Skravletråd mai-juni 2018

[Pølsevann]

3 minutter siden, Tonio skrev:

Eventuelt kan du få vite det, også ikke si det til han. 

Da kommer jeg til å forsnakke meg fort! Og han kommer sikkert til å skjønne det på hva jeg kjøper av ting og tang og  

[Bøttekottet]

Hei! Da er det bare å slette meg fra listen. Har mistet, men er ved godt mot. Vet jo at jeg ikke har store problemer med å bli gravid og håper spiren sitter neste runde. Sender mange klemmer og gode ønsker

[Tonio]

4 timer siden, Bøttekottet skrev:

Hei! Da er det bare å slette meg fra listen. Har mistet, men er ved godt mot. Vet jo at jeg ikke har store problemer med å bli gravid og håper spiren sitter neste runde. Sender mange klemmer og gode ønsker

Håper det går bedre neste gang!

[Fanteria]

5 timer siden, Bøttekottet skrev:

Hei! Da er det bare å slette meg fra listen. Har mistet, men er ved godt mot. Vet jo at jeg ikke har store problemer med å bli gravid og håper spiren sitter neste runde. Sender mange klemmer og gode ønsker

Så kjedelig å lese 🙁 Stor klem herfra også krysser jeg fingrene på at neste spire vil være med hele veien ❤️

[Bøttekottet]

Takk damer  Nå har jeg rydda unna statestikken for mulig SA, her inne 

Satser på at jeg dukker opp i et av de andre terminklubbene etterhvert - alt til sin tid

[strawberry]

Har hatt en sånn dårlig magefølelse nå de siste dagene, innbiller meg at puppene ikke er like ømme som før, jeg er ikke like oppblåst med mindre jeg spiser noe som jeg vet jeg blir oppblåst av uansett (f.eks en bolle). Men når jeg tar borti puppene nå så er de jo like vonde og ømme, jeg har nok bare lært meg å unngå å snu meg så mye om natten. Også klarer jeg plutselig å spise mye sjokolade igjen, jeg er skikkelig sjokoman, men har de siste ukene såvidt klart å spise det. Har også fått mye bedre matlyst, til nå har jeg egentlig heller vært plaget med lite matlyst og problemer med å få i meg mat fordi jeg har blitt uvel. Så jeg føler meg så mye mer "normal" enn jeg har gjort på noen uker. Så derfor har jeg fått en tanke i hodet om at hjertet til mini ikke banker og at jeg holder på å miste  Var på kjøpesenter i går og så blant annet på babyklær, og ble egentlig bare trist av det. Tidligere har jeg jo bare koset meg med det, men nå klarte jeg ikke det på grunn av denne dårlige magefølelsen  

Når jeg tenker meg om kan det jo være det som skjedde med Trotwood og Bøttekottet som plutselig har gjort muligheten for spontanabort litt mer "virkelig", for jeg har egentlig aldri vært i kontakt med noen som har sagt at de har mistet, så det ble plutselig "mulig" allikevel. Til nå har jeg tenkt at risikoen er så liten når jeg har komt så langt, har symptomer, ikke har hatt noen blødning og i tillegg er ganske ung. Egentlig har jeg litt lyst å få tatt en tidlig ultralyd allerede nå, men jeg har jo ultralydtime mandag om 1,5 uker (valgte å utsette den 1,5 uke slik at mannen kunne være med pga jobb). Så det er vel kanskje det jeg kjenner litt på også, at det er faktisk idag jeg egentlig skulle vært til ultralyd og fått en bekreftelse på om alt er bra med mini, men så må jeg vente en stund til. 

Huff, det ble dagens syteinnlegg fra meg... 

 

[Fanteria]

Men vet du hva Strawberry, den følelsen er du ikke alene om. For ett år siden så mistet jeg i uke 8+0. I dag er jeg 8+0. Jeg kjenner det langt ut i fingerspissene. Men den gangen hadde jeg en uro i kroppen, en uro jeg ikke har i dag. Men jeg er fortsatt redd. Og det er helt innafor. Vi har kommet så langt i svangerskapet at vi har rukket og begynne å planlegge fremtiden og de endringene som kommer. Når vi da får påminnelsen av at andre mister så kommer frykten. Jeg skjønner deg godt. 

Jeg tror vi bare må holde på at vi er gravide helt til vi ikke er det lenger. Da har jeg et håp om at vi heller er blitt mammaer til små nurk ❤️

[Bøttekottet]

36 minutes ago, strawberry said:

Har hatt en sånn dårlig magefølelse nå de siste dagene, innbiller meg at puppene ikke er like ømme som før, jeg er ikke like oppblåst med mindre jeg spiser noe som jeg vet jeg blir oppblåst av uansett (f.eks en bolle). Men når jeg tar borti puppene nå så er de jo like vonde og ømme, jeg har nok bare lært meg å unngå å snu meg så mye om natten. Også klarer jeg plutselig å spise mye sjokolade igjen, jeg er skikkelig sjokoman, men har de siste ukene såvidt klart å spise det. Har også fått mye bedre matlyst, til nå har jeg egentlig heller vært plaget med lite matlyst og problemer med å få i meg mat fordi jeg har blitt uvel. Så jeg føler meg så mye mer "normal" enn jeg har gjort på noen uker. Så derfor har jeg fått en tanke i hodet om at hjertet til mini ikke banker og at jeg holder på å miste  Var på kjøpesenter i går og så blant annet på babyklær, og ble egentlig bare trist av det. Tidligere har jeg jo bare koset meg med det, men nå klarte jeg ikke det på grunn av denne dårlige magefølelsen  

Når jeg tenker meg om kan det jo være det som skjedde med Trotwood og Bøttekottet som plutselig har gjort muligheten for spontanabort litt mer "virkelig", for jeg har egentlig aldri vært i kontakt med noen som har sagt at de har mistet, så det ble plutselig "mulig" allikevel. Til nå har jeg tenkt at risikoen er så liten når jeg har komt så langt, har symptomer, ikke har hatt noen blødning og i tillegg er ganske ung. Egentlig har jeg litt lyst å få tatt en tidlig ultralyd allerede nå, men jeg har jo ultralydtime mandag om 1,5 uker (valgte å utsette den 1,5 uke slik at mannen kunne være med pga jobb). Så det er vel kanskje det jeg kjenner litt på også, at det er faktisk idag jeg egentlig skulle vært til ultralyd og fått en bekreftelse på om alt er bra med mini, men så må jeg vente en stund til. 

Huff, det ble dagens syteinnlegg fra meg... 

 

Huff..var ikke meningen og skremme deg 

Det går jo for det meste bra. Sett alt i alt, er det ganske liten sannsynelighet for å miste etter positiv test og sannsynligheten blir mindre og mindre for hver uke som går... Og av de som er her inne, er vi to som har falt ut og i følge statesikk da - vil resten bli.

[Pølsevann]

Jeg har akkurat de samme tankene som deg strawberry. Jeg har liksom bare tenkt at alt går bra, sjansen for å miste er så lav uansett. Også plutselig får man realiteten i fleisen og får en skikkelig wakeup call. Jeg synes også puppene er mindre ømme. Magen er ikke oppblåst lenger og føler meg helt normal. Litt kvalm enda så jeg klamrer meg fast i det. Kanskje det bare er helt normalt. Samme som deg også, plutselig har jeg lyst på sjokolade igjen jeg og  

Og alle vondter og ubehageligheter jeg har i mageområdet tar jeg som dårlig tegn. Følte jeg hadde skikkelig mensmurringer tidligere i uka. Sånn følelse som er rett før mensen kommer. Det har ikke kommet noe. Og sannsynligvis er det fordøyelse og litt luft eller noe som laget smerter/ubehag. Men det er veldig skummelt. 

[Pølsevann]

Herregud så trøtt jeg er... det blir bare verre og verre. Jeg skrev her om dagen at jeg ikke merket noe til trøtthet, fordi jeg alltid er trøtt uansett. Men nå merker jeg det altså. I går sov jeg en time etter jobb. Og så la jeg meg kl 22.30 og sov til kl 9. Og i dag er jeg likevel så trøtt at jeg ikke orker å gjøre noe. Hadde store planer for ting jeg skulle gjøre, men jeg sitter bare i sofaen under pleddet å gjesper. 

Denne trøttheten er noe som går over etterhvert håper jeg. Ellers ser jeg på rundt 30 uker til med ekstrem trøtthet som blir overtatt av ekstrem trøtthet fordi man aldri får sove når baby kommer  

(8+4)

Endret 7. oktober 2017 av Omo

[Fanteria]

Jeg slet med det med guttungen og det er like tungt denne gangen. Syns det er verst med senvakt 9:30-17, da har jeg ingenting å gi når jeg kommer hjem :/ endret seg etter uke 12 sist, så håper på det samme nå 

[Pølsevann]

Ja, håper det endrer seg i 2.trimester her og, ellers blir det slitsomme og tunge måneder på jobb hvertfall. Jeg sitter jo å gjesper så tårene triller på jobb. 

Samboern kommer hjem senere enn meg, så jeg får fred og ro når jeg kommer hjem fra jobb så jeg kan sove og slappe av før han kommer da. 

[Lene25]

På 6.10.2017 den 10.46, strawberry skrev:

Har hatt en sånn dårlig magefølelse nå de siste dagene, innbiller meg at puppene ikke er like ømme som før, jeg er ikke like oppblåst med mindre jeg spiser noe som jeg vet jeg blir oppblåst av uansett (f.eks en bolle). Men når jeg tar borti puppene nå så er de jo like vonde og ømme, jeg har nok bare lært meg å unngå å snu meg så mye om natten. Også klarer jeg plutselig å spise mye sjokolade igjen, jeg er skikkelig sjokoman, men har de siste ukene såvidt klart å spise det. Har også fått mye bedre matlyst, til nå har jeg egentlig heller vært plaget med lite matlyst og problemer med å få i meg mat fordi jeg har blitt uvel. Så jeg føler meg så mye mer "normal" enn jeg har gjort på noen uker. Så derfor har jeg fått en tanke i hodet om at hjertet til mini ikke banker og at jeg holder på å miste  Var på kjøpesenter i går og så blant annet på babyklær, og ble egentlig bare trist av det. Tidligere har jeg jo bare koset meg med det, men nå klarte jeg ikke det på grunn av denne dårlige magefølelsen  

Når jeg tenker meg om kan det jo være det som skjedde med Trotwood og Bøttekottet som plutselig har gjort muligheten for spontanabort litt mer "virkelig", for jeg har egentlig aldri vært i kontakt med noen som har sagt at de har mistet, så det ble plutselig "mulig" allikevel. Til nå har jeg tenkt at risikoen er så liten når jeg har komt så langt, har symptomer, ikke har hatt noen blødning og i tillegg er ganske ung. Egentlig har jeg litt lyst å få tatt en tidlig ultralyd allerede nå, men jeg har jo ultralydtime mandag om 1,5 uker (valgte å utsette den 1,5 uke slik at mannen kunne være med pga jobb). Så det er vel kanskje det jeg kjenner litt på også, at det er faktisk idag jeg egentlig skulle vært til ultralyd og fått en bekreftelse på om alt er bra med mini, men så må jeg vente en stund til. 

Huff, det ble dagens syteinnlegg fra meg... 

 

Jeg har også denne følelsen. Utrolig kjipt å gå rundt sånn, men enig med alle andre. Kose oss og nyte det at vi ikke er så veldig dårlig? 😅 

❤ 

[strawberry]

Litt godt å lese at vi er flere med samme følelsene og tankene, det gjør det litt lettere! Gleder meg bare til å få unna ultralyden, så får jeg litt mer sikkerhet fremover. Den blir rundt 8+7 eller 8+4 (spørs om man bruker min eller legens utregning på hvor langt jeg er på vei), så om alt er i orden på UL så er nok risikoen veldig liten for å miste etterpå. 

Trettheten er en av tingene som merkes. Sovnet på sofaen i går, og sov totalt 12 timer i natt. Men var helt utslitt når jeg våknet opp også, så endte med å sove en time på sofaen også. Når jeg las Omo sin post om at hun bare satt i sofaen under teppet og gjespet, var det som å lese om meg selv  Har ikke fått gjort en eneste nyttig ting i dag! Også våknet jeg opp kvalm, så det ser ut til at jeg har litt symptomer allikevel. Det siste jeg har lyst på nå er sjokolade (blir kvalm bare av å skrive ordet), og heller ikke noen annen mat  

[Pølsevann]

Jeg tenkte jo at jeg ikke skulle ha tidlig utltralyd, fordi jeg tenkte jo at alt går jo fint. Trengs ikke det. Men jeg er litt fristet nå egentlig. Bare for å få en bekreftelse på at alt er bra. Vi får se, kanskje legen klarer å berolige meg på mandag.

Jeg sovna på sofaen jeg og  

Vi har tenkt å fortelle foreldrene mine til uka Jeg gruer meg litt. Vet ikke hvorfor. Jeg tror de kommer til å bli veldig glade, men også veldig overrasket. Vi har ikke snakket noe om å få barn, for dette var jo ikke planlagt, så det kommer nok til å komme som et sjokk på de (også). Det blir deres første barnebarn, og mamma har snakket om i årevis at når hun får barnebarn skal hun gå ned i 80% stilling, så hun kan bruker masse tid med barnebarnet sitt. 
Jeg funderer på hvordan jeg skal si det da. Jeg er ganske sikker på at de har bestilt seg ferietur rundt 17. mai, så lurte på om jeg skulla ta en sånn "skulle dere til X i 17.mai uka? For det er mulig dere må komme tidligere hjem"-variant. Eller hva jeg nå skal si. Evt "Skulle dere til X i 17.mai uka? Jeg skal jo ha fri hele mai jeg også.... da går jeg ut i mammaperm" eller noe sånt. 

Noen forslag?

[Fanteria]

34 minutter siden, Omo skrev:

Jeg tenkte jo at jeg ikke skulle ha tidlig utltralyd, fordi jeg tenkte jo at alt går jo fint. Trengs ikke det. Men jeg er litt fristet nå egentlig. Bare for å få en bekreftelse på at alt er bra. Vi får se, kanskje legen klarer å berolige meg på mandag.

Jeg sovna på sofaen jeg og  

Vi har tenkt å fortelle foreldrene mine til uka Jeg gruer meg litt. Vet ikke hvorfor. Jeg tror de kommer til å bli veldig glade, men også veldig overrasket. Vi har ikke snakket noe om å få barn, for dette var jo ikke planlagt, så det kommer nok til å komme som et sjokk på de (også). Det blir deres første barnebarn, og mamma har snakket om i årevis at når hun får barnebarn skal hun gå ned i 80% stilling, så hun kan bruker masse tid med barnebarnet sitt. 
Jeg funderer på hvordan jeg skal si det da. Jeg er ganske sikker på at de har bestilt seg ferietur rundt 17. mai, så lurte på om jeg skulla ta en sånn "skulle dere til X i 17.mai uka? For det er mulig dere må komme tidligere hjem"-variant. Eller hva jeg nå skal si. Evt "Skulle dere til X i 17.mai uka? Jeg skal jo ha fri hele mai jeg også.... da går jeg ut i mammaperm" eller noe sånt. 

Noen forslag?

Syns det høres ut som morsomme måter å si det på. 😊 eller så kan du jo si at det kanskje venter noe stort når de kommer hjem igjen 😊

[Pølsevann]

3 minutter siden, Fanteria skrev:

Syns det høres ut som morsomme måter å si det på. 😊 eller så kan du jo si at det kanskje venter noe stort når de kommer hjem igjen 😊

Ja, det var en god ide! 

[strawberry]

Så spennende å skulle fortelle det! At det venter noe stort når de kommer hjem høres ut som en fin måte å si det på!  

Vi planlegger også allerede hvordan vi skal si det til folk. Det komiske er at det er så mange rundt oss som sier at 3 år mellom ungene er såååå fin aldersforskjell, og katten vår fyller 3 år omtrent akkurat på termindatoen..  Så det spørs om vi må si noe  om det til de som har 3 år mellom ungene sine iallefall  

[Pølsevann]

10 minutter siden, strawberry skrev:

Så spennende å skulle fortelle det! At det venter noe stort når de kommer hjem høres ut som en fin måte å si det på!  

Vi planlegger også allerede hvordan vi skal si det til folk. Det komiske er at det er så mange rundt oss som sier at 3 år mellom ungene er såååå fin aldersforskjell, og katten vår fyller 3 år omtrent akkurat på termindatoen..  Så det spørs om vi må si noe  om det til de som har 3 år mellom ungene sine iallefall  

 God ide!  Katten skal bli storebror, og det er perfekt med 3 år mellom søsknene!

[Pølsevann]

Er det bare jeg som noen ganger tenker VELDIG langt frem? Jeg har begynt å tenke på og fundere på hvordan babyen skal lære å snakke. Vi må jo lære baby to språk, både norsk og engelsk. Samboer er engelskspråkelig, og vi snakker engelsk sammen. Jeg har hørt at barn med to språk henger litt etter språkmessig når de begynner i barnehagen. De blir språkforvirra.  Så jeg har jo da begynt å tenke på hvordan det er lurest å gå frem... 

Jeg kommer jo til å snakke norsk til baby, og han engelsk, også kommer h*n til å høre oss snakke engelsk hjemme.