Jump to content
AnonymBruker

Kjæresten min forlot meg

Recommended Posts

AnonymBruker
5 timer siden, F S skrev:

Ville bare si at det er flere som har lest alt her ... og kan skrive under!! ☺

 ❤❤

Det betyr så mye for meg. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få eller føle så mye varme og omsorg som jeg har fått og følt. I begynnelsen var bare tanken å få utslipp for de tankene jeg hadde, ettersom jeg ikke ville bry mine nærmeste for mye. Følte på at jeg ikke kunne være så ærlig med dem, som jeg har vært her. Men det har blitt så mye mer, jeg har fått så mye kjærlighet i denne tråden ❤️ Tusen hjertlig takk, jeg skulle ønske jeg kunne takke hver og en av dere personlig i virkeligheten. Det betyr mer enn jeg evner å beskrive her.

Mange klemmer til dere alle som har lest eller leser ❤️ Tusen, tusen takk.

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest F S
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det betyr så mye for meg. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få eller føle så mye varme og omsorg som jeg har fått og følt. I begynnelsen var bare tanken å få utslipp for de tankene jeg hadde, ettersom jeg ikke ville bry mine nærmeste for mye. Følte på at jeg ikke kunne være så ærlig med dem, som jeg har vært her. Men det har blitt så mye mer, jeg har fått så mye kjærlighet i denne tråden ❤️ Tusen hjertlig takk, jeg skulle ønske jeg kunne takke hver og en av dere personlig i virkeligheten. Det betyr mer enn jeg evner å beskrive her.

Mange klemmer til dere alle som har lest eller leser ❤️ Tusen, tusen takk.

Anonymkode: 06726...c10

Du høres ut som en bare helt utrolig hjertevarm dame!!!

Mennene (og meg inkludert) står fullstendig i kø!! Og det er ikke overdrivelse engang!

Skulle ønske det var meg som hadde truffet ei med slik hjertevarme og egenskaper (den gangen)!! (Dette er alltid det som har betydd mest for meg i valg av partner).

Er ikke bekymret en gang, hør på rådene fra de andre damene i tråden!!! Og lov meg å si i fra hvis du trenger underskriften min (sånn mann til mann eller noe) :yvonne:

:klem1: MEGASTOR KLEM fra en som har opplevd en variant av det samme, og vet så altfor godt hvor vondt det er...

❤❤❤

Edited by F S
Rettelse rundt ordet ytre, det gjenspeilte ikke helt varmen godt nok

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, F S skrev:

Du høres ut som en bare helt utrolig hjertevarm dame!!!

Mennene (og meg inkludert) står fullstendig i kø!! Og det er ikke overdrivelse engang!

Skulle ønske det var meg som hadde truffet en som ytrer/agerer slik!! (Dette er alltid det som har betydd mest for meg i valg av partner).

Er ikke bekymret en gang, hør på rådene fra de andre damene i tråden!!! Og lov meg å si i fra hvis du trenger underskriften min (sånn mann til mann eller noe) :yvonne:

:klem1: MEGASTOR KLEM fra en som har opplevd en variant av det samme, og vet så altfor godt hvor vondt det er...

❤❤❤

Tusen takk, du er alt for snill ❤️ Du skal ikke se bort i fra at jeg tar deg opp på det med underskriften! ;) 

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl

Vi er mange som ønsker flere gode venninner også ts😉😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

@wintergirl❤️ Dere er så skjønne. Jeg føler virkelig at jeg kan bruke denne tråden, og den er så utrolig god. Vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort uten dere! Så mange flotte mennesker, jeg får virkelig troen på at det er så mange bra folk her i landet. ❤️ 

Nå som det nærmer seg helg har jeg hjertet tilbake i halsen. På den ene siden vil jeg bare vite hva han gjør. Jeg krisemaksimerer etter jeg oppdaget at det var noen andre.  Jeg forsøker med alt jeg har å holde meg unna sosiale medier, fordi jeg piner bare meg selv. Det er så lett å følge med, men jeg leter bare etter ting som gjør vondt for meg. Så bruker hjernen all energi til å komme med unnskyldninger. "Kanskje det bare er.." 

Jeg vil så veldig ta feil! At det egentlig bare er en gammel barndomsvenninne han sov hos av praktiske grunner. Men hvorfor skulle han det, han bor like ved. Jeg vet han hater å sove borte. Hjertet klamrer seg til en idé om at hvis jeg sto foran han ville han forstått at det er meg han vil ha. Så blir vi lykkelige sammen. Drømmer om at vi bare får litt tid til å snakke, at han på nytt skal angre seg og beklage og unnskylde. Tar meg selv i å dagdrømme om at vi er sammen. 

I dag kjøpte jeg ny TV etter mange år med den gamle. Det var et spontant kjøp. Det fikk meg til å tenke noe så teit at kanskje DETTE forandrer alt. Som om en tv skulle få han til å ville bli, dersom han var hos meg. Samme når jeg legger på nytt sengetøy, vanner planter, lager middag. At det blir så koselig at han aldri vil dra fra meg igjen. 

Jeg forstår selvfølgelig at det er hodet mitt som ser etter en fluktvei. En måte å unngå virkeligheten på. 

Jeg kan IKKE sitte inne og tenke på at han kanskje drikker og har det gøy, eller treffer hun nye lørdag natt. Tar henne med hjem. Jeg blåser i om han har lyst på henne, men er redd han blir betatt, forelska. At hun er spennende og ny, og at det derfor er lett å glemme meg. Derfor har jeg lagt planer med venninner både fredag og lørdag kveld. Det blir med ganske mange, og jeg kommer til å måtte fake at jeg er i like godt humør. Men fake it till you make it? 

 

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 16.1.2018 den 19.53, AnonymBruker skrev:

Som en person som har mistet foreldre synes jeg du tar litt vel på vei over en kjæreste, og et avstandsforhold i tillegg. Du klarer deg finfint uten ham. Forstår at det er et sjokk og vondt akkurat nå, men du finner en ny en med tiden. 

Anonymkode: 8eef0...1da

Veldig leit å høre at du har mistet foreldrene dine. Sender deg en stor klem. Jeg har selv mistet sønnen min, knappe to år. Det gjorde ingenting forskjell da mannen i mitt liv forlot meg. Det var en annen type sorg; dog en sorg. Og den var også dyp. Og uendelig. Og mørk. Og jeg gråt. Jeg gråt så mye som jeg aldri trodde jeg skulle kunne klare igjen. Kjærlighetssorg er et helvete, å miste noen er et helvete. Sorg skal ikke og kan ikke (!) sammenlignes mot hverandre. Kanskje er dette nytt for deg, og det kan være mørkt nå å se når andre sørger over «mindre» ting. Men husk; en gang var det oss som ikke visste om de mørkeste dypene. Man kan ikke sammenligne noe mot noe en annen ikke kan relatere seg til. Bare ha det i tankene til neste gang.

 

Til TS; sender deg en stor og god klem. ❤️

Anonymkode: 9677e...c73

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

wintergirl

Du virker som en utrolig flott og varmt menneske du også Ts ❤ Flere i tråden har bemerket det. Skjønner ikke hva den gutten tenker på. Tviler på at han møter en som er bedre enn deg. 

Du faker kanskje at du er lykkelig med venninner nå, men en dag så er det ekte lykke, med eller uten han. Han har mye å jobbe med selv. Tviler på at så mange damer holder ut med han hvis han er så vrang som han er vært mot deg. 

Kose deg masse med venninnen dine. Det blir nok hyggelig 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig leit å høre at du har mistet foreldrene dine. Sender deg en stor klem. Jeg har selv mistet sønnen min, knappe to år. Det gjorde ingenting forskjell da mannen i mitt liv forlot meg. Det var en annen type sorg; dog en sorg. Og den var også dyp. Og uendelig. Og mørk. Og jeg gråt. Jeg gråt så mye som jeg aldri trodde jeg skulle kunne klare igjen. Kjærlighetssorg er et helvete, å miste noen er et helvete. Sorg skal ikke og kan ikke (!) sammenlignes mot hverandre. Kanskje er dette nytt for deg, og det kan være mørkt nå å se når andre sørger over «mindre» ting. Men husk; en gang var det oss som ikke visste om de mørkeste dypene. Man kan ikke sammenligne noe mot noe en annen ikke kan relatere seg til. Bare ha det i tankene til neste gang.

 

Til TS; sender deg en stor og god klem. ❤️

Anonymkode: 9677e...c73

Trist å lese om sønnen din, og at du er blitt forlatt av mannen i ditt liv ❤ 

Stor klem fra meg ❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

AB over: ❤️ Utrolig trist å høre om sønnen din og mannen din, jeg håper du har det bedre nå, og klarer å leve livet ditt likevel ❤️ Tusen takk for fine ord og støtte, jeg setter uendelig pris på det. Jeg får ikke sagt det nok, men jeg blir så utrolig RØRT av alle de fine ordene jeg får her inne. ❤️ Mange klemmer

@wintergirl Tusen takk for varmen du viser, du virker også som en utrolig fin person ❤️ Jeg håper du har rett i at han ikke møter noen som meg, i hvert fall håper jeg litt at han tenker det selv. Samtidig dersom det ikke skulle bli oss, så er jeg så ufattlig glad i han, og ønsker han selvfølgelig alt godt. Syntes det var vondt når han virket deprimert, like vondt som at han nå virker mye lykkeligere med hun nye. Jeg er ikke så redd for at han finner noen som "holder ut". Han har en utrolig sjarm, men jeg vet at de færreste ville godtatt mye av hvordan han er. Jeg er mer redd for at han skal få følelser for noen andre, enn at noen andre skal få følelser for han. 

Jeg har fått så mange gode råd i denne tråden ❤️ Utgangspunktet mitt nå er å forsøke å la verden gå sin gang. Det er ingenting jeg kan gjøre hvis han er med en annen jente, og det er ikke sunt å gå rundt med klump i magen og knute i brystet. Jeg skal forsøke å nyte hverdagene, og dersom jeg får en sjanse til å prate med han må jeg være forberedt på å manne meg opp og ta den. Jeg kan ikke gjøre annet enn å vente og se. 

Og igjen til alle - det finnes ikke ord bra nok for den takknemligheten jeg føler. Jeg er så HELDIG som får så mye fin tilbakemelding, råd, veiledning og trøst. Takk blir fattig. Jeg håper de her inne som har delt sine sorghistorier har hatt mennesker så fine som dere til å dra de gjennom det ❤️ Takk og stor klem.

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvorfor godtok du mye av hvordan han er da?

Anonymkode: 0fdbe...f4b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor godtok du mye av hvordan han er da?

Anonymkode: 0fdbe...f4b

Fordi det var verdt det for meg. 

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skilpadden

Jeg håper du har en bedre dag i dag❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 5.8.2018 den 16.36, Skilpadden skrev:

Jeg håper du har en bedre dag i dag❤️

Tusen hjertelig takk for omtanken ❤️ Det går ganske bra, var litt stresset på fredag, men klarte å tenke på andre ting. Gjorde meg selv sinnsykt busy både fredag og lørdag med gjøremål. Fikk dårlig tid når jeg skulle på avtaler - det er bra! På lørdag hadde jeg hjertebank og en følelse av uro hele kvelden hos venninnene mine, men slappet mer av etterhvert. Blir alltid litt "deppa" på søndager, så i går følte jeg litt på savnet på kvelden når jeg skulle sove. Jeg har tatt på meg ekstravakter på jobb denne uka for å tjene litt mer penger før studiesemesteret så jeg kan ha litt bedre råd til å finne på mer :) Gruer meg til å jobbe mye, vil ha ferie, men det er nok lurt! Varmen har avtatt såvidt i dag. Føler høsten er på vei. Gruer meg til vinteren, derfor lurt å ha penger til å finne på ting! I dag møtte jeg en venninne fra fem år tilbake som har flyttet til byen nylig. Jeg foreslo at vi skulle finne på noe snart, hun virket veldig interessert! :)

Hvordan går det med dere?

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Må si jeg er utrolig imponert over dine skriveferdigheter. Du formulerer deg så godt. 

Må også få si at du er veldig sterk og rasjonell. Det beundrer jeg. Skulle ønske jeg var like flink som deg. Nå er mitt brudd bare 1 mnd gammelt, men jeg har ikke den "kontrollen" over meg selv som du har. Jeg ønsker han alt vondt, men føler jeg har lært masse av det som blir skrevet i denne tråden ellers for min egen del. 

Jeg ønsker deg all lykke til fremover, du virker som en usedvanlig snill og god person ❤️

 

 

Anonymkode: c516a...e2f

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du skriver så vakkert og så sårt TS. 

Jeg har også vært der du har vært. Bruddet kom som et sjokk, og jeg gråt og gråt.

Jeg bodde i et annet land på den tiden, men han hadde blitt med meg hjem til Norge for å møte familien min etc. Jeg var så knust at etterhvert flyttet jeg hjem til Norge, og jeg har ikke sett ham etter bruddet. De første månedene var så tøffe at jeg knapt kom meg ut av huset. Jeg bodde hos foreldrene mine, og de var veldig bekymret for meg. 

Etter fire måneder måtte jeg bare ta valget om at jeg ikke kunne dyrke sorgen mer. Jeg hadde et helt liv foran meg, og jeg kunne ikke la være å leve det, bare fordi han ikke ville ha meg. 

Det var tungt i mange måneder til, men jeg begynte med å gå ut med venninner, fant meg en spennende jobb, og klarte etterhvert å forstå at det kom til å gå bra. 

Knapt to år senere skjedde det noe fantastisk. Jeg traff en annen. Én som så at jeg var «skadet», skeptisk og redd. Én som var tolmodig og snill. 

Nå har vi to vært sammen i ti år, og elsker hverandre like høyt nå som for ti år siden. Vi er gift, har barn, et hjem og et liv sammen. Jeg er lykkeligere enn noensinne. Noe jeg trodde var umulig da jeg hadde kjærlighetssorg. 

Slik vil det bli for deg også.

Du må finne ut, helt av deg selv, at du ikke kan dyrke sorgen lenger. At du har et helt liv foran deg, og at du ikke kan la være å leve det, bare fordi han ikke vil ha deg. 

Anonymkode: 3b125...ab9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 31.7.2018 den 11.50, AnonymBruker skrev:

Tusen takk dere ❤️

@Skilpadden Du har helt rett i at det sunneste for min mentale helse er å fokusere på å gå videre. Akkurat nå føler jeg meg helt grusom. Jeg kan ikke gå og tviholde på dette for bestandig. 

@chi Jeg blir så rørt. Tenk at noen har giddet å lese alle sidene for min skyld, og bryr seg nok til å svare meg. Jeg setter så enormt pris på det. Spesielt nå som det har gått så lang tid så kan jeg ikke snakke så mye om det med venninner i virkeligheten. De er ganske lei, de syntes jeg fortjener bedre, og sier bare at jeg må komme meg over det og "gå til sengs med noen andre". At det er på tide. Jeg setter utrolig pris på omtanken. Jeg kjenner meg virkelig igjen i hva du sier om interesse for andre gutter. Tanken på å kysse noen andre gjør meg kvalm. Ikke minst det med øynene. Jeg har begynt å slite med ekstremt tørre øyne, og tenker kanskje det kan skyldes all gråtingen? Har du tips til øyekrem? 

@wintergirl Takk for at du er en så trofast støttespiller her inne ❤️ Ord blir fattige. 

 

Det jeg ikke nevnte i den tidligere oppdateringen er at før jeg slettet han oppdaget jeg også hvem han hadde blitt med hjem. Det viste seg å være en jente han nylig fulgte på instagram, men har kjent siden 2012 i følge facebook. Noen han gikk på videregående med virker det som. Han har blitt med henne hjem fra byen to ganger. Det gjorde så vondt å vite. Nå har jeg et navn, og det er helt forferdelig. De to siste dagene nå har jeg nesten ikke sovet, følt meg tom og jævlig. Faktisk ikke klart å gråte. Matlysten er vekk, men jeg spiser likevel selv om jeg blir kvalm. 

Hodet forsøker å finne utveier og omveier. Måter hvor han kan ha blitt med henne hjem uten at det er hva jeg tror det er. Jeg skulle ønske han var "typen" til å ha one night stand, men han er typen som får følelser. Prøver å fortelle meg selv at kanskje det var et stort nach - men så har det skjedd flere ganger. Kanskje han bare overnattet av praktiske grunner, men hvorfor skulle han det? Det er ikke en nær venninne av han, de har nettopp fått kontakt. Hun er uheldigvis veldig pen og hans type. Jeg tviholder om et håp om at han hvert fall kanskje ikke er hans type. Samtidig vet jeg jo at dersom han skulle komme til meg fordi hun ikke vil, så vil ikke jeg være andrevalg heller. 

Noe av det vondeste er at jeg vet hvor mye lettere det er å gå videre når man er i en ny og spennende relasjon med noen. Jeg vil at han skal være alene sånn som meg! 

Jeg skulle ønske jeg hadde fått skikkelige forklaringer. Om noe, så har dette bruddet lært meg hvor viktig det er å gi en skikkelig og tydelig forklaring til den man dumper. Det er hundre ganger vanskeligere å komme over fordi han aldri sa han ikke hadde følelser. Tvert i mot sa han at det hadde han, men at det ikke føltes riktig "nå". Som om hvis jeg bare ventet ville det bli riktig tidspunkt. Jeg skal i hvert fall aldri gjøre det mot noen. Jeg har hvert fall lært at hvis jeg dumper skal jeg slippe de helt og la de gå. Kanskje presse på, gi de en grunn til å være sint så det går fortere.  

Jeg er delt mellom å svelge denne infoen om henne for den "faktaen" det er, eller holde hodet kaldt slik planen var. Bare vente og se. Forsøke å nyte sommeren, og dersom jeg treffer han ikke tenke på jenta, men snakke med han om følelsene mine som om jeg ikke vet noen ting. 

Nå er det nesten august. Det har vært et vondt år, og mest er jeg redd for vinteren som kommer igjen. Redd for at dette skyver meg rett inn i vinterdepresjoner. Derfor skal jeg gi det en måned til. 1. September skal jeg aktivt forsøke å legge det BAK meg, dersom vi fremdeles ikke har hørt noe. Da har både skolen hans og min startet for fullt, og det er liten sjanse for at vi vil treffes før jul. Jeg kan ikke gå og holde på dette til juleferien. Det takler rett og slett ikke psyken min. 

Det er bare så vrient å gå videre når jeg ikke har noe å gå videre til. Dessuten blir jeg kvalm av å tenke på å finne det. 

Anonymkode: 06726...c10

Var det denne jenta han var hos da du så hvor han befant seg på kartet? 
Synes det er feigt av han å si til deg at han har følelser og så gjør han dette. Er de sammen?

Har menn er greie med å finne gamle bekjente når det blir slutt med noen forresten? Jeg opplevde noe lignende, men jeg var ikke forelsket. Men en fyr var åpenbart innteressert i meg. Han ymtet frempå om at han slet med konsentrasjonen på jobben bl.a. og ville ofte ut med meg, spanderte på meg og prioriterte tid med meg. Jeg måtte til slutt bare si at jeg så på han som en venn. Litt etterpå hadde han tatt kontakt med ei han tidligere har gått på skole med, og nå er de sammen. Jeg unner han å ha det bra, og hun er en hyggelig jente. har møtt de sammen. Håper bare for henne at hun ikke ble et andrevalg på en måte...

Anonymkode: af0ec...dca

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

AB 1: Jeg har følt meg alt annet enn rasjonell, hvis det er noen trøst! Jeg syntes ikke du behøver å lekke noe lokk på negative følelser eller hate han mindre. Sinne føles kanskje som en mer håndterbar følelse? Jeg tror ikke det er bra å psykoanalysere seg selv for mye. Noen ganger har man det bare helt forjævlig, og det må være lov å leve i det og uten dårlig samvittighet fordi man "burde" følt det annerledes eller gjort noe med det. 1 mnd er ikke mye, selv om det føles forjævlig lenge. Jeg syntes ikke tiden gikk i det hele tatt den første måneden! Hold ut! Jeg ønsker deg alt godt og mitt eneste råd er å gjøre det magefølelsen sier. For min del har det hjulpet at jeg ikke føler jeg har noe uoppgjort. Jeg kunne ikke gjort noe annerledes, og det gir i det minste en slags ro. Selv om det ikke føles nok. Selv om det føles som løgn når jeg sier dette nå, fordi det ikke føles sånn for meg nå, men; livet går faktisk videre. Man kommer over folk. Selv om det tar aldri så lang tid. ❤️ Hold ut.

AB 2: For en vakker historie! Det er slikt de fleste drømmer om. Jeg er rasjonelt sett helt enig med deg. Ofte trenger man bare å høre det. Jeg hadde trengt å høre det 150 ganger dette siste halve året. Ditt poeng med å ikke dyrke sorgen er nok veldig viktig. Jeg kan dessverre ikke si at jeg ikke gjør det. Det er lett å rulle rundt i sorgen fordi den vitner om noe trygt. Å slippe sorgen er å stå alene rett frem mot fremtiden. Alt det ukjente. Jeg forsøker å ikke være så feig ❤️ Tusen takk for svar, jeg håper du og mannen din får veldig mange, lykkelige og friske år sammen. Dere er en inspirasjon ❤️ 

AB 3: Det er riktig. Nei, de er nok ikke det. Hun er nok bare en jente som viste interesse på riktig tidspunkt. Han er ikke typen til å ha one night stands, men han er typen til å bestemme seg for å gjøre det likevel. For å være kul eller for å gå videre eller fordi han ikke tør å si nei til en pen jente som viser interesse. At de dro hjem til henne antar jeg er fordi hun foreslo det. Problemet er at han er en sånn fyr som sender henne meldinger dagen etter, og vil holde kontakten og får følelser. Og da mister han de - om han har noen - for meg. 

 

Oppdatering: Det har gått ganske bra nå! Faktisk ser jeg litt lysere på ting. Annet i livet har kommet i boks, og i kveld skal jeg treffe ei venninne jeg ikke har sett siden i fjor høst. Vi skal på Britney Spears 😂 Tror det blir veldig artig! Skal bare danse og more meg! 

Håper dere alle får en veldig fin fredagskveld ❤️ Klem fra meg 

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hei dere ❤️ Jeg må oppdatere dere.

Etter Britney Spears-konserten traff vi noen venner av meg som hadde vært på Øyafestivalen. De hadde et ekstra pass til lørdagen, og det endte med at jeg kjøpte det. 

Lang historie kort: Jeg traff han, og han ble med meg hjem. 

Jeg var ikke klar over at han også skulle på øya, ettersom jeg har skrudd av det som er mulig av overvåkningsmuligheter. Plutselig oppdager jeg at han sitter ikke så langt fra oss. Bare noen få meter. De er en passe stor guttegjeng, og det er umulig at han ikke også oppdaget at jeg satt der. Det ble rett og slett pinlig at vi ignorerte hverandre. En av guttene jeg var der med kjenner noen av hans venner fra videregående, så brått begynte gjengene å snakke sammen. Det ble bare pinligere at vi latet som den andre ikke fantes.

Så jeg reiser meg opp, går over, og hopper fra timeteren. Jeg sier ikke hei, jeg bare kommer bort og sier noe jeg tror var morsomt om våre felles venner. Bryter isen og later som ingenting. Så dytter jeg han litt i armen for en klem, men hans bestekompis kommer han i forkjøpet. Bestekompisen ser så glad ut for å se meg, og gir meg verdens største klem og starter en samtale. Eksen min blir fullstendig satt i skyggen. Jeg vil ha mer, men jeg forsøker å ta med meg selvrespekten og gå tilbake til min gruppe. 

Jeg husker ikke hvordan det ble sånn. Jeg tror jeg gikk mange ganger for å kjøpe øl, i håp om at vi skulle få tid alene. At han skulle oppsøke meg mer. Vi vinglet rundt hverandre. På denne måten blir jeg hun kjipe venninnen som dropper vennene sine, for på et tidspunkt kommer han bort og står med meg litt unna vennene våre. Vi prater om noe ubetydelig. Hans bestekompis kommer bort, og vi prater litt alle tre.  Jeg står så nærme han at han stryker meg litt nedover låret og prøvende på rumpa med armen som henger ned. 

På et tidspunkt behøver jeg vann. Jeg er mye fullere enn han. Jeg går dit uten å si noe. Han velger å følge etter. Vi står der og prater litt, men det stenger og vi må gå. På vei ut av festivalområdet blir vi stoppet av en godt voksen mann. Han sier at vi er et pent par, og spør om vi er kjærester. Jeg sier nei, og han sier ja på likt. 

Så går vi bare videre, ingen av oss sier noe om det. Vi bare går hele veien hjem til meg og legger oss i senga med klærne på. Vi ligger og prater om ingenting til det er nesten helt lyst igjen. Først da kommer han med et vagt spørsmål om han skal gå hjem eller sove her, men jeg svarer ikke. Bare drar for vinduet og kler av meg. Han tar hintet og gjør det samme. Det føltes veldig barnslig og klønete å stå sånn og kle av oss med ryggen til hverandre. Vi legger oss prøvende i skje under samme dyne. Han holder høflig rundt magen min. De to neste timene ligger vi våkne og prøvende. Han tør etterhvert å stryke mer på lårene mine og etterhvert rumpa og puppene. Jeg skal spare dere for alle detaljene her, men etter lang tid kommer vi oss omsider fra vennskapelig og høflig i mål og har sex. 

Jeg er full, og det er ikke spesielt bra. Jeg avslutter det før han er ferdig. Neste morgen våkner jeg og innser at han ligger bak meg. Jeg lukter sikkert svette og råte og fylleangsten kryper innpå. Livredd for at han våkner og angrer. Jeg stryker litt på han og får umiddelbar respons. Lettelsen er stor, og jeg bestemmer at vi SKAL ha sex igjen. Jeg lar han ikke gå uten noe bedre enn gårsdagen. Jeg bruker lang tid på å manne meg opp til å ta steget, men det skjer. Og det er bra. Og jeg håper han syntes det samme. Han smiler etterpå, jeg håper det var et godt tegn. 

Vi varmet opp en frossenpizza jeg heldigvis hadde i fryseren til frokost, og så to episoder av en serie i senga før han dro. Da han skulle gå ut døra ble det plutselig veldig rart. Ingen av oss snakket om oss eller sa noe om tiden siden sist. 

Dette ble veldig detaljrikt, og jeg er litt redd for å bli gjenkjent, men samtidig måå jeg oppdatere dere ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl

Du er så menneskelig Ts. Du er ikke den politisk korrekte som sier at det er unormalt å føle på sinne, eller råder andre til å oppsøke hjelp som mange andre gjør om dagen for det minste. Ja, vi har godt av å føle på sinne og være småpsyko en sjelden gang. Tror alle mennesker er det hvis det tipper over , eller når det blir for mye vonde følelser. De fleste gjør jo aldri noe ut av det uansett. 

Hva skjer nå tenker du? Hvis dere bestemmer dere for å satse, så må dere også prate ut om det som ikke funker. Hans sinne f.eks. Han må være villig til å gjøre noe med det. Han må også forstå deg og dine følelser.  

Så flott at du har der bedre ❤ Du og venninna di får kose dere masse. Reis hvis det er noe for dere. Finn på masse hyggelige ting. Bare lev❤ Så får du se hvordan det går mellom deg og han. Masse lykke til videre ❤

Du spurte hvordan det går med oss andre her inne i denne tråden. Meg går det bra med 😊 Fine planer og mål som jeg har satt meg og skal gjennomføre 💪😉

Edited by wintergirl

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

@wintergirl Tusen takk, det er et av de finere komplimentene jeg har fått faktisk! 

Jeg er veldig usikker. Jeg skal i hvert fall avvente og la han ta kontakt nå. Føler veldig mye rart angående det. Vil ha han, men føler også en slags rar lettelse blandet med avslutning, og det er en bittersøt følelse. Livet føles lettere å leve nå som stillheten er brutt, men det kommer også med realiteten at ting ikke lenger er som det var. Det føles litt ødelagt. Med sjansen til at vi finner tilbake kommer også de realistiske tankene. Kommer jeg til å leve i frykt for å bli forlatt? Klarer vi gå videre fra dette her? Vil vi begge bare romantisere den første runden?

Jeg føler meg mer optimistisk mot høsten og det er deilig. Samtidig er jeg veldig redd for fremtiden, den føles så veldig bar. Å sørge har i det minste vært å tviholde på det som var, og ikke noe fremmed og nytt. Jeg føler jeg har holdt fast i en fortid som begynner å bli lenge siden og det gjør meg trist. Jeg mister de gode minnene om hvem vi var og hvem jeg var når vi og jeg hadde det bra. Jeg vet at det er fler fisk i havet, og at livet vil by på så mye uansett hvordan dette utarter seg. Samtidig føles det ikke noe spennende. Det føles merkelig tomt og retningsløst. 

Mest av alt sørger jeg over minnene. Jeg ønsker meg så veldig tilbake til begynnelsen av forholdet, jeg husker hvor lykkelig jeg følte meg, hvor bra det gikk med oss. Følelsen av å bygge en slags fremtid sammen og å glede seg til den. 

Min plan foreløpig er å la tingene skje av seg selv. Med høsten kommer et nytt semester, og han reiser tilbake for en lenger tid. Jeg gruer meg til det, men ser også fremover. 

 

Jeg er glad det går bra med deg, @wintergirl! Du høres ut som noen som virkelig fortjener det. Fine planer og mål er spennende, jeg håper du når de! ❤️ Masse lykke til! 

Anonymkode: 06726...c10

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...