Oppdragelses vold

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En klaps/dask er ikke vold. Å klappe til med flat hånd er vold.

Mine barn er fullt oppegående og harmoniske, selvstendige voksne.

De har fått dask på rompa og knips på hånda når de var små. Ikke hadde jeg dårlig samvittighet for det heller. De gråt som oftest ikke, de gangene de gråt av dask på rompa var det nok mer pga overraskelsen.

Jeg er helt imot vold, men trur nok ingen barn tar skade av en klaps/dask i ny og ne.

Håper mine barn ikke blir hysteriske foreldre som skal snakke barnet til fornuft i det evinnelige. De hører fort ved en dask og skjønner at det de gjør ikke er lov.

Jeg har blitt slått, bitt, sparket osv av mine barn som små. Når de ikke ga seg og gjentok dette med gjevne mellomrom så fikk de igjen på samme måte. Jeg brukte ikke samme styrke som de, men nok til at de forsto at det gjør vondt. Angrer ikke på det heller.

Anonymkode: 17b7d...64d

Du er ikke imot vold. Du utøver vold mot barna.

Er ikke uvanlig at barna ikke gråter. Det er fordi de har ingen forventninger til den voksne og tilknytingen kan bli desororganisert eller uttrykk fordi den som skal beskytte deg også er den som skremmer deg og utøver vold mot deg.

Vold i oppdragerøyemed utføres av voksne som har alt for lite verktøy i kassen, som har liten eller manglende forståelse for hva barn trenger og som har et sinneproblemm / frustrasjonsforoblem de ikke klarer å håndtere på en fornuftig måte.

At dine barn har tilsynelatende klart seg sier lite om skadene barn kan få. Det blir som å si at jeg satt uten bilstol i bilen og det gik bra med meg derfor trenger ingen barn bilstol.

Ville du blitt i et forhold der din partner klapset til deg i ny og ne for å få deg til å høre etter og innrette deg?

Anonymkode: 4c497...b0a

[AnonymBruker]

2 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Mange slår også hunden sin eller bruker elektriske halsbånd som kan gi den støt (det er forbudt i Norge) 

Er det greit så lenge hunden er veloppdragen og ikke lider varige men? 

Selvsagt ikke. Har ikke sagt at det er greit, fortalte bare min opplevelse, og hvordan jeg har opplevd vold, og hvordan det påvirket meg.

Er selv helt imot all vold.

Anonymkode: 9ae6c...bd5

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke imot vold. Du utøver vold mot barna.

Er ikke uvanlig at barna ikke gråter. Det er fordi de har ingen forventninger til den voksne og tilknytingen kan bli desororganisert eller uttrykk fordi den som skal beskytte deg også er den som skremmer deg og utøver vold mot deg.

Vold i oppdragerøyemed utføres av voksne som har alt for lite verktøy i kassen, som har liten eller manglende forståelse for hva barn trenger og som har et sinneproblemm / frustrasjonsforoblem de ikke klarer å håndtere på en fornuftig måte.

At dine barn har tilsynelatende klart seg sier lite om skadene barn kan få. Det blir som å si at jeg satt uten bilstol i bilen og det gik bra med meg derfor trenger ingen barn bilstol.

Ville du blitt i et forhold der din partner klapset til deg i ny og ne for å få deg til å høre etter og innrette deg?

Anonymkode: 4c497...b0a

Godt innlegg og det beste poenget i tråden.

Anonymkode: 1a5f2...013

[AnonymBruker]

2 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

 

Mange slår også hunden sin eller bruker elektriske halsbånd som kan gi den støt (det er forbudt i Norge) 

Er det greit så lenge hunden er veloppdragen og ikke lider varige men? 

Hvis noen hadde satt et elektrisk halsbånd på et barn og gav det elektriske støt ved ulydighet,vet du veldig godt at det ville bli sett på som svært grov vold, altså langt ifra det samme som et klaps,så et ekstremt dårlig eksempel. At noen tar hunden lett i nakkeskinnet ved ulydighet ser jeg ikke på som vold mot et dyr.

Anonymkode: c6a90...c55

[Gjest noe tilfeldig]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis noen hadde satt et elektrisk halsbånd på et barn og gav det elektriske støt ved ulydighet,vet du veldig godt at det ville bli sett på som svært grov vold, altså langt ifra det samme som et klaps,så et ekstremt dårlig eksempel. At noen tar hunden lett i nakkeskinnet ved ulydighet ser jeg ikke på som vold mot et dyr.

Anonymkode: c6a90...c55

Å ta hunden i nakkeskinnet vil jeg heller sammenligne med å holde barnet fast i armen (uten at det blir blåmerker eller vondt..) - ikke klaps og slag. 

Poenget mitt var heller som overnevnt at selv om man ikke tar skade så er det jo ikke greit.?

jeg oppfatter også vold som manglende evne til å oppdra muntlig og verbalt. Man mangler rett og slett verktøy for å være en god foreldre. 

Man trenger ikke slå hverken barn eller dyr for at de skal bli oppdragen. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke imot vold. Du utøver vold mot barna.

Er ikke uvanlig at barna ikke gråter. Det er fordi de har ingen forventninger til den voksne og tilknytingen kan bli desororganisert eller uttrykk fordi den som skal beskytte deg også er den som skremmer deg og utøver vold mot deg.

Vold i oppdragerøyemed utføres av voksne som har alt for lite verktøy i kassen, som har liten eller manglende forståelse for hva barn trenger og som har et sinneproblemm / frustrasjonsforoblem de ikke klarer å håndtere på en fornuftig måte.

At dine barn har tilsynelatende klart seg sier lite om skadene barn kan få. Det blir som å si at jeg satt uten bilstol i bilen og det gik bra med meg derfor trenger ingen barn bilstol.

Ville du blitt i et forhold der din partner klapset til deg i ny og ne for å få deg til å høre etter og innrette deg?

Anonymkode: 4c497...b0a

Det er ganske interessant å sitte på et engelsk nettsted å diskutere det samme som gjøres her. Et klaps ville aldri blitt sett på som vold som kan føre til store traumer der borte og det bare litt over 1 times flytur unna. Å trekke inn desorganisert tilknytning blir veldig useriøst, det er en svært alvorlig tilknytningskade, og ikke noe et barn utvikler så lenge de har normalt kjærlig forhold til sine foreldre, selv om det har fått ris noen ganger gjennom oppveksten. Da er nok kontinuerlig ustabilitet i en eller annen form,fra foreldrene sin side nødvendig, og det fra de første viktige årene i et barns liv.

Anonymkode: c6a90...c55

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Å ta hunden i nakkeskinnet vil jeg heller sammenligne med å holde barnet fast i armen (uten at det blir blåmerker eller vondt..) - ikke klaps og slag. 

Poenget mitt var heller som overnevnt at selv om man ikke tar skade så er det jo ikke greit.?

jeg oppfatter også vold som manglende evne til å oppdra muntlig og verbalt. Man mangler rett og slett verktøy for å være en god foreldre. 

Man trenger ikke slå hverken barn eller dyr for at de skal bli oppdragen. 

Hvordan forklarer du da at i 1981 var det over 50 % prosent av etniske norske foreldre som klapset til ungene sine, gjerne ris medregnet, vi som var barn på den tiden burde jo alle lide av desorganisert tilknytningsskade hvis det du skriver var rett.

Anonymkode: c6a90...c55

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke imot vold. Du utøver vold mot barna.

Er ikke uvanlig at barna ikke gråter. Det er fordi de har ingen forventninger til den voksne og tilknytingen kan bli desororganisert eller uttrykk fordi den som skal beskytte deg også er den som skremmer deg og utøver vold mot deg.

Vold i oppdragerøyemed utføres av voksne som har alt for lite verktøy i kassen, som har liten eller manglende forståelse for hva barn trenger og som har et sinneproblemm / frustrasjonsforoblem de ikke klarer å håndtere på en fornuftig måte.

At dine barn har tilsynelatende klart seg sier lite om skadene barn kan få. Det blir som å si at jeg satt uten bilstol i bilen og det gik bra med meg derfor trenger ingen barn bilstol.

Ville du blitt i et forhold der din partner klapset til deg i ny og ne for å få deg til å høre etter og innrette deg?

Anonymkode: 4c497...b0a

Pisspreik fra ende til annen.

Jeg hadde ikke blitt i ett forhold hvor partner hadde klapset meg for å "oppdra" meg, jeg har nemlig lært å oppføre meg så det trengs ikke. Derimot syns jeg småklaps er litt sexy fra partneren 😊

Bare dull med barna deres og ta byrden med angst og andre ting når de blir større og opplever den virkelige verden. Den er rå som faen og dagens barn/ungdom tåler jo ikke noe som helst før de får angst. Det holder bare med at en ukjent person ser 1 sekund ekstra på deg, så trur de hele livet er over.

Bare til info så jobber jeg i barnehage på 14 året og jeg lar barn få oppleve hvordan livet er uten for mye dulling og overbeskyttelse.

Mine barn er fornøyd med meg som mor og slett ikke redd for å la meg passe de om de en dag blir foreldre. Det sier vel litt om at en klaps/dask ikke er skadelig?

 

Anonymkode: 17b7d...64d

[Gjøksuppe]

Synes det er spesiellt med alle de som trekker inn kjæledyrene sine i denne debatten. Hund og barn er ikke det samme...  

[Torfa]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke imot vold. Du utøver vold mot barna.

Er ikke uvanlig at barna ikke gråter. Det er fordi de har ingen forventninger til den voksne og tilknytingen kan bli desororganisert eller uttrykk fordi den som skal beskytte deg også er den som skremmer deg og utøver vold mot deg.

Vold i oppdragerøyemed utføres av voksne som har alt for lite verktøy i kassen, som har liten eller manglende forståelse for hva barn trenger og som har et sinneproblemm / frustrasjonsforoblem de ikke klarer å håndtere på en fornuftig måte.

At dine barn har tilsynelatende klart seg sier lite om skadene barn kan få. Det blir som å si at jeg satt uten bilstol i bilen og det gik bra med meg derfor trenger ingen barn bilstol.

Ville du blitt i et forhold der din partner klapset til deg i ny og ne for å få deg til å høre etter og innrette deg?

Anonymkode: 4c497...b0a

Ekstremt bra beskrevet!!!

[Arth88]

På 11.7.2017 den 1.21, AnonymBruker skrev:

Lurer egentlig på dette med oppdragelsesvold. Jeg kommer fra et land hvor oppdragelsesvold er nokså vanlig. Foreldrene der utfører ikke som barnemishandling, men klapper til med flat hånd, der DE føler at det er nødvendig. For meg som er oppvokst i Norge, så ser det utvilsomt ut ubehagelig ut, og jeg kan bare ane hvordan barnet selv føler det. Oppdragelses vold forekom tidligere både fra skolen og foreldrene sin side, heldigvis er nedadgående, men det forekommer fortsatt altfor mye. 

Jeg ble spurt av en bekjent, da jeg besøkte hjemlandet, hvordan mine barn er så snille og greie, og hører faktisk på meg, og oppfører seg, UTEN  at jeg har noensinne slått de. Hun følte at hennes lydige barn hadde ikke vært så lydige og flinke, om hun ikke nå og da hadde slått de litt. Jeg har sett slik "spanking" flere plasser i hjemlandet, selv fra foreldrene jeg VET elsker barna sine. 

Så flytter slike foreldre til Norge, der dette ikke er lov. Da må de følge reglene her, og slik er det bare. Det er jeg med på, men jeg lurer noen ggr på om disse foreldrene blir fratatt barna sine FØRSTE gang de slår, eller blir de advart, også blir de fratatt barna. Hva er det BESTE for disse barna, å få en klapp fra tid til annen, eller å bli tvangsflyttet fra foreldrene sine, som faktisk elsker de. 

Bare for å poengtere her, jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, på barnas beste, ikke fordi jeg godtar på noen måte denne type vold. Jeg har to barn i alder tweens, og ung voksen, og ingen av de har noensinne blitt slått, og jeg tror i tillegg at hvis jeg noensinne hadde slått de i affekt, pga et eller annet, så hadde det plaget meg MYE MYE MER. Jeg får vondt i hjertet bare av tanken. 

Jeg lurer også på om barn som er vant til denne type spanking, ikke reagerer like ille og med store psykiske traumer, enn barn som plutselig blir slått. Det er slik det virket på meg, ihvertfall i hjemlandet.

Bare så det ikke er noe tvil, jeg mener at vi skal fortsatt ha nulltoleranse mot vold mot barn (eller andre for den sak skyld), men hva tenker dere.

Anonymkode: 72d03...739

Barnevernstjenesten kommer ikke til å gå for omsorgsovertakelse å grunn av "normal" oppdragervold, spesielt ikke om foreldrene er av utenlandsk opprinnelse og har en annen kulturbakgrunn i forhold til oppdragelsesmetoder enn nordmenn. Med normal oppdragervold menes lette klaps som ikke påfører barnet fysiske skader.

Derimot vil foreldrene tilbys veiledning av barnevernstjenesten for å heve foreldrekompetansen og gi dem nye verktøy som de kan bruke i oppdragelsen som erstatter oppdragervolden. Dersom foreldrene motsetter seg denne hjelpen, eller over tid ikke viser vilje til å forandre oppdragerstil vil barnevernstjenesten vurdere om de er skikket som foreldre. Man kan ikke la voksne mennesker fortsette å bryte norsk lov, mot bedre vitende og med barn som ofre. Ja en omsorgsovertakelse er ekstremt traumatisk, men man kan ikke vite og ikke handle, om det går ille med barnet vil jo staten sitte igjen med ett erstatningsansvar siden de visste om volden men ikke grep inn.

De aller fleste barn er fullstendig klar over at det er ulovlig å slå barn i Norge fra tidlig alder. For barn som blir slått er dette en stor hemmelighet som de må holde helt for seg selv, for ellers kan jo de bli tatt av barnevernet eller kanskje politiet kommer å tar mamma og pappa. Å bli slått i Norge hvor "ingen andre" blir det gjør nok at barnet får en ekstra psykisk belastning og frykt, kontra det å få ris i Frankrike eller USA der majoriteten av barn blir utsatt for oppdragervold og det ikke er et tabubelagt tema og skjult i den offentlige sfæren. Jeg vil også påstå at foreldre av norsk opprinnelse som slår nå i 2017, er foreldre som uansett ikke er skikket til å ha barn på mange flere områder enn bare oppdragervolden i seg selv.

[Million]

Jeg er totalt i mot bruk av vold mot barn. De er forsvarsløse og små, og har ingenting å forsvare seg med mot en voksen som står der og slår dem. Den redselen og situasjonen ville jeg aldri satt mitt barn i. Jeg skal være en kilde til trygghet og kjærlighet, ikke smerte, underkuelse og ris og slag.

En gang da sønnen min var tre år gammel ca, gjorde han noe fryktelig dumt. Jeg husker ikke nå hva det var, men det var noe som var farlig og derfor totalt forbudt å gjøre. Jeg sto på kne foran han og så han inn i ansiktet mens jeg kjeftet på han. For å markere poenget, smekket jeg hendene mine hardt sammen rett foran han. Var ikke fysisk nær han, men smellet og symbolikken i handlingen gikk ikke tre-åringen hus forbi. Han begynte å gråte og ble redd. Jeg var ikke engang borti han. Kan ikke engang forestille meg hvor redd og lei seg han måtte ha blitt om jeg virkelig slo til han.

Nei, jeg orker ikke tanken engang... å slå barn er ikke greit. Maktmisbruk av verste sort. Man slår og plager noen som er fysisk svakere enn seg selv. Godt det er forbudt her i landet!

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var fælt da jeg sto i det som barn(beltebruk, radioledning, sandaler osv). Sluttet å gråte når jeg fikk ris(juling).  Dette var en oppdragelse uten innhold  av respekt for meg som menneske. Det er dët jeg til dags dato tolker som mest vondt. Samtidig kan forskjellen i oppdragelseskultur skape skille mellom hvem barna(som barn/ungdom/voksen) kan relatere seg med i det store samfunnet. Jeg er glad for at vi idag har et strengt rettsvern når det kommer til barns trygghet, sammenliknet med mange andre europeiske nasjoner. For nyankomne innvandrere fra land hvor vold preger oppdragerkulturen i deres hjemland, bør det implementeres i introduksjonsprogrammene hvilke rettigheter barn har her til lands. 

Anonymkode: df65b...d2e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Regner med du er voksen nå, så da kan du jo selv bestemme om du skal legge vekt på de positive sidene din farmor eventuelt hadde, eller om du skal mislike henne for resten av livet pga ett klaps. Helt opp til deg som sagt.

Anonymkode: c6a90...c55

Jeg misliker henne ikke, men jeg tilgir ikke det hun gjorde likevel.  Stor forskjell. Voksne som må bruke vold mot svakere skapninger kommer jeg aldri til å ha respekt for. Enten det gjelder dyr eller mennesker.

Anonymkode: 2ba78...f30

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare til info så jobber jeg i barnehage på 14 året og jeg lar barn få oppleve hvordan livet er uten for mye dulling og overbeskyttelse.

Det er stor forskjell på å ikke overbeskytte barn og å klapse/daske.

Er det egentlig så lett å kontrollere hvor hardt man slår forresten? Tenker mange tror de slår mindre hardt enn de faktisk gjør.

Ikke sikkert barn får varige mèn av klaps og dask, men noen positiv effekt har det heller ikke. Det går helt fint an å få barn til å oppføre seg bra uten vold. Jeg definerer klaps/dask som vold. Det må da være bedre å få de til å forstå på andre måter at ting er galt. Bedre å lære de konsekvensene deres handlinger fører til, så de forstår hvorfor de bør gjøre noe annet istedet, enn at eneste grunn til at de lar være å gjøre noe galt er å unngå dask og klask fra mor.

Anonymkode: 33732...e5c

[Gjest O.G.]

Ungene blir bare redde foreldrene hvis vold er inn i bildet.

[The Kitten]

Mine foreldre har aldri slått meg, men har hatt lærere på barneskolen/ungdomsskolen i USA som gjorde det. De kunne finne på å slå i overarmen eller toppen av hodet hvis de mente man ikke hørte ordentlig etter. Det var også en lærer som hatet neglebiting, så hvis hun så man bet negler fikk man beskjed om å legge hånden flat ned på bordet og så slo hun med en linjal rett på fingrene. 

 

Fortalte dette til mine foreldre, og de hadde et møte med skolen. De fikk beskjed om at hvis jeg ikke ville bli slått så måtte jeg bytte skole. Nå skal det sies at jeg som oftest hørte etter, og jeg sluttet å bite negler i timene til denne læreren. 

Jeg vet egentlig ikke hva slags effekt det hadde på meg. Det ble på en måte en del av kulturen. Jeg tror faktisk jeg ville reagert mye sterkere om en av lærerene mine her i Norge hadde slått meg. 

[Gjest kaninen]

12 minutter siden, The Kitten skrev:

Jeg vet egentlig ikke hva slags effekt det hadde på meg. Det ble på en måte en del av kulturen. Jeg tror faktisk jeg ville reagert mye sterkere om en av lærerene mine her i Norge hadde slått meg. 

Og det er ett viktig poeng i forhold til flere av de andre svarene her i tråden om at det er vanlig i andre land eller at 50% fikk dask i Norge før. Om barna vet at "alle" andre også blir dasket vil daskingen mest sannsynlig har liten påvirkning på barnet. Daskingen vil rett og slett være noe normalt. Om barnet derimot vet at dette er noe andre barn ikke opplever, og kanskje noe det får beskjed fra foreldrene om å være stille om, blir det plutselig mye større. Barnet vil føle seg anderledes fordi det blir straffet på andre måter enn venner og klassekammerater. Som følge av dette vil barnet merke at dette er noe tabubelagt og det blir da mye større siden barnet ofte vil måtte bære dette alene. Så på mange måter kan man si at et dask i Norge vil gjøre større skade enn et dask i en annen setting.

[Blodets rett]

På 11.7.2017 den 5.09, Joppeline skrev:

Norge nå er virker det som at folk trekker ned rullegardinen fullstendig ang dette, og glemmer at fysisk avstraffing var vanlig i Norge for få generasjoner siden.

Ja, det er ikke lenge siden heller. Til og med mange av dagens foreldregenerasjon ble utsatt for oppdragervold som barn.

Jeg ble selv utsatt for oppdragervold som barn. Jeg husker det godt, og jeg husker også at flere av barndomsvennene mine ble utsatt for oppdragervold, for jeg så det selv ved flere anledninger.

Jeg må også innrømme at det ga meg traumer. Ikke noe alvorlig egentlig, men det var definitivt ikke bra. Jeg husker at jeg den gangen syntes det var fryktelig unødvendig, dumt og skikkelig overreaksjon. Noe jeg fortsatt synes den dag i dag. Så jeg vet med meg selv at selv om venstreradikalerne ikke hadde stoppet denne kulturen fra å fortsette, så hadde jeg uansett ikke brukt oppdragervold mot mine barn.

Så skal vi slå like hardt ned på innvandrere som bedriver oppdragervold? Selvfølgelig skal vi det. Alt annet er en oppløsning av samfunnet selv. Det største problemet med innvandrere og barnevernet er ikke barnevernet og norsk nulltoleranse for oppdragervold, men norsk innvandringspolitikk som har skapt denne problematiske situasjonen ved å importere hauger av mennesker som er regelrett inkompatible med den norske kulturen og det norske samfunnet. Det er oppskriften på katastrofe, og det er det vi ser begynnelsen på her. Akkurat som om vi ikke er sett det lenge på mange andre hold allerede.

Men dersom norske myndigheter begynner å operere med en lov for nordmenn og en annen lov for de folkegruppene norske myndigheter med viten og vilje har importert til Norge, vil ikke det norske samfunnet ha noen samholdskraft lenger. 

Endret 13. juli 2017 av Blodets rett

[Gjest noe tilfeldig]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forklarer du da at i 1981 var det over 50 % prosent av etniske norske foreldre som klapset til ungene sine, gjerne ris medregnet, vi som var barn på den tiden burde jo alle lide av desorganisert tilknytningsskade hvis det du skriver var rett.

Anonymkode: c6a90...c55