Å ta i barna

[linsejesus]

Barn blir utsatt for tvang hele tiden, enten det er fysisk eller mentalt. Det er ikke gitt at det å bli dratt fysisk ut av en butikk er verre for barnet enn å bli truet eller lokket, eller at foreldrene enda en gang klarer å vinne en diskusjon. Konflikter er ikke et problem i seg selv, og selv om man prøver å ta seg tid, møte barnas følelser osv, er man noen ganger helt nødt til å ta barnet under armen og få det på skolen. Barn skal oppleve å tape noen kamper og ikke bare blir forstått helt til alt ordner seg. Barn skal også lære at foreldre mister besinnelsen, behandler dem urettferdig, og ber om unnskyldning etterpå.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, linsejesus skrev:

Barn blir utsatt for tvang hele tiden, enten det er fysisk eller mentalt. Det er ikke gitt at det å bli dratt fysisk ut av en butikk er verre for barnet enn å bli truet eller lokket, eller at foreldrene enda en gang klarer å vinne en diskusjon. Konflikter er ikke et problem i seg selv, og selv om man prøver å ta seg tid, møte barnas følelser osv, er man noen ganger helt nødt til å ta barnet under armen og få det på skolen. Barn skal oppleve å tape noen kamper og ikke bare blir forstått helt til alt ordner seg. Barn skal også lære at foreldre mister besinnelsen, behandler dem urettferdig, og ber om unnskyldning etterpå.

Takk, endelig noen med realistiske forventninger!

Anonymkode: 2dc6a...6ce

[AnonymBruker]

47 minutter siden, linsejesus skrev:

Barn blir utsatt for tvang hele tiden, enten det er fysisk eller mentalt. Det er ikke gitt at det å bli dratt fysisk ut av en butikk er verre for barnet enn å bli truet eller lokket, eller at foreldrene enda en gang klarer å vinne en diskusjon. Konflikter er ikke et problem i seg selv, og selv om man prøver å ta seg tid, møte barnas følelser osv, er man noen ganger helt nødt til å ta barnet under armen og få det på skolen. Barn skal oppleve å tape noen kamper og ikke bare blir forstått helt til alt ordner seg. Barn skal også lære at foreldre mister besinnelsen, behandler dem urettferdig, og ber om unnskyldning etterpå.

Fantatstisk sagt!

Anonymkode: e85fd...5b8

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og veldig pedagogisk med alle barn.  Dvs. at jeg forbereder dem på det som skal skje, har realistiske forventninger, er tydelig og gir direkte konsekvenser. Likevel skjærer det seg innemellom. Barn kan få de merkeligste ting for seg, eller ting går ikke helt som planlagt. Dersom de "slår seg vrang" i butikken eller ute bland folk, vil jeg prøve først å få de ut av situasjonen ved å forklare, avlede oppmerksomhet m.m. Går ikke det, så tar jeg de i armen og går ut (små barn løfter jeg til og med opp). Dersom det er fare for å skade noen eller noe holder jeg barnet fast (armene rundt barnet, men holder fast i meg selv for å sikre at det ikke blir kniping). Dette er en nødvendighet, ikke barnemishandling! 

Jeg har vansker for å tro at noen som har jobbet med barn aldri har hatt behov for å holde noen eller dra dem med seg! Jeg jobbet som vikar (byrå, så mange ulike steder) i barnehager de 5 årene jeg studerte. Jeg har også jobbet på flere skoler. Dette er normalen.

Anonymkode: 6c11b...199

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får gi meg, er utdannet bv pedagog og vært i feltet i en lang årrekke, får ta ansvar for hvordan jeg hånterer barn, så får dere ta ansvar for deres.

Anonymkode: 8fded...ca4

Kan banne på at du ikke er et dugg bedre en andre foreldre... Du kan mene hva du vil og skryte av hva du er utdannet som, men å lyve om den perfekte virkeligheten og oppdragelsen er å faktisk idylisere ting litt vel mye. Refererer da til tidligere skriv du har her i innlegget... Du burde vite at barn er ulike og ikke etter disse bøkene du har lest.. og selv om den "pedagogiske" delen prøver, så hender det at den pedagogiske delen blokkeres av stress pga små tunghørte ører og vimsete barn. Midt i julelaos eksempelvis, har jeg erfaring at voksne mennesker ikke ser hvor se tråkker hen og det valser små barn rundt. Å ta takk i jakkearmen til barnet før å unngå at barnet ikke blir tråkket på er jaggu ikke noe de får blåmerker av... 

Anonymkode: ef16b...6a3

[Gneis]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte unger vil jo ikke pusse tennene heller, er det ok å slakke på også da, fordi barnet ikke vil? Ikke rart det er så mange... Ja.. La oss kalle det uoppdagede barn rundt om, når man ikke kan gjøre noenting, fordi "barnet ikke liker det". 

Jeg likte absolutt ikke det faktum at jeg skulle ha regulering, jeg hylte, skrek, bar meg, og trasset som aldri før! Men gud forbanna bedre (!!!) å glad jeg er for at mamma "tvang" meg til det! 

Anonymkode: 7ad4c...792

Akkurat dette var tilstanden i heimen hos oss da sønnen var liten. Han neeeektet å pusse tenner hver eneste dag fra tennene tittet fram og vi forsiktig begynte å pusse, og helt sikkert i halvannet år. Gikk over til slutt, men herlighet, hvis vi ikke skulle tvunget ham, skulle vi da bare latt være å pusse tennene på gutten? Og, selvfølgelig,  alle pedagogiske tilnærminger ble brukt...puss, puss så får du en suss og Gud vet hva vi ikke prøvde. Men av og til MÅ den voksne bestemme og holde.. og det er ikke alltid sånn at ting ordner seg med trall og forberedelser. 

Vi hadde forresten samme problem når han skulle ta medisiner, men må man så må man. - Uansett om man "tvinger" ungene til forskjellige ting i blant, må det selvfølgelig gjøres med så lite makt som mulig og sånn at ungen kommer ut av det med æren i behold.

[Try2]

Innfør "Barnelappen" umiddelbart. Så slipper vi ubrukelige foreldre.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan banne på at du ikke er et dugg bedre en andre foreldre... Du kan mene hva du vil og skryte av hva du er utdannet som, men å lyve om den perfekte virkeligheten og oppdragelsen er å faktisk idylisere ting litt vel mye. Refererer da til tidligere skriv du har her i innlegget... Du burde vite at barn er ulike og ikke etter disse bøkene du har lest.. og selv om den "pedagogiske" delen prøver, så hender det at den pedagogiske delen blokkeres av stress pga små tunghørte ører og vimsete barn. Midt i julelaos eksempelvis, har jeg erfaring at voksne mennesker ikke ser hvor se tråkker hen og det valser små barn rundt. Å ta takk i jakkearmen til barnet før å unngå at barnet ikke blir tråkket på er jaggu ikke noe de får blåmerker av... 

Anonymkode: ef16b...6a3

Jeg har ikke sagt jeg er bedre enn andre, "det og ta tak" i en jakkearm til et barn for å unngå at barnet ikke blir tråkket på er ikke det samme som " og dra barnet med seg etter armen," der gjør jeg ikke. Hva er gale med det??

når jeg ikke har fått barn med meg har jeg satt meg ned og snakket.

Anonymkode: 8fded...ca4

[Gjest GoldenLioness]

Min er 2 1/2 år og slår seg så og si aldri vrang med mindre han er stuptrøtt eller sulten. 

Jeg går ikke på butikker eller ærend med han om han ikke er uthvilt, mett eller jeg har noe snacks(etter barnehagen før middag). 

Jeg kan ta han i hånden bestemt, men hadde ikke fysisk dratt han etter hånden. Da legger han seg uansett bare ned på bakken.

Har hatt noen tilfeller der han plutselig ikke vil gå og protesterer om jeg skal sette han i vognen, men da er det ingen nåde og han kapitulerer fort fordi han vet at jeg ikke gir etter. 

Skulle han ellers slå seg vrang så avleder jeg med noe annet fremfor å la situasjonen eskalere.

Vi er bestemt og belønner ikke uønsket oppførsel, og jeg fokusere kun på å rose ønsket oppførsel. Vi er veldig konsekvent, uønsket atferd får konsekvens der og da og han vet at han ikke kommer noen vei med hysteri. Dette kombinert med kjapp avledning og ros for at han gjør noe bra har fungert hos oss.

Vi opplever iallefall at han sjeldent henger seg opp når vi kjører på med å heller oppmuntre han fremfor å stresse, kjefte eller bruke makt. Han kan sutre i noen minutter, men så er han et stort smil igjen. 

 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Min er 2 1/2 år og slår seg så og si aldri vrang med mindre han er stuptrøtt eller sulten. 

Jeg går ikke på butikker eller ærend med han om han ikke er uthvilt, mett eller jeg har noe snacks(etter barnehagen før middag). 

Jeg kan ta han i hånden bestemt, men hadde ikke fysisk dratt han etter hånden. Da legger han seg uansett bare ned på bakken.

Har hatt noen tilfeller der han plutselig ikke vil gå og protesterer om jeg skal sette han i vognen, men da er det ingen nåde og han kapitulerer fort fordi han vet at jeg ikke gir etter. 

Skulle han ellers slå seg vrang så avleder jeg med noe annet fremfor å la situasjonen eskalere.

Vi er bestemt og belønner ikke uønsket oppførsel, og jeg fokusere kun på å rose ønsket oppførsel. Vi er veldig konsekvent, uønsket atferd får konsekvens der og da og han vet at han ikke kommer noen vei med hysteri. Dette kombinert med kjapp avledning og ros for at han gjør noe bra har fungert hos oss.

Vi opplever iallefall at han sjeldent henger seg opp når vi kjører på med å heller oppmuntre han fremfor å stresse, kjefte eller bruke makt. Han kan sutre i noen minutter, men så er han et stort smil igjen. 

 

Synes DETTE var veldig bra

Anonymkode: 8fded...ca4

[Runnershigh]

Jeg mener det ikke er greit når handlingen gjennom å skade eller skremme, får barnet til å gjøre det du vil.

Det går derfor ikke ann for meg å svare på om det å ta tak i barnet er innafor. Gjør man det på en måte som skremmer eller gjør barnet vondt, for å få det til å gjøre som den voksen sier, er det IKKE greit!

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får gi meg, er utdannet bv pedagog og vært i feltet i en lang årrekke, får ta ansvar for hvordan jeg hånterer barn, så får dere ta ansvar for deres.

Anonymkode: 8fded...ca4

Eh?  Lite troverdig at du er udannet bv.pedagog, når innstillingen din er at du tar ansvar for din håndtering av barn, så får andre ta ansvar for deres... 🤔Som barnevernspedagog er jo nettopp det jobben går ut på... ta ansvar der foreldre ikke klarer det selv.

Anonymkode: d2d2f...2f6

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 3 år. Jeg har veldig mye tålmodighet og prøver alle hyggelige metoder for å få han til å høre etter. 

Vi var på storsentret for ca 1 uke siden og han stopper opp og nekter å gå. Jeg blir stående noen meter unna og prøver å få han til å gå. Jeg venter og venter og venter. Til slutt går jeg bort til han og sier at nå må vi gå fordi vi skal dit og dit og gjøre det og det, forklarer jeg han. Det han gjør er å slå meg hardt i hodet. Jeg tar tak i armen hang og sier "nei! Det er ikke lov å slå". Han slår meg så med den andre handa. Så slår han meg med begge fort og lugger meg og nektet å stoppe. Til slutt løftet jeg han opp i armene mine og tok tak i begge armene hans sånn at han ikke fikk bevege de. Og ja jeg tok hardt i han. Da slo han ikke mer. Så dere som mener at å ta tak i barna er mishandling. Mener dere at jeg bare skulle stå der og ta imot fra barnet uten å gjøre noenting imens mange mennesker står og ser på hvordan han slår meg. Noen ganger er man desverre nødt til å ta tak i de. Jeg er veldig imot misshandling og jeg slår ikke barnet mitt. Men når du har prøvd alt og barnet står der og leker med tålmodigheten din, da må man trå til andre metoder. 😕

Anonymkode: 82118...6fd

[AnonymBruker]

4 timer siden, GoldenLioness skrev:

Min er 2 1/2 år og slår seg så og si aldri vrang med mindre han er stuptrøtt eller sulten. 

Jeg går ikke på butikker eller ærend med han om han ikke er uthvilt, mett eller jeg har noe snacks(etter barnehagen før middag). 

Jeg kan ta han i hånden bestemt, men hadde ikke fysisk dratt han etter hånden. Da legger han seg uansett bare ned på bakken.

Har hatt noen tilfeller der han plutselig ikke vil gå og protesterer om jeg skal sette han i vognen, men da er det ingen nåde og han kapitulerer fort fordi han vet at jeg ikke gir etter. 

Skulle han ellers slå seg vrang så avleder jeg med noe annet fremfor å la situasjonen eskalere.

Vi er bestemt og belønner ikke uønsket oppførsel, og jeg fokusere kun på å rose ønsket oppførsel. Vi er veldig konsekvent, uønsket atferd får konsekvens der og da og han vet at han ikke kommer noen vei med hysteri. Dette kombinert med kjapp avledning og ros for at han gjør noe bra har fungert hos oss.

Vi opplever iallefall at han sjeldent henger seg opp når vi kjører på med å heller oppmuntre han fremfor å stresse, kjefte eller bruke makt. Han kan sutre i noen minutter, men så er han et stort smil igjen. 

 

Men altså, han er 2 1/2.. Jeg trodde også jeg hadde alt vett på barneoppdragelse da jeg kun hadde et barn under tre år. Flere barn og mange år senere, vet jeg bedre  

Anonymkode: c587d...771

[HalldirV2]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, eksemplene over er ikke greit, det er fysisk mishandling. 

Slike foreldre bør ha veiledning.

Anonymkode: 8fded...ca4

Å ta noen i armen er slett ikke fysisk mishandling, ferdig snakka. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, HalldirV2 skrev:

Å ta noen i armen er slett ikke fysisk mishandling, ferdig snakka. 

Les hovedinnlegget.

Anonymkode: 8fded...ca4

[HalldirV2]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Les hovedinnlegget.

Anonymkode: 8fded...ca4

Jeg har lest det, og spørsmålet ts stilte er hvorvidt det er fysisk avstraffelse å ta barnet i armen.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Jeg har lest det, og spørsmålet ts stilte er hvorvidt det er fysisk avstraffelse å ta barnet i armen.  

Er det innenfor og dra barn med seg etter armene?

Anonymkode: 8fded...ca4

[HalldirV2]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det innenfor og dra barn med seg etter armene?

Anonymkode: 8fded...ca4

Ja, det er innafor. Og det er slett ikke mishandling. 

[Gjest GoldenLioness]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså, han er 2 1/2.. Jeg trodde også jeg hadde alt vett på barneoppdragelse da jeg kun hadde et barn under tre år. Flere barn og mange år senere, vet jeg bedre  

Anonymkode: c587d...771

Om barnet er eldre så vil jeg fremdeles bruke samme metode. Å dra unger etter armen, kjefte og stresse kommer det ikke noe godt ut av verken med barn eller voksne.

Jeg kan selv huske mye fra jeg selv gikk i barnehagen og ingenting var mer frustrende enn voksne som snakket over hodet mitt og ikke tok hensyn til mine følelser og meninger fordi «jeg bare var et barn». 

Barn har alltid likt meg og respektert meg fra jeg var veldig ung fordi jeg behandler dem som mennesker, ikke som uvitende barn som mange voksne gjør. 

Jeg anerkjenner barns følelser og prøver å sette meg inn i deres situasjon. Så prøver jeg å løse eller forutse situasjoner som kan være vanskelig ved å vise at jeg forstår frustrasjon fremfor å avfeie dem ved å bare tenke at siden det bare er et lite barn så er det enklere å overkjøre dem.

Jeg er ikke på noen måte perfekt eller ser på meg selv som bedre enn andre, men jeg tror at måten jeg behandler barn på og hvordan jeg ikke lar meg bli stresset, sint og ettergivende gjør at barn blir roligere rundt meg. 

Selv om jeg ikke har vært mor lenge så har jeg erfaring med barn og jeg har aldri opplevd at barn blir grinete, trasse eller vanskelige med meg. 

Jeg vet hva jeg ønsket og hvordan jeg ville bli behandlet da jeg var liten og overfører det med mitt barn og jeg tror det har mye med at jeg respekterer dem og ikke bare ser på dem som barn.

Jeg sier ikke at han ikke har testet grenser eller at han ikke har blitt sinna når han ikke får viljen sin. Men måten jeg håndterer det på er med rolig energi, ikke bli oppjaget, være konsekvent og vise at han ikke kommer noen vei med sånn oppførsel.

På den måten eskalerer han ikke og det går lett og raskt å avlede han slik at han roer seg og dermed pushe på med ros fordi han gjorde noe bra. Dermed så gjør han mer av de positive tingene nettopp fordi han synes det er kjekt med ros og skryt.

Er barnet eldre så vil selvsagt konsekvensene endres i takt med barnets alder og forståelse. Tull på butikken fordi barnet maser om å få noe f.eks er først advarsel og så gå rett hjem om ikke barnet oppfører seg og ikke ta med barnet på butikken neste gang. Forklare hjemme at om han ikke oppfører seg så kan han ikke bli med på butikken. Jeg gjør det inntil han innser at  det ikke er vits i. Konsekvent, rolig og konsekvens.