Mumsy og Knerten

[FruN]

1 time siden, Mumsy skrev:

Så gøy  

Faktisk så håper jeg skikkelig på desemberbarn (ungen kommer til å hate meg for alltid fordi jeg eventuelt føder en av de siste dagene i desember  ) Men da blir det liksom et år mindre aldersforskjell på Knerten og Bønna. (Bønna er samboers navn på det i magen, jeg assosierer det mest på en tomatbønne som ligger å flyter et sted )

Tusen takk 

Det er perioder i livet det er kjipt, etter min erfaring. Men ellers, ja vel. Sånn er det  

Syntes Bønna var et bra navn, jeg  

[Mumsy]

Side det å være gravid dreier seg om å være bekymret hele tiden: Jeg har noe som ligner kynnere, har hatt det i to dager mange, mange ganger om dagen. Er det et dårlig tegn? Så utrolig redd for å miste.. 

[Weebs]

Er du i uke 5? Ifølge Google er det nå vanlig med vondt i nedre del av magen, som en følelse av at mensen er på vei. Kan det stemme? 

Jeg hadde masse vondt i starten, vet jeg. Ikke noe gøy! 

[Mumsy]

47 minutter siden, Weebs skrev:

Er du i uke 5? Ifølge Google er det nå vanlig med vondt i nedre del av magen, som en følelse av at mensen er på vei. Kan det stemme? 

Jeg hadde masse vondt i starten, vet jeg. Ikke noe gøy! 

4+2, jeg leste også det på google, og det pleier ofte å være mye nytig der, skal forsøke å se om jeg får oppdrevet noe mer informasjon.. Det som er greia er at det ikke er vondt, og det kjennes ikke ut som type mensmurringer, eller strekkinger i livmoren(?). Det er liksom noe som strammer seg noen sekunder og slipper taket igjen  Tror også det sitter litt lengre oppe enn der man har mensmurrigner. Kanskje det er psykisk?  Hvem vet hva jeg greier å tenke på meg av problemer.. Men har kjent det en del ganger når jeg har gjort noe fysisk på jobb i dag. 

[Weebs]

Det ER så mange bekymringer i starten! Jeg var ikke i tvil om jeg skulle på tidlig ultralyd eller ikke, for å si det sånn 

[Mumsy]

Akkurat nå, Weebs skrev:

Det ER så mange bekymringer i starten! Jeg var ikke i tvil om jeg skulle på tidlig ultralyd eller ikke, for å si det sånn 

Helt sykt å! Etter litt videre googling har jeg funnet ut at jeg enten har urinveisinfeksjon eller kommer til å spontanabortere, så det  Satser på det første.. Eller så kan det sikkert være noe helt annet også 

Hvilken svangerskapsuke var du på privat ultralyd? Det vil jeg også! Mulig det kan være ventetid så jeg bør bestille i god tid, tror vi har typ en privat lege i byen.

[Leviora]

Det kan være ligamentsmerter, jeg hadde det akkurat sånn med Lillebror! Det var helt sykt til tider. Bønna har det nok fint!  

[Mumsy]

7 minutter siden, Leviora skrev:

Det kan være ligamentsmerter, jeg hadde det akkurat sånn med Lillebror! Det var helt sykt til tider. Bønna har det nok fint!  

Ja, du har nok helt rett!  Bare så typisk at man blir så utrolig, føler liksom på et sånt enormt ansvar der jeg er redd for å gjøre noe galt. Stresse for mye, spise feil, hvile for lite (den kjenner jeg mest på) har en tendens til å gå på helt til jeg stuper helt vanvittig.. Så skal prøve å roe meg litt ned 

[Weebs]

16 timer siden, Mumsy skrev:

Helt sykt å! Etter litt videre googling har jeg funnet ut at jeg enten har urinveisinfeksjon eller kommer til å spontanabortere, så det  Satser på det første.. Eller så kan det sikkert være noe helt annet også 

Hvilken svangerskapsuke var du på privat ultralyd? Det vil jeg også! Mulig det kan være ventetid så jeg bør bestille i god tid, tror vi har typ en privat lege i byen.

Jeg var i uke 6 med både M og lillebror. Med M fikk jeg sett et flott blinkende hjerte, men med lillebror var det akkurat litt for tidlig. Vi kunne liksom bare se en flekk. Jeg fikk ny time en uke eller to senere (det føltes ut som hundre år), og da var det blinking 

Og selvsagt () i uke 12 i tillegg  Uke 12 anbefales! Da er det jo en minibaby 

[Mumsy]

10+0 i dag, og jeg oppdaget akkurat litt lyserosa blod 😭 Det skjedde aldri når jeg gikk med Knerten, så nå er jeg sykt lei meg og sikker på at det er over 💔 Håper virkelig at det bare var en liten rift eller noe og at alt er som det skal, men blir så innmari redd. Nå er jeg på tur ut døra fordi jeg har avtalt å gå tur sammen med en gjeng fra jobb, så får ikke sjekket før om et par timer hvordan det ligger an 🙁 Krysser fingrene 🤞

[Mumsy]

Ikke noe mer blod enda, så håper virkelig bønna holder seg på plass! Herregud så skremt jeg ble.

[Weebs]

Åh, sånt er så skummelt! Håper alt er okei 

 

[Mumsy]

11 timer siden, Weebs skrev:

Åh, sånt er så skummelt! Håper alt er okei 

 

Ja, satte virkelig en støkk i meg 😱 Men tror å håper at alt er okei siden det ikke ble noe mer😊 To uker til den magiske grensen, der jeg kan puste litt mer ut 🙂

[Mumsy]

11+4 i dag og i morgen skal jeg på den første svangerskapskontrollen hos legen. Etter min tidligere fastlege sluttet og jeg fikk en tosk som erstatning har jeg nå byttet både lege og legekontor, håper hun er snill 

Jeg husker nesten ikke hva man gjør på den første kontrollen, men husker at jeg må veie meg  Har gruet meg til det helt siden jeg bestilte timen. Jeg skammer meg så innmari fordi jeg har lagt på meg så mye.. Greide å gå ned masse og lovet meg selv og aldri bli så diger igjen, vel tok et år så er jeg tilbake til start. Det verste er at jeg føler meg som en dårligere person og at folk ser ned på meg fordi jeg har blitt overvektig (igjen).. Skulle bare ønske hjernen min skjønte at jeg faktisk er samme person selv om jeg er pluss eller minus 10-15 kilo.. I tillegg har jeg fått en skikkelig sjarmerende oppblåst mage som gjør at jeg ikke har en eneste turbukse eller dongeribukse som passer, får ikke igjen knappen. Jeg blir overrasket hvis ingen på jobb (eller svigermor) snart spørr om det er noe på gang. På jobb har jeg kleskode turbukse, så passer litt dårlig. 

Veldig nysgjerrig på den lille i magen, så skal prøve å undersøke mulighetene for en privat UL når jeg er hos legen i morgen.

Nå er jeg på streken til den magiske grensa på tolv uker  

[Leviora]

Kjenner igjen følelsen, det er surt og fortvilende å legge på seg. Selv om de rundt deg garantert ikke ser ned på deg av den grunn, er det noe med følelsen av å ikke være «seg selv».

Jeg har i det siste tenkt mye på årsaken rundt overvekt og hvorfor mange sliter med det. Det skal mye til for å ikke få med seg hva man må gjøre for å gå ned eller opp i vekt, så hvorfor er det så vanskelig når vi tilsynelatende har alle forutsetninger til å lykkes? Jeg er ganske sikker på at i mange tilfeller handler det om hvordan vi har det på innsiden. Lav selvfølelse, depresjon, stress eller krevende livssituasjon.

Så hvordan har du det egentlig, Mumsy?  Jeg stiller mer enn gjerne opp om du trenger noen å snakke med  

Så spennende med første sv.kontroll!  Uke 12 skal visst være en fin tid for tidlig UL. Håper den nye legen er grei  

[Mumsy]

31 minutter siden, Leviora skrev:

Kjenner igjen følelsen, det er surt og fortvilende å legge på seg. Selv om de rundt deg garantert ikke ser ned på deg av den grunn, er det noe med følelsen av å ikke være «seg selv».

Jeg har i det siste tenkt mye på årsaken rundt overvekt og hvorfor mange sliter med det. Det skal mye til for å ikke få med seg hva man må gjøre for å gå ned eller opp i vekt, så hvorfor er det så vanskelig når vi tilsynelatende har alle forutsetninger til å lykkes? Jeg er ganske sikker på at i mange tilfeller handler det om hvordan vi har det på innsiden. Lav selvfølelse, depresjon, stress eller krevende livssituasjon.

Så hvordan har du det egentlig, Mumsy?  Jeg stiller mer enn gjerne opp om du trenger noen å snakke med  

Så spennende med første sv.kontroll!  Uke 12 skal visst være en fin tid for tidlig UL. Håper den nye legen er grei  

Ååå, hormonell som jeg er ble jeg rørt til tårer av omtanken din ❤️ Ville bare si tusen takk 🥰 Svarer mer utfyllende i morgen fordi nå er jeg på tur inn i drømmeland.

[Mumsy]

På 8.6.2020 den 22.46, Leviora skrev:

Kjenner igjen følelsen, det er surt og fortvilende å legge på seg. Selv om de rundt deg garantert ikke ser ned på deg av den grunn, er det noe med følelsen av å ikke være «seg selv».

Jeg har i det siste tenkt mye på årsaken rundt overvekt og hvorfor mange sliter med det. Det skal mye til for å ikke få med seg hva man må gjøre for å gå ned eller opp i vekt, så hvorfor er det så vanskelig når vi tilsynelatende har alle forutsetninger til å lykkes? Jeg er ganske sikker på at i mange tilfeller handler det om hvordan vi har det på innsiden. Lav selvfølelse, depresjon, stress eller krevende livssituasjon.

Så hvordan har du det egentlig, Mumsy?  Jeg stiller mer enn gjerne opp om du trenger noen å snakke med  

Så spennende med første sv.kontroll!  Uke 12 skal visst være en fin tid for tidlig UL. Håper den nye legen er grei  

 

 

Endret 23. juni 2020 av Mumsy
Fikk ikke til å slette innlegget. Men redigerer det bort på grunn av mye personlig utlevering.

[Leviora]

Kjære, fine deg!  Så fint at du fikk skrevet ned tankene dine, det er veldig befriende og jeg synes du er tøff som klarer å være så ærlig  Det er egentlig litt skummelt hvor mye jeg kjenner meg igjen i. Uten å gå inn på noe konkret, siden du vil slette innlegget, vil jeg bare si at det er veldig forståelig at du føler det sånn mtp det du har opplevd. Forståelig, men langt i fra noe du skal føle på. Du er så mye tøffere, finere og bedre enn hva du gir deg selv credit for  Det kommer til å gå fint!

[Mumsy]

På 12.6.2020 den 7.48, Leviora skrev:

Kjære, fine deg!  Så fint at du fikk skrevet ned tankene dine, det er veldig befriende og jeg synes du er tøff som klarer å være så ærlig  Det er egentlig litt skummelt hvor mye jeg kjenner meg igjen i. Uten å gå inn på noe konkret, siden du vil slette innlegget, vil jeg bare si at det er veldig forståelig at du føler det sånn mtp det du har opplevd. Forståelig, men langt i fra noe du skal føle på. Du er så mye tøffere, finere og bedre enn hva du gir deg selv credit for  Det kommer til å gå fint!

Tusen takk for fine ord og god støtte   Setter så stor pris på det, du er flott 

[Mumsy]

Hadde sykt-barn-dag med Knerten på Fredag, herlighet så godt det var å være hjemme med forkjølet nesten-3åring, riktig så avslappende  Det sier litt om hvor sliten jeg faktisk er av jobben min  Har aldri samvittighet til å være borte, siden jeg bare har vikariat må jeg hele tiden prøve å vise meg fra min beste side så mannen har måttet ta alle sykedager fram til nå. 

Uansett, poenget er at da hadde jeg endelig tid til å undersøke og ringe rundt litt i forhold til privat ultralyd. Fant til slutt en klinikk bare 2 timer unna som hadde kveldsåpent en dag uka, perfekt! Så neste onsdag drar vi like etter jobb for å se på lille Bønna 

Endret 14. juni 2020 av Mumsy