Greit å fortelle noen om dine følelser for han/henne selv om de er opptatt..?

[AnonymBruker]

Never mind det siste jeg skrev om kysset, jeg blandet mellom to tråder der. 

Anonymkode: 26647...146

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har sikkert vært plaget av angst osv, men det at man er plaget av noe gir deg ikke automatisk en unnskyldning til å gjøre livet dritt og upassende for andre. Javel, jeg har vært plaga av depresjon og angst hele livet jeg også, men "seirer" ikke angsten min ved å buse ut noe som andre ikke trenger å vite, og som ikke gjør livet dems bedre på noe vis. 
Skjønner såklart at du ikke har tenkt til å gi henne noen dårlig hverdag bevisst, men det blir det jo om du fortsetter å dele så intime og private ting til henne OM henne. Hun skjønner at du er interessert nå, hun fikk noia og sa hadet, da vil hun HVERTFALL IKKE belastes mer mer kleinthet og kjærlighetserklæringer. Seriøst, spar deg, spar henne. Ikke drit deg ut. 
Det vil komme til å være ubehagelig for henne i lang lang tid , selvom din intensjon bare er å lette på ditt eget trykk og gi hun et kompliment. Når man ikke liker den som sier det så er det ikke et kompliment, hver dag hun aner du er i rommet på jobb eller skolen vil det gå kaldt vann og grøssninger nedover ryggen hennes og hun vil bare tenke "åh nei ikke han igjen, håper ikke han kommer for å prate med meg nå" , hun vil fortelle det til typen sin og de vil begge to se på deg som wierdoen på jobb/skolen hennes. 

Ett kyss det holder hun nok kjeft om om det aldri skjer noe igjen og dere begge bare glemmer det og later som ikke noe , men fortsetter du å hive bensin på bålet nå så vit at du gjør det kun for din egen del for for alle andre inkluderte gjør du det kjipt, kjipt å komme på jobb, kjipt at den man elsker går på jobb sammen med noen som har følelser for en, kjipt å ikke kunne være like avslappa venn med deg lenger+++ 

Anonymkode: 26647...146

Fy faen, nå er du frekk..

Anonymkode: 02901...4cc

[Cuntzilla]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en han. Hvis det forholdet hun har er sterkt, så vil hun vel bare glemme mine følelser relativt fort, vil hun ikke?

Anonymkode: 02901...4cc

Ikke nødvendigvis, du er veldig naiv her. Mange som kan være interesserte i flere samtidig og til og med utro. 

Enten oppnår du å gi henne noen kvaler og dilemmaer, eller at hun må avvise deg. Du sier du gjerne tar en avvisning, men du tenker ikke på hvor kjipt det er for henne både å avvise deg og å forholde seg til deg etterpå.

Det eneste du ønsker å oppnå er altså å få tømt ditt eget hjerte og oppnå en slags mestringsfølelse av det og få en avslutning, hvordan det vil påvirke henne virker du å gi fullstendig blanke i?

Endret 12. oktober 2017 av Cuntzilla

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok taklet dette greit. Hadde sagt at det var smigrende og sagt jeg håpet vi kunne fortsette vårt forhold som før. Men jeg ser for meg at mange sliter med å klare håndtere en slik erklæring og dermed blir det var ille for dere begge.

Anonymkode: 1283b...6f5

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er den eneste som har gitt meg svaret jeg ønsket.

Jeg holder på å sprekke, og jeg har nesten alltid latt være å si til noen at jeg er interessert i dem. Enten de har vært single eller ei. Angst har alltid stoppet meg. Faen altså, jeg klarer ikke la være, tror jeg. Jeg tror ikke hun vet at jeg vet hun har kjæreste. Jeg er altså mann. Vi har aldri snakket om det, det har jeg bare hørt fra venninner. Men det er snakk om et avstandsforhold, visstnok.

Det jeg stusser på, er at vi har en fantastisk kjemi sammen. Jeg blir en helt annen person med henne, enn uten henne. Hun oppsøker meg like mye som jeg oppsøker henne i hverdagen.

Jeg tror ikke hun vil bruke det mot meg på noen måte. Det er veldig ålreit jente som neppe ville lagd noe oppstuss av det. Dessuten tror jeg kanskje hun har en viss anelse allerede.

Anonymkode: 02901...4cc

 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er den eneste som har gitt meg svaret jeg ønsket.

Jeg holder på å sprekke, og jeg har nesten alltid latt være å si til noen at jeg er interessert i dem. Enten de har vært single eller ei. Angst har alltid stoppet meg. Faen altså, jeg klarer ikke la være, tror jeg. Jeg tror ikke hun vet at jeg vet hun har kjæreste. Jeg er altså mann. Vi har aldri snakket om det, det har jeg bare hørt fra venninner. Men det er snakk om et avstandsforhold, visstnok.

Det jeg stusser på, er at vi har en fantastisk kjemi sammen. Jeg blir en helt annen person med henne, enn uten henne. Hun oppsøker meg like mye som jeg oppsøker henne i hverdagen.

Jeg tror ikke hun vil bruke det mot meg på noen måte. Det er veldig ålreit jente som neppe ville lagd noe oppstuss av det. Dessuten tror jeg kanskje hun har en viss anelse allerede.

Anonymkode: 02901...4cc

Jeg heier på deg jeg, er selv en kvinne i forhold på tredje året som har ett veldig godt øye til en annen jeg omgås stadig vekk. Vet ikke om han mistenker hvor godt jeg egentlig liker ham, men jeg prøver selv å ikke vise det. Vil ikke være "hun teite som har fått følelser"... Har opplevd at andre jeg ikke har hatt romantiske følelser for har åpnet seg for meg slik og da må jeg innrømme at jeg har synes i etterkant at det har vært littegrann kleint, men så lenge de ikke har begynt å stalke eller gjøre upassende ting har vi likevel beholdt kontakten. Synes at det er viktig å være forståelsesfull i sånne situasjoner, for plutselig er du der selv.. 

Anonymkode: d1a45...8a7

[AnonymBruker]

Det er jo ingen som vet noe om hva slags forhold den dama har og hvor godt hun trives i det. Greit at det er egoistisk med tanke på typen hennes, men om hun faktisk Er interessert i vedkommende da. Er det ikke best for alle parter at de finner ut av det? Også for typen sin skyld. 

Anonymkode: d1a45...8a7

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det. Jeg sprakk nesten flere ganger til en jeg hadde følelser for. Jeg kvalte det inni meg. Nå er jeg forelsket i en ny som jeg også skjuler det for. Kanskje årsaken til at jeg er så tung hele tiden. Og jeg er snart 30

Anonymkode: 2f112...fe6

[Hjertefisk]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tenkt til å gjøre det kleint, og selv om dette var tilfelle for deg, så kanskje andre jenter er mer laidbacke som personer og takler det bedre? Jeg tror egentlig det skal mye til for at det blir kleint mellom oss to, for kjemien er så bra.. Det er derfor det føles så jævlig for meg også.. Men jeg tror kanskje hun aner at jeg er interessert.

Jeg har vært plaget med angst i hele mitt liv, nesten aldri klart å ta kontakt med jenter. Dette er andre gang jeg er forelska, og for første gang føles det ikke som vanskelig å snakke om det. Det ville vært en seier å klare det.

Vel, jeg er ikke noen ekkel mann. Men mann er jeg. Og jeg har ikke tenkt til å gi henne noen dårlig hverdag.

Anonymkode: 02901...4cc

Jeg er ganske laidback. I tillegg er jeg ganske snill, omsorgsfull og åpen. Det er nok grunnen til at så mange menn har åpnet seg til meg. Men det endrer ikke kleinheten. Samtlige av disse mennene har vært åpen til meg om å ha angst og andre psykiske plager. Da blir det liksom bare værre. Jeg har jo medfølelse med disse mennene og synes synd på dem. Dermed kan jeg ikke være like avvisende som jeg ville vært mot andre menn. Dette fører igjen til falske forhåpninger hos mannen og meg som bare sitter der og føler meg ukomfortabel i evig tid.

HVIS du virkelig vil åpne deg for denne kvinnen, så må du tenke deg godt om på hvordan du formulerer deg. Det kan være fristende å åpne alle sluser. Kanskje skrive laaange meldinger på face, med følelsesladde, kleine setninger osv. Don't. Prøv å hold det kort, jordnært, tydelig og vis selvinnsikt.  Gjerne ta med en humoristisk vri som gjør det lettere å fordøye. Husk at dette gjør du for din del, ikke hennes. Sett fra hennes ståsted kan dette potensielt bli ganske ukomfortabelt. Hun kan risikere å miste et vennskap hun satte god pris på. Det blir aldri det samme igjen når en person åpner seg slik. Jeg har måttet avslutte flere gode vennskap selv fordi jeg aldri klarte å forholde meg til disse personene på samme måte som før. Noe ble bare annerledes. På en dårlig måte.

Men du kjenner denne jenta bedre enn oss. Lykke til, uansett!  

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Cuntzilla skrev:

Ikke nødvendigvis, du er veldig naiv her. Mange som kan være interesserte i flere samtidig og til og med utro. 

Enten oppnår du å gi henne noen kvaler og dilemmaer, eller at hun må avvise deg. Du sier du gjerne tar en avvisning, men du tenker ikke på hvor kjipt det er for henne både å avvise deg og å forholde seg til deg etterpå.

Det eneste du ønsker å oppnå er altså å få tømt ditt eget hjerte og oppnå en slags mestringsfølelse av det og få en avslutning, hvordan det vil påvirke henne virker du å gi fullstendig blanke i?

La oss si at hvis jeg hadde betrodd meg til henne, og fått en avvisning. Jeg ville bedyret for henne at hun ikke skulle at hun var kjip for å ha avvist meg, og at jeg kan garantere at jeg ikke skal gjøre noe får å få deg til å føle deg kjip. Det ville jeg sagt til henne.

For snart 13 år siden ble jeg forelska i ei jente på videregående. I 2,5 pokkers år gikk jeg og funderte på om jeg skulle si det til henne. I mellomtida ble hun sammen med en kamerat av meg, ble singel, og da jeg endelig klarte å sende henne en tekstmelding, holdt hun på med en ny type.

Jeg vet at denne situasjonen er annerledes, men det er bare så jævlig å gå rundt med følelser man ikke har noen å fortelle til. Jeg har ingen venner eller familie jeg snakker med om følelser, selv om jeg har flust av dem. Og å stenge inne følelser er bare grusomt.

Jeg gir ikke blanke i henne, la det være sagt. Jeg har aldri vært av den egoistiske typen, og alltid satt andres behov først. Men det har bare satt meg i sårbare situasjoner.

Du kjenner ikke jenta, det gjør jeg. Jeg tror hun ville taklet det greit.

Anonymkode: 02901...4cc

[AnonymBruker]

En kollega og venn av meg åpnet seg til meg om sine følelser. Jeg taklet det greit. Fortalte det til mannen min (fordi jeg synes man skal være ærlige om slikt i et forhold), han taklet det mindre greit. Endte opp med at det ble dårlig stemning mellom meg og mannen min hver gang navnet til kollegaen min dukket opp. Jeg måtte til slutt bare avslutte all vennskapelig kontakt med denne kollegaen. Fjerne han som venn på sosiale medier osv. 

Selv om hun takler det greit, er det ikke sikkert at mannen hennes takler det like bra.

Anonymkode: 0407f...91f

[Cata]

Dårlig ide. Svært dårlig. 

For det første blir det sannsynligvis bare pinlig for dere begge. For det annet, som egentlig er det første, så vil du ved å fortelle det legge noe av ansvaret for dine følelser over på henne rett og slett fordi hun i alt hun sier og gjør etter det må ta hensyn til kjærlighetserklæringene dine og balansere på den knivseggen det er å ikke skulle såre samtidig som hun skal avvise den delen av følelsene dine. 

Opptatt person, hands off - så enkelt er det faktisk. 

[Hjertefisk]

Hva om du skriver ned det du vil fortelle henne, som et slags brev. Men ikke dele det med henne. Bare skrive det ned på et ark for å få det ut. Så kan du legge det på en trygg plass, vente en måneds tid, ta det fram igjen og lese det på nytt for deg selv. Hvis du fortsatt synes det høres ut som en lur ide å dele disse følelsene med henne, go for it.

 

Endret 12. oktober 2017 av Hypnosee

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Cata skrev:

Dårlig ide. Svært dårlig. 

For det første blir det sannsynligvis bare pinlig for dere begge. For det annet, som egentlig er det første, så vil du ved å fortelle det legge noe av ansvaret for dine følelser over på henne rett og slett fordi hun i alt hun sier og gjør etter det må ta hensyn til kjærlighetserklæringene dine og balansere på den knivseggen det er å ikke skulle såre samtidig som hun skal avvise den delen av følelsene dine. 

Opptatt person, hands off - så enkelt er det faktisk. 

Det er på ingen måte dårlig gjort å fortelle det. Såpass forståelse fra andre bør man unne andre mennesker. Det er tross alt personen som er forelsket som har det verst her og ikke den som eventuelt blir "utsatt" for litt ærlighet.. Tviler på at du vet hvilket helvete det kan være å skjule følelser. 

Anonymkode: d1a45...8a7

[Cuntzilla]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La oss si at hvis jeg hadde betrodd meg til henne, og fått en avvisning. Jeg ville bedyret for henne at hun ikke skulle at hun var kjip for å ha avvist meg, og at jeg kan garantere at jeg ikke skal gjøre noe får å få deg til å føle deg kjip. Det ville jeg sagt til henne.

For snart 13 år siden ble jeg forelska i ei jente på videregående. I 2,5 pokkers år gikk jeg og funderte på om jeg skulle si det til henne. I mellomtida ble hun sammen med en kamerat av meg, ble singel, og da jeg endelig klarte å sende henne en tekstmelding, holdt hun på med en ny type.

Jeg vet at denne situasjonen er annerledes, men det er bare så jævlig å gå rundt med følelser man ikke har noen å fortelle til. Jeg har ingen venner eller familie jeg snakker med om følelser, selv om jeg har flust av dem. Og å stenge inne følelser er bare grusomt.

Jeg gir ikke blanke i henne, la det være sagt. Jeg har aldri vært av den egoistiske typen, og alltid satt andres behov først. Men det har bare satt meg i sårbare situasjoner.

Du kjenner ikke jenta, det gjør jeg. Jeg tror hun ville taklet det greit.

Anonymkode: 02901...4cc

Jeg har avvist folk hundrevis av ganger i mitt liv som de fleste andre kvinner, man takler det jo greit.

Men det kan være kjipt i noen tilfeller, det er når det er en god venn som man håpte bare kunne være en god platonisk venn, og når det er en veldig stakkarslig person som man får veldig medfølelse for og frykter har et skjørt selvbilde som man har smadret i tusen biter.

Det platoniske vennskapet kan reddes inn igjen med tiden, men som oftest vil det endre seg og skapes mer distanse. Hun vil ha det i bakhodet hele tiden, en platonisk kompis kan det være naturlig å stikke på kino med eller ta en øl med etter jobb, en mann som har kommet med en kjærlighetserklæring må man bare droppe helt på alle sånne ting og holde på en armlengdes avstand. Spesielt om man har kjæreste.

Og virker du som en stakkarslig person så er det vondt å avvise, det føles som å sparke en hundevalp. Det hjelper ikke at du bedyrer at hun ikke må ha det kjipt, det er nøyaktig det en stakkarslig person ville gjort. Skal du på død og liv legge det frem for henne, så bør du ikke virke som det handler om liv eller død for deg.

Det er iallfall min mening, jeg ser at du egentlig driter litt i hva de som er uenige med deg sier her. Men selv om jeg mener det beste er å ikke si noe, særlig når du virker 100% sikker på at det ikke er gjensidig, så tror jeg ikke du gjør stor skade i å si det heller altså. Det går sikkert helt fint. Men det vil jo bare ikke føre til noe som er positivt så jeg skjønner ikke helt vitsen.

Endret 12. oktober 2017 av Cuntzilla

[AnonymBruker]

Ikke si til henne. Jeg var i mange måter i din situasjon. Jeg er kvinne, og møtte en fyr som jeg endte opp med å falle for. Men han hadde kjæreste. Det visste jo jeg også. Mange mennesker rundt meg sa at han behandlet meg på en spesiell måte, og sa at det var åpenbart at han likte meg. Så jeg trodde jeg hadde en sjanse - så dum som jeg var (hvorfor ville jeg egentlig ha en som faktisk var villig til å oppføre seg slik mot meg når han hadde kjæreste?!). Han sa ikke til meg direkte at han likte meg, og det gjorde jo meg usikker på om "alt" bare var noe jeg hadde diktet opp i mitt eget hodet.

Så en dag sa jeg til ham at jeg likte ham. Faen så idiotisk. At det var kjemi mellom oss var helt klart. Men etter at jeg sa det til ham tror jeg han skjønte at han ikke kunne flørte med meg slik lenger. Og det stemmer jo det, men den grensen mellom "venn" og "flørting" er ikke akkurat særlig enkel. Så det venneforholdet som kunne ha fortsatt mellom oss (om enn mer nedtonet), det var vanskelig å føre videre. 

Anonymkode: 6966d...9b1

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke se noe galt i at du forteller om følelsene dine, bare du ikke forventer at det skal bli noe mer, for du vet jo ikke hva slags forhold hun har med den andre. 

Jeg ville fortalt, men samtidig innstilt meg på å trekke meg unna om situasjonen utvikler seg slik at jeg blir nødt til å gi slipp og la den andre finne ut av ting selv. Da holder du din sti ren. Å fortelle om dine følelser gjør ikke deg til en skurk om hun har en kjæreste og velger han foran deg. 

 

Anonymkode: 40423...322

[Gjest Tungsinn]

Det er rart å skulle måtte si dette til noen som er opptatt, om du føler en altfor stor trang for å få det ut så kan du fortelle en venn om det eller skrive en blogg

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ingen som vet noe om hva slags forhold den dama har og hvor godt hun trives i det. Greit at det er egoistisk med tanke på typen hennes, men om hun faktisk Er interessert i vedkommende da. Er det ikke best for alle parter at de finner ut av det? Også for typen sin skyld. 

Anonymkode: d1a45...8a7

Det spiller da for pokker ingen rolle hvordan forhold hun har eller ikke har! Det som spiller noen rolle er at 1) Hun er i et forhold med noen = IKKE tilgjengelig eller på leting 2) Ts vet at han vil få avslag 
Hadde hun vært interessert i ts hadde hun slått opp med typen sin lenge før hun i det hele tatt vurderte han som noe seriøst. 
Nei, når 1 er forelska i 1 annen som har kjæreste, så er alle tankene stort sett i hodet til den 1, og å dytte dem inn i hodet til 2 personer til (henne og kjæresten , og sannsynligvis kolleger/studievenner som får vite det). 
Og hva faen skal typen hennes ha godt av å vite at hun hver dag omgås med en annen mann som liker henne så godt at han ikke kunne beherske seg? Det er jo helt jævlig ! 

Anonymkode: 26647...146

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er på ingen måte dårlig gjort å fortelle det. Såpass forståelse fra andre bør man unne andre mennesker. Det er tross alt personen som er forelsket som har det verst her og ikke den som eventuelt blir "utsatt" for litt ærlighet.. Tviler på at du vet hvilket helvete det kan være å skjule følelser. 

Anonymkode: d1a45...8a7

Nei ærlig talt. Det er litt av et helvete å bli overtolket og analysert og studert i alt man gjør også skal jeg si deg! 
Hvis man vet at en på jobben er forelsket i en, så vil man jo ikke tørre å være seg selv og naturlig i de omgivelsene lenger. Da kan man jo ikke engang spise lunsj og fukte leppene uten at den andre tror man sender hemmelige tegn , eller legge håret bak øret uten at den andre tror man sender kjærlighetserklæringer. Kan ikke se vedkommende i øynene for en vanlig vennskapelig prat uten å være redd for at den andre prøver å lese sjela di bare fordi dere snakker om været i pausen på jobb. Jeg måtte slutte i en jobb jeg hadde stor interesse for pga en flørt som tok min vennlighet et par trinn for mye og ut fra det blå fortalte sine følelser til meg, og jeg grudde meg hver dag til å gå på på jobb og se han igjen. Vanligvis gledet jeg meg, og samtalene med han var en av de hyggeliste gjennom jobbdagen og uka, men når han sa han likte meg som noe mer så ødela det alt. 
Herregud det er sikkert mange voldtektsmenn og pedofile som sitter å tenker det hadde vært godt å gi en confession til foreldrene til ofrene sine også, klart at det er deilig å lette på trykket når man har sterke følelser, men en persons følelser er ikke bare belastende for den ene om det ikke gjengjeldes av den andre, da blir det belastende for begge og alle andre som skulle bli involvert også. 

Anonymkode: 26647...146

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spiller da for pokker ingen rolle hvordan forhold hun har eller ikke har! Det som spiller noen rolle er at 1) Hun er i et forhold med noen = IKKE tilgjengelig eller på leting 2) Ts vet at han vil få avslag 
Hadde hun vært interessert i ts hadde hun slått opp med typen sin lenge før hun i det hele tatt vurderte han som noe seriøst. 
Nei, når 1 er forelska i 1 annen som har kjæreste, så er alle tankene stort sett i hodet til den 1, og å dytte dem inn i hodet til 2 personer til (henne og kjæresten , og sannsynligvis kolleger/studievenner som får vite det). 
Og hva faen skal typen hennes ha godt av å vite at hun hver dag omgås med en annen mann som liker henne så godt at han ikke kunne beherske seg? Det er jo helt jævlig ! 

Anonymkode: 26647...146

1Det er ikke alle mennesker som er like flinke til å komme seg ut av forhold

2For meg så fremgår det Ikke som om TS er HUNDRE prosent sikker på at han blir avvist( og det kan han heller ikke være!) De har jo god tone og kjemi, ingen vet hva som foregår i hodet på denne jenta.

3En real og snill jente kommer ikke til å "sladre" om sånt til andre, 

Anonymkode: d1a45...8a7