Gå til innhold

Avalon og reisen til ICSI


Avalon

Anbefalte innlegg

HUff! Du har min fulle sympati og empati! Det må være så sinnsykt tøft med kollik! VI har hatt noen tøffe uker med lite søvn nå, og det er jo ingenting sammenlignet med kolikk.  :klem: 

Har hørt råd om å sette i ørepropper eller hørselvern for å prøve å få litt pause i hodet. 

Godt at det er noe som stopper det da. Blir mye stelling da ;) Det er jo koselig.  Mini her sluttet å gråte hvis vi skrudde på dusjen og sto i dusjdøra å hørte på strålen du hun var litta. 

Håper du får mannen til å stille opp en time her og der så du kan bare gå ut av huset å sette deg å samle energi innimellom. Eller noen andre. Du trenger litt tid til å lufte deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg føler så med deg! Husker helsesøster, lege og jeg måtte rope over den konstante skrikingen på 6-ukerskontrollen.. Også lå han og skreik og skreik på stellematten mens jeg følte meg dømt og til bry ovenfor de andre foreldrene og babyene som var der. Jeg begynte å gråte foran hele gjengen! 😛 Fy søren, det er tøft å ha en baby som har det vondt og ikke klare å hjelpe!! Det er bra du får litt pause innimellom! 

Jeg ble litt irritert når «alle» sa det gikk over, for det hjelper jo ikke der og da.. Men håper det snart går over for dere! Regner med dere har prøvd det meste, men hos oss hjalp det en liiiten smule med minifom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Mynona @Sjokoladepiken og @tweet

Dagen i dag, eller nå er det jo i går.. men uansett, det var helt jævlig. Natten før og natt til i går i en ekstremt lang gråteri så fikk O et uttrykk eller hva jeg skal kalle det som var direkte skremmende. Altså det så virkelig ut som øynene hans var på nippet til å poppe ut av hodet på han. Så, kl 08 ringte jeg legesenteret. Jeg var "nr 2" i køen i 17 min. Fikk så omsider time kl 1030. Selvfølgelig ikke hos vår lege, men hos han som omtrent ikke snakker norsk eller forstår norsk.

Det hadde vært null søvn på meg og O. Samboer var ikke til å rikke ut av sengen så vi måtte dra uten han. Det var så mye forsinkelser på legesenteret at det tok en hel time før vi fikk komme til. Jeg stod da ved inngangsdøra, så langt borte fra folk som det var mulig å komme med en hylskrikende baby på armen som hylte hele tiden. Jeg knakk sammen da hun ene i resepsjonen kom etter den timen nesten var gått, hun spurte om det gikk bra og da bare brast det for meg. Jeg hater å la andre se meg gråte så jeg bare ristet på hodet og gikk ut.

Under hele samtalen med legen hylskrek O så det var ekstra vanskelig å kommunisere med legen. Legen har og også misforstått et par ting ang kolikk, men jeg orket ikke å rette på han... Han mente nemlig at det ikke kunne være kolikk fordi kolikk ikke kom før ETTER 3 måndersalder..:filer:

Uansett, han sendte haste henvisning til sykehuset for ultralyd av magen til O. Så nå bare venter vi på time. Er veldig glad for at til tross for dårlig kommunikasjon så tok han det han forstod seriøst. 

Vi var hjemme da klokka var nærmere 13 tror jeg.. Samboer dro i 14 tiden, han hadde et møte på jobb der de ville diskutere sykemeldingen hans.... Jeg la O i babynesten i vår seng, han var så sliten og så til de grader overtrøtt at det finnes ikke engang ord. Det var jeg jo selv også. Jeg husker jeg lå der å prøvde å synge soro lillemann og er sikker på at jeg sovnet midt i sangen. Jeg våknet i 20 tiden, O sov helt til kl 21. Det sier litt.

Det var en gammel gubbe på legesenteret som kom bort til meg der jeg stod å bysset på denne hylende bylten og sa "Du må massere magen hans" .... jeg bare snudde meg bort, innvendig var jeg helt ødelagt :scorpis:

Fikk også en del kommentarer fra andre fremmede med den typiske som du nevnte @tweet "Det går over". Det er så sant det du sier at det hjelper pokker meg ikke en døyt akkurat nå. Jeg ble så provosert av alle kommentarene, selv om det var godt ment. Et døgn uten søvn hjelper jammen meg ikke på humøret akkurat. 

Jeg er enda helt i fillebiter. Det var så enormt tøft å være der alene. Og jeg er så lei av å se at babyen min har det så vondt og er så sliten. Før han endelig sovner er han så sliten at han ikke lenger en gang klarer å spenne kroppen, fekte og sparke. Han bare ligger der på meg og skriker og hulker. Orker virkelig ikke mer.

Kan jo si det sånn at de få øyeblikkene gjennom dagen hvor han er en liten blidfis, pludrer og gliser, det er kanskje sammenlagt 30 min til 1 time av dagen, resten er det bare vondter. 

Burde egentlig bare lagt meg igjen, men jeg trenger en stund for meg selv. Prøve å koble av med noe musikk på ørene.

Endret av Avalon
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: 

for en bedriten dag! Håper dere får raskt time på sykehuset og at de finner ut av det fort.  Du tror det er magevondt siden det ble ultralyd? 

Husker ikke om jeg har spurt eller du sagt noe om det, men har dere prøvd melkefritt enda? Det hjelper for mange. Desverre ikke alle da :(  men man må visst prøve et par uker før man ser om det hjelper. 

Stakars lille O! Og stakars mamman hans også! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Snikleser her. Må bare fortelle deg at du virker som en utrolig tøff, flink og tålmodig mor. Jeg kan ikke se for meg hvor tøft dette må være å stå i for deg. Håper de kan hjelpe dere på sykehuset. Hold ut ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mynona Melkefritt er noe av det lille stod stod igjen på lista som vi ikke hadde prøvd, men jeg snakke med lege om å prøve det først, siden man kan få pengene igjen fra HELFO hvis det skulle virke og man har fått det på hvit resept. En barnelege ringte meg ang henvisningen i går, hun mente egentlig at vi ikke trengte å komme på noe time da "det høres ut som vanlig kolikk" :rasende:... Men, jeg sa at vi ville ha timen uansett, for sikkerhetsskyld og at vi nå gav blanke i om det var ventetid. Vi blir nok ikke prioritert, og det er 3 månders ventetid. Men, barnelegen skrev ut resept på melkefri mme og har allerede søkt om at vi får det på blå resept! Og hun sa vi også kunne prøve semperdråper. Det er også noe jeg ville spørre en lege om først. Blir jo så redd for å gjøre vondt verre også ved å bytte mme og prøve diverse greier, og det er vanvittig mange forskjellige melkefrie mmer å velge mellom at en vet jo ikke hvor en skal begynne. Nå fikk han første flaske melkefritt rundt midnatt. Han reagerte ikke på smaken heldigvis. Han har sovet i 10 timer. Fikk tak i en kiropraktor som kunne ta han på dagen, så han og pappaen var der mens jeg var på jobb i dag. Er nok behandlingen som har gjort han så trøtt. Hvis noe av dette nå har god effekt (som vi virkelig håper på) må nok jeg sette meg ned å grine litt av ren lettelse.

Jeg fikk ikke sove i går natt, heller ikke på morgenen. Gikk fint på jobb allikevel. Det var deilig å være på jobb. Får koble helt ut og får en helt annen input. Utrolig hva det kan gjøre. Fikk endelig sove etter en god stund da jeg kom hjem. Det gjorde også underverker. Føler meg litt lettere nå. 

Kan fremdeles ikke si at jeg har fått noe morsfølelse. I alle fall ingenting som ligner andres beskrivelse av hvordan det føles, men synes selv at det går noe bedre nå til tross for omtrent total utmattelse. Kjenner meg jo allikevel ubrukelig til tider. Kolikken gjør det garantert ikke bedre. 

Da er melkefritt i gang og kiropraktorbehandling. Semperdråpene begynner vi med når han spiser frokost i dag. Vi krysser alt som krysses kan!

Og tusen takk @Lyd:smilyblomst: Veldig hyggelig at du snikleser også! Det varmet!

Gjør mitt beste på å holde ut og nyte de stundene hvor han er rolig og fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh krysser fingrene for at det hjelper!! Ene i barselgruppa mi fikk ny unge i løpet av dagen med melkefritt. Hun andre fikk det i løpet av noen uker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Avalon skrev:

@Mynona Melkefritt er noe av det lille stod stod igjen på lista som vi ikke hadde prøvd, men jeg snakke med lege om å prøve det først, siden man kan få pengene igjen fra HELFO hvis det skulle virke og man har fått det på hvit resept. En barnelege ringte meg ang henvisningen i går, hun mente egentlig at vi ikke trengte å komme på noe time da "det høres ut som vanlig kolikk" :rasende:... Men, jeg sa at vi ville ha timen uansett, for sikkerhetsskyld og at vi nå gav blanke i om det var ventetid. Vi blir nok ikke prioritert, og det er 3 månders ventetid. Men, barnelegen skrev ut resept på melkefri mme og har allerede søkt om at vi får det på blå resept! Og hun sa vi også kunne prøve semperdråper. Det er også noe jeg ville spørre en lege om først. Blir jo så redd for å gjøre vondt verre også ved å bytte mme og prøve diverse greier, og det er vanvittig mange forskjellige melkefrie mmer å velge mellom at en vet jo ikke hvor en skal begynne. Nå fikk han første flaske melkefritt rundt midnatt. Han reagerte ikke på smaken heldigvis. Han har sovet i 10 timer. Fikk tak i en kiropraktor som kunne ta han på dagen, så han og pappaen var der mens jeg var på jobb i dag. Er nok behandlingen som har gjort han så trøtt. Hvis noe av dette nå har god effekt (som vi virkelig håper på) må nok jeg sette meg ned å grine litt av ren lettelse.

Jeg fikk ikke sove i går natt, heller ikke på morgenen. Gikk fint på jobb allikevel. Det var deilig å være på jobb. Får koble helt ut og får en helt annen input. Utrolig hva det kan gjøre. Fikk endelig sove etter en god stund da jeg kom hjem. Det gjorde også underverker. Føler meg litt lettere nå. 

Kan fremdeles ikke si at jeg har fått noe morsfølelse. I alle fall ingenting som ligner andres beskrivelse av hvordan det føles, men synes selv at det går noe bedre nå til tross for omtrent total utmattelse. Kjenner meg jo allikevel ubrukelig til tider. Kolikken gjør det garantert ikke bedre. 

Da er melkefritt i gang og kiropraktorbehandling. Semperdråpene begynner vi med når han spiser frokost i dag. Vi krysser alt som krysses kan!

Og tusen takk @Lyd:smilyblomst: Veldig hyggelig at du snikleser også! Det varmet!

Gjør mitt beste på å holde ut og nyte de stundene hvor han er rolig og fornøyd.

Hei Avalon. 
Tøft å lese om hvordan du har det.
Jeg har vært gjennom sånt styr med med forrige min som nå er 16mnd. Bare å sende PM om du trenger noen å lufte ut følelsene med. Vi hadde melkeallergi på våres derfor var det kolikk. Helsestasjonen sa hele tiden at alt er bra. Vektkurven gikk nedover men helsestasjonen sa "baby spiser det baby trenger" og "baby ordner selv" osv.. Til slutt gikk jeg til legen og fikk melkefritt og det tok 8uker med full effekt. Jeg prøvde pumpe litt men melka i brystene tar også 8uker å bli melkefritt men da hylskreik ungen i 5timer etter en liten porsjon på 70ml hver gang. Så det ble til at vi holdt oss til flaska og melkefritt da det var beste løsning i situasjonen. Havnet også på sykehuset hos barnelege, fysioterapeut, spiseteam og har hatt fysioterapeut nå siden alder ca 1-2mnd. Mye gråting, mye bekymring, mye følelse av å ikke strekke til. Jeg er i termingruppen din forresten. Men hvis du vil så kan du skrive privat PM eller du kan skrive i denne tråden eller du kan skrive i termintråden. Jeg kan prøve å støtte så godt jeg kan. Vi har det enda tøft for barnet har refluks i tillegg. Refluksen kom med introduksjon av mer enn bare flytene.. Vi har vært gjennom det meste. Her hjalp ikke kiropraktor for det var ingen låsninger. Men vi hadde kolikk som årsak av melkeallergi og at barnet reagerte på melkeproteinene og dermed fikk kolikksmerter og mage sprengt med luft. På grunn av at det tok så lang tid å få rett kost så henger barnet enda etter motorisk. Barnet klarte ikke ligge på magen pga store smerter. Ved 4mnd kunne barnet holde hodet som en nyfødt etter tilbakemelding fra fysioterapeuten vi går til. Barnet som kom nå er drømmeeksemplar, frisk som en fisk, spiser som bare det og smiler og sover og fornøyd 90% av tiden.
Mvh kvinne35+.

Endret av kvinne35+
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.8.2019 den 0.29, Avalon skrev:

Takk @Mynona @Sjokoladepiken og @tweet

Dagen i dag, eller nå er det jo i går.. men uansett, det var helt jævlig. Natten før og natt til i går i en ekstremt lang gråteri så fikk O et uttrykk eller hva jeg skal kalle det som var direkte skremmende. Altså det så virkelig ut som øynene hans var på nippet til å poppe ut av hodet på han. Så, kl 08 ringte jeg legesenteret. Jeg var "nr 2" i køen i 17 min. Fikk så omsider time kl 1030. Selvfølgelig ikke hos vår lege, men hos han som omtrent ikke snakker norsk eller forstår norsk.

Det hadde vært null søvn på meg og O. Samboer var ikke til å rikke ut av sengen så vi måtte dra uten han. Det var så mye forsinkelser på legesenteret at det tok en hel time før vi fikk komme til. Jeg stod da ved inngangsdøra, så langt borte fra folk som det var mulig å komme med en hylskrikende baby på armen som hylte hele tiden. Jeg knakk sammen da hun ene i resepsjonen kom etter den timen nesten var gått, hun spurte om det gikk bra og da bare brast det for meg. Jeg hater å la andre se meg gråte så jeg bare ristet på hodet og gikk ut.

Under hele samtalen med legen hylskrek O så det var ekstra vanskelig å kommunisere med legen. Legen har og også misforstått et par ting ang kolikk, men jeg orket ikke å rette på han... Han mente nemlig at det ikke kunne være kolikk fordi kolikk ikke kom før ETTER 3 måndersalder..:filer:

Uansett, han sendte haste henvisning til sykehuset for ultralyd av magen til O. Så nå bare venter vi på time. Er veldig glad for at til tross for dårlig kommunikasjon så tok han det han forstod seriøst. 

Vi var hjemme da klokka var nærmere 13 tror jeg.. Samboer dro i 14 tiden, han hadde et møte på jobb der de ville diskutere sykemeldingen hans.... Jeg la O i babynesten i vår seng, han var så sliten og så til de grader overtrøtt at det finnes ikke engang ord. Det var jeg jo selv også. Jeg husker jeg lå der å prøvde å synge soro lillemann og er sikker på at jeg sovnet midt i sangen. Jeg våknet i 20 tiden, O sov helt til kl 21. Det sier litt.

Det var en gammel gubbe på legesenteret som kom bort til meg der jeg stod å bysset på denne hylende bylten og sa "Du må massere magen hans" .... jeg bare snudde meg bort, innvendig var jeg helt ødelagt :scorpis:

Fikk også en del kommentarer fra andre fremmede med den typiske som du nevnte @tweet "Det går over". Det er så sant det du sier at det hjelper pokker meg ikke en døyt akkurat nå. Jeg ble så provosert av alle kommentarene, selv om det var godt ment. Et døgn uten søvn hjelper jammen meg ikke på humøret akkurat. 

Jeg er enda helt i fillebiter. Det var så enormt tøft å være der alene. Og jeg er så lei av å se at babyen min har det så vondt og er så sliten. Før han endelig sovner er han så sliten at han ikke lenger en gang klarer å spenne kroppen, fekte og sparke. Han bare ligger der på meg og skriker og hulker. Orker virkelig ikke mer.

Kan jo si det sånn at de få øyeblikkene gjennom dagen hvor han er en liten blidfis, pludrer og gliser, det er kanskje sammenlagt 30 min til 1 time av dagen, resten er det bare vondter. 

Burde egentlig bare lagt meg igjen, men jeg trenger en stund for meg selv. Prøve å koble av med noe musikk på ørene.

Hei det er sant at kolikk ikke kommer før etter 3mnd (kolikk er gråt uten kjent årsak), MEN kolikk som symptom feks på melkeallergi, altså som følge av store magesmerter, kan være fra dag1. Da hjelper det med rett kost. Jeg vil tro det er noe slikt med din lille for det høres ut som PRESIS sånn vi hadde det. Ekstrem skriking og folk som sender hatefulle blikk som om man ikke gjør alt man kan for barnet sitt. Det gjør ekstra vondt med slike blikk i en slik situasjon. Det det "det går seg til" og "det går over" osv har jeg hørt SÅ mange ganger så jeg skjønner hvordan du føler deg. Fy feier.
Hvordan reagerer han på å ligge på magen på lekematte og slikt?
Hvordan er bæsjen på lukt, farge og konsistens?
Har babyen noen røde prikker noen steder?
Ligger han i bue noen ganger når han gråter?
Hjelper det å trille ham (med forsiktighet så klart) på ujevnt underlag f.eks. ei rist, på brosteiner eller på gress?

Endret av kvinne35+
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, kvinne35+ skrev:

Hei det er sant at kolikk ikke kommer før etter 3mnd (kolikk er gråt uten kjent årsak), MEN kolikk som symptom feks på melkeallergi, altså som følge av store magesmerter, kan være fra dag1. Da hjelper det med rett kost. Jeg vil tro det er noe slikt med din lille for det høres ut som PRESIS sånn vi hadde det. Ekstrem skriking og folk som sender hatefulle blikk som om man ikke gjør alt man kan for barnet sitt. Det gjør ekstra vondt med slike blikk i en slik situasjon. Det det "det går seg til" og "det går over" osv har jeg hørt SÅ mange ganger så jeg skjønner hvordan du føler deg. Fy feier.
Hvordan reagerer han på å ligge på magen på lekematte og slikt?
Hvordan er bæsjen på lukt, farge og konsistens?
Har babyen noen røde prikker noen steder?
Ligger han i bue noen ganger når han gråter?
Hjelper det å trille ham (med forsiktighet så klart) på ujevnt underlag f.eks. ei rist, på brosteiner eller på gress?

O har virkelig skreket siden dag 1. De avlastet oss hver natt på sykehuset, det var ingen som klarte å roe han.

Det er ukult å ligge på magen, og han løfter ikke hodet. Han løfter hodet og holder det oppe når han ligger på magen på brystet vårt, men da ligger han jo heller ikke helt paddeflatt slik han gjør på matta.

Første bæsj på melkefri mme luktet nokså surt, tror det er mest rett ord. Får vurdere lukten litt mer ved neste bæsjebleie. Fargen var litt lysegrønn ish, og konsistens litt som erterstuing kanskje. 

Ingen røde prikker. Vil si han kan ligge i bue når han gråter ja, og han spenner seg skikkelig. Sparker og fekter helt villt med armer og ben. 

Vi har ikke så mye forskjellig underlag å trille på annet enn asfalt her, men trilling med eller uten vogging fungerer absolutt ikke. Blir veldig lite trilling også for jeg våger ikke rett og slett. Er så redd for å treffe på folk og at naboene skal høre han (vi har ikke de beste naboene og vi er sterkt mislikt allerede). Biltur er litt så som så. Noen ganger går det, men han hyler så snart bilen stopper, eller så hyler han gjennom hele bilturen.

I dag er jeg jammen ikke sikker på hva jeg synes. Han har ikke klart å sovne skikkelig siden i går kveld. Det er en helt annen gråt, men han har grått jevnt og trutt siden kl ca 1130 i dag. Han er helt klart overtrøtt, men ingenting fungerer. Han småspiser så og si hele tiden også. Vet ikke om det kanskje bare kan være tilfeldig, kanskje økedøgn selv om vi ikke har lagt merke til økedøgn tildigere.

Vi burde vel prøve ut denne melka i 8 uker da, så sant det ikke skulle bli verre. Barnelegen sa 4 uker. Er derfor det er så fint å høre andres erfaringer.  Hvilken melk endte dere opp med forresten? Vi fikk Althera.

Nå er samboer på vei over fjorden for å hente en sånn vippestol som vugger osv, er mange som har hatt gode erfaringer med det så vi må jo prøve det også.

Jeg er helt utslått. I morgen skal jeg på jobb igjen tidlig på morgenen. Og jeg har bursdag i morgen, er temmelig sikker på at samboer har glemt det. Men, jeg er så sliten og totalt ferdig at jeg bare orker ikke minne han på det heller. Er så ekstremt lite imponert over hvor lite samboer tåler denne skrikingen. Alt faller på meg, uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Avalon skrev:

O har virkelig skreket siden dag 1. De avlastet oss hver natt på sykehuset, det var ingen som klarte å roe han.

Det er ukult å ligge på magen, og han løfter ikke hodet. Han løfter hodet og holder det oppe når han ligger på magen på brystet vårt, men da ligger han jo heller ikke helt paddeflatt slik han gjør på matta.

Første bæsj på melkefri mme luktet nokså surt, tror det er mest rett ord. Får vurdere lukten litt mer ved neste bæsjebleie. Fargen var litt lysegrønn ish, og konsistens litt som erterstuing kanskje. 

Ingen røde prikker. Vil si han kan ligge i bue når han gråter ja, og han spenner seg skikkelig. Sparker og fekter helt villt med armer og ben. 

Vi har ikke så mye forskjellig underlag å trille på annet enn asfalt her, men trilling med eller uten vogging fungerer absolutt ikke. Blir veldig lite trilling også for jeg våger ikke rett og slett. Er så redd for å treffe på folk og at naboene skal høre han (vi har ikke de beste naboene og vi er sterkt mislikt allerede). Biltur er litt så som så. Noen ganger går det, men han hyler så snart bilen stopper, eller så hyler han gjennom hele bilturen.

I dag er jeg jammen ikke sikker på hva jeg synes. Han har ikke klart å sovne skikkelig siden i går kveld. Det er en helt annen gråt, men han har grått jevnt og trutt siden kl ca 1130 i dag. Han er helt klart overtrøtt, men ingenting fungerer. Han småspiser så og si hele tiden også. Vet ikke om det kanskje bare kan være tilfeldig, kanskje økedøgn selv om vi ikke har lagt merke til økedøgn tildigere.

Vi burde vel prøve ut denne melka i 8 uker da, så sant det ikke skulle bli verre. Barnelegen sa 4 uker. Er derfor det er så fint å høre andres erfaringer.  Hvilken melk endte dere opp med forresten? Vi fikk Althera.

Nå er samboer på vei over fjorden for å hente en sånn vippestol som vugger osv, er mange som har hatt gode erfaringer med det så vi må jo prøve det også.

Jeg er helt utslått. I morgen skal jeg på jobb igjen tidlig på morgenen. Og jeg har bursdag i morgen, er temmelig sikker på at samboer har glemt det. Men, jeg er så sliten og totalt ferdig at jeg bare orker ikke minne han på det heller. Er så ekstremt lite imponert over hvor lite samboer tåler denne skrikingen. Alt faller på meg, uansett. 

Vår også hadde store problemer med det å ligge på magen og da hylgråt barnet så det lå i bue og var ildende rød. Jeg prøvde å kjøre rundt med vogna på ulikt underlag men ungen hylte like høyt uansett. En 10min tur kunne ta en evighet. Å trille vogn var et mareritt, ungen hatet det rett og slett hylte og skreik. Når vi kjørte buss for å gå på oppfølging så hylte ungen som bare det (kanskje barnet ble kvalm pga ubalansert mage?) og hylte til barnet ble nærmest blå og folk stod og så på meg med så stygge blikk. Men hva skulle jeg gjøre hvordan skulle jeg ellers komme meg frem. Ungen hatet bilkjøring like mye og jeg har ikke sertifikatet. Vår også sov godt likevel når barnet først sov så det hjalp jo på men så var det bare å komme til sovingen først og da var det jo endel arbeid på veien ja. Vår småspiste også. Sånn 20-30ml av gangen og i hytt og vær og klarte overhodet ikke mer. Hadde også dårlig sugetak og før det når vi gav bryst så lakk det fra munnviken så det var våte flekker i underlaget. Vi endte om med Neocate og bruker den enda. Vi prøvde noen uker med Nutramigen i første omgang (den smaker hevd) men den hadde ikke ønsket effekt selv om det var synlig å se at barnet var bedre på melkefritt enn på melk så var barnet likevel ikke god nok på denne. På Neocate så har det løsnet seg. Ungen ELSKER å trille vognen, ELSKER å kjøre bil, spiser godt (så lenge det er med skje) og ELSKER å kjøre buss og er blid som ei lerke. Ungen går enda til fysio da for de månedene i starten ødela så utrolig mye i utviklingen. Vippestol er noe vår er veldig glad i men ikke så tidlig. Men etter sånn 8-9mnd så har barnet vært helt hektet! :):) Så det er kjekt å ha i hus iallfall. Skjønner godt du er utslått. Det er tøft det du går gjennom nå!!!! Jeg er overbevist om at den storyen jeg har vært gjennom er den storyen du befinner deg i. Det høres så likt ut. Hadde ikke særlig til røde prikker vår heller. Var vel noen ganger noen få små prikker på brystkassen men thats it. Bæsjen skal lukte annerledes på melkefri MME og sånn.. Tenkte vel helst på hvordan den så ut før innkjøring av melkefritt? :) Når starta dere på Althera? Neocate er super melkefri MME så hvis denne ikke fungerer så spør etter Neocate. Den fungerer somregel på de mest sensitive.

Endret av kvinne35+
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, kvinne35+ skrev:

Vår også hadde store problemer med det å ligge på magen og da hylgråt barnet så det lå i bue og var ildende rød. Jeg prøvde å kjøre rundt med vogna på ulikt underlag men ungen hylte like høyt uansett. En 10min tur kunne ta en evighet. Å trille vogn var et mareritt, ungen hatet det rett og slett hylte og skreik. Når vi kjørte buss for å gå på oppfølging så hylte ungen som bare det (kanskje barnet ble kvalm pga ubalansert mage?) og hylte til barnet ble nærmest blå og folk stod og så på meg med så stygge blikk. Men hva skulle jeg gjøre hvordan skulle jeg ellers komme meg frem. Ungen hatet bilkjøring like mye og jeg har ikke sertifikatet. Vår også sov godt likevel når barnet først sov så det hjalp jo på men så var det bare å komme til sovingen først og da var det jo endel arbeid på veien ja. Vår småspiste også. Sånn 20-30ml av gangen og i hytt og vær og klarte overhodet ikke mer. Hadde også dårlig sugetak og før det når vi gav bryst så lakk det fra munnviken så det var våte flekker i underlaget. Vi endte om med Neocate og bruker den enda. Vi prøvde noen uker med Nutramigen i første omgang (den smaker hevd) men den hadde ikke ønsket effekt selv om det var synlig å se at barnet var bedre på melkefritt enn på melk så var barnet likevel ikke god nok på denne. På Neocate så har det løsnet seg. Ungen ELSKER å trille vognen, ELSKER å kjøre bil, spiser godt (så lenge det er med skje) og ELSKER å kjøre buss. Ungen går enda til fysio da for de månedene i starten ødela så utrolig mye i utviklingen. Vippestol er noe vår er veldig glad i men ikke så tidlig. Men etter sånn 8-9mnd så har barnet vært helt hektet! :):) Så det er kjekt å ha i hus iallfall. Skjønner godt du er utslått. Det er tøft det du går gjennom nå!!!! Jeg er overbevist om at den storyen jeg har vært gjennom er den storyen du befinner deg i. Det høres så likt ut. Hadde ikke særlig til røde prikker vår heller. Var vel noen ganger noen få små prikker på brystkassen men thats it. Bæsjen skal lukte annerledes på melkefri MME og sånn.. Tenkte vel helst på hvordan den så ut før innkjøring av melkefritt? :) Når starta dere på Althera? Neocate er super melkefri MME så hvis denne ikke fungerer så spør etter Neocate. Den fungerer somregel på de mest sensitive.

Takk for tips om Neocate!

Han fikk første flaske i går rundt midnatt.

Bæsjen før melkefritt var også litt gulgrønn, men mer kornete på en måte. Den forandret seg da han var rundt 6 uker, da ble den våtere på en måte om du skjønner. Ikke flytende som suppe, bare at det var mer væte i enn før. Luktet litt søtlig i begynnelsen og ble mer kraftig i lukten da det forandret seg. 

Skal ordne en oppfølgingstime hos fastlegen, men tar det etter timen på helsestasjonen som er midt i uka nå. Det er time med lege, men er den samme legen jeg var hos på torsdag :filer: Kan uansett være greit å få (prøve) å snakke med han igjen også siden han skrev henvisningen som var skikkelig rævva. Skal nevne neocate når jeg får time hos fastlegen, synes det er så greit når det er noe å bare ta det opp med en gang uansett om det blir aktuelt eller ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Mynona skrev:

Hvordan går det? Blitt noe bedring? Eller fått time på sykehuset?

Ikke hørt noe fra sykehuset, så enten får vi ikke time eller så får vi time om 3 måneder.

Kolikkskrikingen har ikke vært der på noen dager nå, men jeg venter noen uker med å juble. Han er midt i et sånt utviklinsprang så det er mye grining hele dagen uansett. Det er en annen type gråt da, men den er der hele dagen bortsett fra når han har seg en powernap. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det høres jo litt lovende ut da, at det ikke høres ut som kollik gråt. Krysser fingrene for enda mer bedring! 

Utviklingssprang er noe herk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har hatt litt vondt i magen nå i kveld, men ikke noe som lignet slik det var før og magen har ikke vært oppblåst. Så det er jo noe. Det er fremdeles tøft da, skal innrømme det. 

Akkurat nå er jeg drita lei. Er veldig lite imponert over samboer. Av og til skulle man tro han var mindre begavet. Jeg ville vi skulle prøve å roe helt ned når kvelden kom slik at O kanskje fikk det lettere med å sovne for natten. Ingen stimuli som leking når han er tydelig trøtt osv. Det inkluderte den vippestolen vi har fått låne, "Jamen, JEEEG har bare god erfaring med den stolen JEEEG!". Stolen holder ungen våken... 

Og tidligere i dag satt jeg å prøvde å gi O mat mellom all suttringen. Farfar var på besøk. Til vanlig må jeg nesten trygle og be om at samboer holder O litt, men når farfar var på besøk da kom idioten (samboer) og bare tok ungen ut av armene mine mens jeg prøvde å gi han mat bare for å vise sin egen far hvor "flink" han er... Det der er så ekstremt upopulært.

Han har så og si bare spist og sovet hjemme de siste dagene, han er å pusser opp huset hele forbanna tiden og glemmer helt at jeg da sitter alene med O hele døgnet. Og nå er han gått ut igjen, bare for en "halvtime" da. Mannen kan ikke klokka og eier ikke tidsbegrep.

Skulle til helsestasjonen også i dag, kl 10. Jeg stod opp med O som vanlig, gav frokost og så frokost nr 2. Vasket og fikk på klær. Kle meg selv, fikk ikke tid til å dusje. Fikse stellebagen og attpåtil har jeg visst også et ansvar for å få opp et daukjøtt på snart 40 år som ikke evner å komme seg opp av senga. 

Jeg klikker snart. Nytter ikke å snakke med han heller, han blir bare sur og forbanna og tar alt som en fornærmelse mot hans forfedre. Når jeg prøver å fortelle hvordan jeg faktisk har det får jeg bare et surt og bastant "Slutt med det!". Tissen takk du, jeg skal slutte med å ikke ha morsfølelse og kjenne på at jeg ikke strekker til og alt bare er noe dritt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snikleser melder seg! :)

Huff det høres ikke veldig bra ut med mannen din altså. Kanskje dere skulle vurdere å snakke med noen? Både sammen og alene? Har han snakket noe om hvordan han føler det? Kan han slite med noen av de samme tingene som deg? Ikke at det unnskylder oppførselen hans altså, men menn er jo ofte ikke gode på å snakke om følelser.  

Hva tenker du om å bare la baby være med far noen timer mens du bare rømmer vekk litt? Det er beintungt å stå i den situasjonen dere står i, og man er nesten nødt å være litt egoistisk og for å beholde vettet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg sånn igjen i å ikke føle at man strekker til og mangelen på den morsfølelsen alle snakker om! Jeg hadde så ekstremt lav selvtillit i tiden etter fødsel, og jeg følte meg helt ubrukelig og at datteren min fortjente mye bedre enn meg. Gikk rundt og gråt hele tiden, var ikke noe koselig i det hele tatt, med unntak av noen få stunder en gang i blant. Taklet ikke å være alene, men ble samtidig irritert over mangelen på alenetid og lista er lang... 

Jeg valgte tilslutt å være veldig ærlig med helsestasjonen om det, og fikk tilbud om hjelp og litt ekstra oppfølgning. Jeg fikk Marte Meo-veiledning, og den var gull verdt! Vet ikke hvordan du stiller deg til det, mange som synes det høres veldig skummelt ut, men det var altså så godt for meg at jeg gjerne gjør det igjen. Helsesøster kom hjem til oss og filmet meg og baby i helt hverdagslige situasjoner - som regel stell. Så satte jeg meg ned med helsesøster i en egen time og gikk gjennom filmen. Det er med på å styrke mors selvtillit og samspillet mellom mor og barn/far og barn. Jeg hadde Marte Meo-veiledning fra januar til juni, men jeg kunne når som helst velge å avslutte behandlingen. Anbefaler å iallfall sjekke det ut eller bare be om en samtale med helsesøster, det er gull verdt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...