Greit å fortelle noen om dine følelser for han/henne selv om de er opptatt..?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fy faen, nå er du frekk..

Anonymkode: 02901...4cc

Var ikke noe frekt med å skrive det? Med angst selv så bør du vite hvor jævlig det er , og du vet ingenting om hun får sånn type angst av deg etter å ha delt noe sånn med henne. Jeg vet hvertfall at jeg har fått det de gangene menn jeg ikke liker på den måten har delt med meg at de har likt meg. 

Anonymkode: 26647...146

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei ærlig talt. Det er litt av et helvete å bli overtolket og analysert og studert i alt man gjør også skal jeg si deg! 
Hvis man vet at en på jobben er forelsket i en, så vil man jo ikke tørre å være seg selv og naturlig i de omgivelsene lenger. Da kan man jo ikke engang spise lunsj og fukte leppene uten at den andre tror man sender hemmelige tegn , eller legge håret bak øret uten at den andre tror man sender kjærlighetserklæringer. Kan ikke se vedkommende i øynene for en vanlig vennskapelig prat uten å være redd for at den andre prøver å lese sjela di bare fordi dere snakker om været i pausen på jobb. Jeg måtte slutte i en jobb jeg hadde stor interesse for pga en flørt som tok min vennlighet et par trinn for mye og ut fra det blå fortalte sine følelser til meg, og jeg grudde meg hver dag til å gå på på jobb og se han igjen. Vanligvis gledet jeg meg, og samtalene med han var en av de hyggeliste gjennom jobbdagen og uka, men når han sa han likte meg som noe mer så ødela det alt. 
Herregud det er sikkert mange voldtektsmenn og pedofile som sitter å tenker det hadde vært godt å gi en confession til foreldrene til ofrene sine også, klart at det er deilig å lette på trykket når man har sterke følelser, men en persons følelser er ikke bare belastende for den ene om det ikke gjengjeldes av den andre, da blir det belastende for begge og alle andre som skulle bli involvert også. 

Anonymkode: 26647...146

Ok?? Hvis du følte deg så iakttatt og "beundret" så virker du nesten paranoid.. eller veldig innbilsk. Det er ikke alle menn og kvinner med følelser som er "maniacs" 

Anonymkode: d1a45...8a7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

1Det er ikke alle mennesker som er like flinke til å komme seg ut av forhold

2For meg så fremgår det Ikke som om TS er HUNDRE prosent sikker på at han blir avvist( og det kan han heller ikke være!) De har jo god tone og kjemi, ingen vet hva som foregår i hodet på denne jenta.

3En real og snill jente kommer ikke til å "sladre" om sånt til andre, 

Anonymkode: d1a45...8a7

Så de må ha hjelp av andre mener du? Feil. Den som "hjelper " noen ut av et forhold er uansett aldri den vedkommende blir værenes med i lengden. Det er en rebound. For å være klar for en ny kjæreste så skal man ha vært singel en stund, og dama er ikke engang på leting, ergo hun er fornøyd med den kjæresten hun har ellers hadde hun ikke vært i forholdet. 

Men hvem har ikke god tone og god kjemi med noen de ser HVER dag da?! Da er det jo et must å legge godvilja til og gjøre dagen og gjensynet hyggelig og ikke gå rundt å surmule ovenfor hverandre... 

Jo hvis den personen blir så påvirket av det at det ødelegger dynamikken mellom de ansatte på jobb eller skolen så blir det nødvendig å fortelle så det ikke går utover andre arbeidsforhold/kolleger/gruppearbeid, og hvis det skaker personen følelsesmessig så blir det naturlig å nevne til venninder på arbeidsplassen/skolen og på hjemmebane, og til kjæresten sin som man naturligvis deler alle vanlige og uvanlige ting som skjer med. 

Anonymkode: 26647...146

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så de må ha hjelp av andre mener du? Feil. Den som "hjelper " noen ut av et forhold er uansett aldri den vedkommende blir værenes med i lengden. Det er en rebound. For å være klar for en ny kjæreste så skal man ha vært singel en stund, og dama er ikke engang på leting, ergo hun er fornøyd med den kjæresten hun har ellers hadde hun ikke vært i forholdet. 

Men hvem har ikke god tone og god kjemi med noen de ser HVER dag da?! Da er det jo et must å legge godvilja til og gjøre dagen og gjensynet hyggelig og ikke gå rundt å surmule ovenfor hverandre... 

Jo hvis den personen blir så påvirket av det at det ødelegger dynamikken mellom de ansatte på jobb eller skolen så blir det nødvendig å fortelle så det ikke går utover andre arbeidsforhold/kolleger/gruppearbeid, og hvis det skaker personen følelsesmessig så blir det naturlig å nevne til venninder på arbeidsplassen/skolen og på hjemmebane, og til kjæresten sin som man naturligvis deler alle vanlige og uvanlige ting som skjer med. 

Anonymkode: 26647...146

Mennesker er forskjellige... Og det du mener er ikke nødvendigvis fasit på alt. Han trenger ikke å være noen rebound for henne, selv om hun "offisielt er i forhold" . Det er veldig individuelt hva folk føler og hvordan man takler forelskelse.. Det kan være så enkelt at to møter hverandre, faller pladask og lever lykkelig resten av sine dager( uansett hvor de var i livet før dette møtet) Livet et ikke så svart-hvitt og mennesker er ikke roboter som lever etter regler hele tiden. 

Anonymkode: d1a45...8a7

[Gjest Minesveiper]

Hvis du vet at du får avslag hva er vitsen da egentlig? Ville heller holdt meg unna. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker er forskjellige... Og det du mener er ikke nødvendigvis fasit på alt. Han trenger ikke å være noen rebound for henne, selv om hun "offisielt er i forhold" . Det er veldig individuelt hva folk føler og hvordan man takler forelskelse.. Det kan være så enkelt at to møter hverandre, faller pladask og lever lykkelig resten av sine dager( uansett hvor de var i livet før dette møtet) Livet et ikke så svart-hvitt og mennesker er ikke roboter som lever etter regler hele tiden. 

Anonymkode: d1a45...8a7

Vel, hvis det virkelig bare er romeo og julie og begge faller pladask så kommer det helt klart flere anledninger om det er dem to som er meant to be. Da vil hun føle det så sterkt at hun føler seg utro med å være sammen med en annen mann, slå opp med han, og dedikere seg selv til ts så de kan leve lykkelig. Det er ikke sånn at hun føler ts er the one i livet hennes , men bare blir med en annen mann fordi hun er vant med han.... 

ts skal også vite at det er mye mer enn god kjemi som trenger å være på plass for å kunne være aktuell for et forhold. Kanskje til og med jenta syntes han er en bra kar og godt kjæresteemne, men bare ikke for henne. (Hun har jo fremdeles valgt en annen) 

Anonymkode: 26647...146

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, hvis det virkelig bare er romeo og julie og begge faller pladask så kommer det helt klart flere anledninger om det er dem to som er meant to be. Da vil hun føle det så sterkt at hun føler seg utro med å være sammen med en annen mann, slå opp med han, og dedikere seg selv til ts så de kan leve lykkelig. Det er ikke sånn at hun føler ts er the one i livet hennes , men bare blir med en annen mann fordi hun er vant med han.... 

ts skal også vite at det er mye mer enn god kjemi som trenger å være på plass for å kunne være aktuell for et forhold. Kanskje til og med jenta syntes han er en bra kar og godt kjæresteemne, men bare ikke for henne. (Hun har jo fremdeles valgt en annen) 

Anonymkode: 26647...146

Det vil jo kanskje ikke komme flere anledninger om han ikke avslører det for henne eventuelt. Hvem vet, kanskje hun har dårlig selvtillit og har blitt veldig såret tidligere slik at hun ikke klarer å "satse" mer. Det kan være nettopp slik du sarkastisk beskriver, at hun føler masse men også skjuler det og er i forholdet med en mann fordi hun har blitt vant til ham. Det er en del mennesker som lever slik, som ikke slår opp pga mange årsaker men ikke kjærlighet. Forhold mellom mennesker kan være veldig kompliserte...

For ikke å glemme at det fortsatt Er mer normalt at nettopp mannen tar initiativ og ikke jenta som henger seg på han

Anonymkode: d1a45...8a7

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

La oss si at hvis jeg hadde betrodd meg til henne, og fått en avvisning. Jeg ville bedyret for henne at hun ikke skulle at hun var kjip for å ha avvist meg, og at jeg kan garantere at jeg ikke skal gjøre noe får å få deg til å føle deg kjip. Det ville jeg sagt til henne.

For snart 13 år siden ble jeg forelska i ei jente på videregående. I 2,5 pokkers år gikk jeg og funderte på om jeg skulle si det til henne. I mellomtida ble hun sammen med en kamerat av meg, ble singel, og da jeg endelig klarte å sende henne en tekstmelding, holdt hun på med en ny type.

Jeg vet at denne situasjonen er annerledes, men det er bare så jævlig å gå rundt med følelser man ikke har noen å fortelle til. Jeg har ingen venner eller familie jeg snakker med om følelser, selv om jeg har flust av dem. Og å stenge inne følelser er bare grusomt.

Jeg gir ikke blanke i henne, la det være sagt. Jeg har aldri vært av den egoistiske typen, og alltid satt andres behov først. Men det har bare satt meg i sårbare situasjoner.

Du kjenner ikke jenta, det gjør jeg. Jeg tror hun ville taklet det greit.

Anonymkode: 02901...4cc

Hvorfor spør du om råd når du er så sikker i din sak?

Vær så god, si det til henne. Men ikke kom hit og grin etterpå når hun har avvist deg.

Anonymkode: 505d0...d71

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud det er sikkert mange voldtektsmenn og pedofile som sitter å tenker det hadde vært godt å gi en confession til foreldrene til ofrene sine også, klart at det er deilig å lette på trykket når man har sterke følelser, men en persons følelser er ikke bare belastende for den ene om det ikke gjengjeldes av den andre, da blir det belastende for begge og alle andre som skulle bli involvert også. 

Anonymkode: 26647...146

Herregud, for en tragisk sammenlikning!

Anonymkode: 02901...4cc

[AnonymBruker]

Galt nei, men det er uansett ikke noe man burde gjøre.

Hva er liksom poenget ?

Anonymkode: 57c70...12f

[AnonymBruker]

16 timer siden, Minesveiper skrev:

Hvis du vet at du får avslag hva er vitsen da egentlig? Ville heller holdt meg unna. 

Dette skrev jeg i et innlegg lenger fremme i tråden.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor spør du om råd når du er så sikker i din sak?

Vær så god, si det til henne. Men ikke kom hit og grin etterpå når hun har avvist deg.

Anonymkode: 505d0...d71

For det første, er jeg blitt så sterk at jeg vet jeg takler det helt fint.

For det andre, jeg spør om råd fordi jeg åpenbart lurer på om det er ok. Og de fleste her mener det ikke er ok, og det tar jeg med meg i vurderingen.

I dag bare holdt jeg meg unna henne bevisst. Var ikke sur eller brysk, eller noe, men bare ikke åpen for noe særlig konversasjon. Allikevel kom hun bort til meg ved et par anledninger og snakket litt.

Jeg tror nemlig at hun vet at jeg liker henne, etter noe som skjedde tidligere i uka. Så i tilfelle hun får noia av tanken på dette, har jeg holdt meg litt unna. Men når hun kommer til meg og tar insj til en samtale, er det vel neppe tilfelle. Eventuelt har hun ikke skjønt at jeg liker henne, men det begynner å bli litt usannsynlig.

Usikker på hva jeg gjør. Jeg vet at forholdet hennes er et avstandsforhold, men aner ikke noe om hvor sterkt det er. Mest sannsynlig kommer jeg til å fortsette å være en person hun skal være trygg på, og ikke føle usikkerhet rundt. Jeg er jo åpenbart en person hun liker å konversere med.

Samtidig klarer jeg ikke la tankene ligge, om at kanskje dette forholdet ryker.. Jeg vet ikke hvor lenge de har vært sammen, men som avstandsforhold er det iallefall over ett år.

Vil jeg være friendzoned for henne i all evighet, hvis jeg ikke viser interessen min nå..? Vil jeg være det uansett?

Anonymkode: 02901...4cc

[Gjest impressa]

Jeg synes det er veldig mye "jeg" i måten du skriver på. Det er greit at du har gode grunner til å si det til henne for din egen del (jeg synes det er ganske gode grunner faktisk), men du spør om det er OK og da mener du vel i moralsk. I så fall må du tenke mer på de to andre i denne situasjonen, også personen du nesten ikke nevner - kjæresten hennes. Jeg synes det er dårlig stil overfor han, mildt sagt. For henne kan det slå begge veier, men de fleste av oss jenter opplever nok sånne ting som megaubehagelig. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, impressa skrev:

Jeg synes det er veldig mye "jeg" i måten du skriver på. Det er greit at du har gode grunner til å si det til henne for din egen del (jeg synes det er ganske gode grunner faktisk), men du spør om det er OK og da mener du vel i moralsk. I så fall må du tenke mer på de to andre i denne situasjonen, også personen du nesten ikke nevner - kjæresten hennes. Jeg synes det er dårlig stil overfor han, mildt sagt. For henne kan det slå begge veier, men de fleste av oss jenter opplever nok sånne ting som megaubehagelig. 

Altså, hvor i livet kommer man hvis man ikke er litt kynisk og gjør ting for seg selv? Og hele tida tenker på andres følelser? Man fremstår som en fin person, ja, men man oppnår INGENTING. Ikke kjæreste, jobb eller noe positivt. Man må stå opp for seg selv og gjør det som du vet funker best for din egen del.

Hele livet handler jo om egoisme, hvorfor skal ikke ts få si dette om han vil for å lette på eget sinn? Sier du det, KAN noe muligens skje. Sier du ingenting, så skjer heller ingenting.

Se det på denne måten; hvem står i fare for å få den største psykiske belastningen her..? Jo, uansett så blir det ts. UANSETT.

Selv om du ikke mener det kynisk, ts, så bare vær det og gjør det som føles riktig. Ikke tenk på alle moralistene her.

Anonymkode: a84f1...c5b

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var ikke noe frekt med å skrive det? Med angst selv så bør du vite hvor jævlig det er , og du vet ingenting om hun får sånn type angst av deg etter å ha delt noe sånn med henne. Jeg vet hvertfall at jeg har fått det de gangene menn jeg ikke liker på den måten har delt med meg at de har likt meg. 

Anonymkode: 26647...146

Ja, det må være helt forjævlig å vite at en person liker deg.. Da må man rett til psykologen.

Anonymkode: a84f1...c5b

[Gjest impressa]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Altså, hvor i livet kommer man hvis man ikke er litt kynisk og gjør ting for seg selv? Og hele tida tenker på andres følelser? Man fremstår som en fin person, ja, men man oppnår INGENTING. Ikke kjæreste, jobb eller noe positivt. Man må stå opp for seg selv og gjør det som du vet funker best for din egen del.

Hele livet handler jo om egoisme, hvorfor skal ikke ts få si dette om han vil for å lette på eget sinn? Sier du det, KAN noe muligens skje. Sier du ingenting, så skjer heller ingenting.

Se det på denne måten; hvem står i fare for å få den største psykiske belastningen her..? Jo, uansett så blir det ts. UANSETT.

Selv om du ikke mener det kynisk, ts, så bare vær det og gjør det som føles riktig. Ikke tenk på alle moralistene her.

Anonymkode: a84f1...c5b

Han spør om det er OK, det er utgangspunktet mitt. Da regner jeg med at han ikke kun tenker ut fra et egoistisk perspektiv.

Du kan kjøre på med egoismen din så kan jeg bry meg om andre, så ser vi hvem som kom lengst 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det må være helt forjævlig å vite at en person liker deg.. Da må man rett til psykologen.

Anonymkode: a84f1...c5b

Det er ganske forskjell på "å vite at en person liker deg" og "at en man må omgås ufrivillig med 8 timer 5 dager i uka eksploderer av følelser for deg". 

Det er alltid koselig å vite at noen synes om en som person, selvom man ikke gjengjelder det på samme måten. Men det skaper følelsesmessig ubehag å belastning å vite at en man ikke har følelser for tilbake har følelser for deg, og vanligvis når det ikke er gjengjeldt så trekker man seg unna den personen og slutter å omgås den. Når det er i en klasse eller arbeidsplass man MÅ være og oppholde seg for å få lønn til mat på bordet hjemme, så gjør det hele hverdagen ubehagelig og det er ikke lenger trivelig å gå på jobb. Det er viktig at det er trivelig for folk å gå på jobb for der tilbringer man trossalt 8 timer 5 dager i uka i 40++ år ! 
 
Her vil ts, om hun ikke gjengjelder følelsene (noe jeg mener det er 0,2 % sjanse for siden hun faktisk er i forhold) skape 
ubehag for hennes hverdag , ubehag for hans hverdag, potensielt ødelegge jobbplassen for en eller begge, ubehag for kjæresten hennes som får vite at en annen person som hun er tvunget til å se hver dag er forelsket i henne, generelt bare dårlig utfall. Ja bortsett fra at han vil føle seg letta i 3 minutter over å ha sagt det da, før realiteten og angsten kicker inn og han innser hvor dum han var og at hverdagen til dem begge (alle tre) er ødelagt nå. 

I tillegg så syns jeg ts skal ta seg sammen med å synse om andres forhold. Javel de har et avstandsforhold hva så? Det betyr ikke at det er dårlig? Neivel hun går ikke med t skjorte med bilde av de to på, det betyr ikke at forholdet kanskje ryker snart! 

Det er ønsketenking og egoistisk, sånn som hele tråden hans og behovet hans til å fortelle henne for å lette sitt eget trykk. 
Det er noe som heter "if you dont bring wisdom or joy into anyones lifes by saying it, then keep it to yourself". Her så har vi kommet frem til at det vil være ubehagelig, kanskje ødeleggende for to eller kanskje tre personer inkludert ts selv. 

Hva vil du oppnå egentlig ts? Du sier at du vet at hun ikke gjengjelder følelsene dine tilbake, og at du vet hun har kjæreste, 
håper du at hvis du forteller henne om dine følelser så vil du så noen frø i henne som vokser med tiden når hun ser hvor fantastisk mye bedre enn kjæresten hennes som hun elsker er og få følelser for deg og drite i både kjæresten, jobben og fremtida og slenge seg rundt halsen på deg og si hun har begynt å like deg også? Well, not gonna happen...... 

Det beste, og i mine øyne eneste riktige, å gjøre er å slukke følelsene dine, se på hun som en god kollega og behandle henne deretter, og om hun noen gang i fremtiden utvikler interesse for deg og noen gang i fremtiden slår opp med kjæresten din, så vil hun nok ta kontakt og iniativ med deg til å bli bedre kjent utenfor jobb. 
Sånn det er nå så er dere bare kolleger og du tolker helt vanlige kollega chats i gangen som en ekstra interesse. 
Hun har type. Innse det!

 

Anonymkode: 26647...146

[AnonymBruker]

Og er såklart en forskjell på hvor mye det kan ødelegge om det bare er en man ser i skolegården et par ganger i uka på avstand om man er heldig og vet at går på en annen linje,  eller om det er en kollega man deler kontor med eller må konversere med ukentlig liksom. 

Jeg er generelt helt for å si sine følelser, men kun der personen er singel er jo i det minste første bud!! 
Og kun der det passer seg , deler man kontor eller lignende så passer det seg ikke pga den potensielt ødelagte hverdagen man gir hverandre og kanskje hele kontoret om følelsene ikke gjengjeldes. 
Da gjør man det på vanlig måte og blir kjent, over lang tid, ikke 2 kaffe og en runde biljard en annen gang (som er helt vanlige venneaktiviteter) utenfor jobben/skolen , og ser an om det utvikler seg til en naturlig romanse eller ikke. 

Anonymkode: 26647...146

[Cata]

På 12.10.2017 den 23.37, AnonymBruker skrev:

Det er på ingen måte dårlig gjort å fortelle det. Såpass forståelse fra andre bør man unne andre mennesker. Det er tross alt personen som er forelsket som har det verst her og ikke den som eventuelt blir "utsatt" for litt ærlighet.. Tviler på at du vet hvilket helvete det kan være å skjule følelser. 

Anonymkode: d1a45...8a7

Selvsagt har jeg skjult følelser, og alltid når "crushet" har vært opptatt. Alle følelser går over med tiden.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke dette, men jeg fikk altså melding på face i går av henne. Vi utveksla en del meldinger i går og hittil i dag. Mest for å tulle med/erte hverandre.

Jeg misliker at jeg hele tida blir gitt et håp om at noe kan skje mellom oss. Burde ikke hun vært opptatt med å sende meldinger til kjæresten sin, heller?

Så klart, jeg blir jo glad for meldingene, men følelsene blir litt ambivalente.

Anonymkode: 02901...4cc

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke dette, men jeg fikk altså melding på face i går av henne. Vi utveksla en del meldinger i går og hittil i dag. Mest for å tulle med/erte hverandre.

Jeg misliker at jeg hele tida blir gitt et håp om at noe kan skje mellom oss. Burde ikke hun vært opptatt med å sende meldinger til kjæresten sin, heller?

Så klart, jeg blir jo glad for meldingene, men følelsene blir litt ambivalente.

Anonymkode: 02901...4cc

Hun skriver jo med venner på chatten sin, selvom man har kjæreste betyr det ikke at man ikke kan ha kontakt og tulle med venner. Skjønner ikke hvorfor du legger så mye i det. Det er følelsene dine som gjør dette til en greie, ikke at hun behandler deg som en venn og kollega. For det er det hun gjør, intet mere. 
 

Anonymkode: 26647...146