"Må" man føde vaginalt?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sisti skrev:

Kvinner har født før, og historisk er det noe av det mest farlige kvinner kan gjøre i løpet av livet. Å være redd for å føde er faktisk en av de aller mest rasjonelle angst-lidelsene man har. Nytter jo ikke å si til en med angst at det er naturlig og noe kvinner alltid har gjort. Det er naturlig å dø, for å si det sånn. 

Skal man få bukt med angst er forståelse for angsten faktisk ganske viktig. Kvinner med angst er ikke dumme, og å bagatellisere det er utrolig lite troverdig. 

Forskjell på ANGST og å være urolig og redd/bekymret for noe. Det er heeelt naturlig å være redd for å føde, ja til og med livredd kanskje. Det skal komme et lite menneske ut av den lille vaginaen din, såklart er dette skremmende å tenke på.

Men ikke kast rundt deg med ordet ANGST. Ei venninne av meg mente hun kanskje hadde sosial angst fordi hun alltid ble så nervøs når hun skulle på fest der hun ikke kjente noen... som om ikke det er helt naturlig!

Folk er så vant til å numme sine egne følelser, at når de kjenner frykt så tar de et diagnose-ord for å sette navn på følelsen. Dét er skummelt. 

Anonymkode: bd215...b15

[Maleficenta]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskjell på ANGST og å være urolig og redd/bekymret for noe. Det er heeelt naturlig å være redd for å føde, ja til og med livredd kanskje. Det skal komme et lite menneske ut av den lille vaginaen din, såklart er dette skremmende å tenke på.

Men ikke kast rundt deg med ordet ANGST. Ei venninne av meg mente hun kanskje hadde sosial angst fordi hun alltid ble så nervøs når hun skulle på fest der hun ikke kjente noen... som om ikke det er helt naturlig!

Folk er så vant til å numme sine egne følelser, at når de kjenner frykt så tar de et diagnose-ord for å sette navn på følelsen. Dét er skummelt. 

Anonymkode: bd215...b15

Men det er jo ikke så rart npr fødselsangst blir latterliggjort og bagatellisert. De som er redde fiøor fødsel tror jo at de er rare og unormale pga sin frykt og da er det kanskje ikke rart de tenker at de må ha en diagnose

[Maleficenta]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Angst er irrasjonelt. Redsel som kommer av misoppfatninger kan man fint klare å takle på forhånd med god informasjon og samtaler. Jeg trodde du snakket om klinisk angst, ikke om usikkerhet knyttet til fødsel og misforstålser rundt risiko.

 

Anonymkode: 2f797...a0f

Men man får ikke nok informasjon. Min jordmor sier bare at det er så sjeldent at det ikke er noe å tenke på. Kommer ikke med noen tall eller noe. Og jeg blir bare avfeid når jeg tar opp bekymringen. Blir virkelig ikke betrygget

[Maleficenta]

På 9.11.2017 den 19.04, ViljaH skrev:

Er det bare ting hjernen gjør som er en bragd? Alle som har tatt OL-gull med sin kropp er ingen bragd? Kun vitenskapelige wins er en bragd?

Jeg synes også det er en bragd å bære frem og føde et barn. Fødsel er for mange kvinner det fysisk vanskeligste de gjør i sitt liv. Dessuten har mennesket de tyngste fødslene i dyreriket, vanskeligere enn noen andre dyr. Det kommer av evolusjonens tilfeldige veier, vi har fått stadig større hjerne/skalle, og stadig mindre bekken etter at vi reiste oss opp på to.

Det bør ikke bli ansett som en bragd. Det er ikke nødvendig at de som måtte ha hastesnitt f.eks skal føle seg mislykket over at de ikke "klarte" det. Er totalt annerledes med idrettsgrener. Du kan ikke si de ikke bruker hodet da mye av utholdenheten deres handler om konkurranseinnstinkt og jernvilje i tillegg til fysisk styrke

[Mnjah]

23 minutter siden, Maleficenta skrev:

Men man får ikke nok informasjon. Min jordmor sier bare at det er så sjeldent at det ikke er noe å tenke på. Kommer ikke med noen tall eller noe. Og jeg blir bare avfeid når jeg tar opp bekymringen. Blir virkelig ikke betrygget

Du sitter på internett. Google.no.

[Maleficenta]

2 minutter siden, Mnjah skrev:

Du sitter på internett. Google.no.

Da blir jeg jo ennå mer redd. Man vet jo ikke hva man googler som er kilder man kan stole på eller ei.

[Mnjah]

31 minutter siden, Maleficenta skrev:

Da blir jeg jo ennå mer redd. Man vet jo ikke hva man googler som er kilder man kan stole på eller ei.

Ikke Google folks historier og forum. Les forskningsartikler. Eventuelt kjøp deg en bok om emnet på Amazon. 

[ViljaH]

1 time siden, Maleficenta skrev:

Det bør ikke bli ansett som en bragd. Det er ikke nødvendig at de som måtte ha hastesnitt f.eks skal føle seg mislykket over at de ikke "klarte" det. Er totalt annerledes med idrettsgrener. Du kan ikke si de ikke bruker hodet da mye av utholdenheten deres handler om konkurranseinnstinkt og jernvilje i tillegg til fysisk styrke

Så man kan ikke ha to tanker i hodet på en gang heller nå? Jeg synes det er en bragd å sette et nytt menneske til verden. Både svangerskapet og nedkomsten. Selv om det er tungt og vondt og en seier å føde et barn, er det ikke mislykket å ta hastesnitt. Seriøst. Det som må til for at mor og barn kommer fra det i god behold. Denne krenkelseskulturen har tatt helt av, nå kan man ikke synes det er en bragd å føde et barn engang, fordi de som hadde en litt annen opplevelse kan bli såre... Ikke kan man klappe seg på skulderen for at man fikk til ammingen etter trøblete start, fordi flaskematerne kan bli såre. Kanskje man skal slutte med dåpen også så ikke de barnløse blir såre?

[Gjest Sisti]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Forskjell på ANGST og å være urolig og redd/bekymret for noe. Det er heeelt naturlig å være redd for å føde, ja til og med livredd kanskje. Det skal komme et lite menneske ut av den lille vaginaen din, såklart er dette skremmende å tenke på.

Men ikke kast rundt deg med ordet ANGST. Ei venninne av meg mente hun kanskje hadde sosial angst fordi hun alltid ble så nervøs når hun skulle på fest der hun ikke kjente noen... som om ikke det er helt naturlig!

Folk er så vant til å numme sine egne følelser, at når de kjenner frykt så tar de et diagnose-ord for å sette navn på følelsen. Dét er skummelt. 

Anonymkode: bd215...b15

Jeg er helt enig i at det er en forskjell, men vi som sitter her har jo ikke innsikt til å kunne fortelle hvem som har reell angst og hvem som "bare" er redd. Ingen av delene skal latterliggjøres eller bagatelliseres. Er man redd bør man snakke med helsepersonell, og så tas det videre derfra. Det er ikke opp til deg og meg å vurdere, og det er hvertfall ikke nytte i tåpelige innspill av typen "kvinner har født i alle år". Kunne like gjerne slengt på "og dødd av det" for å illustrere hvor elendig trøst akkurat det er. 

Selv var jeg ikke det spor redd for å føde, jeg bare gledet meg. Syns likevel ikke det er vanskelig å vise litt forståelse for dem med andre følelser enn meg. Til og med "bare frykt" må tas på alvor, fordi det kan utvikle seg i gal retning om det ikke gjør det. Enn redd fødende er ikke bra. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, ViljaH skrev:

Så man kan ikke ha to tanker i hodet på en gang heller nå? Jeg synes det er en bragd å sette et nytt menneske til verden. Både svangerskapet og nedkomsten. Selv om det er tungt og vondt og en seier å føde et barn, er det ikke mislykket å ta hastesnitt. Seriøst. Det som må til for at mor og barn kommer fra det i god behold. Denne krenkelseskulturen har tatt helt av, nå kan man ikke synes det er en bragd å føde et barn engang, fordi de som hadde en litt annen opplevelse kan bli såre... Ikke kan man klappe seg på skulderen for at man fikk til ammingen etter trøblete start, fordi flaskematerne kan bli såre. Kanskje man skal slutte med dåpen også så ikke de barnløse blir såre?

Å amme er ingen bragd nei. Enten får du det til, eller ikke. Det er ingenting man kan gjøre med det om ikke naturen spiller på lag. De fleste prøver like hardt. 

Anonymkode: 9dfd2...05a

[Gjest Sisti]

43 minutes ago, AnonymBruker said:

Å amme er ingen bragd nei. Enten får du det til, eller ikke. Det er ingenting man kan gjøre med det om ikke naturen spiller på lag. De fleste prøver like hardt. 

Anonymkode: 9dfd2...05a

For noen kan det oppleves som en bragd. Akkurat som det for noen er en bragd å greie å ta bussen en dag, eller å bestå en eksamen.  Vi er forskjellige alle sammen, og MÅ ikke sammenligne oss mot andre absolutt hele tiden. Noen ganger holder det å sammenligne mot seg selv. Man må jo se konteksten folk snakker i. Det er jo klart at når man synes det er en bragd å amme så er det ikke sammenlignet mot alle andre kvinner, eller noe man mener er en sensasjon som fortjener skryt av verdenssamfunnet, men noe man selv har slitt med og er stolt av å få til. 

Og tro meg, amming er ikke så svart/hvitt at man enten får det til eller ikke, og at det omhandler hvorvidt naturen spiller på lag eller ei. For de fleste som sliter med amming er det grad av innsats og kvaliteten på hjelpen man får som avgjør om man får det til eller ikke. Ikke naturen alene. Så er det opp til hver enkelt hvor mye innsats som er verdt det. Selvfølgelig oppleves det for noen av de som sliter mest som en bragd når de greier det, enten det nå er 3 uker eller fem måneder de greier å amme. 

 

[ViljaH]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å amme er ingen bragd nei. Enten får du det til, eller ikke. Det er ingenting man kan gjøre med det om ikke naturen spiller på lag. De fleste prøver like hardt. 

Anonymkode: 9dfd2...05a

Du har åpenbart LITE kunnskap om amming. 

Det er ulikt hvor enkelt det er å få til ammingen, alt fra null problemer til mye trøbbel. Selvsagt er det mye man kan gjøre om det ikke går helt glatt. Nei alle prøver ikke like hardt, noen trenger ikke prøve hardt i det hele tatt. Noen prøver hardt før de hiver inn håndkleet. Noen prøver hardt og overkommer strabasene. Noen prøver hardt litt for lenge så det tar for mye på dem selv. Jeg prøvde såpass hardt før det gikk seg til at for meg føles det som en bragd.

[Minlillelykke]

19 timer siden, Maleficenta skrev:

Men man får ikke nok informasjon. Min jordmor sier bare at det er så sjeldent at det ikke er noe å tenke på. Kommer ikke med noen tall eller noe. Og jeg blir bare avfeid når jeg tar opp bekymringen. Blir virkelig ikke betrygget

Be om samtale på sykehuset, da får du snakke med noen som virkelig hat tid og gjør dette ofte. Når det er sagt så føler jeg som andregangs at vi er litt for opplyst. Jeg skulle gjerne visst mindre enn det jeg gjør. 

[Maleficenta]

4 timer siden, Minlillelykke skrev:

Be om samtale på sykehuset, da får du snakke med noen som virkelig hat tid og gjør dette ofte. Når det er sagt så føler jeg som andregangs at vi er litt for opplyst. Jeg skulle gjerne visst mindre enn det jeg gjør. 

Hvis du vil dele noe av infoen du har fått så lutter jeg øre. Men takk for tips om å be om samtale på sykehuset.

[Maleficenta]

23 timer siden, ViljaH skrev:

Så man kan ikke ha to tanker i hodet på en gang heller nå? Jeg synes det er en bragd å sette et nytt menneske til verden. Både svangerskapet og nedkomsten. Selv om det er tungt og vondt og en seier å føde et barn, er det ikke mislykket å ta hastesnitt. Seriøst. Det som må til for at mor og barn kommer fra det i god behold. Denne krenkelseskulturen har tatt helt av, nå kan man ikke synes det er en bragd å føde et barn engang, fordi de som hadde en litt annen opplevelse kan bli såre... Ikke kan man klappe seg på skulderen for at man fikk til ammingen etter trøblete start, fordi flaskematerne kan bli såre. Kanskje man skal slutte med dåpen også så ikke de barnløse blir såre?

Nå sikter jeg mer til en annen bruker her inne som gloater over hvor mye flinkere hun var enn andre som måtte ha keisersnitt og hvor stolt hun var over at kroppen hemnes i motsetning til dem fungerte som den skulle.

[AnonymBruker]

Jeg ville føde vaginalt, men begge fødsler endte i katastrofekeisersnitt pga trangt bekken.

Anonymkode: 83833...ec4

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville føde vaginalt, men begge fødsler endte i katastrofekeisersnitt pga trangt bekken.

Anonymkode: 83833...ec4

Hvorfor er det ikke rutine å få målt str på bekken?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

Hvorfor er det ikke rutine å få målt str på bekken?

De tok rtg etter første ks, men mistenker de ikke så på bildene... Da de bestemte seg for ks med nr 2 spurte jeg om de hadde sett bilda, og legen så overrasket ut og sa hun trodde d var avklart. Ungene var ca 4 kg og stjeenekikkere i tillegg til at bekken var for smalt på ene sia... de lå bare og stanget. Siste hadde 10 cm åpning og ingen fremgang, kontinuerlige rier, så epidual var umulig, så måtte ta ks i narkose. 

Anonymkode: 83833...ec4

[Minlillelykke]

7 timer siden, Maleficenta skrev:

Hvis du vil dele noe av infoen du har fått så lutter jeg øre. Men takk for tips om å be om samtale på sykehuset.

Jeg har lest for mye og opplevd en kjip fødsel. Jeg fikk samtale med jordmor på sykehuset for å bli ferdig med forrige fødsel, men vet at ihvertfall kalnes tilbyr dette til førstegangs også. Jeg ønsker ikke skremme deg med mine erfaringer, men slik jeg har lest er det best hvis man kommer igang selv. Jeg ble satt igang umoden

[AnonymBruker]

8 timer siden, Maleficenta skrev:

Hvorfor er det ikke rutine å få målt str på bekken?

Fordi man ikke skal ta røntgen unødig på gravide. Man unngår det helst. Ved mistanke om smalt bekken eller ved f.eks tidligere vanskelig fødsel så sjekker de. 

Anonymkode: 71beb...4cd