Gå til innhold

Avalon og reisen til ICSI


Avalon

Anbefalte innlegg

Usj. Den siste tiden har egentlig bare vært bajs. Blodtrykket har steget igjen, måtte sjekke det hos fastlege da pinse og kurs kom i veien for jordmor. Var hos fastlegen senest på onsdag og fredag "Ja BT har steget, det er høyt. Skulle kanskje ha snakket med en gyn om dette. Kan ikke bekrefte hodeleie, skulle hatt dette bekreftet snarest mulig" - Onsdag. Fredag: Fremdeles høyt BT, har ikke kontaktet gyn. Du, vi gjør ikke noe mer med dette.

Jordmortime mandag: Sendte henvisning med ØH rett til sykehuset. 

Så var det bare det da at sykehuset ikke mottok henvisningen og jordmor var ikke å få tak i og det var bare stress og kaos. Da sykehuset endelig hadde mottatt henvisningen (jordmor ringte meg til slutt tilbake), men da var klokken over 15. De ringte så kl 2030... Får komme til kl 09 "idag" (tirsdag).

Og før dette, rett før BT steg til nye høyder så sendte jeg ut en felles mld ang hvordan vi ser for oss tiden etter fødsel og for å si det sånn da, det falt ikke i god jord hos enkelte familiemedlemmer og jeg ble baksnakket og skjelt ut. Så mye for at vi trodde det var smart å ta sånne tin før fødsel sånn at folk var forberedt på hvordan vi ønsker å gjøre ting på vår måte med vår sønn :pinar:

Dette gjorde meg naturligvis ekstremt opprørt, var helt ødelagt i flere dager etterpå. Har ikke snakket med de det gjelder siden da jeg absolutt ikke har blodtrykk til å være med på den store krenkefesten og jeg orker ikke å forholde meg til folk som ikke tilfører positivitet nå på slutten. 

Jeg er sliten, det meste gjør vondt, er så full av vann at føttene ikke lenger går oppi noen sko, BT er ute på tur, blitt skjelt ut så til de grader. Vet ikke mer hva jeg skal si. Blir vel sendt hjem i morgen etter 10 min på sykehuset tenker jeg, evt med en resept blodtrykksmedisin og beskjed om å bare holde ut. 

Ja, nå er jeg skikkelig pessimist. De siste uken har bare vært helt pyton. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff :( er de/du bekymret for svangerskapsforgiftning? Lykke til på sykehuset i dag. 

Hvor langt er du nå? 

Hva var det som var så forferdelig at dere ønsket? Ro og å være alene eller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Mynona skrev:

Uff :( er de/du bekymret for svangerskapsforgiftning? Lykke til på sykehuset i dag. 

Hvor langt er du nå? 

Hva var det som var så forferdelig at dere ønsket? Ro og å være alene eller? 

Har ingen proteiner så det er om det er svangerskapsindusert hypertensjon eller ikke. Er akkurat 39 uker i dag. 

Jeg var kravstor og ufin da jeg minnet om når besøk/ overnatting fant sted hvor lytt det er, klapsing med dører som visse gjester er veldig glade i, samt det å stå i hver sin etasje å rope beskjeder til hverandre helst ikke bør skje når baby er her, og minnet om at det er to doer i huset og at det er flott om det er en jevnere fordeling av bruk på disse to. Fordi der hvor vi skifter bleie er doen som alle gjester bruker som den O store dritedoen. 

Pluss dette med fred og ro, at vi i utgangspunktet ikke ønsker besøk de to første ukene. Men skjer det så skjer det, og da må de være obs på at jeg kanskje ikke er super sosial. Sidem vi bor slik vi bor vil vi, for å få mest mulig ro, gå ned til mine foreldre når vi orker å være sosiale. At vi i begynnelsen ikke tar imot besøk i vår stue og soverom siden vi ikke har den luksusen som de fleste andre har, at gjestene går hjem etter noen timer. 

Sikkert dårlig formulert her, sitter på sykehuset og venter på lege og holder på å tisse på meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, det var jo noen voldsomme ønsker du kom med 🙄 Tenk at du ønsker fred og ro rundt den nyfødt babyen, for en frekkhet 😛

Ingen av tingene du nevner her er hverken kravstore eller ufine, det er bare folk som ikke er vant til at ikke alle lar dem ture frem som de selv ønsker. Bare la dem styre på og være fornærmet, og gi dem klare beskjeder hvis de er ufine. 

Kjipt at formen er dårlig da, men bra det ikke er svangerskapsforgiftning om ikke annet. Håper sykehuset har noen gode råd. Og om ikke annet så kommer han snart ut ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo rett rundt hjørnet nå jo!! Så fort ditt svangerskap gikk i forhold til mitt 😛 

Ikke bry deg med hva de mener. Det viktigste er den lille gutten som trenger fred og ro etter en voldsom påkjenning med å komme til utsiden! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Ginny og @Mynona! Begynte jo å tvile litt på meg selv også, kanskje jeg faktisk krevde for mye? Men, jeg kom nå heldigvis på andre tanker etterhvert. Det slo meg plutselig hvem det var som fjernet nøkkelen til badet her oppe for mange år siden da de var på besøk fordi folk "bråkte med nøkkelen" når de låste for å gå på do....Kunne jo vekke babyen med sånt bråk må vite :bond:

 

Oppdatering fra sykehus besøket:

De tok seg veldig god tid, de holdt på med meg i nesten 3 fulle timer før jeg ble sendt hjem. Så alt i alt er jeg veldig fornøyd og nervene har roet seg betraktelig!

Jeg ble jo da lagt på en benk med ctg på magen og fikk ligge slik i sikkert minst 30 min før de målte BT. De målte BT manuellt og ikke med den der som blåser seg opp selv. Undertrykket var bittelitt høyt men ikke så høyt som det er målt til de siste gangene hos jordmor og fastlege, og overtrykket var innenfor normalen i dag og ikke svinhøyt. De var fornøyde med blodtrykket, de vil såklart at det blir holdt øye med enda, men de var ikke bekymret. Skal tilbake på fredag og måle på nytt, de sa det så fint at "vi vil måle blodtrykket ditt igjen på fredag, SELV!". De var ikke imponert da jeg fortalte hvordan fastlegen hadde målt det.

Urinen var plettfri som vanlig, hadde +1 på blod men jeg fikk en liten blødning forrige uke som jeg såvidt kan skimte nå og da på papiret. 

CTGen var også kjempefin, ikke noe å være redd for der heller.

Fikk ultralyd også hvor alt var flott. Babyen ligger med hodet såpass godt nedi bekkenet at de bare kan kjenne nakken utenpå. Og det var jo ikke en nedslående nyhet å høre! Passer meg ganske så bra, håper bare nå at ting begynner å skje snart! Han ble estimert til å være ca. 3300g. Han var visst ikke så lett å måle, hørtes ikke som han lå stille nok så tok legen lang tid å få til å måle han. 

Jordmoren prøvde å kjenne på meg vaginalt også, men det gjorde så enormt vondt at hun sluttet kjapt. Så hvordan ståa var inni der vites ikke. 

Nå er jeg avslappet og stressfri på akkurat dette, det kjennes veldig godt! Fikk dusjet av meg klissete gelerester da jeg kom hjem og gikk rett til sengs. Sov som bare pokker. 

Korsryggen og hoftene har gått til streik da etter å ha ligget på den benken, men satser på at de er i bedre humør i morgen. 

NÅ kan han virkelig bare komme! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde time til kontroll på sykehuset i går kl 10.00, jeg er der fortsatt.... 

Aner ikke helt hva som skjedde, på tirsdag var alt fint men, igår var BT høyt igjen og for lite fostervann. På tirsdag sa legen det var godt med fostervann... Lurer på hvor alt det fostervannet forsvant, jeg.... 

Skal visst settes i gang nå i løpet av morgentimene. 

Begynte å blø godt natt til i går og hatt murringer av og på, ingen åpning da. Får se hvordan det er i dag, men tviler på at det har begynt å åpne seg. 

Så sånn var det. Forvirret og trøtt. Har ikke spesielt lyst til dette her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi!! Lykke til! Håper det starter av seg selv før du blir igangsatt! Høres jo ut som det er på gang uansett med murringer og blødning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mynona skrev:

Krysser fingrene for en fin fødsel! 

Tusen takk! Ja det var i gang forsåvidt, hadde fått åpning i dag og livmorhalsen var veldig kort. De satte allikevel sånn pille. 

Så nå venter jeg på at samboer skal komme. Håper det ikke tar kjempe lang tid dette siden det var litt i gang og baby ligger veldig langt nede. 

Er på dobbelrom.... Kjeeeempe gøy.... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende, nå er dagen her! Og snart er bebisen her 😍

Lykke til, håper du får en flott fødsel 😃

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gleder meg til å høre hvordan det har gått Avalon!! :nigo: 

Håper du hadde en fin fødselsopplevelse og at familien har repspektert deres ønsker om ro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kom 22 juni klokken 19.41

51 cm og 3186 g, hodeomkrets 35.

 

Fødselsopplevelsen var helt pyton. Jeg ble satt i gang på lørdags morgen. De ville bruke ballong, men det var ikke høna mi enig i så det ble vaginalpille.

Riene økte på ganske fort etter at pillen var satt inn. Lå med ctg og rier på dobbelrom sammen med et annet par, på et bittelite rom... kjempe gøy! Ble raskt trillet inn på en fødestue da hjerterytmen til babyen begynte å dale på noen rier. Leger kom for å ta vannet og sette elektrode på hodet til baby. Etter det ble riene skikkelig heftige og kom som perler på en snor, uten pause. Jeg kjente et grusomt trykk i tarmen, og måtte krangle meg til å få gå på do. Jordmor mente det bare var hodet til babyen, men det var det så absolutt ikke for å si det sånn. Fikk heldigvis lov til å gå på do til slutt.

Riene ble bare heftigere og heftigere. Satt på sengekanten og holdt meg fast i samboer mens jeg ulte og hylte i noen timer. Ba om epidural. Anestesilegen dukket omsider opp, og verden ble et litt bedre sted. 

Hjerterytmen til baby fortsatte hele tiden å dale ved hver ri, som jo da var hele tiden. Endte i akutt keisersnitt. 

Fra legene kom å sa at det ble ks tok det knapt 10 min før jeg var på operasjonssalen. Samboer fikk også bli med. 

Det gikk en god stund før jeg fikk han på meg. Hvor lang tid vet jeg ikke, jeg var ganske ut av det lenge og husker ikke alt. 

De neste dagene var et rent smertehelvete og babyen var ekstremt urolig. Det var ingen på avdelingen som klarte å trøste han. Det var et utrolig mas om amming. Noen av dem var veldig gode på å prøve å hjelpe, mens andre stod som store spørsmålstegn over at jeg ikke på mirakuløstvis hadde fått melk rett etter indusering og ks. De skjønnte heller ikke at jeg syntes det gjorde ekstremt vondt hele tiden. Er veldig ømfintelig fra før og i graviditeten var det såpass at jeg vurderte amputasjon. 

Jeg prøvde som juling å legge han til, men han hektet seg av hele tiden og ble veldig ilter. Venstre bryst tok han ikke i det hele tatt. Brystvorten ville ikke samarbeide. Prøvde skjold og hele pakka. Og jeg pumpet og håndmelket uten resultater aent enn såre brystvorter. 

På tirsdagen sa vi i fra om at nå er det nok, det blir flaske. Jeg var frynsete og hadde vært lenket til sengen. Jeg kunne ikke trøste, kunne ikke gå til han når han gråt, plukke han opp osv. Jeg lå i sengen og hørte han hyle i gangene når personalet prøvde å roe han ned. 

Han fikk noen få, og da mener jeg FÅ kopper NAN. Barnelegen ville at han skulle ha tillegg da han var dehydrert. Det tillegget fikk han EN gang..... Personalet var iherdige på å gi han paracet i stedet. 

Jeg måtte holde en forsvarstale til den jordmoren vi sa i fra til om flaske. Da jeg ringte etter første flaske fikk jeg servert en kjøleskapskald flaske og kommentaren "du får varme den opp da" før vedkommende lukket døren og gikk. Så stod jeg der da, med en hylende baby, fersk ks og varmet opp melken under springen...

Det var de eldre jordmødrene og pleierene som var positive til at det ble flaske. Heldigvis kom flere av dem inn til oss og sa det var en god avgjørelse. Hun ene var også enig med det vi hadde sagt hele tiden, at babyen var sulten, han hadde ikke vondt som de insisterte på. Vi fikk en helt ny baby etter at han begynte å få mat. Han var og er fremdeles veldig urolig og til tider utrøstelig om nettene, men det er allikevel en stor forskjell. 

Det var da ikke før tirsdagen jeg klarte å nyte babyen.

Jeg fikk også UVI på toppen av det hele.

Reiste hjem på onsdag. Natt til torsdag måtte vi opp til føden igjen pga store smerter hos meg. De ville legge meg inn igjen, men jeg nektet. På veien ut igjen til bilen kollapset jeg nesten av smerter. Samboer måtte ta i mot meg og stille meg opp etter en vegg mens han løp etter en rullestol. Det skremte han veldig, noe jeg forstår godt. 

Det var i snittområdet smertene satt og i ryggen. Fikk til nøds med meg 3 piller med oxycodon hjem. Hjemme så kom jeg meg ikke opp i noen seng for å sove heller. Var helt utslitt. Vår seng er for myk til at jeg klarer å ligge der, og gjestesengen var for høy til at jeg klarte å komme meg opp i den. 

Formen min var mye bedre i går (fredag), så nå håper jeg at det kommer seg. Har jo ikke klart å gjøre noe annet enn å sitte å holde babyen. Skifte bleier gjør jeg mens jeg sitter på en krakk. Ryggen er så vond at jeg klarer ikke å stå lenge om gangen.

Det er fremdeles ganske vondt, og det er ikke lett å komme seg hverken opp eller ut av en seng, eller en stol. Derfor sover baby på vårt soverom sammen med samboer mens jeg sover på gjesterommet.

Savner virkelig å kunne sove sammen med samboer.

Samboer har vært helt fantastisk!

Nå fikk vi endelig Babybrezza i hus som står i stuen. Nå kan også jeg ordne melk. Kjøkkenet er i 1 etg, soverom og stue er i 2.

Det var en skikkelig tøff start. Det er litt bedre nå men ganske vanskelig når han blir utrøstelig. Vi er begge utslitte og til tider frynsete.

Så langt er det kun mine foreldre som har sett babyen. Svigermor kommer neste lørdag. 

Jeg var usikker på om jeg skulle delamme om jeg fikk melk. Jeg prøvde litt her hjemme uten mas og tjas, men venstre bryst er fremdeles ubrukelig og baby blir fortsatt ilter og vil ikke hekte seg skikkelig på. 

Da ble det til å binde brystene opp. Er usikker på om jeg gjør det riktig, og om jeg skal tømme dem innimellom eller ei.... finner ikke helt svar på det når jeg googler. 

Så sånn var det. Har sikkert glemt flere ting, men det får være til jeg evt kommer på det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det hørtes ut som en fæl start!! Håper det bare går oppover fra nå :klem: 

vår ble flaskebaby etter 4 mnd og det var ganske pes i starten. Men man kommer fort inn i dn rytme og det blir greit. Fordelen er at pappa kan ta masse ansvar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Forresten, sjekk ammehjelpsgruppen på Facebook. Der kan du spørre om binding av pupper! Vet du kan få piller til å stoppe melken også 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mynona skrev:

Forresten, sjekk ammehjelpsgruppen på Facebook. Der kan du spørre om binding av pupper! Vet du kan få piller til å stoppe melken også 

De sa jeg bare fikk piller om jeg hadde bestemt meg for å ikke amme fra starten av.. 😔

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Avalon skrev:

De sa jeg bare fikk piller om jeg hadde bestemt meg for å ikke amme fra starten av.. 😔

Det tror jeg ikke stemmer. Snakk med fastlegen din. Har lest om flere som har fått det når de har måttet slutte å amme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Mynona skrev:

Det tror jeg ikke stemmer. Snakk med fastlegen din. Har lest om flere som har fått det når de har måttet slutte å amme. 

Skal se om jeg klarer å få meg en time asap.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...