Gå til innhold

Kjæresten min forlot meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

I går var jeg på byen med en av våre felles venner. Jeg har kjent denne felles vennen lengst, men de har blitt veldig nærme det siste året. Jeg glemte litt at de også var venner. Jeg ble veldig full, og når temaet kom opp så tiltet det helt for meg. På et tidspunkt spurte jeg han om det var noen andre, og han sa at han ikke hadde hørt noe om noen andre. Det er i hvert fall noe. Den siste måneden har jeg nemlig blitt veldig paranoid og sjalu. Etterpå gikk jeg hjem og savnet han og lå på gulvet og gråt overdramatisk - hulket - i hvert fall en halvtime til jeg sovnet der og våknet to timer etterpå av at varmekablene var så varme og jeg følte meg kokt. Stakkars naboer i blokka :fnise: Følte meg så utilstrekkelig og verdiløs, samtidig som jeg mest av alt savnet han. 

Hver kveld så håper jeg at det er denne kvelden han gir etter. Et lite sekund. At han drikker seg full og fylleringer meg. Gir meg et tegn på at han ikke er så jævlig over det likevel. Mitt eneste håp for å treffe han er en festival han også skal på i sommer. 

på en måte så vil jeg at han skal ha det like fælt i situasjonen, men samtidig ønsker jeg han alt det beste og håper at han har det bra. 

Anonymkode: 06726...c10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Dævendøtte
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I går var jeg på byen med en av våre felles venner. Jeg har kjent denne felles vennen lengst, men de har blitt veldig nærme det siste året. Jeg glemte litt at de også var venner. Jeg ble veldig full, og når temaet kom opp så tiltet det helt for meg. På et tidspunkt spurte jeg han om det var noen andre, og han sa at han ikke hadde hørt noe om noen andre. Det er i hvert fall noe. Den siste måneden har jeg nemlig blitt veldig paranoid og sjalu. Etterpå gikk jeg hjem og savnet han og lå på gulvet og gråt overdramatisk - hulket - i hvert fall en halvtime til jeg sovnet der og våknet to timer etterpå av at varmekablene var så varme og jeg følte meg kokt. Stakkars naboer i blokka :fnise: Følte meg så utilstrekkelig og verdiløs, samtidig som jeg mest av alt savnet han. 

Hver kveld så håper jeg at det er denne kvelden han gir etter. Et lite sekund. At han drikker seg full og fylleringer meg. Gir meg et tegn på at han ikke er så jævlig over det likevel. Mitt eneste håp for å treffe han er en festival han også skal på i sommer. 

på en måte så vil jeg at han skal ha det like fælt i situasjonen, men samtidig ønsker jeg han alt det beste og håper at han har det bra. 

Anonymkode: 06726...c10

Du har kommet inn en en vond sirkel hvor du dyrker kjærlighetssorgen i stedet for å gå ut av den.

Du må slette alt av minner, meldinger osv, ikke spill sanger som minner deg om ham, ikke gjør noe som helst som gjør at du tenker på ham. Alt må vekk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I går var jeg på byen med en av våre felles venner. Jeg har kjent denne felles vennen lengst, men de har blitt veldig nærme det siste året. Jeg glemte litt at de også var venner. Jeg ble veldig full, og når temaet kom opp så tiltet det helt for meg. På et tidspunkt spurte jeg han om det var noen andre, og han sa at han ikke hadde hørt noe om noen andre. Det er i hvert fall noe. Den siste måneden har jeg nemlig blitt veldig paranoid og sjalu. Etterpå gikk jeg hjem og savnet han og lå på gulvet og gråt overdramatisk - hulket - i hvert fall en halvtime til jeg sovnet der og våknet to timer etterpå av at varmekablene var så varme og jeg følte meg kokt. Stakkars naboer i blokka :fnise: Følte meg så utilstrekkelig og verdiløs, samtidig som jeg mest av alt savnet han. 

Hver kveld så håper jeg at det er denne kvelden han gir etter. Et lite sekund. At han drikker seg full og fylleringer meg. Gir meg et tegn på at han ikke er så jævlig over det likevel. Mitt eneste håp for å treffe han er en festival han også skal på i sommer. 

på en måte så vil jeg at han skal ha det like fælt i situasjonen, men samtidig ønsker jeg han alt det beste og håper at han har det bra. 

Anonymkode: 06726...c10

Jeg tror du burde spørre han rett ut, om han ser for seg at det kan bli dere igjen. Får du et nei da, så vil det nok føre til at håpet ditt forsvinner, at du slippes fri og kan gå videre! Klem til deg❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.4.2018 den 13.29, Dævendøtte skrev:

Du har kommet inn en en vond sirkel hvor du dyrker kjærlighetssorgen i stedet for å gå ut av den.

Du må slette alt av minner, meldinger osv, ikke spill sanger som minner deg om ham, ikke gjør noe som helst som gjør at du tenker på ham. Alt må vekk. 

Takk, ja du har nok rett. Jeg har forsøkt å ikke dyrke det, men det virker som om universet forfølger meg med han. Overalt hvor jeg er møter jeg på foreldrene hans, søsknene hans, bestevenner, kompiser - alle jeg aldri har bumpet på før. Da vi var sammen følte jeg ikke at vi levde et så veldig sammenkoblet liv, men nå skjønner jeg hvor mange ordinære ting vi hadde til felles som blir rart i etterkant. 

På 14.4.2018 den 13.42, Monky skrev:

Jeg tror du burde spørre han rett ut, om han ser for seg at det kan bli dere igjen. Får du et nei da, så vil det nok føre til at håpet ditt forsvinner, at du slippes fri og kan gå videre! Klem til deg❤️

JA! det vil jeg! Men jeg venter på en anledning, jeg trenger å gjøre det i virkeligheten, ikke over telefon. Syntes det er lettere å tolke han i ansiktet, hvis jeg skal drepe håpet skikkelig må jeg SE at han ikke bryr seg. At han er høflig avvisende holder ikke.

Anonymkode: 06726...c10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt på den nye podcasten til Ida Fladen (Ida med hjertet i hånden)? Den handler om kjærlighetssorg. Kanskje du kan føle deg bedre av å føle deg litt mindre alene? 

 

Anonymkode: 04669...ffb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du hørt på den nye podcasten til Ida Fladen (Ida med hjertet i hånden)? Den handler om kjærlighetssorg. Kanskje du kan føle deg bedre av å føle deg litt mindre alene? 

 

Anonymkode: 04669...ffb

Tusen takk for godt tips, det skal jeg høre på! <3 

Anonymkode: 06726...c10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Det er ordentlig hjerteskjærende å lese hva du har skrevet. For ikke lenge siden kom jeg ut av et forhold der han hadde vært utro mot meg. Fant han faktisk i senga med en annen jente. Tok han tilbake igjen etter 2 uker, men jammen var han utro igjen helgen etter. Vi var sammen 2 år, og jeg klarer ikke forstå hvordan man kan kaste vekk et forhold på noen sekunder slik som det, og hvor empatien er skrudd helt av.  Han fester og lever livet fullt ut - skikkelig på jentefronten. Sitter her og føler meg lurt, og vanvittig lei meg. Føler meg ensom....og ja, det er værst når helgene kommer. Hvordan går det med deg? :)

Anonymkode: 39d39...a3b

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.1.2018 den 21.34, AnonymBruker skrev:

Men er ikke denne idéen om en stor kjærlighet som gjør alt for deg bare fantasi? De er jo mennesker med styrker og svakheter de også. Finnes vel ingen menn som hever seg over all irrasjonalitet og blir uansett hva? 

Anonymkode: 06726...c10

Jo, det finnes.

Min far har blitt med min mors side og pleiet henne langt inn i demensen (hun er nå på sykehjem). Han har mange svakheter, han, men han er utrolig lojal.

Min kjæreste bor i et annet land, og heller enn å skylde på avstanden, gleder han seg veldig til hver gang vi kan møtes, og forhåpentligvis en dag bo sammen i samme land. Han gjør ikke "alt" for meg, og har sine svakheter, men akkurat i dette er han sterk som fjell. 

TS; En dag møter du også en mann som ser mer løsninger enn hindringer. Inntil det skjer, ta godt vare på deg selv, spis masse sjokolade og chips, og når sommeren kommer så koser du deg og er mye ute og nyter sola. På sikt vil ting føles bedre, selv om du alltid vil bære bruddet med deg. Det blir som et arr som blir svakere og svakere inntil det nesten er borte. 

Anonymkode: 8f100...361

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.4.2018 den 20.23, AnonymBruker skrev:

Det er ordentlig hjerteskjærende å lese hva du har skrevet. For ikke lenge siden kom jeg ut av et forhold der han hadde vært utro mot meg. Fant han faktisk i senga med en annen jente. Tok han tilbake igjen etter 2 uker, men jammen var han utro igjen helgen etter. Vi var sammen 2 år, og jeg klarer ikke forstå hvordan man kan kaste vekk et forhold på noen sekunder slik som det, og hvor empatien er skrudd helt av.  Han fester og lever livet fullt ut - skikkelig på jentefronten. Sitter her og føler meg lurt, og vanvittig lei meg. Føler meg ensom....og ja, det er værst når helgene kommer. Hvordan går det med deg? :)

Anonymkode: 39d39...a3b

Først og fremst takk for at du leste, og stor klem til deg <3 Jeg vet hvor utrolig håpløst det føles, selv om din historie er enda verre enn min! Ensomheten og følelsen av å miste fremtiden er helt klart det verste. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan han har kastet bort alt på den måten som han gjorde med deg. Jeg vet det går vondt, men jeg håper du får det bedre av hele mitt hjerte <3 

Med meg går det helt ok. Det går ikke bra, men jeg står litt på stedet hvil. Er veldig redd for å ta det oppgjøret med meg selv hvor jeg må bestemme meg for å godta at det er over og at vi ikke blir sammen igjen. Hver gang jeg tenker på det så låser hjernen min seg og nekter å bli med. Jeg har ikke satt meg selv til å bestemme noe tidspunkt, men jeg tror jeg i sommer skal bestemme meg for et tidspunkt hvor jeg ikke "har lov" til å sørge så hardt eller håpe så mye lenger. Sette en strek. Men akkurat nå føles det umulig å tenke på. 

Klem til alle dere som leser og svarer meg, jeg setter pris på hvert ord og hver omtanke dere kommer med <3 Trodde aldri denne tråden skulle bety så mye som den gjør for meg. 

 

Anonymkode: 06726...c10

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en uke siden jeg har oppdatert denne tråden. Gud hvor hjelpsom den har vært for meg. De første månedene føles veldig uvirkelige, jeg klarer ikke helt huske hvordan jeg hadde det. Det er lett å skifte stemning og glemme det som har vært. 

Alle sammen.

Nå har det skjedd. 

Alt jeg håpet på var å treffe han, jeg ønsket så inderlig at han skulle savne meg. Ta kontakt. Månedene gikk, og håpet mitt ble omgjort til sorg. Hjertet mitt nektet å gi seg. Forrige helg 5. mai var han ute på byen med noen venner. Det var jeg og. Jeg visste det, men jeg bor i en stor by og hadde ikke regnet med å treffe han, han kunne jo være hvor som helst hvis han først var her. Dessuten hva skulle jeg si? Etter så lang tid føles det patetisk og usselt å bare gå opp og i det hele tatt si hei.

Så står vi der brått i kø til samme utested. Jeg vet at han ser meg, men han later som han ikke gjør det. Jeg gjør det samme, men snakker litt ekstra høyt til de jeg er med. Sørger for at han vet at jeg er der. For en pinlig oppførsel, men jeg klarer ikke la være. Jeg vil så gjerne at han skal se meg. Jeg blir overrumplet av at han er der. Stresset, redd og glad på samme tid. Det er et stort utested og jeg er full. Jeg forlater alle jeg er med - jeg må bli sett. Jeg står der i klærne jeg vet han liker, smiler pent og bestiller en drink. I det minste er det sånn jeg tror jeg ser ut. I realiteten henger jeg nok over baren og bestiller enda en rom og cola med sløve øyne og litt blank i pannen. Han står på andre siden av baren og hilser overdrevent på en jente jeg skjønner at han kjenner fra før. Jeg er så full. Jeg tror jeg står rett opp og ned og kikker bort på han. Så går jeg. Treffer noen jeg kjenner og timene forsvinner. Lurer på om han har sett meg når jeg ikke ser på han. Så ser jeg han igjen på dette utestedet. Jeg bestemmer meg for å sprade selvsikkert forbi. Jeg går forbi i all min viktighet, og ser at hans beste kompis ser på meg. Ser at han ser på meg og hvisker det til han. Vet at han ser etter meg når jeg har gått forbi. Så ser jeg ikke noe mer til han, jeg tror han forlot utestedet. 

Klokken nærmer seg stenging, og jeg er så full. Jeg fylleringer en venninne selv om hun ikke hører noe over musikken. Sier at jeg savner han noe helt forjævlig. Hun er forvirret, jeg har ikke sagt noe før. Når jeg legger på ser jeg at navnet hans står der, svart på hvitt på skjermen. Han har sendt meg en melding. En helt meningsløs og rar melding. Jeg svarer og spiller kul. Han spør hvordan det går med meg, og er helt seriøs. Sier han har savnet meg, og at det er lenge siden. Akkurat som at vi bare er perifere venner fra tidligere skolegang. Han vet like godt som meg at fraværet av kontakt skyldes at han dumpet meg. Jeg klarer ikke la vær å spille kul og uanfektet, det er han som prøver å dra samtalen inn litt mer seriøst. Jeg er så redd for å bli avvist, jeg tør ingenting.

Men han er seriøs. Han snakker som om samtalen vår er en lettelse. Sier det er godt å prate litt med meg igjen. Vi prater en time om løst og fast, det er bare han som gir inntrykket av at han savner meg. Jeg forsøker å være høflig, livredd for å si noe for mye og at han avviser meg på nytt. Han flørter ikke, han foreslår ikke at jeg skal bli med han hjem. Han prøver seg ikke på noe ligg. Han er bare snill mot meg, stiller meg spørsmål og later som at han ikke vet noe om hva som har skjedd de siste månedene i livet mitt. Selv om jeg har sørget for at han får noe informasjon. Han snakker om ting han kan gjøre for meg "for å gjøre meg glad", og prater som om han mistrives litt i sin egen livssituasjon, med studievalget osv. Så klager han på at han "aldri treffer på meg" ute, som om det er tilfeldighetene som har sørget for det. 

Vi prater til morgenkvisten på melding, sier god natt. Neste morgen tenker jeg at jeg må bite i meg at dette skjedde. Jeg er selvfølgelig veldig glad, men vil ikke legge for mye i det. Dagene går, og jeg er glad og fornøyd med at han i det minste innrømmet at han må ha tenkt på meg disse månedene. Det har ikke vært så lett for han som jeg fryktet.

Sent en kveld får jeg plutselig en snap. En helt meningsløs fellessnap. Han har måttet bla seg ned på lista og huke meg av. Jeg har i tillegg et navn som begynner på en bokstav i slutten av alfabetet, så han måtte ganske langt ned. Jeg svarer casual, men han svarer ikke mer.

Så går det to dager. Så liker han et bilde jeg har lagt ut på instagram. Jeg har lagt ut mye siden vi gjorde det slutt, han har aldri likt noe. Men der en kveld så får jeg plutselig en like. Det var bare et utsiktsbilde fra en topptur jeg nettopp gikk. Så er det stille en dag. Men så får jeg en snap.

Sånn går dagene nå. Vi tar kontakt annenhver dag, han mer enn meg. Jeg får alltid svar på første, men vi sender bare maks én hver. 

Dette har gjort meg enda mer forvirret, og åpnet for helt andre spørsmål og følelser, men det får jeg skrive mer om senere. Jeg ville bare holde tråden og dere som har lest oppdatert <3 

Anonymkode: 06726...c10

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det en uke siden jeg har oppdatert denne tråden. Gud hvor hjelpsom den har vært for meg. De første månedene føles veldig uvirkelige, jeg klarer ikke helt huske hvordan jeg hadde det. Det er lett å skifte stemning og glemme det som har vært. 

Alle sammen.

Nå har det skjedd. 

Alt jeg håpet på var å treffe han, jeg ønsket så inderlig at han skulle savne meg. Ta kontakt. Månedene gikk, og håpet mitt ble omgjort til sorg. Hjertet mitt nektet å gi seg. Forrige helg 5. mai var han ute på byen med noen venner. Det var jeg og. Jeg visste det, men jeg bor i en stor by og hadde ikke regnet med å treffe han, han kunne jo være hvor som helst hvis han først var her. Dessuten hva skulle jeg si? Etter så lang tid føles det patetisk og usselt å bare gå opp og i det hele tatt si hei.

Så står vi der brått i kø til samme utested. Jeg vet at han ser meg, men han later som han ikke gjør det. Jeg gjør det samme, men snakker litt ekstra høyt til de jeg er med. Sørger for at han vet at jeg er der. For en pinlig oppførsel, men jeg klarer ikke la være. Jeg vil så gjerne at han skal se meg. Jeg blir overrumplet av at han er der. Stresset, redd og glad på samme tid. Det er et stort utested og jeg er full. Jeg forlater alle jeg er med - jeg må bli sett. Jeg står der i klærne jeg vet han liker, smiler pent og bestiller en drink. I det minste er det sånn jeg tror jeg ser ut. I realiteten henger jeg nok over baren og bestiller enda en rom og cola med sløve øyne og litt blank i pannen. Han står på andre siden av baren og hilser overdrevent på en jente jeg skjønner at han kjenner fra før. Jeg er så full. Jeg tror jeg står rett opp og ned og kikker bort på han. Så går jeg. Treffer noen jeg kjenner og timene forsvinner. Lurer på om han har sett meg når jeg ikke ser på han. Så ser jeg han igjen på dette utestedet. Jeg bestemmer meg for å sprade selvsikkert forbi. Jeg går forbi i all min viktighet, og ser at hans beste kompis ser på meg. Ser at han ser på meg og hvisker det til han. Vet at han ser etter meg når jeg har gått forbi. Så ser jeg ikke noe mer til han, jeg tror han forlot utestedet. 

Klokken nærmer seg stenging, og jeg er så full. Jeg fylleringer en venninne selv om hun ikke hører noe over musikken. Sier at jeg savner han noe helt forjævlig. Hun er forvirret, jeg har ikke sagt noe før. Når jeg legger på ser jeg at navnet hans står der, svart på hvitt på skjermen. Han har sendt meg en melding. En helt meningsløs og rar melding. Jeg svarer og spiller kul. Han spør hvordan det går med meg, og er helt seriøs. Sier han har savnet meg, og at det er lenge siden. Akkurat som at vi bare er perifere venner fra tidligere skolegang. Han vet like godt som meg at fraværet av kontakt skyldes at han dumpet meg. Jeg klarer ikke la vær å spille kul og uanfektet, det er han som prøver å dra samtalen inn litt mer seriøst. Jeg er så redd for å bli avvist, jeg tør ingenting.

Men han er seriøs. Han snakker som om samtalen vår er en lettelse. Sier det er godt å prate litt med meg igjen. Vi prater en time om løst og fast, det er bare han som gir inntrykket av at han savner meg. Jeg forsøker å være høflig, livredd for å si noe for mye og at han avviser meg på nytt. Han flørter ikke, han foreslår ikke at jeg skal bli med han hjem. Han prøver seg ikke på noe ligg. Han er bare snill mot meg, stiller meg spørsmål og later som at han ikke vet noe om hva som har skjedd de siste månedene i livet mitt. Selv om jeg har sørget for at han får noe informasjon. Han snakker om ting han kan gjøre for meg "for å gjøre meg glad", og prater som om han mistrives litt i sin egen livssituasjon, med studievalget osv. Så klager han på at han "aldri treffer på meg" ute, som om det er tilfeldighetene som har sørget for det. 

Vi prater til morgenkvisten på melding, sier god natt. Neste morgen tenker jeg at jeg må bite i meg at dette skjedde. Jeg er selvfølgelig veldig glad, men vil ikke legge for mye i det. Dagene går, og jeg er glad og fornøyd med at han i det minste innrømmet at han må ha tenkt på meg disse månedene. Det har ikke vært så lett for han som jeg fryktet.

Sent en kveld får jeg plutselig en snap. En helt meningsløs fellessnap. Han har måttet bla seg ned på lista og huke meg av. Jeg har i tillegg et navn som begynner på en bokstav i slutten av alfabetet, så han måtte ganske langt ned. Jeg svarer casual, men han svarer ikke mer.

Så går det to dager. Så liker han et bilde jeg har lagt ut på instagram. Jeg har lagt ut mye siden vi gjorde det slutt, han har aldri likt noe. Men der en kveld så får jeg plutselig en like. Det var bare et utsiktsbilde fra en topptur jeg nettopp gikk. Så er det stille en dag. Men så får jeg en snap.

Sånn går dagene nå. Vi tar kontakt annenhver dag, han mer enn meg. Jeg får alltid svar på første, men vi sender bare maks én hver. 

Dette har gjort meg enda mer forvirret, og åpnet for helt andre spørsmål og følelser, men det får jeg skrive mer om senere. Jeg ville bare holde tråden og dere som har lest oppdatert <3 

Anonymkode: 06726...c10

Uansett hva som skjer kjære deg, så unner jeg deg det beste :hug: Normale følelser det du forteller her. Oppdater oss ja. Han har kanskje tenkt mye på deg da :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, wintergirl skrev:

Uansett hva som skjer kjære deg, så unner jeg deg det beste :hug: Normale følelser det du forteller her. Oppdater oss ja. Han har kanskje tenkt mye på deg da :)

Tusen takk det samme til deg <3 

Anonymkode: 06726...c10

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så kjekt for deg! Håper det ordner seg..

Jeg misunner deg egentlig. Min bestevenn har dumpet meg uten særlig grunn, og slettet meg på snap og Instagram. Er kun venner på facebook nå. Hva skulle jeg ikke gitt for en likes eller en snap. Men det kan jeg jo bare drømme om, for han kommer nok aldri til å legge meg til igjen. Jeg klarer ikke å slette ham på Insta, så jeg får bare fortsette å like hans oppdateringer, og lulle meg inn i sorg og smerte!!

Anonymkode: 352bb...358

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å så kjekt for deg! Håper det ordner seg..

Jeg misunner deg egentlig. Min bestevenn har dumpet meg uten særlig grunn, og slettet meg på snap og Instagram. Er kun venner på facebook nå. Hva skulle jeg ikke gitt for en likes eller en snap. Men det kan jeg jo bare drømme om, for han kommer nok aldri til å legge meg til igjen. Jeg klarer ikke å slette ham på Insta, så jeg får bare fortsette å like hans oppdateringer, og lulle meg inn i sorg og smerte!!

Anonymkode: 352bb...358

Utrolig leit å høre <3 Jeg syntes ikke han fortjener dine likes! Mange klemmer fra meg<3 

 

TS

Anonymkode: 06726...c10

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig leit å høre <3 Jeg syntes ikke han fortjener dine likes! Mange klemmer fra meg<3 

 

TS

Anonymkode: 06726...c10

Nei, han gjør ikke det. Og det er nok der jeg må begynne, slutte å rekke ut en hånd, slutte å like. Fjerner muligens de siste liksa også, men det blir kun for min egen del i tilfelle, for likt er likt😄

 

Anonymkode: 352bb...358

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han gjør ikke det. Og det er nok der jeg må begynne, slutte å rekke ut en hånd, slutte å like. Fjerner muligens de siste liksa også, men det blir kun for min egen del i tilfelle, for likt er likt😄

 

Anonymkode: 352bb...358

Jeg ville ikke fjernet de siste, han har jo sett de. Bare slutt, ikke gi han fornøyelsen av å se at du bryr deg nok til å like eller aktivt fjerne likes. Masse lykke til<3 

Anonymkode: 06726...c10

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

For å være helt ærlig så synes jeg ikke situasjonen høres veldig positiv ut, selv om dere nå har litt kontakt igjen. Av erfaring så vil jeg i hvert fall advare mot å bli så hekta på en person at man godtar å få bare smuler, og gå rundt i en limbo-tilstand hvor man ikke kommer seg noe sted. Det kan føre til mye smerte, og man ender opp med å kaste bort masse tid på noe som ikke blir slik man håper på.

Bottom line er jo uansett: han gjorde det slutt. Og selv om han nå er litt på igjen på snapchat, så har det gått månedsvis. Du sier et sted i tråden at han fremdeles er forelska, vel, er han det da? Gjør man det virkelig slutt med noen, og klarer å holde seg unna i månedsvis, når man er dønn forelska i noen? Ville du gjort det, hvis det var motsatt? Nei, man får vel forholdet til å funke, til tross for upraktiske omstendigheter. Når man elsker noen, så lar man dem ikke gå og risikerer at de blir tatt av noen andre.

Sjansen er stor for at han bare søker litt selskap, liker oppmerksomheten og bekreftelsen fra en eks som forguder ham, kanskje er han litt nostalgisk og savner nærhet. Det er ikke uvanlig i etterkant av brudd. Men det betyr ikke at han virkelig elsker, eller at å prøve på nytt ville vært smart. 

Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, men altså: noen måneders kjærlighetssorg er ingenting. Det er helt normalt at du fremdeles sørger etter opprivende brudd i januar. Det betyr ikke at det rette er å vinne ham tilbake, det betyr sannsynligvis bare at du er et følelsesmenneske som bruker tid på å få ting ut av systemet. For meg tok det ca ett år å komme over sorgen da jeg ble dumpet, jeg var et vrak. Man bruker tid på å bearbeide mennesker som har betydd mye. Men når man er ute av sorgen, så er man også glad for at man valgte å gå videre, heller enn å kverne på en halvdød relasjon med en person som ikke var like gira som du var. Man oppdager at tåka letner, og man finner lykke i tilværelsen igjen. Det tar bare tid.

Anonymkode: 6a63d...091

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke fjernet de siste, han har jo sett de. Bare slutt, ikke gi han fornøyelsen av å se at du bryr deg nok til å like eller aktivt fjerne likes. Masse lykke til<3 

Anonymkode: 06726...c10

Tusen takk for tilbakemelding. Det hjelper meg slik at jeg får satt det i perspektiv. For er det en ting som er vanskelig nå, er det å handle rasjonelt. Bør jeg egentlig bare slette han og på Instagram (og Facebook, selv om han ikke har fjernet meg der), eller skal jeg bare fortsette å følge uten å gi oppmerksomhet?

Lykke til selv og<3 er ikke særlig kjekt å kun få smuler heller da, når en egentlig vil ha hele pakken

Anonymkode: 352bb...358

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å være helt ærlig så synes jeg ikke situasjonen høres veldig positiv ut, selv om dere nå har litt kontakt igjen. Av erfaring så vil jeg i hvert fall advare mot å bli så hekta på en person at man godtar å få bare smuler, og gå rundt i en limbo-tilstand hvor man ikke kommer seg noe sted. Det kan føre til mye smerte, og man ender opp med å kaste bort masse tid på noe som ikke blir slik man håper på.

Bottom line er jo uansett: han gjorde det slutt. Og selv om han nå er litt på igjen på snapchat, så har det gått månedsvis. Du sier et sted i tråden at han fremdeles er forelska, vel, er han det da? Gjør man det virkelig slutt med noen, og klarer å holde seg unna i månedsvis, når man er dønn forelska i noen? Ville du gjort det, hvis det var motsatt? Nei, man får vel forholdet til å funke, til tross for upraktiske omstendigheter. Når man elsker noen, så lar man dem ikke gå og risikerer at de blir tatt av noen andre.

Sjansen er stor for at han bare søker litt selskap, liker oppmerksomheten og bekreftelsen fra en eks som forguder ham, kanskje er han litt nostalgisk og savner nærhet. Det er ikke uvanlig i etterkant av brudd. Men det betyr ikke at han virkelig elsker, eller at å prøve på nytt ville vært smart. 

Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, men altså: noen måneders kjærlighetssorg er ingenting. Det er helt normalt at du fremdeles sørger etter opprivende brudd i januar. Det betyr ikke at det rette er å vinne ham tilbake, det betyr sannsynligvis bare at du er et følelsesmenneske som bruker tid på å få ting ut av systemet. For meg tok det ca ett år å komme over sorgen da jeg ble dumpet, jeg var et vrak. Man bruker tid på å bearbeide mennesker som har betydd mye. Men når man er ute av sorgen, så er man også glad for at man valgte å gå videre, heller enn å kverne på en halvdød relasjon med en person som ikke var like gira som du var. Man oppdager at tåka letner, og man finner lykke i tilværelsen igjen. Det tar bare tid.

Anonymkode: 6a63d...091

TS her

Vet du hva?

Du har rett, det er bare vanskelig å se når det gjelder en selv. Poenget ditt med at dersom det var motsatt traff meg veldig. Veldig takknemlig for at du tok deg tid til å skrive til meg!

Faktisk kom det på "riktig" tidspunkt, jeg oppdaget at han har dratt på helgetur til Nord-Norge hvor en jente jeg mistenkte at han holdt på med bor, han er hos henne i hennes leilighet. Dersom jeg ser at han sover der så har jeg bestemt meg for å gå videre. 

Jeg trodde virkelig at han kanskje savnet meg, jeg ble så glad og lykkelig av at han tok initiativ til kontakt, og opprettholde den. Men igjen helt knust når jeg oppdaget at han dro dit. Sånn kan jeg ikke ha det.

Jeg holder dere oppdatert<3 Tusen takk for all støtte og rasjonelle ord og omtanken jeg har mottatt.

Anonymkode: 06726...c10

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering

Han sov over hos ei jente i går, og jeg har selvfølgelig vært knust i hele dag. Det førte til tok trikken opp til skogkanten og gikk jogget en lang tur for meg selv. Det er veldig deilig. Jeg klarer ikke gjøre så mye når jeg vet han er der. Jeg så nå må sosiale medier at han er på vors, og mitt beste ønske er at han blir full og tar litt kontakt. Dumt å håpe på, men klarer ikke gi opp håpet. Jeg er 50% lei meg og 50% overbevist om at vi SKAL få ordnet opp mellom oss. Jeg savner han så mye. 

Anonymkode: 06726...c10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...