Pappapermisjon

[trude]

Jeg synes det er ganske hårreisende at flere politikere går inn for en tvungen pappapermisjon på 3mnd.

Er ikke ordningen vi har i dag bra nok?

de mener virkelig at mødre SKAL gå ut i jobb etter 6mnd slik at vi kan være konkurransedyktige på arbeidsmarkedet.

Det at fedre har godt av å være sammen med sine barn er jo vel og bra, men å pålegge dem 3mnd?

De fleste fedre slutter på jobb mellom kl.15 og 17 og da har de mange timer sammen med barna før de legger seg. Dessuten er det kanske mange som ikke KAN ta seg fri fra jobb i 3mnd. Mannen min f.eks. driver eget firma og han kan rett og slett ikke være borte fra jobb i 3mnd.

Og hva med amming? Mange ammer barna til de er ihvertfall 1år og det kan bli problematisk hvis de må ut i jobb etter 6mnd!

Jeg tok hele pemisjonen selv og det har fungert godt for oss. Etter et langt svangerskap og en laaaang fødsel var det godt for meg å slippe å stresse med å komme ut i jobb igjen og jeg nyter tiden hjemme med min sønn. Og når min mann kommer hjem fra jobb er han mye sammen med vår sønn alene for å få litt far-sønn tid.

Og til de fedrene som har lyst til å være mer sammen med barnet, er det jo bare å dele litt mer på permisjonen!!

Jeg sier nei takk til politikere som skal bestemme over meg og min familie. Vi klarer oss godt på egenhånd.

[Gjest Anonymous]

Det bør være valgfritt for far om han vil gå hjemme i 3 mnd. Når sånn skal sies så har jo Norge de beste ordningene mht permisjon. Mange andre steder i Europa er det kun 6 uker med lønnet permisjon. Resten er ulønnet, så heldige er vi faktisk.

[L@dy]

Jeg er helt enig med deg ang tvungen pappapermisjon. Det bør være opp til mor og far og bestemme det.

Dessuten er det kanske mange som ikke KAN ta seg fri fra jobb i 3mnd. Mannen min f.eks. driver eget firma og han kan rett og slett ikke være borte fra jobb i 3mnd.

Her er jeg ikke helt enig med deg. Nå kjenner jo ikke jeg til din manns firma og forholdene der, men hva om det er en kvinne som har sitt eget firma? Eller om mor og far har hvert sitt firma, har de barnevakt ,eller finnes det andre løsninger?

Og hva med amming? Mange ammer barna til de er ihvertfall 1år og det kan bli problematisk hvis de må ut i jobb etter 6mnd!

Jeg har venninner som sier det samme som deg. Men jeg lurer på hvordan en ordner dette i andre land som ikke har den samme gode permisjons ordningen som i Norge?

[Caramba]

Fødselsratene går ofte dramatisk ned i land som har dårlige permisjonsordninger, ref Italia og Spania. Der er samfunnet basert på at kvinnen skal slutte i jobben når hun får barn.

Jeg synes det er feil å tvinge mødrene ut i jobb tidligere her til lands. Jeg synes familier må få velge dette selv.

[Gjest Anonymous]

Og hva med amming? Mange ammer barna til de er ihvertfall 1år og det kan bli problematisk hvis de må ut i jobb etter 6mnd!

Jeg har venninner som sier det samme som deg. Men jeg lurer på hvordan en ordner dette i andre land som ikke har den samme gode permisjons ordningen som i Norge?

[Gjest Melk]

Det er da ikke snakk om at den skal være tvungen. Saken er at den blir borte om ikke far tar den. Men han kan fullt ut velge, akkurat som mor kan.

[liv]

Nå synes jeg den ordningen hadde vært fin jeg. Synes far skal på tvang ha de tre mnd. Slik at far også har mulighet til å gå litt hjemme med barnet uten at mor kan tviholde på sin del..

Det vil nok gjøre det lettere for en del fedre å ta ut permisjon ettersom det ikke er så populært hos sjefer.. Det vil også være med på å likestille menn og kvinner i forhold til arbeid da det ikke blir så stor ulempe å ansette unge kvinner i "babyalder" for menn må også ut i perm..

[Gjest Anonymous]

Nå synes jeg den ordningen hadde vært fin jeg. Synes far skal på tvang ha de tre mnd. Slik at far også har mulighet til å gå litt hjemme med barnet uten at mor kan tviholde på sin del..

Der må jeg si meg helt uenig. Jeg syns at det bør den enkelte familie få bestemme selv. De vet jo tross alt hva som er best for seg og sin familie. Dessuten er det kanskje mange fedre som ikke har mulighet til å ta ut så lang permisjon og da er det jo synd at den støtten faller bort siden mor ikke kan ta den slik hun kan gjøre nå. Nei, la oss bestemme dette selv!!!!

[Varja]

Dessuten er det kanske mange som ikke KAN ta seg fri fra jobb i 3mnd. Mannen min f.eks. driver eget firma og han kan rett og slett ikke være borte fra jobb i 3mnd.

Og hva med kvinner som rett og slett ikke kan være borte fra jobben i tre måneder? Det er da ikke bare menn som driver eget firma eller har ansvarsfulle jobber? Det der er noe av det dummeste jeg hører! Selv hadde jeg slett ikke lyst til å være borte fra jobben min, tenkte at dette ville aldri gå bra, men jammen klarte de seg fint med en vikar de 7 månedene jeg hadde mammapermisjon gitt!

Er forøvrig heller ikke for tvungen utvidelse av pappaperm. Men mine beveggrunner er helt andre. Det handler om at menn ofte påstår (eller kanskje de rett og slett tror) at de har så viktige jobber at de nekter å ta hele sin del av permisjonen. Dermed må den lille babyen i barnehage fra han/hun er 6-7 månder. Og hvem tror dere må opp klokka 05:30 hver morgen for å rekke å gjøre seg selv og barnet klar til å levere ham/henne der?

[Varja]

Jeg tok hele pemisjonen selv og det har fungert godt for oss. Etter et langt svangerskap og en laaaang fødsel var det godt for meg å slippe å stresse med å komme ut i jobb igjen og jeg nyter tiden hjemme med min sønn.

Så du har en jobb der det er helt greit å være borte et år?

[Gjest Gjesta]

Om jeg var sjef så hadde jeg innført to års permisjon med full lønn, og mulighet til å ta ut den permisjonen slik mor og far ønsket det, altså uten at så mye som en time er forbeholdt hverken den ene eller den andre.

Og naturligvis slik at det ikke var økonomien som skulle bestemme hvem som var hjemme, slik at summen av inntekt i hustanden var konstant enten det var mor eller far som var hjemme.

Ærlig talt, er man voksen nok til å sette unger til verden er man da jaggu voksen nok til å bestemme selv hvem som skal være hjemme. Og tenk så kult om mor og far kunne delt, og tatt det samtidig, tenk dere at det siste halve året ble delt på tre måneder til hver samtidig, tenk så fantastisk for familien

[Tule]

Så du har en jobb der det er helt greit å være borte et år?

hei

det er vel snakk om elleve månder siden far har ett til fire uker uansett ellers bortfaller de og de fleste er jo jeme i elleve månder

jeg mener at far bør få ha mulighet til og ta ut mer i hvert fall rett slik at ikke jobben ka nnekte han og jeg syns det er art at kvinnerher inne ikke er mer opptatt av og vere atraktive i arbiedslivet når man er så opptatt av likestilling her i landet jeg tror at noe må ha gått galt

hilsen

[Tule]

Om jeg var sjef så hadde jeg innført to års permisjon med full lønn, og mulighet til å ta ut den permisjonen slik mor og far ønsket det, altså uten at så mye som en time er forbeholdt hverken den ene eller den andre.

Og naturligvis slik at det ikke var økonomien som skulle bestemme hvem som var hjemme, slik at summen av inntekt i hustanden var konstant enten det var mor eller far som var hjemme.

Ærlig talt, er man voksen nok til å sette unger til verden er man da jaggu voksen nok til å bestemme selv hvem som skal være hjemme. Og tenk så kult om mor og far kunne delt, og tatt det samtidig, tenk dere at det siste halve året ble delt på tre måneder til hver samtidig, tenk så fantastisk for familien

hei

dette her torr jegi ikke hadde vert samfunsøøkonomsik gjennomførbarn og jeg tsyuns atverdens beste permisjonsordninger bra nok, uansett argumentasjonen henger heller ikke på greip mange forledre er voksne nok til og sette unger til bverden uten og vere voksne nok til og ta seg av dem mener og huske at du sa noe om farne til banra dien og eller var det bare noe du fant på for sympati, jeg tror at mild tvang vil vere bra for ofg få flere fedre til og stille, vis jeg skulle inført noe så n som du sier så ville jeg haforbeholdtet år til ver, jeg mener det erviktig at banrnet blir glad i beggeforledre, jeg vet om banr som har msiten den ene av sine fporeldre jeg tror det da er bra om de fiinner trygghet fortsatt, og du kan ikke benekte at fire uker i papapermisjon ikke har vert positivt, mange flere fedre har stilt op og mange flere fedre har fåt kontakt med barnet sitt og mange flere fedre ønsker og ha mer permisjo n men mor nekter jeg er no klitt enigm ed liv her, jeg syns ikke de vosken har vist at de har kunne dele opp dette selv

jeg syns fedre skal ha lit og slå i bordet med slik at de kansskje i litt flere sammenhenger stiler opp

jeg syns det er interesant at kviner er opptatt av liestilling og retigheter men og endre kjønsrolle møsnteret er de ike interesert i, jeg syns vi skulle hat en stor debatt om likestilling detvirker som at de eneste kvinnene som egentlig vil ha ølikestilling er de kvinnegruppen til arbeiderpartiet ofgg de mer venstrevridde man kan lure på vorfpor vi bruker resurser på likestillingsadministrasjoner når en egentlig ikke er optatt av det

hilsen

[Angelica]

Ender vel opp med at mor og far skal dele likt på dette området også.. Hvorfor skal det absolutt være full likestilling på alle områder, skal vi alle til slutt ende opp som tvekjønnede individer? (litt satt på spissen kanskje)

Tross alt er det mor som går gravid, føder barnet, ammer barnet.. Selvfølgelig skal far også ta seg av og bli kjent med barnet, men kan aldri likestilles med mor uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

En tvungen pappaperm på 3 mnd. høres ikke bra ut synes jeg. Er selvfølgelig for valgfrihet, for noen passer det kanskje bra med pappaperm på 3 mnd., men det bør uansett være et valg.

[Far til 2]

Ender vel opp med at mor og far skal dele likt på dette området også.. Hvorfor skal det absolutt være full likestilling på alle områder, skal vi alle til slutt ende opp som tvekjønnede individer? (litt satt på spissen kanskje)

Tross alt er det mor som går gravid, føder barnet, ammer barnet.. Selvfølgelig skal far også ta seg av og bli kjent med barnet, men kan aldri likestilles med mor uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

En tvungen pappaperm på 3 mnd. høres ikke bra ut synes jeg. Er selvfølgelig for valgfrihet, for noen passer det kanskje bra med pappaperm på 3 mnd., men det bør uansett være et valg.

Ja hvorfor skulle det ikke være likhet på dette området "også" ?

Kvinner har kjempet seg til kvoteringssystem når det gjelder ansettelse.

Det er kritiske holdninger til at kvinner ikke er like mye representert i styreverv og ledelsesfunksjoner som menn.

Kvinner deltar på lik linje med menn i de fleste militære grener.

Kvinner oppfordres til å søke mannsdominerte yrker.

Det er stadig snakk om likelønn i arbeidssituasjonene.

Ofte hører vi at menn ikke tar sin del av ansvaret i hjemmet.

Så fort menn forsøker å ta del i ting som tidligere var forbeholdt kvinner blir det større problemer enn det det var da det var snakk om å lage kvoteringssystemer for kvinner.

Hvorfor i all verden skulle ikke menn har samme rett som kvinner til å ta vare på barna ? Fordi de har feil kjønn ?

Du mener altså at EN FAR ALDRI KAN LIKESTILLES EN KVINNE FORDI HAN IKKE ER GRAVID ???

Med hvilken bakgrunn kan du si noe sånnt ?

Jeg har forstått norsk lov slik at en ikke skal fratas muligheter basert på kjønn, relgion, rase eller andre forutsetninger.

Det du beskriver er motsatsen til at alle kvinner skal gå i burka og være hjemmeværende, mens menn skal være ute i arbeid og tjene til livets opphold slik det skjer i enkelte land.

Jeg er altså dypt uenig med deg. La menn få samme reelle mulighet som kvinner til å være hjemme. Da vil du kansje oppdage at vi verken er hjelpesløse eller mindre glad i barna enn det kvinnene er.

Far til 2

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Litt elementær opplæring til noen: Det er KVINNER som går gravide, føder og ammer. Med andre ord: det er hennes kropp og psyke som får "unngjelde" i denne perioden. Mannens rolle i dette er helt "uvesentlig".

Så lenge dette er biologiske fakta er det helt absurd å skulle pukke på likestilling for babyens første leveår.

Det blir helt feil.

Jeg kjenner etterhvert mange som har fått barn (meg selv inklusive) og for ganske mange kvinner er det helt håpløst å skulle ut i jobb igjen etter 6 mnd. Det betyr ikke at fars rolle på noe vis underkjennes - men det betyr at det første året burde mor få lov til å "ha i fred" slik at hun også kan komme seg igjen. Og dersom menn flest er så stakkarslige at de trenger å tilrettelegges for for å prioritere sine barn - ja da har vi et kjempeproblem. (ut fra mine venner og bekjente synes det ikke å være spesielt problematisk - de fleste fedrene fungerer helt utmerket som fedre og tar sitt ansvar, selv om mor tar mesteparten av permisjonen).

Det man burde gjort, er selvsagt å utvide permisjonen, og da kunne den delen heller vært forbeholdt far. Men å si at permisjonen skal være som idag - men en større del går til far, blir helt feil.

[Far til 2]

Litt elementær opplæring til noen: Det er KVINNER som går gravide, føder og ammer. Med andre ord: det er hennes kropp og psyke som får "unngjelde" i denne perioden. Mannens rolle i dette er helt "uvesentlig".  

Så lenge dette er biologiske fakta er det helt absurd å skulle pukke på likestilling for babyens første leveår.  

Det blir helt feil.  

Jeg kjenner etterhvert mange som har fått barn (meg selv inklusive) og for ganske mange kvinner er det helt håpløst å skulle ut i jobb igjen etter 6 mnd. Det betyr ikke at fars rolle på noe vis underkjennes - men det betyr at det første året burde mor få lov til å "ha i fred" slik at hun også kan komme seg igjen. Og dersom menn flest er så stakkarslige at de trenger å tilrettelegges for for å prioritere sine barn - ja da har vi et kjempeproblem. (ut fra mine venner og bekjente synes det ikke å være spesielt problematisk - de fleste fedrene fungerer helt utmerket som fedre og tar sitt ansvar, selv om mor tar mesteparten av permisjonen).

Det man burde gjort, er selvsagt å utvide permisjonen, og da kunne den delen heller vært forbeholdt far. Men å si at permisjonen skal være som idag - men en større del går til far, blir helt feil.

Jeg synes oppramsing var kjempefin, men avsluttet du den ikke litt raskt ?

Det du mente å si var vel:

"Litt elementær opplæring til noen: Det er KVINNER som går gravide, føder og ammer. Med andre ord: det er hennes kropp og psyke som får "unngjelde" i denne perioden og dermed hennes barn. Mannens rolle i dette er helt "uvesentlig". "

Jeg er helt klart av den oppfatning at selv om det er dere som går gravide, føder, osv, osv medfører det IKKE at fedre er mindre egnet til å ivareta barnets behov for omsorg.

Menn kan HELT SIKKERT ivareta barn på f.eks. 6-7 månder med 80% lønn på en ypperlig måte selv om du som kvinne mener noe annet. Alt annet vil være å nedvurdere manens egenskaper som far og omsorgsperson.

Du mener altså at menn er stakkarslige som ønsker å ta del i barnas oppvekst når de er på denne alderen. Men er det ikke den "stakkarslige holdningen" mange kvinner har inntatt gjennom mange år. Ikke minst for å bli mer likeverdig med mennene. Om vi menn inntar nogenlunde samme holdning blir det altså kritisert som "stakkarslig". Når kvinner inntar rollen blir det sett på som en dyd av nødvendighet (likestillingen).

Jeg får meg liksom ikke til å ta slike innspill alvorlig om at "mor må få ha permisjonen i fred".

Jeg har stor forståelse for at mor ønsker mest mulig tid sammen med barnet. Men påstandene til Sissi signaliserer at mor ikke skal ta hensyn til at far skal få mer tid sammen med barnet. Den holdningen er muligens sterkt medvirkende til at fedre i dag ikke har større del av barselspermisjonen enn det de har. "For den skal forbeholdes mor". Håper du ser urimligheten i det utsagnet.

Inntil permisjonen evt utvides må barnet få et minimum av muligheter til samvær med begge foreldrene. Mye av kontakten mellom barn og forelder legges til grunn i denne perioden. Å indirekte si at slik kontakt ikke er ønskelig faller derfor på sin egen urimlighet.

La fedrene få prøve seg som omsorgspersoner og du vil se at de gjør en fantastisk jobb, - selv om de er menn.

Far til 2

[Gjest Sissi]

Det måtte jo komme - far til 2 har nok en gang bevist at han ikke kan lese. Han har også nok en gang bevist at det ENESTE han er opptatt av er SEG SEG SEG (under den vikarierende overskriften fedre).

Dette handler faktisk ikke om menns evne som omsorgspersoner. Det handler om det biologiske faktum at det er mor og hennes kropp som trenger resituering etter graviditet, fødsel og amming. At det skal være så klin umulig å forstå for noen - vel, det kan jeg dessverre ikke gjøre noe med.

Nå har det blitt innført mulighet for kvinner til å ha permisjon nesten ett år etter en fødsel. Dette er en veldig veldig bra rettighet - nettopp fordi det tar bortimot ett år for kroppen å komme seg igjen. Det er også et faktum at det er bra for baby å ammes det første året - og det at mor kan ha såvidt lang permisjon legger til rette for det også. Med andre ord: en ordning som gavner både mor og barn. OG FAR - dersom han ikke er totalt dust i huet (ingen nevnt - ingen glemt).

Dessuten - hvorfor iallverdens navn og rike skal fedre "få prøve seg som omsorgspersoner"???? Må de virkelig ha en "prøvetid" - hvis det ikke går - så kan de bare slutte da??

De aller fleste barn får et godt forhold til begge sine foreldre - SELV OM DE IKKE VAR NØYAKTIG LIKE MYE SAMMEN MED BEGGE TO I SITT FØRSTE LEVEÅR.

Heldigvis vet og forstår de fleste dette - så får heller de få som åpenbart ikke gjør det fortsette å surre i sin egen verden.

Sissi

[Far til 2]

Hei Sissi.

Det er mulig jeg har misforstått, men barselspermisjonen er da ikke ene og alene for at mor skal komme seg etter fødselen. Jeg ville tro at det er like mye barnets behov for å etablere trygghet og tilhørighet med foreldrene. Om det kun hadde vært for at mødre skulle hente seg inn ville jeg tro at det hadde vært en form for "morspermisjon". Og det stemmer jo bra med hvordan du ser på denne permisjonstiden. Du sier jo mer eller mindre direkte at lovverket bør være slik at BARE mor kan ta del i denne omsorgstiden.

Slik du beskriver problemstillingen skulle en tro at mødre som VELGER å gå ut i arbeid enten er overmennesker eller mindre egnet som mor. Dette synes jeg er en urimlig beskrivelse av mødre som ser behov for annet enn amming og bleier og/eller som ser at barnet og far har godt av mer tid sammen.

I mine øyne er det vel så mye kvinner som deg som tenker "SEG, SEG, SEG" (din beskrivelse).

Jeg har forståelse for at det er vanskelig å gi slipp på opparbeidede muligheter. Men det er altså snakk om MULIGHETER. Ikke rettigheter.

Ihht loven skal foreldrene bli enig om bruken av denne tiden. Slik du fremstiller saken vil foreldrene neppe bli ENIG om løsningen ettersom en av foreldrene vil tre en løsning ned over hodet på den andre. Når det skjer betyr det at alt samarbeid om gode løsninger har opphørt og makten til å gjøre som en vil ligger i den ene forelderens vilje. Slike "løsninger" skaper skjeldent grunnlag for likeverd og samarbeid på et senere stadie.

Norge er full av forskjellige velferdsordninger. Ikke alle ligger på verdenstoppen, men mange av godene gjør det. Om slike goder skal forbeholdes kvinner, av vikarierende årsaker, legges det føringer for senere misbruk av den makten som blir tildelt. Det har vi desverre sett altfor mange eksempler på. Et av dem er at dagens felles omsorgspermisjon under barselstiden nå ikke lenger er en felles omsorgsløsning, men isteden har blitt en permisjon som skal tildeles mor for at hun skal hente seg inn.

Det signalet tyder på at noe er på vei til å gå galt.

Far til 2

[Gjest Turi]

For det første er det ikke sant at fars rolle i svangerskap og fødsel er uvesentlig. Ihvertfall ikke her i huset, uten far til Vesla hadde jeg hatt en forferdelig opplevelse tror jeg. Og jeg var IKKE lett å håndtere for ham, men han var strålende.

Og SELVSAGT kan menn ta vare på barna. Helt fra fødsel av faktisk. Det er gjort - gang på gang. Og uten at barna har fått påvist varige men i ettertid. Kjenner selv en som ble alenepappa til en liten nyfødt gutt, det gikk kjempefint.

Men selvsagt trenger mor rekonvalens etter svangerskap og fødsel. 6 uker av permisjonen er avsatt til dette. Vi trenger nok noe mer. Men mye av grunnen til at vi trenger ett år, er nok forventningen om dette, slik er det og har alltid vært, og slik er vi innstilt på å ha det.

Personlig tror jeg ikke noen mor har vondt av å gå ut i jobb to måneder tidligere enn idag. Men jeg er ikke for den løsningen.

Det er to grunner til at jeg er for 3 måneder dedikert til far:

1. Jeg er for utvidelse av permisjon på alle betingelser - fordi permisjonen er barnets. Om det blir 11 måneder mor KAN ta (eller dele) og så 3 måneder dedikert far - dvs. 14 måneder, ville det vært topp

2. Jeg tror det er svært vanskelig for mange menn å ta mer enn en måned pga forventninger hos arbeidsgiver. Dette må en lovendring til for å forandre tror jeg. Dessverre.

Og til Tule: Jeg var 12 måneder hjemme, 11 mnd permisjon og 1 mnd ferie. Det går helt fint.

Dessuten har vi ikke verdens beste permisjonsordning, svenskene har lenger permisjon enn oss.