Kjæresten min forlot meg

[AnonymBruker]

På 31.7.2018 den 11.50, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske jeg hadde fått skikkelige forklaringer. Om noe, så har dette bruddet lært meg hvor viktig det er å gi en skikkelig og tydelig forklaring til den man dumper. Det er hundre ganger vanskeligere å komme over fordi han aldri sa han ikke hadde følelser. Tvert i mot sa han at det hadde han, men at det ikke føltes riktig "nå". Som om hvis jeg bare ventet ville det bli riktig tidspunkt. Jeg skal i hvert fall aldri gjøre det mot noen. Jeg har hvert fall lært at hvis jeg dumper skal jeg slippe de helt og la de gå. Kanskje presse på, gi de en grunn til å være sint så det går fortere.  

Anonymkode: 06726...c10

Jeg tror dessverre ikke det går an å gi slik "forklaring" til den man dumper. Hadde man skjønt ordentlig hvorfor man halvveis mista følelsene, hadde man jo kunnet gripe tak i det. 

Eksen min gjorde det motsatt - sa at han hadde null kjærstefølelser igjen for meg, og at det var derfor han måtte gå. Dette fulgte han opp med sex og kos i etterkant av bruddet (gud som jeg angrer at jeg var med påd et), men det ble liksom som ei uke med one night stand - det var bare nærhet mellom oss i øyeblikket. Så var han sint fordi jeg var betatt av ham, og skulle si masse ting om hva jeg skulle gjøre og ikke. Det var det vondt blod mellom oss inntil jeg ble veldig streng, type sa til ham at han ikke fikk oppfør seg sånn osv. Jeg fikk masse mye hobbier, venner, kjæreste osv. Plutselig virka han betatt av meg, det var sånn at andre la merke til det, det var veldig rart. Han ba meg med på konserter, dukka opp på et foredrag jeg holdt, var på møte i borettslaget og i min søsters bursdag osv. Han sleit veldig med det at han hadde en slags følelser for meg - liksom SÅ på meg hver gang vi møtte hverandre. Jeg var derimot null interessert. Han virka veldig irritert da det dukka opp et halveis kjærestebilde av meg og han nye i sosiale medier. Han virker generelt irritert over det når han ser at jeg har det bra - som om han trodde at han måtte holder meg i hånda og ha sex med meg for at jeg skulle kunne fungere som menneske. Alt jeg vil nå, er at han skal være "nøytral". Som enhver bekjent/litt fjern venn. Jeg vil ikke bli bestis med ham. 

Anonymkode: 8f100...361

[chi]

Hei igjen! Og beklager at jeg ikke responderte på ditt ønske om en god øyekrem. Men et godt tips er:

Stress positive eye lift fra Dermalogica. Denne avkjøler huden og plumper opp små linjer så de blir mindre synlige. Hvis du allerede har funnet deg en annen øyekrem, så kan den fra Dermalogica brukes som øyemaske 2- 3 ganger i uka.

 

Var spennende å lese oppdateringene dine. Kanskje du føler du har fått en slags closure ved møtet dere hadde på festivalen?

[AnonymBruker]

AB: Takk for at du delte Det er noe jeg er veldig redd for om dagen. At ved å ligge med han har jeg avvæpnet meg selv og åpnet for at han kommer over meg, og at jeg bare er sex for han nå. At han puler vekk følelsene sine for meg. For slik føles det litt nå. Han sendte meg melding sent en kveld og spurte om å komme over. Ikke bare burde jeg hatt mer selvrespekt og sagt nei, men det vitner også om hvilket forhold vi har fått. Når han var her kunne vi vært kjærester, så mye omsorg og kjærlighet også. Men så dro han etter vi hadde sex på morgenen, og jeg hører ikke noe fra han. Som om han har mistet interessen nå som han kan få meg av og til.

 

@chi Takk for tipset! Ser den er ganske dyr 😮 Skal vurdere å kjøpe den. Litt closure får jeg på en måte. Jeg føler meg ikke over han, men livet føles annerledes enn det gjorde i begynnelsen. Det er en lettelse og et lag vatt som legges på alt ved at han ikke er utilgjengelig lenger. Selv om kontakten er på hans premisser. 

 

Anonymkode: 06726...c10

[AnonymBruker]

Dette var sterk lesning! Og du er så flink å skrive og uttrykke dine følelser skriftlig (sjalu) haha❤️ 

Håper ting går bedre med deg nå, TS  

Anonymkode: e607b...722

[AnonymBruker]

AB over: Tusen takk ❤️ Blir til stadighet overrasket, smigret og rørt over dere som har tatt dere tid til å lese. Dere er så flotte og snille! 

Det går bedre enn før, men det går ikke bra. Men jeg er ikke endeløst trist og lei meg. Nå er jeg mest forvirret og usikker på hvor jeg har han, og hvem jeg er. Kjærlighetssorg utløser en slags personlighetskrise. I det minste har det gjort det for meg. Jeg har mistet bakkekontakten med hvem jeg er, og mine verdier. Hvem jeg har lyst til å være, hva jeg interesserer meg for, og alle andre håp og drømmer. Jeg syntes det er vanskelig å skille ut hva jeg virkelig vil fra hva som bare er et panisk og ensomt forsøk på overlevelse. 

Mellom oss føles det annerledes. Noen ganger lurer jeg på hva som skjedde tiden vi ikke snakket sammen, for jeg har bare sett små glimt av hvem han var. Skjult under et nytt skall. De første gangene vi tok opp kontakten sprakk skallet så raskt, og han var fremdeles den jeg var glad i. Jeg følte meg sikker på at kontakten skyldtes at han fremdeles hadde følelser. Han la seg paddeflat, unnskyldte seg og oppførte seg. Denne gangen føles det annerledes. I løpet av sommeren har det endret seg til noe som gjør meg redd for at kontakten bare handler om sex og kjedsomhet. At jeg er - ganske enkelt i fravær av noe bedre. Han vet hvordan jeg ser på han, han trenger ikke få prestasjonsangst når vi har sex. Jeg er redd for at jeg har blitt lavrisiko. 

Han har en annen selvtillit over seg for meg, enn i forrige "runde". Han er ikke lenger ydmyk og sårbar, men tøff og selvsikker. Han forsøker å sette meg ut av spill. For eksempel sist vi traff hverandre møtte han også to venninner. Jeg ble selvfølgelig litt utenfor samtalen. Han kom bort litt senere og hvisket meg i øret "ble du utilpass når jeg snakket med Henriette eller?". Jeg nektet selvfølgelig, men han selvsikkert ga seg ikke. "Du ble sur du", og lo. Jeg hadde ikke vist noe tegn til noe sånt, men han var selvsikker nok til å påstå det. Sammen kveld kom en venn bort til oss og kommenterte at vi var sammen "igjen". Før jeg rakk å si noe svarte han selvsikkert "hun liker meg uansett". 

Disse kommentarene gjorde meg både uvel da, og i etterkant. For det første pleide han å være sårbar og redd for meg også. Nå virket jeg fullstendig avvæpnet for han, og da skjønte jeg hvor skjevfordelt det er mellom oss. For det andre lå det så mye ydmykelse i kommentarene. Kommentarene hans har satt seg som en klump i halsen på meg. Den vitner om at han har gjennomskuet meg. Han er ikke overhodet ikke usikker på hvor han har meg. Han har bare valgt å ikke ta mer kontakt.

Jeg som pleide å være tøff og som turte å stille krav, tør ikke stille spørsmål ved hvordan han har oppført seg alle gangene det har blitt slutt. Hver gang han har kommet tilbake har jeg ikke hatt råd til å bli sint eller be han bevise noe som helst. Jeg har ikke tatt sjansen på å være skeptisk eller holde tilbake. Jeg har gitt etter med én gang. I frykt for å bli forlatt.

Og på grunn av alle disse tingene fikk jeg en åpenbaring for to helger siden. Dette er ikke meg. Jeg har aldri vært den jenta før. Dette nivået av mistro på min egen verdi har jeg aldri hatt. Jeg skylder han ikke å være alene i dette forholdet. Holde meg unna andre menn bare fordi jeg er redd for at dersom jeg møter noen andre er det spikeren i kista fra hans side. Jeg har lov til å bli kjent med andre. Jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet for å kysse noen andre, prate eller bli kjent. Jeg har i hvert fall bestemt meg for at jeg har gitt det nok udelt tid. Jeg har dedikert nok forbeholdt tid til denne kjærlighetssorgen. Jeg klarer ikke helt å si rett ut at jeg skal gå videre. Det tror jeg uansett ville vært en løgn. Men jeg er nødt til å leve igjen. Jeg vil jo overleve. 

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

Ta en dag av gangen. Du mestrer dine dager fint selv om det også er vonde tider. En dag så blir det mye bedre og du er klar for å gå helt videre. Ser hva du mener med at kjærlighetssorg kan utløse en krise. Det er helt vanlig og noe de fleste av oss går igjennom. 

Gleder meg til å se den dagen du har kommet til den beste delen❤ Heier på deg 💪❤

[AnonymBruker]

@wintergirlTakk! Du er så SNILL! På en måte er det kjipt å føle at man mister bakkekontakten, men det gjør jo at man blir veldig oppmerksom og får evaluert hvem man er og hva man gjør skikkelig. Tvunget til å ta grep på ting en kanskje lot rusle og gå. Tusen takk, du er en overveldende støttespiller ❤️ Håper du får en kjempefin helg! ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

Takk for så pene ord , det varmer❤ Håper du får en fin helg også ❤❤

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg leste siste innlegget ditt. Virker som du har bestemt deg for at du ikke kan fortsette med han, eller misforstår jeg? 
Synes det er frekt av han å komme med slike ydmykende kommentarer. 

Anonymkode: af0ec...dca

[AnonymBruker]

Hei AB!

Tusen takk for kommentaren din   Jeg tror ikke han mente det frekt, men at han tar lettere på det enn jeg har gjort, og det var en trist og forvirrende oppdagelse. 

Jeg klarer ikke bare resolutt gå videre, men jeg har ikke tatt noe kontakt. Han har tatt litt kontakt uten at jeg har gitt noe særlig respons. Jeg har fokusert på andre ting i stedet. Men jeg har i hvert fall bestemt meg for å ikke tviholde på han. Så får vi se hva som skjer. Nå reiser jeg straks på en liten ferietur til Barcelona med en venninne og det gleder jeg meg MASSE til! Vekk fra dette dårlige været om dagen 😍

God helg til alle dere andre også! 

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

Du får fortelle oss litt om Barcelonaturen når du kommer tilbake igjen da 😀

[AnonymBruker]

På 13.1.2018 den 12.09, AnonymBruker skrev:

Ble dumpet i går. Ble veldig overrasket. Han sa det ikke handlet om følelser, men om at omstendighetene ikke fungerte. Det var langdistanseforhold, og han var motivasjonen min i hverdagen. Jeg gledet meg ekstremt mye til å møte han igjen, men etter å ha vært fjern og ikke villet møte meg innrømmet han at han trodde det var best om vi gjorde det slutt. Han møtte meg aldri, men dro til en kompis som bor langt unna ettepå.

Jeg er så utrolig lei meg og sjokkert, og jeg klarer ikke tro at det er slutt. Hodet mitt leter etter små smutthull som skal bekrefte at han elsker meg, at han fremdeles vil ha meg. Går og håper at han skal sende meg melding fordi han angrer, komme på døra, fylleringe, hva som helst. Sitter bare og griner. Prøver å spise men bitene bare vokser i munnen min, jeg har vondt i magen og er kvalm. 

Jeg har aldri hatt så kjærlighetssorg før, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta tak i den. Jeg vet at man kommer over det, men jeg VIL JO IKKE. Jeg vil bare ha han. Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med, og jeg har aldri følt det sånn med noen. Det er selvfølgelig mange gode menn der ute, men tanken på å finne noen andre nå føles helt utenkelig. 

Jeg har heller aldri blitt dumpa på denne måten før, hvor jeg ikke følte at det gikk dårlig. Føler ikke jeg kan stole på noe lenger.

ALT minner meg om han. 

Hvordan skal jeg klare dette, jeg er så utrolig lei meg. Og den eneste jeg vil skal holde rundt meg nå er jo han. 

Anonymkode: 06726...c10

Jeg vet dette begynner å bli gammelt nå, men jeg kjenner meg såå mye igjen. Ble dumpa av kjæresten (som også har vært samboer med) mens h*n var på utveksling. Var riktignok litt tull tidligere, men det fant vi ut at hadde ordnet seg. Så reiste h*n. Første dagene var alt bra, og jeg fikk søte meldinger om at jeg var savnet osv, og så ble det bare mindre og mindre. Da jeg etterlyste mer kontakt ble jeg dumpet. H*n savnet meg ikke på riktig måte og trodde ikke jeg var 100% den rette.

Har det såå jævlig nå. Jeg var liksom klar for å etablere meg og gifte meg. Og kan ikke skjønne hvordan h*n kan ha slutta å bry seg i løpet av noen få dager. Jeg har liksom tenkt at h*n er for opptatt til å savne meg. Alt er nytt og spennende, og at det kommer ti å forandre seg etterhvert som ting blir en hverdag. Jeg vil at h*n skal angre slik h*n gjorde tidligere da vi egt slo opp. Men jeg tror ikke det skjer denne gangen. Alt er kjipt nå, og jeg har mista motivasjonen til ALT. Vet det kommer til å gå over, men innerst inne vil jeg at ting skal ordne seg igjen når h*n kommer hjem igjen. Er bare få dager siden h*n sa h*n aldri ville reise fra meg igjen, og at jeg er favorittpersonen h*ns i verden osv. Er så jævlig å tenke på at her sitter jeg og lider over tapet av personen jeg anser som min bestevenn og drømmeperson å gifte meg med, mens h*n lever livet og fester på utveksling og kunne ikke brydd seg mindre. Verste er at h*n ønsker å forbli venner. Men jeg skjønner ikke hvordan det skal la seg gjøre. Jeg gidder ikke å si ja til å være "venner" med noen jeg aldri kan møte igjen. 

Anonymkode: 9821a...b0b

[AnonymBruker]

AB over: Kjære deg ❤️ Jeg har ikke så mye jeg kan si annet enn at jeg forstår hvor vondt du har det, og det er ordentlig fælt å lese det du skriver og det han sier. Syntes faktisk det er direkte råttent gjort å snu på flisa på den måten! Det er ingen som får en personlighetsendring i løpet av få dager. Det er feigt og falskt! 

Håpet er livsfarlig, det er denne tråden virkelig et bevis på. Bare se hvor lenge jeg holder igjen og aldri gir opp og kommer meg videre. Jeg vil ikke gi deg noen grunn til det samme. Samtidig er mitt inntrykk av at når folk ønsker at man skal "forbli venner" er det ikke fordi man ønsker vennskap, men fordi man vil holde muligheten åpen. Fordi han ikke har gitt helt slipp. 

Dette er selvfølgelig bare min personlige erfaring fra de gangene jeg selv har gjort det slutt. Når jeg har ønsket vennskap er det fordi jeg har vært så usikker på bruddet og redd for å miste han. Når jeg faktisk har vært over de og ansett det som "slutt for alltid" har jeg ikke hatt noen interesse av vennskap eller ha kontakt. En naturlig følelse av behov for å gå videre. 

Det er jo et skikkelig sceneskifte, og jeg tror at etter noen uker når det har roet seg vil han nok savne deg. Det er lett å "glemme" folk litt når det skjer mye. 

Håper uansett det fort går bra med deg igjen, enten den ene eller andre veien ❤️ 

Klem fra ts

Anonymkode: 06726...c10

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

AB over: Kjære deg ❤️ Jeg har ikke så mye jeg kan si annet enn at jeg forstår hvor vondt du har det, og det er ordentlig fælt å lese det du skriver og det han sier. Syntes faktisk det er direkte råttent gjort å snu på flisa på den måten! Det er ingen som får en personlighetsendring i løpet av få dager. Det er feigt og falskt! 

Håpet er livsfarlig, det er denne tråden virkelig et bevis på. Bare se hvor lenge jeg holder igjen og aldri gir opp og kommer meg videre. Jeg vil ikke gi deg noen grunn til det samme. Samtidig er mitt inntrykk av at når folk ønsker at man skal "forbli venner" er det ikke fordi man ønsker vennskap, men fordi man vil holde muligheten åpen. Fordi han ikke har gitt helt slipp. 

Dette er selvfølgelig bare min personlige erfaring fra de gangene jeg selv har gjort det slutt. Når jeg har ønsket vennskap er det fordi jeg har vært så usikker på bruddet og redd for å miste han. Når jeg faktisk har vært over de og ansett det som "slutt for alltid" har jeg ikke hatt noen interesse av vennskap eller ha kontakt. En naturlig følelse av behov for å gå videre. 

Det er jo et skikkelig sceneskifte, og jeg tror at etter noen uker når det har roet seg vil han nok savne deg. Det er lett å "glemme" folk litt når det skjer mye. 

Håper uansett det fort går bra med deg igjen, enten den ene eller andre veien ❤️ 

Klem fra ts

Anonymkode: 06726...c10

AB her: Er liksom det jeg er redd for nå, at h*n skal ha tenkt. For det gav jeg tydelig intrykk av at ikke var aktuelt. Skrev faktisk «f**k you» som respons til det forslaget fordi for meg betyr venner å være venner, og det er ikke jeg interessert i. Håper h*n skjønte at jeg skrev i sinne og at jeg ikke hater h*n. For egentlig er h*n min beste venn. Men egentlig har jeg gitt opp. Synes hele endringen h*n viste de siste få dgene har vært så merkelig. Og jeg tør ikke håpe. Håpet tidligere da det ble slutt også, hvor h*n angret seg bare få timer etter. Men denne gangen føles det anderledes, så jeg tror egentlig på det når h*n sier at det er slutt.

Anonymkode: 9821a...b0b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

AB her: Er liksom det jeg er redd for nå, at h*n skal ha tenkt. For det gav jeg tydelig intrykk av at ikke var aktuelt. Skrev faktisk «f**k you» som respons til det forslaget fordi for meg betyr venner å være venner, og det er ikke jeg interessert i. Håper h*n skjønte at jeg skrev i sinne og at jeg ikke hater h*n. For egentlig er h*n min beste venn. Men egentlig har jeg gitt opp. Synes hele endringen h*n viste de siste få dgene har vært så merkelig. Og jeg tør ikke håpe. Håpet tidligere da det ble slutt også, hvor h*n angret seg bare få timer etter. Men denne gangen føles det anderledes, så jeg tror egentlig på det når h*n sier at det er slutt.

Anonymkode: 9821a...b0b

Update.. h*n ringte nå for å spørre hvordan det går, og for å si at jeg kunne ta den tiden jeg trengte for å flytte ut tingene mine av leiligheten h*n «eier»... kjente egt jeg ble mest irritert over den samtalen. Synes det er unødvendig å ringe sånn DAGEN ETTER det ble slutt. Nå ble det bare verre igjen

Anonymkode: 9821a...b0b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Update.. h*n ringte nå for å spørre hvordan det går, og for å si at jeg kunne ta den tiden jeg trengte for å flytte ut tingene mine av leiligheten h*n «eier»... kjente egt jeg ble mest irritert over den samtalen. Synes det er unødvendig å ringe sånn DAGEN ETTER det ble slutt. Nå ble det bare verre igjen

Anonymkode: 9821a...b0b

Utrolig kjipt! Første tiden er absolutt den verste. Det tar tid, men det er lettere når "støvet har lagt seg" litt. Mitt beste råd er å ignorere hele fyren litt! Så vet han hva han går glipp av. Det er annerledes for han og, og mitt beste råd er å ikke være for tilgjengelig for han! La han få svette litt! I mellomtiden ville jeg bare pleid sårene, grått, vært lei meg og tenkt på meg selv. VÆR EGOISTISK! Det er lov! 

 

TS

Anonymkode: 06726...c10

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Update.. h*n ringte nå for å spørre hvordan det går, og for å si at jeg kunne ta den tiden jeg trengte for å flytte ut tingene mine av leiligheten h*n «eier»... kjente egt jeg ble mest irritert over den samtalen. Synes det er unødvendig å ringe sånn DAGEN ETTER det ble slutt. Nå ble det bare verre igjen

Anonymkode: 9821a...b0b

Jeg gav opp nå. Jeg syntes å høre et snev av a han var litt trist da han ringte i går kveld. Så jeg lurte meg selv til å tro at kanskje han kunne angre. I dag sendte jeg en unskyldning for at jeg var så krass da han ringte. Da svarte han at han forstor jeg ikke ville snakke med han, så han tok seg ikke nær av det.. That´s it. Totalt følelsesløst. Det var nok siste jeg hørte fra han. Har lurt meg selv til å tro at problemet var at han ikke hadde tid til å savne meg nok, nå de første ukene hvor det skjer mest i utvekslingen. Men jeg har innsett at han faktisk har mistet alle følelser for meg. Da er dt ikke mer håp. 

Anonymkode: 9821a...b0b

[AnonymBruker]

Da er jeg hjemme igjen fra en kjempefin tur  Jeg har klart meg sånn nogenlunde fra å ta kontakt med unntak av to kvelder hvor vi var ute og drakk litt mye. Alle jeg dro med har kjærester hjemme, så jeg ble litt ensom med litt innabords. Vi snappet litt frem og tilbake, og han svarte overraskende ivrig. Jeg sendte ingenting risikabelt, det var bare vennskapelig. 

Ellers var turen kjempefin og jeg er veldig glad for at jeg dro selv om jeg egentlig ikke hadde så mye penger. Det er deilig å komme seg vekk, og alt føles mer på avstand nå. Og vet dere hva??

Jeg har flyttet! Igjen!

Jeg kan ikke TRO jeg ikke har nevnt dette, at jeg tenker så mye på en gutt at jeg glemte å nevne det, men;

Jeg har kjøpt min første leilighet! Helt alene! Jeg har spart alt selv og jobbet masse i såå mange år. Mitt første møte med banken trodde jeg ikke at det skulle gå, og jeg mistet all motivasjon. Men så ordnet det seg! Alt gikk skikkelig fort. Jeg var bare på to visninger to dager etter hverandre, og endte med å kjøpe den ene. Jeg skal bruke helgen på å flytte alt jeg eier over, og kaste alt jeg ikke skal ha. Den er ikke så stor, og i en ganske gammel blokk, men den er min!! Jeg kommer nok til å pusse opp litt, og jeg gleder meg kjempemasse! Tenk at jeg eier et sted helt alene og at jeg har fått det til alene! 

For et år siden så jeg for meg at neste gang jeg flyttet noe sted ville være med kjæresten min, og da jeg var på visning føltes det trist at det var noe vi ikke skulle gjøre sammen. Men nå føles det ikke trist i det hele tatt. Nå er jeg bare stolt og glad over at dette er noe jeg har fått til på egenhånd! 

Jippiiiii

 

God helg og klem til dere alle ❤️ Håper dere har fri og slapper av! ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

Kjempefint å lese😊 Velfortjent 👏👏👏

Kose deg masse og nyte alenetiden for en stund. Det er gøy å leve alene også, sånn at man føler at man mestrer noe på egen hånd. Blir også bedre når du da blir kjent med en ny kjekkas og begge har hatt litt egentid på baken 😊☺

❤God helg til deg også❤

[AnonymBruker]

På 25.9.2018 den 11.51, AnonymBruker skrev:

 

Jeg gav opp nå. Jeg syntes å høre et snev av a han var litt trist da han ringte i går kveld. Så jeg lurte meg selv til å tro at kanskje han kunne angre. I dag sendte jeg en unskyldning for at jeg var så krass da han ringte. Da svarte han at han forstor jeg ikke ville snakke med han, så han tok seg ikke nær av det.. That´s it. Totalt følelsesløst. Det var nok siste jeg hørte fra han. Har lurt meg selv til å tro at problemet var at han ikke hadde tid til å savne meg nok, nå de første ukene hvor det skjer mest i utvekslingen. Men jeg har innsett at han faktisk har mistet alle følelser for meg. Da er dt ikke mer håp. 

Anonymkode: 9821a...b0b

Ting går ikke så bra. Satt fortsatt med et snev av håp, men tydeligvis ser det ut til at han har funnet ei ny dame bare 1 1/2 mnd etter det ble slutt med meg. Hvis ikke han falt for henne og det var grunnen til at han slo opp. Blir så satt ut av at han kan synes at ei han har kjent i noen uker er bedre og viktigere for han enn meg som han har kjent i flere år, og som han kalte for bestevennen sin osv. Tydeligvis synes foreldrene hans han er feig. De sier han ville slå opp før han reiste på utveksling. I stedet lå han og gav meg falske forhåpninger. "Du er den beste personen i livet mitt", "jeg skal aldri dra fra deg igjen", "jeg gleder meg til å vise deg rundt" og "hele tiden ser jeg ting hvor jeg tenker at det hadde du likt å se". Jeg må si at jeg synes man er ganske sjuk i huet om man lyver og sier den type ting, når man egentlig tenker "jeg har lyst til å bli kvitt hu der". Og nå har han altså hoppet rett på ei ny, etter 3,5 år sammen. Har aldri vært så såret noen gang. 

Anonymkode: 9821a...b0b