Jeg vs kreft-og den skal jeg vinne over! (langt)

[Gjest Fighteren]

Jeg har ikke vært inne på dette forumet før, men begynnte å lese litt av innleggene i helgen. Jeg ser at det er mange forskjellige historier her, og veldig mange berører kreft.

Jeg har selv kreft. Jeg har blitt operert og behandlet både for kreft i livmorhalsen og brystkreft med spredning. Den ønskede virkningen kom ikke, og vi bestemte oss for å reise utenlands for å prøve deres måte å behandle dette på- dette gjorde at vi var borte i ukesvis,meg og mannen min, på et fremmed sted med håp om at alt skulle løse seg "der og da". Det gjorde det selvfølgelig ikke, men en stund kunne det virke som om jeg var på en liten "bedring".

Jeg var fullstendig ødelagt etter utenlandsoppholdet, men har helt siden jeg fikk diagnosen bestemt at dette er en kamp som jeg skal vinne. Legene sier at kreften jeg har fått, er en seig og agressiv type, men da aner ikke de hvor seig jeg skal kunne være!

Døden. Ja, selvfølgelig er jeg redd for den - ikke fordi jeg frykter det å dø, men jeg frykter fremtiden for dem som blir igjen. Barna mine - jeg gråter bare ved tanken på at de skulle måtte vokse opp uten at jeg får oppleve fremtiden sammen med dem. Vi har det så fint sammen, og de begynner å vise så mye av seg selv og hvordan de blir som personligheter - jeg er så stolt!

Mannen min.Min aller aller kjæreste, som jeg ville gått gjennom ild og vann for- han som er absolutt alt for meg-hjertet mitt brister, ved tanken på at vi ikke kunne blitt gamle sammen! Alle planene vi har laget for når vi blir eldre osv - vi ville flytte til Provence og ha et dempet men koselig liv, uten så mye fokus på så mye materiellt hele tiden. Dyrke hverandre og familien. Hva var vitsen isåfall med å planlegge alt dette? Hvem skulle vel tro at man blir alvorlig syk sånn plutselig, og med ett er livsbildet ditt et helt annet?? Iløpet av 10 minutter, fra man er på sykehusets venterom til man får beskjeden - plutselig er ikke verden som den pleide å være- alt føles anderledes og alt ser anderledes ut - hvordan kan det skje?

Jeg følte meg ikke spesielt syk eller noe heller, følte bare at alt ikke var som det skulle. Ba om en helsjekk, deretter ble det scanning, og deretter kom beskjeden. Alt skjedde så fort, og iløpet av veldig kort tid, var hele livet mitt snudd på hodet.Ingenting stemte lenge og livet mitt ble et kaos - på alle mulige måter.

Jeg drev et lite firma på den tiden. Det gikk ganske bra, men plutselig ble jeg syk og måtte overlate ansvaret til noen andre, for det jeg trodde skulle bli en liten stund. Dette klarte dem ikke, og jeg måtte midt i sykdommens start, avvikle. Jeg måtte fokusere på det som var viktigst for meg. Og Etterhvert kom det frem at legene ikke akkurat stilte de beste diagnosene.

Da jeg avviklet, kom det frem at det ventet regninger på meg, som jeg uten inntekt fra firmaet ikke var istand til å betale. Jeg hadde gitt penger tilbake til klienter som hadde betalt inn penger, for at de ikke skulle føle seg sviktet, men resultatet var at det ikke var penger igjen til noen få leverandører det hadde kommet regninger fra. Jeg fikk ordnet noen av saken via nedbetalinger ( ikke store regninger ) og en annen leverandør lot det gå ( lever i lite lokalsamfunn). Så nå betaler jeg ned til den siste leverandøren, mens jeg er syk - og det er klart det tynger. Jeg forstår selvfølgelig at leverandøren trenger pengene sine, men det gjør meg veldig vondt at jeg stilles i et dårlig lys, uten at jeg har energi til å gjøre noe aktivt med det. Jeg orker bare ikke.

Kreft. Det er pussig hvordan folk reagerer på beskjeden. Alle er veldig medfølende, og spør og uttrykker. Men så går det en stund også virker det nesten som de har glemt det.

Mine foreldre bor på andre siden av landet. Moren min maser på detaljer hele tiden, detaljer som jeg ikke alltid har energi til å prate masse om - jeg vil så gjerne prate om andre ting også. Min far nevner det aldri. Han spør kanskje hvordan det går, men vil tydeligvis ikke vite så mye. Min søster, fikk underlivskreft bekreftet i desember, og ble operert på fredag - det gikk visst veldig bra. Det er jeg glad for.

Ikke det at jeg er opptatt av oppmerksomhet, men jeg skulle så gjerne kunne delt litt mer om hvordan jeg har det EGENTLIG, og hvordan det EGENTLIG føles.

Når noen spør hvordan jeg har det, er som regel svaret at"joda, det går OK.Henger med! ), men egentlig svarer jeg slik, fordi jeg ikke vil bry andre med mine problemer.

Akkurat nå: Nå for tiden er det ganske stabilt. Er ofte sliten, nesten litt tungpustet ( har skremt et par telefonselgere der! ), og føler meg konstant litt småkvalm. Har hatt perioder rundt jul, hvor jeg kastet opp til alle mulige anledninger, men januar og primo februar har vært "jevn". Medisinene gjør meg litt kvalm tror jeg, og kanskje en smule smådeppa til tider,men ikke verre enn at jeg klarer å se det småmorsomme i det. Jeg har jo vært av typen som alltid skulle "slanke" seg "litt" - nå er det heller slik at jeg gjør alt mulig for å stappe i meg god,næringsrik mat-så ofte jeg klarer. Kommer det opp igjen, venter jeg litt, og begynner å småspise igjen. Ned skal det, og bli i magen skal det også -skal en slå styggedommen, trenger man energi, sånn er det bare.

Leste om en ny type behandling de har i utlandet. Vet ikke noe særlig om det, men har lyst til å prate med doc om det går an å søke seg til denne behandlingstypen. SKulle visst ha en veldig positiv effekt på litt "håpløse tilfeller", så jeg krysser fingrene.

Vel, jeg skal ikke forstyrre dere mer i dag - er sikkert velsig usammenhengende alt dette,men takker for at jeg fikk tømt litt av hodet mitt her inne. Kanskje skriver jeg litt igjen, det vet jeg ikke - er så redd for at det blir sånne "stakkars meg " og "stakkars deg"-kommentarer og sånn, og det takler jeg ikke.

Jeg vil tilslutt gjerne oppfordre dere til et par ting:

-Livet er ikke alltid lett. Det tror jeg egentlig heller ikke at det skal være. Hvis man ikke har opplevd litt motgang i livet, hvor skal man da finne fighterviljen,når det virkelig røyner på?

-Livet har blitt veldig hektisk, og alt går veldig fort i hverdagen. Prøv allikevel å stoppe opp av og til -se deg rundt og finn pussige, vakre ting og hendelser rundt deg, som kan få deg til å smile.

- Prøv å glede andre hver dag - det trenger ikke koste så mye tid og penger; det er utrolig hva en koselig kommentar eller et ekte smil kan gjøre for den som mottar det fra deg.

- Prøv å del litt av deg selv. De fleste av oss går rundt med mange tanker og følelser som man kanskje ikke ser poeng i å dele der og da. Vet du hvor mye det betyr å få en bekreftelse på at noen bryr seg om deg, at de er glade i deg, den du er og det du gjør?

Småting som dette, er noen av de tingene som har blitt viktig for meg. Jeg prøver å gjøre noen av disse så ofte jeg kan.

Nå vet ikke jeg hvordan min historie ender. Er det opp til meg, vil selvfølgelig alle leve lykkelig til sine dagers ende - om 100 år, men inntil da er det vel slik at den som lever får se.

Ha en fin dag, alle sammen og grip nuet!

Klem

Line

[Gjest Madam Felle]

Har ikke ord, og vil bare gi deg en klem

[Gjest Bellatrix]

Håper du blir frisk en dag!

[Gjest Moonshadow]

:trøste:

[Gjest Anonymous]

Kjære Line.

Først en klem - det trenger alle iblant. : :klem2:

Har du prøvd å snakke med de på Kreftlinjen?

De er så flinke der. Riktignok har de ikke telefontid hele døgnet. Du trenger ikke å ha noe å si når du ringer - de som betjener telefonen er så trente at de vet hvordan de skal møte deg.

Du har så riktig og fin innstilling - dette skal du vinne!!

Jeg tillater meg også å anbefale deg å få tak i noen med psykologisk innsikt å snakke med. Få dem til å trene deg i å kjempe, samt å akseptere situasjonen du er i.

Hiv alle undøvendige bekymringer på dør. Bekymre deg heller ikke for hvordan det skal gå med barna dine, Det kommer helt sikkert til å gå bra, forutsatt at de er involvert i situasjonen. De må ikke få følelsen av at noen prøver å lure dem ved å si noe som ikke stemmer. Vær åpen og ærlig. Omsorgssentrene har forresten til utlån videoen : "Jeg har ikke gjort lekser, for mamma/pappa fikk kreft i går". jeg har ikke sett den selv. Den er rettet mot barn, og skal visstnok være veldig bra.

Du vet kostholdet er viktig, og det er bra. Dytt innpå "krigermat" så immunforsvaret blir styrket til å kjempe mot ulumskhetene.

I den anledningen gir jeg deg en link fra dagens aviser: http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/...ticle964551.ece

Videre så limer jeg inn noe jeg har lastet ned tidligere: (jeg har lagret det i wordformat, derfor kan jeg dessverre ikke linke):

Fra Aftenposten:Fisk tar knekken på kreftceller

Enda en grunn til å spise mer fet fisk: Fiskeolje kan ødelegge bestemte kreftceller. Fra før vet vi at fisk er sunt for hjertet.

Dr. scient. Svanhild Arentz Schønberg ved forskningslaboratoriet UNIGEN i Trondheim har de siste årene drept kreftceller med fettsyrer som blant annet finnes i tran. Det sunne fettet i fisk gir nemlig oppsiktsvekkende resultater på helt spesifikke kreftsvulster i menneskekroppen.

- Vi har etterhvert holdepunkter for å si at enkelte kreftceller dør eller vokser mindre ved tilførsel av såkalte omega-3 fettsyrer, stoffer som vi først og fremst finner i fet fisk, sier professor Hans Einar Krokan ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Krokan er ekspert i biokjemi og har i over 25 år drevet forskningsarbeid på blant annet kreft og flerummettede fettsyrer.

Skreddersydd behandling

Svanhild Arentz Schønberg har gransket en rekke kreftcellelinjer fra hjerne- og lungesvulster. Hun har tilført cellene både plante- og fiskefett og registrert svært varierende reaksjoner.

- En cellelinje fra en lungesvulst var spesielt sensitiv for omega-3 fettsyrene, forteller Schønberg. Fettsyrene opptas i cellen og en stressreaksjon inne i cellen fører til at fettsyrene nedbrytes ved såkalt oksidasjon, eller harskning. Disse kreftcellene manglet et enzym som var i stand til å avgifte og fjerne enkelte av de oksiderte produktene fra fettsyrene - og dermed døde cellene!

- Dette er første gang akkurat denne mekanismen er vitenskapelig kartlagt. Undersøkelsene viser at et begrenset antall kreftsvulster kan være følsomme for diett, altså at det hjelper pasienten å spise fisk. Ny innsikt gjør det samtidig lettere å skreddersy behandlingen for kreftpasienter, mener Hans Einar Krokan.

- I den ene kreftcellelinjen fra lungesvulsten som jeg undersøkte, viste det seg at tilførsel av sporstoffet selen satte i gang enzymet "glutahione peroxidase" og gjorde kreftcellen aktiv igjen. Samtidig var vitamin E med på å avgifte de skadelige oksiderte produktene fra fettsyrene. Men det betyr ikke at man ikke skal spise vitamin E! Det er helt nødvendig også for å avgifte normale celler, understreker Schønberg.

Foreløpig er det ikke gjort kliniske forsøk på kreftpasienter i Norge. Det greske Patras University Medical School har imidlertid vist at levetiden kan forlenges hos underernærte og svært syke kreftpasienter ved økt bruk av omega-3 fettsyrer og vitamin E.

Sunne eskimoer

Det er sunne eskimoer som først og fremst har vekket forskernes interesse for omega-3 fettsyrer. Omega-3 stammer altså fra marine kilder, som tran fra torskelever, laks, makrell, sardiner og sei. Omega-6 fettsyrene er vegetabilske oljer. Felles for begge typer er at de er fler-umettede og kan forebygge hjerte- og karsykdommer.

- Cirka 35 prosent av energien i næringen vi spiser er mettet fett. Den må reduseres til cirka 30 prosent. Men også balansen mellom de flerumettede fettsyrene er viktig. Vi spiser 0,3 gram omega-3 og ti ganger så mye omega-6, mens vi minst bør spise 1, 2 gram omega-3. Eskimoene spiser 8 gram pr. dag! Denne folkegruppen har mindre hjerte- og kar-lidelser og diabetes enn alle andre, påpeker professor Hans Einar Krokan.

Forsker Svanhild Arentz Schønberg ønsker i tiden fremover å studere blant annet celler fra brystkreft og tykktarmskreft, men foreløpig mangler det bevilgninger til dette arbeidet.

Grønn te mot kreft

Stoffet EGCG som forekommer i grønn te antas ha kreftpreventive egenskaper. Ekteparet Dorothy og James Morre hevder å ha påvist at EGCG blokkerer et enzym som kreftceller trenger for å vokse. I følge ekteparet dreper ECGC kreftceller i et reagensglass, mens stoffet ikke påvirker normale celler. Dorothy Morre, professor i ernæringsfysiologi og James Morre, professor i medisinsk kjemi og farmakologi, begge ved Perdue University, la frem sine resultater i desember 1998.

Ekteparet Morre hevder at fire kopper grønn te pr. dag inneholder nok EGCG til å hemme veksten av kreftceller. Forklaringen er, i følge ekteparet, at EGCG påvirker med et enzym på overflaten av mange typer kreftceller. Dette enzymet; quinol oxidase, forkortet til NOX, er nødvendig for at både kreft-og normale celler skal dele seg. Normale celler produserer NOX kun når de påvirkes av veksthormoner, mens kreftceller produserer stoffet hele tiden. Det er dette som får kreftcellene til å dele seg i et voldsomt tempo. Spørsmålet om EGCG virker på mennesker står fremdeles ubesvart, men flere studier tyder på at folk som daglig drikker te generelt har mindre risiko for å utvikle kreft.

Kilder: TheHealthNetwork .com

Jobb aktivt for å tenke positivt!! Og stå på...dette klarer du.

Og lev livet , livet består av dager som igjen består av øyeblikk. Kos deg med øyeblikkene.

[Andie]

Kjære Line. Dette var en sterk historie, takk for at du delte den med oss. Jeg håper inderlig at du vil bli frisk slik at du får oppfylt alle dine drømmer. En stor klem fra meg til deg.

[Sita]

[Thomasine]

[Saeria]

[Væren]

En god klem fra meg!

[philippa starck]

Du høres ut som en tøffing, og tøffinger klarer alt!

Jeg er overbevist om at hvis du møter kreftsykdommen med godt humør og krigerinnstilling, så taper kreften. Lykke til - håper vi får høre mer fra deg!

[Ephemera]

God bedring! Håper virkelig at du blir frisk igjen.

[Lina]

først og fremst en god klem fra meg!!

beundrer virkelig deg og ditt pågangsmot! stå på!!Takk for at du delte denne historien din med oss! det er viktig å verdsette livet og vise at en bryr seg om hverandre i det daglige. takk for en liten tanke vekker!!

og lykke til

-ønsker deg all lykke !!!!

stoOor klem!!

[Gjest Cora]

Du virker så tøff :klemme:

Moren min døde av kreft, for 3 år siden idag faktisk, men dette var en helt annen type kreft, og ble funnet ut altfor sent desverre, men jeg forstår at du er bekymret for barna dine. Jeg var 16 år når jeg mistet moren min, men dette har absolutt gjort meg lettere, og har også gjort at jeg nå studerer medisin Jeg hadde nok gjort det uansett utfallet med kreften til moren min, men det gjorde meg sterkere enn jeg var før, og ga meg mye viljekraft.

Jeg håper det ordner seg, noe jeg virkelig tror det gjør. Dere hadde reist til utlandet skrev du. jeg antar at du har undersøkt mye på internett, men om du ikke har sjekket så ville jeg undersøkt med forskninger i Nederland spesielt. De er ganske tidlig ute med mye, enda det ikke alltid virker slik, bare et tips..Jeg tittet mye på internett da moren min var syk.

Og husk, det er nå man må ty til alle midler, prøv det du kan (med forsiktighet). Har du prøvd healing? Alternativ medisin?

Lykke til videre, og bekymre deg ikke for barna, åpne deg for dem, forklar nøye om de er gamle nok, og sørg for at de alltid vet at du elsker dem, så vil de klare seg helt fint i livet, uansett utfall

:klemme:

[koldbruna]

[Gjest Fighteren]

tusen takk for gode råd,tanker og . Det varmer. 'Jeg hadde håpet at jeg kunne komme tilbake etterhvert til dere med gode nyhetsøyeblikk for min egen del. Det ser ikke ut til at jeg får det ønsket oppfylt. Vi har vært til samtale med legene, og fått beskjed om at det ikke er så mye annet per i dag man kan tilby meg,her eller et annet sted. Vi pratet vel og lenge med dem, og fikk fryktelig mye info, men veldig mye gikk meg hus forbi. Mannen min holdt rundt meg hele tiden, og var som et fjell.Det føltes trygt oppi alt kaoset inni meg. Da vi kom hjem, gikk han inn på badet og lukket døren. Det var helt stille der inne-litt for stille, og jeg gik derfor inn til ham for å sjekke at alt var OK. Jeg fant ham liggende på kne på badegulvet,gråtende og ristende, og da var det at alt brast for meg også. Vi hadde halve dagen for oss selv, og bare lå på sengen og holdt rundt hverandre-av og til helt stille-av og til med prat,latter og gråt om hverandre. Det er en fryktelig rar situasjon,veldig surrealistisk,men også veldig nært. Vanskelig å forklare,egentlig. Synest ikke synd på meg selv,egentlig-hva er vitsen med det? Syns liksom ikke noe spes om noe for tiden,liksom-er egentlig ganske tom innvendig. Masse tanker og masse kaos,men også en slags fred-nå vet vi ihvertfall noe klart. Sta som jeg er, vil jeg likevel ikke legge meg ned og vente. Klare,varige smerter,har jeg ikke særlig ofte,egenlig ganske sjelden for tiden-men er fryktelig sliten. De sa det kan gå alt mellom 6-18mnd. avhengig av egentlig tilfeldigheter som ande påvirkninger. Fikk beskjed om at positiv tenking er viktig,selv om situasjonen er som den er. Sitter oppe om natten nå og skriver.Får ikke sove. Vet at det sikkert ikke skjer "inatt",men har en klar angst for det enkelte dager. Leste innlegg fra Maja på dette forumet.Kjenner igjen mye følelser og tanker, imponert over hvor sterk hun virket til tross for alt - håper jeg kan følge hennes eksempel? Sitter på internett og leter etter andre muligheter, muligheter andre steder som kanskje kan prøves ut allikevel? Kanskje de tar feil?? Kanskje det finnes noen eller noe der ute som kan redde meg?? Jeg vil ikke dø. Jeg er ikke klar for det i det hele tatt-føler meg akkurat nå veldig desperat,men vet at det ikke hjelper.Nei, dette er bare ikke riktig.Det er ikke sånn det skal skje. Håper ikke jeg virker sutrete,men det er faktisk en liten lettelse å sette tanker og følelser ned og faktisk lese mine egne ord og følelser.Får meg til å forstå at det faktisk gjelder meg,liksom.Beklager hvis jeg surrer.Jeg er bare så redd og forvirret. Bare noen tanker fra meg,med takk til dere som har lest innlegget mitt, og lagt merke til mine tanker her i denne situasjonen.

Grip dagen,og lev livet vakkert og minnerikt.

Klem

Line

[Hu i Svingen]

:trøste:

Grip dagen,og lev livet vakkert og minnerikt.

Det er så utrolig sant!

[Usikker]

Kjære deg Line. Du virker slettes ikke survete i det hele tatt.............. synes du formidler dine tanker og det kaoset som nødvendigvis må fylle deg nå, på en fin, enkel måte.

Utrolig nyttig og lærerikt for oss andre og lese.

Du vet nå at det ikke finnes noe "håp" - du har fått sannheten servert. Sannheten er dessverre brutal noen ganger - men sånn er det dessverre.

Nyt den tiden dere har sammen - gi blaffen i bagatellene. Bruk tiden sammen. Lær, lev, opplev, nyt alt som er mulig å nyte.

Vanskelig å finne ord - men ord hjelper ikke allikevel. Men man ønsker likevel og si noen "vettugt" - men hva er "vettugt" i en slik stund?

Flott at du deler med oss. Vi er her vi. Du skal ikke tenke på at du må være positiv og glad sammen med oss - du skal være DEG SJØL. Og vit at du med dine ord åpner øynene på noen og enhver av oss.

Stå på Line.

Klem fra Usikker

[sixx]

Kjære Line.

En så reflektert holdning når man er så rammet som du er er det bare å ta av seg hatten for.

Rådet du har fått om å tenke positivt er så viktig, men akk så vanskelig å følge.

Hvis du befinner deg i nærheten av Radiumhospitalet vil jeg anbefale deg å snakke med Steinar Ekvik (presten på Radiumhospitalet). Han er et fantastisk medmenneske å snakke med. Jeg vil også tro du kan ringe ham for samtale hvis du bor langt unna. Noen ganger kan det være godt å få hjelp av andre til å rydde opp i hodet. Han har også bred kunnskap om barn og sorg.

Jeg ønsker deg alt godt (det er det eneste jeg kan gjøre, dessverre).

[Smarties]

Vil bare slutte meg til de andre her og gi deg en stor klem! Du har et beundringsverdig mot, pågangsvilje og positiv innstilling!

Som forrige innlegg, syns jeg overhode ikke du virker sutrete! Du står med ryggen rak og hodet hevet! Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men vil bare sende de varmeste tanker til deg! Lykke, lykke til!!!