Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg syntes det var veldig koselig da en bekjent av meg inviterte meg på lunsj for å bli bedre kjent, selv om vi ikke har vært noe særlig med hverandre før sisteåret. 

Anonymkode: e8396...a30

Videoannonse
Annonse
Gjest Linaria
Skrevet

Jeg blir gal! Det finnes ikke ett sted jeg kan dra for å skrive på masteroppgaven i fred og stillhet. 

På universitetet er nesten alle rommene leid ut til festivalen, og det er høylydte show hver dag hele dagen rett utenfor hovedbiblioteket og rommet til masterstudentene. Sinnsykt høy lyd, skriking, musikk, klapping. 

Hjemme sitter kjæresten og trenger oppmerksomhet. Vi har bare ett oppholdsrom og han er en fantastisk kjæreste, men han klarer bare ikke skjønne at jeg ikke kan snakke med ham og svare på spørsmål og høre på fotballnyheter hvert 5. minutt. "Det tar ikke så lang tid," men jeg mister konsentrasjonen og ting tar mye lenger tid. 

Det er festival og turistkaos i hele byen. Vet ikke hvor ellers jeg kan dra :( Har én uke igjen på meg. 

Skrevet
32 minutter siden, Linaria skrev:

Jeg blir gal! Det finnes ikke ett sted jeg kan dra for å skrive på masteroppgaven i fred og stillhet. 

På universitetet er nesten alle rommene leid ut til festivalen, og det er høylydte show hver dag hele dagen rett utenfor hovedbiblioteket og rommet til masterstudentene. Sinnsykt høy lyd, skriking, musikk, klapping. 

Hjemme sitter kjæresten og trenger oppmerksomhet. Vi har bare ett oppholdsrom og han er en fantastisk kjæreste, men han klarer bare ikke skjønne at jeg ikke kan snakke med ham og svare på spørsmål og høre på fotballnyheter hvert 5. minutt. "Det tar ikke så lang tid," men jeg mister konsentrasjonen og ting tar mye lenger tid. 

Det er festival og turistkaos i hele byen. Vet ikke hvor ellers jeg kan dra :( Har én uke igjen på meg. 

Syns det er temmelig spess at typen din ikke forstår at du trenger stillhet og ro... Hva med å sende han på kino eller be han se fotballkamp ute på bar, eller spandér billett til dyreparken/fornøyelsespark eller liknende?

Ørepropper og et stooort skilt  med rød feit skrift; "IKKE SNAKK TIL MEG!", har du prøvd den taktikken? Altså jeg tror jeg hadde bare slutttet å svare kjæresten min ved n-te samtalestart, men nå er jeg kanskje for lite konfliktsky og da...

Skjønner godt at du blir frustrert! Jeg gruer meg til skolestart, er alltid så fullt på biblioteket og lesesalen de første ukene, jeg blir gal :bond:  

 

  • Liker 2
Skrevet

Gleder meg til skolestart (3 uker til)! Skal ta fatt på sisteåret, og har noen store avsluttende eksamener til jul. Er så motivert, og klar som et egg til å jobbe jevnt og trutt gjennom semesteret. Er aldri forsent å bli en stjernestudent 😁

Anonymkode: d7dda...c9c

  • Liker 1
Gjest Linaria
Skrevet
1 hour ago, Sugar&Spice said:

Syns det er temmelig spess at typen din ikke forstår at du trenger stillhet og ro... Hva med å sende han på kino eller be han se fotballkamp ute på bar, eller spandér billett til dyreparken/fornøyelsespark eller liknende?

Ørepropper og et stooort skilt  med rød feit skrift; "IKKE SNAKK TIL MEG!", har du prøvd den taktikken? Altså jeg tror jeg hadde bare slutttet å svare kjæresten min ved n-te samtalestart, men nå er jeg kanskje for lite konfliktsky og da...

Skjønner godt at du blir frustrert! Jeg gruer meg til skolestart, er alltid så fullt på biblioteket og lesesalen de første ukene, jeg blir gal :bond:  

 

Ja, jeg sa bare at "lat som om jeg ikke er her den neste timen" og han holdt så vidt ut. Skal dra tidlig på biblioteket i morgen. Kanskje jeg burde begynne å skrive midt på natta... sånn fra 3 til 8 eller noe :P Eneste tiden det er stille. 

Skrevet

Noen dager er det bare helt umulig å få konsentrert seg og gjort noe. Da jeg kom til universitetet i dag fikk jeg ikke tilgang til pensumlitteraturen, så jeg meldte fra til fagansvarlig og det ble litt kommunikasjon fram og tilbake. Så var det mail til en annen lærer for å sjekke opp om et seminar senere i dag var obligatorisk. Deretter var jeg sulten og gikk til lunsj, og den siste timen er det et menneske som har knirket usannsynlig mye med stolen. Nå er hodet mitt egentlig på overtid og jeg vil hjem, men det regner ganske godt ute.

Anonymkode: f9746...bef

Skrevet
På 14.8.2018 den 17.33, AnonymBruker skrev:

JA! :) Jeg håper du får mot nok til å gjøre det. 

Anonymkode: 335ca...d51

Jeg spurte tre stykker, og hun ene ble med :). Det var ikke helt for meg da. Trodde det skulle være alkoholfritt (var merket som kosekveld med brettspill), men det var det absolutt ikke. Det var greit å bli med da. Føler jeg ble litt mere kjent med hun jeg dro sammen med :)

Anonymkode: 6faa3...609

Skrevet

Har dere startet på skolen enda? Vi har ikke startet enda, og vil egentlig bare at vi skal starte med en gang! Har allerede begynt litt smått med å lese pensum og notere litt (spesielt pensum på engelsk, hehe). Gleder meg til å komme litt igjen i studierutinene og å se klassekameratene igjen. :)

Anonymkode: af2b2...bda

Skrevet

Allerede nå føler jeg meg ensom dette semesteret. Begynte på samme linja med samme folkene i fjor, og da var det egentlig greit. Fikk en gjeng jeg var med og vi hadde det gøy når vi var ute sammen. De to dagene vi har gått dette semesteret føler jeg bare jeg er en byrde for de andre. Hver gang jeg prøver å prate med de i pausene får jeg bare to ord tilbake og så finner de noe annet å gjøre/noen andre å snakke med. Ingen spør meg om jeg skal i forelesningene og når jeg sender melding og spør om noen av dem er der mens jeg venter utenfor salen får jeg ingen svar. (Men jeg klarer som regel å se de før timen begynner og går sammen med de inn.) Vurderer å ikke gå i forelesninger fordi jeg ikke orker å sitte alene i så mange timer mens alle andre sitter i store gjenger og prater, og ikke har jeg lyst til å bli den som maser på alle hele tiden. Ingen har spurt meg med på noen av aktivitetene i fadderuka som linjeforeningen vår har selv om jeg ser at mange i gruppa er på samme fest.  

Spør jeg om meninger angående gruppearbeidet vårt får jeg alltid svar av samme personen som mener motsatt av det jeg mener, og noen andre henger seg på henne. Resten svarer ikke.  

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke har jeg lyst til å bytte gruppe for det var greit i fjor, men jeg vil heller ikke være ekskludert og føle meg som en plagsom dritt hver dag. 

Rotete innlegg, beklager. Har bare mye på hjertet nå. 

Anonymkode: d78b3...0c5

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rotete innlegg, beklager. Har bare mye på hjertet nå. 

Anonymkode: d78b3...0c5

Huff, føler litt med deg :(. 

Har de andre hatt kontakt i sommerferien? Har du?

Jeg synes du kan prøve å bytte gruppe. Det er greit å kunne jobbe med andre også, og det kan hende du finner noen andre du klikker godt sammen med. Det er ikke noe greit å føle seg som en plage.

Anonymkode: 6faa3...609

Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Allerede nå føler jeg meg ensom dette semesteret. Begynte på samme linja med samme folkene i fjor, og da var det egentlig greit. Fikk en gjeng jeg var med og vi hadde det gøy når vi var ute sammen. De to dagene vi har gått dette semesteret føler jeg bare jeg er en byrde for de andre. Hver gang jeg prøver å prate med de i pausene får jeg bare to ord tilbake og så finner de noe annet å gjøre/noen andre å snakke med. Ingen spør meg om jeg skal i forelesningene og når jeg sender melding og spør om noen av dem er der mens jeg venter utenfor salen får jeg ingen svar. (Men jeg klarer som regel å se de før timen begynner og går sammen med de inn.) Vurderer å ikke gå i forelesninger fordi jeg ikke orker å sitte alene i så mange timer mens alle andre sitter i store gjenger og prater, og ikke har jeg lyst til å bli den som maser på alle hele tiden. Ingen har spurt meg med på noen av aktivitetene i fadderuka som linjeforeningen vår har selv om jeg ser at mange i gruppa er på samme fest.  

Spør jeg om meninger angående gruppearbeidet vårt får jeg alltid svar av samme personen som mener motsatt av det jeg mener, og noen andre henger seg på henne. Resten svarer ikke.  

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke har jeg lyst til å bytte gruppe for det var greit i fjor, men jeg vil heller ikke være ekskludert og føle meg som en plagsom dritt hver dag. 

Rotete innlegg, beklager. Har bare mye på hjertet nå. 

Anonymkode: d78b3...0c5

Huff, det der er ikke enkelt. Selv har jeg følt på det å ikke ha en tilhørighet i en gruppe i fjor. Attpåtil fikk jeg personlige problemer i løpet av vinteren som førte til at jeg gikk i "overlevelses-modus" og ønsket at skoleåret bare ble ferdig. Jeg fikk jobbet mye med problemene i sommer og tenkte jeg måtte sørge for å gi meg selv en fersk ny start når 2. året begynte, og dyrke gode bekjentskaper med medstudentene mine. Så jeg bestemte meg for å delta på fadderuka selv om jeg ikke var fadder, og hadde det kjempegøy i går da det startet! Så målet mitt er å delta på mer sosiale greier heretter, og vil også råde deg til å gjøre det samme. Kanskje kommer du overens med noen andre enn den gamle gjengen. Ønsker deg uansett lykke til videre, og håper det går bedre fremover.

Anonymkode: 6dbd1...680

Skrevet

Den følelsen når man ser over klasselisten og ikke ser navnet på den personen du ikke tåler trynet av :nordvesta: 

Dette skoleåret blir herlig!

Anonymkode: 6dbd1...680

  • Liker 1
Skrevet

Irriterer meg litt over voksne studenter som skravler under forelesningene. Flaut. 

Anonymkode: 5ebfc...ee3

  • Liker 1
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, føler litt med deg :(. 

Har de andre hatt kontakt i sommerferien? Har du?

Jeg synes du kan prøve å bytte gruppe. Det er greit å kunne jobbe med andre også, og det kan hende du finner noen andre du klikker godt sammen med. Det er ikke noe greit å føle seg som en plage.

Anonymkode: 6faa3...609

Tror ikke de andre har hatt kontakt med hverandre. Vi bor alle på forskjellige steder så vi har liksom reist hvert til sitt. Jeg må kanskje bytte gruppe, men er så redd for å bli enda mer ensom ved bytte. 

Anonymkode: d78b3...0c5

Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, det der er ikke enkelt. Selv har jeg følt på det å ikke ha en tilhørighet i en gruppe i fjor. Attpåtil fikk jeg personlige problemer i løpet av vinteren som førte til at jeg gikk i "overlevelses-modus" og ønsket at skoleåret bare ble ferdig. Jeg fikk jobbet mye med problemene i sommer og tenkte jeg måtte sørge for å gi meg selv en fersk ny start når 2. året begynte, og dyrke gode bekjentskaper med medstudentene mine. Så jeg bestemte meg for å delta på fadderuka selv om jeg ikke var fadder, og hadde det kjempegøy i går da det startet! Så målet mitt er å delta på mer sosiale greier heretter, og vil også råde deg til å gjøre det samme. Kanskje kommer du overens med noen andre enn den gamle gjengen. Ønsker deg uansett lykke til videre, og håper det går bedre fremover.

Anonymkode: 6dbd1...680

Jeg hadde også tenkt å delta i fadderuka med de i "gjengen" som er faddere, men ingen spør meg og når jeg bare får: "ja, er vors hos xx (ukjent), vet ikke hvor mange han har plass til så du får bare se om du gidder" på spørsmål om jeg kan bli med ut er liksom tilbudet lukket. Alle har hver sin gjeng de går i sosiale begivenheter med så jeg synes det er vanskelig å finne noen andre.. 

Takk for gode svar, dere :) 

Anonymkode: d78b3...0c5

Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Allerede nå føler jeg meg ensom dette semesteret. Begynte på samme linja med samme folkene i fjor, og da var det egentlig greit. Fikk en gjeng jeg var med og vi hadde det gøy når vi var ute sammen. De to dagene vi har gått dette semesteret føler jeg bare jeg er en byrde for de andre. Hver gang jeg prøver å prate med de i pausene får jeg bare to ord tilbake og så finner de noe annet å gjøre/noen andre å snakke med. Ingen spør meg om jeg skal i forelesningene og når jeg sender melding og spør om noen av dem er der mens jeg venter utenfor salen får jeg ingen svar. (Men jeg klarer som regel å se de før timen begynner og går sammen med de inn.) Vurderer å ikke gå i forelesninger fordi jeg ikke orker å sitte alene i så mange timer mens alle andre sitter i store gjenger og prater, og ikke har jeg lyst til å bli den som maser på alle hele tiden. Ingen har spurt meg med på noen av aktivitetene i fadderuka som linjeforeningen vår har selv om jeg ser at mange i gruppa er på samme fest.  

Spør jeg om meninger angående gruppearbeidet vårt får jeg alltid svar av samme personen som mener motsatt av det jeg mener, og noen andre henger seg på henne. Resten svarer ikke.  

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke har jeg lyst til å bytte gruppe for det var greit i fjor, men jeg vil heller ikke være ekskludert og føle meg som en plagsom dritt hver dag. 

Rotete innlegg, beklager. Har bare mye på hjertet nå. 

Anonymkode: d78b3...0c5

❤️💔

Så grusomt å lese, slik skal det ikke være! 

Anonymkode: 757c1...a2a

Skrevet

Da har jeg akuratt begynt på den mastergraden jeg har gledet meg til så lenge. Har kun vært på en introduksjonsdag så langt. Men jeg må inrømme at jeg ble litt nervøs for om jeg kommer til å klare det. 

Jeg klarte meg fint på bachelornivå og fikk et godt snitt på vitnemålet. Jeg forstår jo at det blir tøffere på masternivå, men jeg vet jo ikke hvor mye vanskeligere det blir. Det er det som gjør meg nervøs. 

I tillegg så var det flere av de som begynte sammen med meg nå som allerede hadde en master fra før av eller hadde veldig relevant jobb i forhold til studiet. Jeg følte i hvertfall at vi som kom rett fra bachelornivå var i mindretall. Dette får meg til å tvile på meg selv.

Jeg vet jeg må prøve å snu tankemønsteret mitt i litt mer positiv retning, men jeg føler det er litt vanskelig. Jeg hadde veldig liknende følelser første semester av bachelorgraden. Er det noen her som har følt på lignende eller har noen oppmuntrende ord å komme med?

Skrevet
7 minutter siden, mammamora90 said:

Da har jeg akuratt begynt på den mastergraden jeg har gledet meg til så lenge. Har kun vært på en introduksjonsdag så langt. Men jeg må inrømme at jeg ble litt nervøs for om jeg kommer til å klare det. 

Jeg klarte meg fint på bachelornivå og fikk et godt snitt på vitnemålet. Jeg forstår jo at det blir tøffere på masternivå, men jeg vet jo ikke hvor mye vanskeligere det blir. Det er det som gjør meg nervøs. 

I tillegg så var det flere av de som begynte sammen med meg nå som allerede hadde en master fra før av eller hadde veldig relevant jobb i forhold til studiet. Jeg følte i hvertfall at vi som kom rett fra bachelornivå var i mindretall. Dette får meg til å tvile på meg selv.

Jeg vet jeg må prøve å snu tankemønsteret mitt i litt mer positiv retning, men jeg føler det er litt vanskelig. Jeg hadde veldig liknende følelser første semester av bachelorgraden. Er det noen her som har følt på lignende eller har noen oppmuntrende ord å komme med?

Føler med deg, er i samme båt. Jeg har også kun vært på et introduksjonsmøte, hvor vi blant annet ble fortalt på at masterstudiet er mye tøffere enn bachelorstudiet. Dette er jeg jo forberedt på, men jeg føler jeg ikke helt vet "hvordan" jeg skal jobbe annerledes/mer. Tror jeg skal initiere til en kollokviegruppe.

Gjest Linaria
Skrevet

Seks dager igjen av masteroppgaven. Jeg har nok ord, men det er MYE igjen å rette på. Jeg føler jeg skulle vært ferdig for lenge siden nå... Jeg skulle bare mangle å lese litt gjennom, men jeg føler oppgaven bare er komplett kaos. Hvordan i all verden skal dette gå? Jeg vil ikke studere mer! Jeg er så lei!

Skrevet

Siste skoleår i gang, og dette semesteret blir bra. Hele semesteret er ett stort prosjekt fra A til Å, og har fått en gruppe jeg vet jeg fungerer veldig bra med. Motivert :hoppendeglad:

Selv om det er fredag ettermiddag skal jeg nå lese to kapitler og ta gode notater (så jeg ikke trenger lese i boka i eksamensperioden), og i helga skal jeg sitte og jobbe :)

Anonymkode: 23bb0...149

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...