Oslofolk

[Gjest Anonymous]

Ang. dette med veibeskrivelser. Slik jeg har opplevd det så omtaler jo ofte bygdefolk en enkel veistubb som DEN svære, vanskelige, utilgjengelige og som selvsagt alle kjenner til. Man setter ikke engang opp skilt.

Slik er det med alt. DEN lille skolebygningen omtales som et universitet.

[Gjest Anonymous]

Ang. dette med veibeskrivelser. Slik jeg har opplevd det så omtaler jo ofte bygdefolk en enkel veistubb som DEN svære, vanskelige, utilgjengelige og som selvsagt alle kjenner til. Man setter ikke engang opp skilt.

Slik er det med alt. DEN lille skolebygningen omtales som et universitet.

Haha - selv nedlagte skoler blir omtalt som universiteter har jeg sett

Men altså, selv små veistubber er vanskelige å finne når man ikke er kjent og det altså selvsagt ikke er skiltet. Så uansett om kjentfolk bruker enkle ord som høre og venstre og bak bakketoppen, eller de bruker ti minutter på å fortelle om alle som bor langs veien, så synes jeg det er bedre enn at de bare flirer...

[Wayah]

Som hardbarka sørlending må jeg så klart komme med et par observasjoner.

Veldig mange sørlendinger har en inngrodd motvilje mot ikke bare Oslofolk, men de fleste fra den regionen av landet. Hovedårsaken til dette er at tradisjonelt har de rike østlendingene kommet ned til "det blide sørland" og oppført seg som om de eide stedet, og det bare var til som feriekoloni for dem. Dette er et helt klart faktum, problemet er bare at det har ikke skjedd i min tid, så vi har lært denne "sannheten" av foreldre, besteforeldre osv.

På mindre områder er det lettere å kjenne igjen ansikter en ser daglig, og det er underforstått ok å nikke og smile til forbipasserende hvis en har sett dem før. Det blir vrient når du går forbi 100-vis av mennesker hver dag. Dermed blir bylivet fort mindre personlig. Slik er det bare, ikke lett å fikse på. Når en er mindre personlig med forbipasserende i hverdagen blir det ikke naturlig å ta en prat i butikkøen, og når en ikke har noe som helst forhold til de andre menneskene, blir det lettere å tenke "meg, meg, meg" og f.eks. snike i køen, noe - tro meg - "alle" østlendinger blir beskyldt for her i sør.

Nordlendinger har vi ikke egentlig så mye forhold til, men vi har sett Oluf, og jeg tror dessverre mange har det bildet på den typiske nordboer. Finnmarkinger er stort sett samer i den kollektive sørlendings hode.

Det er for oss sørlendinger fryktelig enkelt å beskylde enhver trafikksynder som ikke har P-etelleranna-skilter for å være østlending, noe vi gjør. Spesielt om sommeren.

Min onkel, som har bodd i årevis på Majorstua, har snappet opp en teori, og jeg tror den har mye for seg. Den lyder som følger:

"Enhver populasjon av en dyreart som blir plassert for mange individer av på et avgrenset, for lite, område, vil relativt raskt inneholde mange sinnsyke individer(sinnsyk i en medisinsk, ikke populær"medisinsk" sammenheng). Mennesket er det eneste dyret som gjør dette mot seg selv, frivillig."

Vi mennesker er (og nå mer eller mindre siterer jeg psykologer som har belyst temaet) fryktelig redde for ting vi ikke vet så altfor mye om, f.eks. andre mennesker som lever i andre situasjoner enn oss selv. Én beskyttelsesteknikk som er veldig utbredt, er generalisering, som er nettopp hva denne tråden handler om.

Utsagn som "alle østlendinger er stressa og overfladiske", og "nordlendinger er vulgære" er resultater av slike generaliseringer, og det samme gjelder bildet mange har av muslimer, buddhister, jøder, amerikanere osv. La meg foreslå et spennende eksperiment. Tenk nøye gjennom alle "sannhetene" du vet om. Ta et kritisk blikk på dem og finn ut om det faktisk er sant eller ikke. De aller fleste vil oppdage at de har mange av disse inngrodde forutinntakelsene...

[Gjest Valhalla]

Men noen ganger kan det være nyttig å lytte til sine fordommer og følge dem. Se du har et sitat av Mark Twain i signaturen også : )

[Gjest Cosmojente, 32]

Jeg har bodd i Oslo nå i over 6 mnd. Jeg flyttet her i høst for å begynne på skole. Det har vært et sant helvete. De som kommer fra Oslo på skolen min gjør narr av dialekt, utseende og levemåten min. Jeg blir ikke tatt på alvor og har derfor ingen venner. Mange av dem overser meg og smiler ikke dersom jeg treffer dem på gata (etter å ha sittet foran dem i 6 mnd)

Jeg føler også at de er mer opptatt av uteseende og status enn det jeg er. Det er så viktig for dem hvor dyre sko de har, hvor de har kjøpt jakken sin osv.

Klart ikke alle er slik, jeg har nok vært veldig uheldig og kommet i en grusom "klasse", men det går ann å vise andre mennesker respekt.

Du, der har du min største sympati.

Jeg har selv bodd utenlands i mange år og jeg har bodd og levd i oslo (vest og i sentrum) i en årrekke, så jeg vet hva du snakker om (jeg har sett det selv).

Det som gjør at Oslo skiller seg svært ut fra andre storbyer i Europa er mangelen på respekt og ydmykhet hos mange folk i oslo (tenåringer på gymnaset, studenter, i arbeidsmiljø, osv.) Mange er totalt opphengt i klær. merker, symboler og ytre status (sitt på en t-bane til Bærum og lytt på en tenåringssamtale blant jenter... )

I Paris, London, Amsterdam, Roma, Milano.....der er det menensket som er mest viktig. Fine klær og ytre ting er viktig for folk der også sikkert, men det vektlegges i mindre grad der!

I O slo gjør dette seg spesielt tydelig (det materielle fremfor selve personen) og det forteller meg at Oslo består av mange kulturelt sett fattige og stakkarslige mennesker. Visst ja, mange av dem har reist endel men har det hjulpet på forståelsen av respekt, høflighet, humor og ydmykhet?

Nei

[Gjest Valhalla]

Ja og? Tror du ikke landsbygda i Frankrike skiller seg fra landsbygda i Norge også eller. Det er forskjellig land og forskjellig kultur. Dessuten vet jeg ikke om jeg vil kalle Oslo en storby når du drar frem Paris og London.

[Lillesøster]

Er alle oslofolk stressa og overfladiske?

Alle jeg kjenner fra oslo er det.

jeg bare lurer...

Hva mener du? Fortell litt om dine erfaringer.

[Gjest Anonymous]

Ja og? Tror du ikke landsbygda i Frankrike skiller seg fra landsbygda i Norge også eller. Det er forskjellig land og forskjellig kultur. Dessuten vet jeg ikke om jeg vil kalle Oslo en storby når du drar frem Paris og London.

Du har selvfølgelig et poeng her.

Jeg tenker heller ikke på Oslo som en storby. Men det er nå engang det som er hovedstaden.

By the way: Stockholm er nydelig. Det er ikke Oslo.

[Kevin]

Det er klart man vil oppleve denne påstanden forskjellig. Vi er forskjellige individer, og har hatt forskjellig påvirkning av miljøet rundt oss.

Det er derfor ikke merkelig at man har store forskjeller i hva som opptar individet mest.

Jeg kommer fra et tettsted like utenfor Oslo, og har hele tiden sagt Oslo når folk spør hvor jeg kommer fra. Da slipper jeg så mange forklaringer... I farvannet av dette har det kommet fram mye rart. En generell nedsetende holdning er førsteinntrykket. Så skjønner jeg etterhvert at det ligger mer bak. Man klarer faktisk ikke å si noe positivt om Oslo i det hele tatt. Det virker så tillært og merkelig at man skulle tro de var blitt flasket opp med Oslo-hat hele oppveksten.

Her kommer det merkelige. Jeg har to kompiser som er innflyttere som jeg vil trekke frem som eksempel. Han ene er bergenser og han andre erketrønder. Når vi møtes så kan de sitte foran meg og fnyse om hvor forferdelig det er å være i Oslo, og hvor mye bedre det er i deres respektive byer. De kom begge som studenter. De fullførte studiene, men dro de hjem? Nei, de skaffet seg arbeid. Arbeid som de kunne skaffet seg i sin kjære hjemby. Og har nå vært her i Oslo i henholdsvis 9 og 10 år. Den høyere utdannelsen tok tre år.... Så hvorfor blir de om det er så ille? De vet faktisk ikke....

Jeg tror de har stor glede av å klage og syte på noe, og har et felles mål i Oslo... ja, og Bondevik da selvsagt, men det har jo ikke noe med DENNE saken å gjøre.

Som sagt før i tråden, jeg tror man liker å sparke oppover....

[Gjest Anonymous]

Og angånde dette med å hilse på butikkperosnalet: hvorfor er det så flott at de vet ALT du kjøper? Må alt være så sukkersøt?? Typisk bygdefolk også; å smile, for så å gå bak ryggen din; falsket er ikke noe de setter spørsmålstegn ved, for dem er det vanlig!

[Gjest Melk]

Det som gjør at Oslo skiller seg svært ut fra andre storbyer i Europa er mangelen på respekt og ydmykhet hos mange folk i oslo (tenåringer på gymnaset, studenter, i arbeidsmiljø, osv.) Mange er totalt opphengt i klær. merker, symboler og ytre status

Ja, du har rett. Det er BARE i Olso i HELE den vestlige verden der folk er opptatt av merkeklær og ytre status.

[Gjest Embla s]

Ja. Kommer du utenfor bompengeringen går folk i ballong bukser fra 80-tallet (stakkars - de tror det er moderne enda de det er jo ikke så enkelt for dem å følge med og sånn..) også stresser de ikke. De har god tid til alt de skal, på tross av at de bruker mesteparten av tiden sin på å henge i butikken og sladre om naboen (som enten jobber i butikken eller står og sladrer i nabokassa!) Også spise alle sammen Grandiosa på lørdag

[Snuppelure]

Her var det mange bra innlegg :-)

Jeg bor i Oslo, og om ikke det skulle være nok jeg bor t.o.m i hus med hage på vestkanten. Så jeg er sikkert både stresset, arrogant, overlegen og alt negativt dere måtte finne på at jeg kan være.

Er så vant til slike fordommer som her presenteres at jeg smiler litt overlegent til dere i det jeg parkere min RangeRover på fortauet i Hegdehaugsveien hvor jeg og min venninne skal drikke vår latte og snakke nedsettende om resten av landets befolkning, men prise oss lykkelig over så flinke dere er til å ivareta våre hytte-eiendomer rundtom i landet, slik at vi kan komme oss ut i naturen i weekenden å nyte vår medbrakte rødvin fra siste tur i Provance.

[Gjest Valhalla]

Snuppelure, kan jeg få si genialt?

[Snuppelure]

Valhalla, du er hjertlig velkommen til å dele en Chablis med oss på kunstnerenes i morgen, før min mann kommer hjem fra hytten. Hvor han har vært med noen av sine klienter siden fredag.

[Gjest Anonymous]

Men altså' date=' selv små veistubber er vanskelige å finne når man ikke er kjent og det altså selvsagt ikke er skiltet. Så uansett om kjentfolk bruker enkle ord som høre og venstre og bak bakketoppen, eller de bruker ti minutter på å fortelle om alle som bor langs veien, så synes jeg det er bedre enn at de bare flirer...[/quote']

Ja, det er jeg enig i, har opplevd det ganske ofte også. Det er ikke alltid like lett å leve på bygda, ganske slitsomt av og til.

[Gjest Cosmojente, 32]

Har ikke lest alle svar, og kan bare svare ut i fra meg selv.

Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har bodd der hele livet mitt - inntil for 6 måneder siden.

Jeg er mer stressa nå som jeg bor i liten by. Men det har sikkert sammenheng med at her er jeg ikke kjent, veit ikke hvor noen ting er.. I Oslo følte jeg meg hjemme, det gjør jeg ikke her.. Nå jobber jeg masse med stress på jobb, i Oslo bodde jeg til jeg var ferdig med utdannelsen, og livet som barn, ungdom og student er kanskje ikke like stressende?

Overfladisk? Hva konkret mener du egentlig? Personlig og mot mine venner og familie er jeg ikke det. Men til butikkpersonale og andre servicemennesker oppfører jeg meg kanskje overfladisk. Rett og slett fordi jeg ikke vil prate med kassadama og lage kø, fordi jeg hater småprat på t-banen med en vilt fremmed osv..

Men i denne betydelige mindre byen jeg bor i nå, føler jeg heller ikke at folk prater noe mer med kassedamer eller prater med fremmede på bussen...

Nei, jeg mente ikke overfladisk i form av at en bør snakke med butikkdamene og folk på trikken og sånt...

Jeg mente overfladisk i seg selv: dvs. dersom man blir bekjent/el. venn med en typisk wanna-be Oslo-borger så er de ganske overfladiske mange av dem (de jeg har observert hvertfall). I forhold til det å bli kjent med Amsterdam-mennesker, Paris-mennesker, Stockholm-mennesker, London_mennsker......så synes jeg Oslo-menneskene skiller seg ut ved at mange av dem er (innflyttere eller ei) overfladiske i måten å være på: "se hav jeg har, skryter, fokuserer på ytre ting hele tiden": man kommer ikke inn til noen kjerne.

En slik overfladiskhet og fokus på det ikke-mennesklige finner jeg ikke andre steder enn i Norge og spesielt i Oslo.

Overfladiskheten kan tolkes som en slags mangel på belevenhet.

[Gjest Anonymous]

Materiell fiksering:

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, alle mine gamle venninner i bygda jeg kommer fra har egne hus. Og de er utrolig fokusert på hvordan de andre har det, har naboen malt huset sitt i en annen farge så er det ikke lenge før de andre også begynner å male huset sitt. Jeg føler vel egentlig at de vennene jeg har på bygda er mere opptatt av materielle ting enn de vennene jeg har her i Oslo med omegn. Så jeg tror det har mere med hvilke mennesketyper man omgås med enn hvor de bor.

Å bli gjenkjent i nærmiljøet:

Oslo består av flere lokalsamfunn, f.eks. Årvoll, Torshov, Veitvet, Nordstrand, Kalbakken osv. og der er det fullt mulig å bli på talefot med betjeningen i butikker o.l. og bli gjenkjent.

Fordommer:

I den samme bygda jeg bodde som tenåring var det hver helg "storfest" på lokalet, og da kom det ungdommer fra bygdene rundt og fra by'n, Trondheim. Og hvis det ble bråk så var det alltid de fra by'n som hadde skylden, uansett......... selv om det ikke hadde vært byfolk der den helgen. Det var bygda mot by'n der også, og Oslo er den største byen her i landet og da er det liksom greit å hate Oslo.

Oslo er en såpass stor by (her i landet) og med en masse folk fra alle kanter av landet, det finnes alle typer mennesker, drittsekker, materialister, sosialister, osv. Det er litt dumt å dømme en hel by ut fra negative enkeltepisoder. Men enten så trives man eller så trives man ikke i denne byen.

[Gjest trude ikke innlogget]

Hva mener du? Fortell litt om dine erfaringer.

Her er et av mange eksempler.

Jeg var i oslo i forbindelse med at min morfar var syk. Jeg hadde kommet meg til oslo S og skulle videre med trikken. Jeg sto og ventet på trikkeholdeplassen og det kom en del andre folk. Da trikken kom, ble jeg bokstavlig talt sprunget ned av folk som skulle på. selv om jeg sto rett foran døra, var jeg den siste som gikk på. Hallo, trikken kjører ikke videre før alle er på uansett. Og kofferten min forsvant i menneskekavet.

[Snuppelure]

[

Her er et av mange eksempler.

Jeg var i oslo i forbindelse med at min morfar var syk. Jeg hadde kommet meg til oslo S ......

p.s Trude, Området rundt Oslo S betstår for det meste av folk som kommer utenfra byen og enten skal til Oslo i div æremder som du, eller skal hjem og ut av Oslo.

Osloborgeren bor og beveger seg nok litt lengre fra sentrum og har sine lokale sentrum rundt om i byen. Jeg feks.er i området rund Oslo S maks en gang i måneden, men på Majorstuen daglig.

Så pass på så du ikke skyter deg selv og dine sambygdinger i foten nå...