61a

[AnonymBruker]

Hun er nok fullstendig klar over dette selv.

Men tror det største problemet er hvordan du ordlegger deg.

Anonymkode: 1f2a1...1b8

[AnonymBruker]

1. Slutt å snakk om samboern din på den måten. Du viser null respekt, og da går sympatien min til de stakkars menneskene som må holde ut med deg. Dette skal liksom vre den nermeste og viktigste personen i livet ditt, og du omtaler personen på en slik måte? Nei vett du hva, jeg blir ikke bare sjokkert, jeg blir kvalm.

2. Vær oppmuntrende, ikke masete. Ta selv annsvar for matlaging, og lag sunn mat (ikke pannekaker, det er jo knapt dessert). Lag heller kylling/laks med mye grønnsaker, og hjemmelaget saus osv.

3. Be henne med it på romantiske gåturer, gjør ting sammen.

4. Jeg vil egentlig tro at hun burde til legen og sjekke seg, for høres ut som hun er deprimert og ulykkelig (med deg?) og det går ut over mantaliteten og kroppen. Lett å overspise når man ikke har det bra psykisk. Annbefaler samlivstarapi, og få orden på forholdet deres. 

5. Vis henne respekt, kjærlighet og ømhet-

6. Ja, hadde du vært kvinne og snakket om mannen din, hadde svaret vrt identisk. 

Anonymkode: 70fc2...0a0

[draug 75]

Måten du innledet på, den fikk meg ikke akkurat til å synes synd på deg.

Men det er nå så. Kona di er lat,det er ikke til å bortforklare.

Dette er klassisk. Men et spørsmål først: hvor lang tid tok det fra dere innledet forholdet til hun klippet seg?

Ei kvinne er noen lunde normalvektig ved starten av forholdet, og etterhvert som forholdet går seg til og hun blir tryggere, så begynner hun forsiktig å ese ut. Når barna så kommer, så har hun virkelig taket på deg, da er hun helt trygg og da smeller det.

Hun mangler motivasjon for å ta vare på seg sjøl og så på forholdet. Hun ser at du er der uansett. Men det som er litt kjedelig, det er at i og med at hun ikke arbeider hverken for seg sjøl eller for forholdet, så setter hun ikke pris på det heller.

Du må rett og slett snu livet dit at du er den mannen hun må skjerpe seg for å beholde, det må være hennes oppgave å sørge for å få forholdet til å gå rundt (og der er det kontraproduktivt å sitte i sofaen og grynte) - rett og slett fordi hun ikke har lyst åå sitte igjen med to unger helt aleine.

[Gjest NuttinSpecial]

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1. Slutt å snakk om samboern din på den måten. Du viser null respekt, og da går sympatien min til de stakkars menneskene som må holde ut med deg. Dette skal liksom vre den nermeste og viktigste personen i livet ditt, og du omtaler personen på en slik måte? Nei vett du hva, jeg blir ikke bare sjokkert, jeg blir kvalm.

2. Vær oppmuntrende, ikke masete. Ta selv annsvar for matlaging, og lag sunn mat (ikke pannekaker, det er jo knapt dessert). Lag heller kylling/laks med mye grønnsaker, og hjemmelaget saus osv.

3. Be henne med it på romantiske gåturer, gjør ting sammen.

4. Jeg vil egentlig tro at hun burde til legen og sjekke seg, for høres ut som hun er deprimert og ulykkelig (med deg?) og det går ut over mantaliteten og kroppen. Lett å overspise når man ikke har det bra psykisk. Annbefaler samlivstarapi, og få orden på forholdet deres. 

5. Vis henne respekt, kjærlighet og ømhet-

6. Ja, hadde du vært kvinne og snakket om mannen din, hadde svaret vrt identisk. 

Anonymkode: 70fc2...0a0

Enig!!!!!

Anonymkode: d4dcd...bf8

[AnonymBruker]

Jeg synes hver og en skal få  bestemme selv hvordan de er, hva de spiser, hvor mye de spiser og hvor mange kilo de veier.
Du er i din fulle rett til ikke å like det, og du kan når som helst pakke sakene dine og dra.
Å presse og true eller mase på andre for hvordan de ser ut hjelper ingen ting. Hun må ville slanke seg for egen del slik funker det om det er overvekt, røyk eller andre ting.
Du fremstår dessuten veldig lite sympatisk. Og hvis du er så lite sympatisk som du fremstår i denne tråden, så er det dine kilo som tynger henne mest ned.

Anonymkode: f0fb5...080

[Lou Salome]

Hva med å spørre akkurat denne damen, ikke den late feite kjerringa som har plumpa ut noen unger til deg, men kjæresten din, din livsledsager, hun du var forelska i og fortsatt uendelig glad i og ønsker å beholde frisk i mange år til: "hva tror du kan motivere deg til å være med å legge om livsstilen sammen som familie? For helsas skyld, for ungenes skyld, for hennes skyld, hun virker ikke kvikk og glad?"

[AnonymBruker]

Jeg har poppet ut tre avlegge, og sluppet meg feit. Feit, absolutt ikke lat. 

Hva kan min mann gjøre for å motivere meg til å komme igang med slanking, og fullføre? 

Han kan bidra mer hjemme. Han kan frigjøre tiden min sånn at jeg får vært aktiv utenfor huset. Han er egentlig allerede veldig flink, men han har sine fritidsinteresser, og de går først. 

Det er ikke sånn at jeg ikke skulle klart en time trening hver dag, men det er faktisk vanskelig å få en time sammenhengende for å gjøre det. Jeg gjør lekser med ungene og lager middag, etterpå rydder jeg opp etter middagen. Så er det fritidsaktiviteter, da er jeg enten hjemme med småbarn som trenger oppsyn, eller kjører på unger. Deretter kveldsmat, for tre unger som spiser på hvert sitt tidspunkt (pga aktiviteter), og jeg rydder kjøkkenet tre ganger til. Så skal tre unger i seng, den siste i ni-halv ti tiden. 

Da er det sent å trene, men jeg gjør det av og til likevel. Poenget er at om jeg skviser inn trening hver dag, så blir jeg oppbrukt etter få dager. Jeg har prøvd, mange ganger - full fres lørdag til onsdag, og så helt kaputt torsdag og fredag. 

Jeg har innfunnet meg med å være feit, forebygge å bli feitere og prøve på sakte nedgang, frem til yngste barnet kan klare seg selv mens jeg trener. 

Min anbefaling: gi henne egentid, uten å samtidig gi henne dårlig samvittighet for at du tar ansvaret hun ikke tar. 

Anonymkode: aab3f...662

[AnonymBruker]

12 timer siden, draug 75 skrev:

Måten du innledet på, den fikk meg ikke akkurat til å synes synd på deg.

Men det er nå så. Kona di er lat,det er ikke til å bortforklare.

Dette er klassisk. Men et spørsmål først: hvor lang tid tok det fra dere innledet forholdet til hun klippet seg?

Ei kvinne er noen lunde normalvektig ved starten av forholdet, og etterhvert som forholdet går seg til og hun blir tryggere, så begynner hun forsiktig å ese ut. Når barna så kommer, så har hun virkelig taket på deg, da er hun helt trygg og da smeller det.

Hun mangler motivasjon for å ta vare på seg sjøl og så på forholdet. Hun ser at du er der uansett. Men det som er litt kjedelig, det er at i og med at hun ikke arbeider hverken for seg sjøl eller for forholdet, så setter hun ikke pris på det heller.

Du må rett og slett snu livet dit at du er den mannen hun må skjerpe seg for å beholde, det må være hennes oppgave å sørge for å få forholdet til å gå rundt (og der er det kontraproduktivt å sitte i sofaen og grynte) - rett og slett fordi hun ikke har lyst åå sitte igjen med to unger helt aleine.

Dette er grusomt å lese, for et kvinnesyn! 

Jeg har lagt på meg etter jeg ble sammen med mannen. I mellomtiden har jeg; født og oppdratt to nydelige barn. Jobbet og bidratt MER økonomisk enn han. Laget mat, ryddet, stelt og passet hus. Tatt videreutdanning. Støttet han gjennom en depresjon. Gjennomgått dødsfall i nære familie, hvor jeg pleide den syke. Ble selv deprimert og er nå iferd med å komme meg opp på bena igjen. Alltid gitt han og barna kjærlighet og omsorg. 

Jeg kommer til å gå ned «depresjonskiloene» jeg la på meg grunnet dødsfallet i nære familie. Jeg har gått litt opp og ned i vekt, ut ifra livssituasjon. 

Feit: ja. Lat: NEI. Mange hadde ikke klart alt jeg har klart.

Og her kommer poenget: mannen min har ALDRI klaget på vekta mi. Han har støttet meg gjennom alt, skryter av meg og oppmuntrer meg. Elsker meg og synes jeg er sexy, med eller uten ekstra kilo. NETTOPP DERFOR VET JEG AT JEG KLARER Å GÅ NED I VEKT IGJEN. Fordi jeg er elsket og støttet.

heller være feit, enn et usympatisk rasshøl. 

Anonymkode: f1a47...934

[AnonymBruker]

 

Tenk deg å gå med 30 40 kg ryggsekk. Tenk på hvordan knære slites. Så må en bytte hofte kuler og kne lkuler og skåler senere. Der er ikke noe kjekt, det er altid en risk for at det ikke blir helt bra. Og en går til fysio i kansje flere år etterpå, kansje rullestol resten av livet, det dr ikke umulig. Tenk på blodsukkeret, hadde hun tatt en prøve på sykehuset. Så hadde hun kansje blidt sent til diabetes veileder. Det der ikke kult med diabetes Ii, det er ganske alvorlig. 

Det hender overvektige får en idretts sykdom ved helen. Som svekker mobilitet veldig mye fordi det er så hinsides vondt. Hvordan skal en trene da. Alt blir litt mer vanskelig.

Våre vanlige kar sykdommer lurer også rundt hjørnet. 

Det nytter ikke å si slank deg. Hva med å stadig minne dere begge på de sunne valgene, moderate og sunne valg, nesten hele tiden og bare bitte litt snaks en dag i uken, ikke lørdag og fredsg, med brus og kjips i masse vis. Mandler, knekkebrød, frukt. Popkorn er bedre enn kjips. En må teste ut sunne løsninger. På ett eller annet vis må hun se det selv. En kan ikke klage på klær som ikke passer, det må hun finne ut selv, men det er lov å velge de sunne valgene.

 

Anonymkode: 73fc8...1da

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tenk deg å gå med 30 40 kg ryggsekk. Tenk på hvordan knære slites. Så må en bytte hofte kuler og kne lkuler og skåler senere. Der er ikke noe kjekt, det er altid en risk for at det ikke blir helt bra. Og en går til fysio i kansje flere år etterpå, kansje rullestol resten av livet, det dr ikke umulig. Tenk på blodsukkeret, hadde hun tatt en prøve på sykehuset. Så hadde hun kansje blidt sent til diabetes veileder. Det der ikke kult med diabetes Ii, det er ganske alvorlig. 

Det hender overvektige får en idretts sykdom ved helen. Som svekker mobilitet veldig mye fordi det er så hinsides vondt. Hvordan skal en trene da. Alt blir litt mer vanskelig.

Våre vanlige kar sykdommer lurer også rundt hjørnet. 

Det nytter ikke å si slank deg. Hva med å stadig minne dere begge på de sunne valgene, moderate og sunne valg, nesten hele tiden og bare bitte litt snaks en dag i uken, ikke lørdag og fredsg, med brus og kjips i masse vis. Mandler, knekkebrød, frukt. Popkorn er bedre enn kjips. En må teste ut sunne løsninger. På ett eller annet vis må hun se det selv. En kan ikke klage på klær som ikke passer, det må hun finne ut selv, men det er lov å velge de sunne valgene.

 

Anonymkode: 73fc8...1da

Haha kjips! 

Anonymkode: 35955...879

[Gjest supernova_87]

Jeg skjønner at noen ikke lenger tenner på en partner som har gått mye opp i vekt, jeg kan skjønne et ønske om at partner skal gå ned i vekt så de blir mer attraktiv og også være med på mer aktiviteter. Men fy faen så ekkelt du snakker om kjæresten din! 

Ikke en eneste gang sier du noe om helsa hennes. Du sier noe om at hun ikke blir med på ting, og det er bra, men hr du ikke noen tanke om helsa og velferden til kjæresten din, og moren til dine barn? 

DU får ikke noen til å gå ned i vekt. Men du kan motivere til å finne ut at hun ØNSKER det selv. Det er et fåtall som greier å gå ned i vekt selv.  Og med tanke på hvor stort problem dette er for mange er det få hjelpemiddel og lite hjelp å få for dette. Men det er mulig. Men jeg tror det krever anerkjennelse fra de rundt om at det er søren ikke bare-bare for noen å endre på spisevanene sine. Du peker jo på at dette er noen hun har hatt med seg fra barndommen. Spisevaner blir hovedsaklig tillært allerede før skolealder, og vaner man har hatt i mange tiår er ikke endret bare fordi man ser at man "skulle ha tatt tak i vekten og helsa". Man trenger å bli bevisst en del mekaniser. Men vaner kan endres. Tankemåter kan endres. Men at så få gjør det er også et tegn på at det er vanskelig og at mennesker en del forskjellige ressurser for å klare det. "Slanking" er en dårlig løsning og fører oftere til at problemet blir større.  

Snakk med kjæresten din. Ikke om mat, og hva hun spiser, men hvordan hun har det. Hvordan hun har det med livet sitt og om det er noe hun tror kunne gjort det bedre. Om hun snakker om vanskelige ting så er det der man må starte. Hun kan selv komme til at mat og spising og kropp er et problem.  Støtt henne. 

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre andre, du kan bare endre deg selv og dine egne holdninger.

Anonymkode: ea78f...fb0

[AnonymBruker]

Mine tips:

Slå opp, ingen fortjener å være sammen med en drittsekk som kaller en for kjerring og som ikke respekterer hverken de fysiske naturlige forandringene en kropp er igjennom av å bære på og skape et barn, de naturlige forandringene med kroppen som skjer med alder, og som ikke respekterer at man får smerter og fysiske plager av å trene.

"Plumpe ut et barn", tror du det er det en fødsel er? Kan nesten ikke tro du er gammel nok til å lage barn engang!
Vet du hvor mye energi det krever å være mor? Ikke akuratt så mye overskudd til å trene da, og for å klare å stå på beina må man ha bensin i kroppen aka mat.

Hvis du ikke vil slå opp så bidra i det minste mer med barna så hun kan få noen mulighet til å lade opp noe overskuddsenergi til trening, og sørg for å ikke mas om sex for det tar også mye krefter og energi.

Forundrer meg forsåvidt ikke om hun er deprimert. Med en mann som har en så drittholdning til henne, og med fysiske plager og smerter av fysisk aktivitet slik at man blir begrenset fra å kunne gjøre det man vil eller trenger så er det ikke rart.
 

Anonymkode: f7050...28c

[AnonymBruker]

Men TS, hva er "feit" i dine øyne? Er det 10 kg overvektig, eller 50? Det er en forskjell. Vet du noenlunde hva hun veier nå?

Når det er sagt, så er det mange dobbeltmoralske mennesker her. Hvis dette hadde vært snakk om en ekstremt undervektig person ville jo så og si alle bedt deg om å ta henne til legen, men når det er en ekstremt overvektig så er det ikke helt din buisness? Merkelig i mine øyne, da begge deler er like farlig!

Onkelen min veide 150 kg, og legen sa direkte til han at hvis du ikke går ned i vekt nå så risikerer du at barna dine mister deg i ung alder. Etter det gikk han ned 60 (!!) kg.

Det viktigste du kan gjøre, er å virkelig snakke med henne. Ikke stopp når hun begynner å gråte, for det betyr bare at hun vet at gråten funker for at du skal slutte å mase. Du må være litt hard, og spørre henne om hun er villig til å la barna vokse opp med usunne vaner (for de vil uansett legge merke til all maten mamma spiser), og at denne livsstilen kan føre til MANGE plager (diabetes type 2, hjerte og kar sykdommer, leddgikt osv). Si til henne, på en skånsom måte, at du er glad i henne og vil det beste for henne, men at hun risikerer veldig mye ved å holde på som hun gjør. Det er åpenbart at hun trøstespiser for et eller annet. 

Anonymkode: 2fec7...c22

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men TS, hva er "feit" i dine øyne? Er det 10 kg overvektig, eller 50? Det er en forskjell. Vet du noenlunde hva hun veier nå?

Når det er sagt, så er det mange dobbeltmoralske mennesker her. Hvis dette hadde vært snakk om en ekstremt undervektig person ville jo så og si alle bedt deg om å ta henne til legen, men når det er en ekstremt overvektig så er det ikke helt din buisness? Merkelig i mine øyne, da begge deler er like farlig!

Onkelen min veide 150 kg, og legen sa direkte til han at hvis du ikke går ned i vekt nå så risikerer du at barna dine mister deg i ung alder. Etter det gikk han ned 60 (!!) kg.

Det viktigste du kan gjøre, er å virkelig snakke med henne. Ikke stopp når hun begynner å gråte, for det betyr bare at hun vet at gråten funker for at du skal slutte å mase. Du må være litt hard, og spørre henne om hun er villig til å la barna vokse opp med usunne vaner (for de vil uansett legge merke til all maten mamma spiser), og at denne livsstilen kan føre til MANGE plager (diabetes type 2, hjerte og kar sykdommer, leddgikt osv). Si til henne, på en skånsom måte, at du er glad i henne og vil det beste for henne, men at hun risikerer veldig mye ved å holde på som hun gjør. Det er åpenbart at hun trøstespiser for et eller annet. 

Anonymkode: 2fec7...c22

«Mange dobbeltmoralske her»..? Hvor får du det fra?? Majoriteten sier jo at om han skal støtte henne må det nettopp være for helsen sin del! Men problemet til TS er jo at han utviser nærmest avsky for dama si, med den retorikken. Og du hjelper ikke en partner enten det er over eller undervekt, depresjon eller angst vedkommende sliter med: gjennom å tråkke dem lenger ned. 

Anonymkode: f1a47...934

[AnonymBruker]

Mannen min sier han elsker meg uansett han. Og når jeg klager så ser han på meg med kjærlige øyne og sier. Jeg liker ikke at du snakker slik om det kjæreste og vakreste jeg har.
Jeg har i løpet av årene vi har vært mann og kone gått fra å være tynn til overvektig, og ned og opp igjen.  Han har aldri vært annet enn kjærlig og snill og hjelpsom. Aldri har jeg følt at han har fordømt meg, ikke elsket meg eller ønsket meg annerledes.
Han har elsket meg like høyt uansett hvor mange kilo jeg har på kroppen.

Elsker man et annet annet menneske så støtter man dem ikke fordømmer og snakker ned. 

Anonymkode: f0fb5...080

[Roci]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har poppet ut tre avlegge, og sluppet meg feit. Feit, absolutt ikke lat. 

Hva kan min mann gjøre for å motivere meg til å komme igang med slanking, og fullføre? 

Han kan bidra mer hjemme. Han kan frigjøre tiden min sånn at jeg får vært aktiv utenfor huset. Han er egentlig allerede veldig flink, men han har sine fritidsinteresser, og de går først. 

Det er ikke sånn at jeg ikke skulle klart en time trening hver dag, men det er faktisk vanskelig å få en time sammenhengende for å gjøre det. Jeg gjør lekser med ungene og lager middag, etterpå rydder jeg opp etter middagen. Så er det fritidsaktiviteter, da er jeg enten hjemme med småbarn som trenger oppsyn, eller kjører på unger. Deretter kveldsmat, for tre unger som spiser på hvert sitt tidspunkt (pga aktiviteter), og jeg rydder kjøkkenet tre ganger til. Så skal tre unger i seng, den siste i ni-halv ti tiden. 

Da er det sent å trene, men jeg gjør det av og til likevel. Poenget er at om jeg skviser inn trening hver dag, så blir jeg oppbrukt etter få dager. Jeg har prøvd, mange ganger - full fres lørdag til onsdag, og så helt kaputt torsdag og fredag. 

Jeg har innfunnet meg med å være feit, forebygge å bli feitere og prøve på sakte nedgang, frem til yngste barnet kan klare seg selv mens jeg trener. 

Min anbefaling: gi henne egentid, uten å samtidig gi henne dårlig samvittighet for at du tar ansvaret hun ikke tar. 

Anonymkode: aab3f...662

Litt på siden av tråden, men du trenger ikke trene en time om dagen for å gå ned i vekt. Det høres ut som om du har en ganske aktiv hverdag med tre barn, så du sitter neppe i ro særlig mye. Kostholdet har mye mer å si for vektnedgang, og der er du allerede i gang, om jeg forstår deg rett? Mannen din kan forøvrig uansett bidra mer hjemme  

[Vera]

Ok, nå har de fleste tatt for seg hva vi syns om måten du snakker om partneren din på, så det skal ikke jeg gjøre. 

For det første; overvekt er direkte helsefarlig - man risikerer å pådra seg en haug med sykdommer man fint klarer seg uten, og på toppen av kransekaken troner selve døden. Vi spiser oss ihjel rett og slett. 

For det andre; man trener seg svært svært sjelden ned i vekt. Javisst er det sunt å holde seg i bevegelse, men man skal trene sykt intenst om man skal fortsette å spise som man har gjort tidligere - og fortsatt gå ned i vekt. Trening brukes for å øke energi, trivsel og oppstramming av kropp - ikke slanking.

For det tredje; Å gå ned i vekt handler om kunnskap ifht mat, egen toleransegrense, og for Gudsskyld ikke slankekurer - da har man tapt. Vil du har varig endring, legg om livsstilen, vil du passe inn i badebuksen til helgen og trenger å gå ned 2-3 kilo kun for denne ene hendelsen, sett i gang og sult deg - du har gått opp minst 3 kilo igjen innen 3-4 uker.

For det fjerde; HELE familien er med på livsstilsendringen, fordi; ingen har vondt av å spise sunn mat, gå turer sammen, finne motivasjonspunkter sammen, lage maten sammen. Og, det beste av alt, det trenger ikke være så insti helsiken avansert å lage sunn mat! Dessuten SKAL man unne seg noe mindre sunt i blant, fordi det har null nix nada å si for resten av livet ditt hvis resten av livet ditt består i å spise sunt og holde deg litt i aktivitet. 

Ts, jeg ville nok kanskje brukt en helt annen innfallsvinkel på dette problemet, for måten du snakker til henne på motiverer slett ikke til forandring, snarere tvert i mot. Hva om du forteller henne hvor høyt du elsker henne, og hvor stor respekt du har for henne og jobben hun gjør for familien deres og økonomien deres, og at du er totalt avhengig av å ha henne i livet ditt lengst mulig, fordi livet ditt ikke er verdt noenting om ikke hun finnes der. Si til henne at du ønsker at dere to skal bli gamle sammen, og at de beste forutsetningene for å bli gamle sammen er å forebygge livsstilsykdommer og i verste fall død pga dårlig helse. Si at dere sammen skal legge om livsstilen, og at dere står sammen i dette. Lær om kalorier og kaloribehov sammen. Man står hundre ganger sterkere når man er to, og det er hundre ganger større sjangs for å lykkes om dette er en endring som skjer i familien og ikke bare for henne. 

Lykke til! 

 

Endret 7. februar 2018 av Vera