Oppdragelses vold

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ditt valg selvsagt, men synes du dømmer hardt.

Anonymkode: c6a90...c55

Sporene har sittet siden jeg var 4. Så små barn går ikke rundt og dømmer på måfå.

Anonymkode: 2ba78...f30

[AnonymBruker]

De færreste voksne ville funnet seg i å bli irettesatt av partner, familie, sjef el. med klaps, draging i ørene eller lugging. Eller? Og voksne som opplever dette har muligheter i seg selv til å dra. Barn har ikke det.

Jeg har møtt mange barn som har opplevd vold i hjemmet. Oppdragervold er vold. De forteller at det er vondt, det er ydmykende, de er redde, de tror at foreldrene ikke liker dem osv. Norge er heldigvis et land der det ikke er lov til å slå eller utøve vold mot barn. Heldigvis!!

Anonymkode: 4c497...b0a

[AnonymBruker]

Det er jo stor forskjell på et klaps og grov mishandling/bank. Man kan bare tenke hvis man fikk velge mellom å få en av de to hva man hadde valgt. Å si "oppdragervold er vold" er meningsløst synes jeg, det er jo selvfølgelig ulike alvorlighetsgrader av vold. Foreldre som gir barna en sjelden ørefik eller ris på baken trenger vel heller veiledning i bedre oppdragelsesmetoder enn å fratas barna. 

Anonymkode: 3b5a1...754

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo stor forskjell på et klaps og grov mishandling/bank. Man kan bare tenke hvis man fikk velge mellom å få en av de to hva man hadde valgt. Å si "oppdragervold er vold" er meningsløst synes jeg, det er jo selvfølgelig ulike alvorlighetsgrader av vold. Foreldre som gir barna en sjelden ørefik eller ris på baken trenger vel heller veiledning i bedre oppdragelsesmetoder enn å fratas barna. 

Anonymkode: 3b5a1...754

Altså.. ser at jeg har formulert meg litt rart. Jeg mener ikke at spanking ikke er vold. Men å si "oppdragelsesvold er vold" får det til å høres ut som all vold, fra en lusing til å grisebanke noen, er like ille siden begge deler er vold. Det er det jeg er uenig med. 

Anonymkode: 3b5a1...754

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her 

Der jeg kommer fra er det jo ikke noe lov som regulerer hvilken aldersgruppen du kan klapse til, MEN siden det skjer som et ledd i oppdragelse, så er det ikke normalt at man slår en baby. 

Man klapser til et barn når et barn feks gjort noe galt, vært frekk, gjort motsatt av det foreldrene har sagt. 

Bare så det er sagt, jeg kjenner flere som ikke klapser til de heller. Det er bare det at man ser det som sin "rett" til veilede sine barn. 

Jeg personlig husker kun to ganger, jeg husker hvorfor, og vet hvorfor jeg kun husker de to. Det var fordi jeg var ikke alene, jeg var sammen med mitt søskenbarn. Jeg ble lei meg fordi noen andre så det, det var flaut, ikke av selve klapset. Dette var i hjemlandet. 

Etter at vi flyttet til Norge, så ble jeg ALDRI slått. Jeg ville personlig sett det som en større traume om jeg hadde blitt tvangsflyttet fra mamma, enn av selve klaps. 

Og jeg har aldri slått mine egne. 

Anonymkode: 72d03...739

Nå tenkte jeg mer på hva som blir akseptert blant folk flest i et land, ikke hvilke lover staten har. Tror nok vold mot spebarn blir sett på som fy-fy i de fleste kulturer, og heldigvis for det, en baby har jo ingen forståelse for begrep som straff for gale handlinger. Det var vanlig med fysisk avstraffelse i Norge for bare noen 10-år siden, men har aldri hørt at noen, den gang, ble  traumatisert av et klaps? Kjenner flere som fikk ris osv, men heller ikke det ble sett på som noe traumatisk, det var mye verre med husarrest og lange taler om hvor slem man var  .

Anonymkode: c6a90...c55

[Gjest lurven]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Jeg ble aldri, og da mener jeg ALDRI Slått i Norge. Men om jeg hadde blitt fått klaps et par ganger, så hadde jeg ikke tatt traume av det. Men hvis noen fremmede hadde kommet og tatt meg fra mamma, så snakker vi om store psykiske problemer resten av livet. 

Men det er stor overgang fra klaps til å mishandle sine barn og etter min mening så skulle disse foreldrene få samme bank som de har gitt barna sine, uansett hvilket land de bor i. 

Det som imidlertid plager meg noen er utsagn som kommer når mediene kommer med saker som foreldrene med xx opprinnelse mishandlet sitt barn/baby til døde, og folk reagerer med "det er så typisk utlendinger". NEI, det er ikke typisk utlendinger å mishandle barna sine gule og blå. Typiske utlendinger elsker ikke sine barn noe mindre enn etniske nordmenn, selv om de klapser barna sine, selv i sine egne hjemlandet. 

Det er typisk idioter, kjeltringer, som behandler barn som filledokker, som mishandler de. Uavhengig av hvilket etnisitet de har. Eks Christoffer saken, somaliske foreldre saken osv. 

Men det er ikke lov i Norge, og det skal respekteres av alle, oppdragelse eller mishandling, spiller ingen rolle. TS 

Anonymkode: 72d03...739

ja det er forskjell på å slå barna som en del av opprfagelsen og mishandling..

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sporene har sittet siden jeg var 4. Så små barn går ikke rundt og dømmer på måfå.

Anonymkode: 2ba78...f30

Regner med du er voksen nå, så da kan du jo selv bestemme om du skal legge vekt på de positive sidene din farmor eventuelt hadde, eller om du skal mislike henne for resten av livet pga ett klaps. Helt opp til deg som sagt.

Anonymkode: c6a90...c55

[AnonymBruker]

2 timer siden, lurven skrev:

i et land der det er vanlig å slå barna sine som en del av oppdragelsen vil barna ta mindre skade av det fordi det er "vanlig" og ingen tenker på det.

Mens i et land der det ikke er lov vil de nok opplevees som mer krenkende...

Dette tror jeg er veldig korrekt. Når alle opplever det samme så blir det noe man snakker med venner om, og som man til og med spøker om. Hos gutter blir det gjerne en konkurranse om hvem som tåler den verste julingen, i hvert fall har jeg forstått det slik når jeg har snakket med folk som ble født for eksempel på 50-tallet.

Anonymkode: c6a90...c55

[Gjest noe tilfeldig]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her 

Der jeg kommer fra er det jo ikke noe lov som regulerer hvilken aldersgruppen du kan klapse til, MEN siden det skjer som et ledd i oppdragelse, så er det ikke normalt at man slår en baby. 

Man klapser til et barn når et barn feks gjort noe galt, vært frekk, gjort motsatt av det foreldrene har sagt. 

Bare så det er sagt, jeg kjenner flere som ikke klapser til de heller. Det er bare det at man ser det som sin "rett" til veilede sine barn. 

Jeg personlig husker kun to ganger, jeg husker hvorfor, og vet hvorfor jeg kun husker de to. Det var fordi jeg var ikke alene, jeg var sammen med mitt søskenbarn. Jeg ble lei meg fordi noen andre så det, det var flaut, ikke av selve klapset. Dette var i hjemlandet. 

Etter at vi flyttet til Norge, så ble jeg ALDRI slått. Jeg ville personlig sett det som en større traume om jeg hadde blitt tvangsflyttet fra mamma, enn av selve klaps. 

Og jeg har aldri slått mine egne. 

Anonymkode: 72d03...739

For meg blir det helt feil at du gjentar (ser du har skrevet det flere ganger nå) at det ville være mer traumatisk for deg (eller andre hypotetiske barn) - å bli tvangsflyttet fra foreldrene enn å bli utsatt for "litt klaps"..

Først; De fleste barn som blir tvangsflyttet blir det fordi fagpersoner anser forholdene i hjemmet som ikke holdbare. Det er altså ikke en "uskyldig" engangsepisode som setter igang et så drastisk tiltak. 

For det andre; barnet selv har som regel ikke evne til å vurdere hva som er for barnets eget beste.

Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep kan ofte være glad i den som gjør dette mot dem, akkurat som at de kan være glad i noen som utøver vold mot dem.. 

Jeg ser også at du skriver at du reagerer på at innvandrere kritiseres for å slå/være voldelig mot egne barn, og at de er like glad i barna sine som etniske nordmenn.

Her er det mange ting å ta tak i: først; "innvandrere" rommer alt fra svensker til afrikanere, fra arbeidsinnvandrere, familiegjenforening til flyktninger. Innvandrere er ikke en homogen gruppe. 

Det er dog ingen tvil om at enkelte kulturer fra land der det å slå barn er greit, har en adferd og barneoppdragelse som viker mye fra hva nordmenn anser som bra barneoppdragelse. 

Det å si at "de er like glade i barna sine" er irrelevant; også de som forgriper seg på barna sine kan være genuint glad i dem. Poenget er at dårlige foreldre trenger ikke elske mindre, de bare enten mangler innsikt i hva som er "riktig"/"galt", og/eller har en vrangoppfatning av konsekvensene av oppdragelsen de utfører.

Når jeg leser innleggene dine synes jeg du ser ut til å bagatelliserer "oppdrager"vold (har aldri hørt dette begrepet før, og liker det svært dårlig..) - for som noen sier over; vold er vold. - jeg synes også du ser ut til å sette foreldre fra land med en slik voldskultur inn i en offerrolle, gjennom å påpeke at det er galt å kritisere dem for slike handlinger, og at de sikkert elsker barna like mye de også som nordmenn. 

Ja; de gjør de sikkert. De som omskjærer spebarn pga kulturen sin elsker sikkert barna de også. Men det legitimerer eller forklarer ikke grusomme handlinger, og man må kunne kritisere slike ting uten at de som utfører handlingen skal omtales som offer. Det er kun gjennom slik åpen debatt og kritikk at man kan få endret denne type adferd.. 

Endret 12. juli 2017 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raven.WritingDesk skrev:

For meg blir det helt feil at du gjentar (ser du har skrevet det flere ganger nå) at det er ville være mer traumatisk for deg (eller andre hypotetiske barn) - å bli tvangsflyttet fra foreldrene enn å blu utsatt for "litt klaps"..

Først; De fleste barn som blir tvangsflyttet blir det fordi fagpersoner anser forholdene i hjemmet som ikke holdbare. Det er altså ikke en "uskyldig" engangsepisode som setter igang er så drastisk tiltak. 

For det andre; barnet selv har som regel ikke evne til å vurdere selv hva som er for barnets beste. Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep kan ofte være glad i den som gjør dette mot dem, akkurat som at de kan være glad i noen som utøver vold mot dem.. 

Jeg ser også du skriver at du reagerer på at innvandrere kritiseres for å slå/være voldelig, og at de er like glad i barna sine som etniske nordmenn. Her er det mange ting å ta tak i: først; "innvandrere" rommer alt fra svensker til afrikanere, fra arbeidsinnvandrere, familiegjenforening til flyktninger. Innvandrere er ikke en homogen gruppe. 

Det er dog ingen tvil om at enkelte kulturer fra land der det å slå barn er greit, har en adferd og barneoppdragelse som viker mye fra hva nordmenn anser som bra barneoppdragelse. 

Det å si at "de er like glade i barna sine" er irrelevant; også de som forgriper seg på barna sine kan være genuint glad i dem. Poenget er at dårlige foreldre trenger ikke elske mindre, de bare enten mangler innsikt i hva som er "riktig"/"galt", og/eller har en vrangoppfatning av konsekvensene av oppdragelsen de utfører.

Når jeg leser innleggene dine synes jeg du ser ut til å bagatellisere "oppdrager"vold (har aldri hørt dette begrepet før, og liker det svært dårlig..) - for som noen sier over; vold er vold. - jeg synes også du ser ut til å sette foreldre fra land med en slik voldskultur inn i en offerrolle, gjennom å påpeke at det er galt å kritisere dem for slike handlinger, og at de sikkert elsker barna like mye de også som nordmenn. 

Ja; de gjør de sikkert. De som omskjærer spebarn pga kulturen sin elsker sikkert barna de også. Men det legitimerer eller forklarer ikke grusomme handlinger, og man må kunne kritisere slike ting uten at de som utfører handlingen skal omtales som offer. Det er kun gjennom slik åpen debatt og kritikk at man kan få endret denne type adferd.. 

Alvorlig talt. TS snakker om klaps, og så trekker du inn barn som blir seksuelt misbrukt og omskjæring..Jeg har heller ikke opplevd TS sine innlegg som at hun setter menneskene i sitt fødeland inn i en offerrolle?? Tvert imot synes jeg du er ganske så arrogant i all din norskhet, VI sier at et klaps er mishandling, og dermed er fasiten satt, vi vet best. Selv om vi selv oppdrar en generasjon barn som blir sett og hørt så mye, at mange ender opp som rene egoister.

Anonymkode: c6a90...c55

[Gjest noe tilfeldig]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alvorlig talt. TS snakker om klaps, og så trekker du inn barn som blir seksuelt misbrukt og omskjæring..Jeg har heller ikke opplevd TS sine innlegg som at hun setter menneskene i sitt fødeland inn i en offerrolle?? Tvert imot synes jeg du er ganske så arrogant i all din norskhet, VI sier at et klaps er mishandling, og dermed er fasiten satt, vi vet best. Selv om vi selv oppdrar en generasjon barn som blir sett og hørt så mye, at mange ender opp som rene egoister.

Anonymkode: c6a90...c55

Om jeg sier at månen er gul som en ost så betyr det ikke at jeg sier at månen er en ost.. 

Jeg drar inn mer alvorlige ting (omskjæring og misbruk) - for å poengtere at argumentene TS bruker for å "legitimere" mild vold ("de elsker barna sine like mye") - er meningsløse argumenter. Det spiller ingen rolle om de elsker mer eller mindre enn andre, når handlingene de gjør er til skade for barnet. 

Det er komisk at du angriper min "norske arroganse" for du aner ikke om jeg er etnisk norsk selv, eller om mine barns far er det, eller om vi oppdrar etter "standard norsk" barneoppdragelse... 

Er det greit å slå dyr, så lenge de ikke tar permanent skade? 

Hva med eldre?

psykisk utviklingshemmede ..? 

Hva om man er glad i den man slår..? 

- Ser du poenget...? 

Systematisk bruk av mild vold er aldri greit. Så enkelt er det! 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo stor forskjell på et klaps og grov mishandling/bank. Man kan bare tenke hvis man fikk velge mellom å få en av de to hva man hadde valgt. Å si "oppdragervold er vold" er meningsløst synes jeg, det er jo selvfølgelig ulike alvorlighetsgrader av vold. Foreldre som gir barna en sjelden ørefik eller ris på baken trenger vel heller veiledning i bedre oppdragelsesmetoder enn å fratas barna. 

Anonymkode: 3b5a1...754

Oppdragervold. Det ligger i ordet. Det er vold som verktøy i oppdragelsen.

Anonymkode: 4c497...b0a

[AnonymBruker]

På 11.7.2017 den 6.32, AnonymBruker skrev:

Klaps er vold. Smekker man til et barn kan det skje forandringer i hjernen på barnet. Det er også en krenkelse som legger et godt grunnlag for problemer senere. Ikke at man nødvendigvis ender på gata med sprøyta i åra, men at man lever med utfordringer og problemer bak en fasade. Selv om man glemmer med hodet at man har blitt slått så glemmer ikke kroppen.

Anonymkode: 1a5f2...013

Reinspikka nonsens. Barn tar ikke skade av ris når de har gjort noe galt. Ikke prat om du noe ikke har peiling om her, for alt det du skriver her er direkte løgn.

Anonymkode: ba4e7...e2c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reinspikka nonsens. Barn tar ikke skade av ris når de har gjort noe galt. Ikke prat om du noe ikke har peiling om her, for alt det du skriver her er direkte løgn.

Anonymkode: ba4e7...e2c

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=136469&a=3

Anonymkode: 4c497...b0a

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en utenlandsk familie og jeg ble slått av mine foreldre da jeg var yngre. Senest da jeg var 19 år var siste gang... Det har som regel hendt der jeg etter gjentatte ganger ikke hørte etter, eller hvis jeg var frekk i kjeften og ikke ga meg.

Foreldra mine ga seg derimot med dette jo eldre jeg ble, for å respektere meg (da jeg var 19 var en unntakstilstand hvor det bare svartna for mamma etter at jeg var unødvendig og overdrevent frekk). De slo også småsøsknene mine, men altså slutta med det også (jeg tok dem ofte i forsvar og nekta dem å slå dem), men da ikke for å respektere at de var voksne, men fordi de forsto at å slå sine barn ikke er svaret. 

La meg bare avklare at mine foreldre vokste opp med vold, spesielt min far som ble utsatt for vold både i skole og hjemme (han er den av mine foreldre som aldri har likt å slå, og bare gitt oss klaps på hendene). Mine foreldre har aldri syntes at å slå barna er greit, men de gjorde det i et øyeblikk der de var forbanna, og deretter etter sekunder angra de skikkelig på det. 

Jeg vil ikke påstå at vi har fått noen varige mén av det. Vi er oppegående, suksessfulle og helt normale. Jeg sier ikke at det at mine foreldre har slått oss en sjeldent gang er greit, men det har heller ikke gjort oss noe direkte. 

Vi har aldri vært i kontakt med bv, og ingen har sladra på mine foreldre, men det er fordi klapsingen vi ble utsatt for som oftest var på hender.

Fransklæreren jeg hadde på ungdomsskolen fortalte forresten oss i klassen engang at i Frankrike så ble det nesten forventet at barna ble klapsa til hvis de ikke oppførte seg ute blant mennesker, så man må ikke reise sååå langt for å se hvor normalt det å slå barn faktisk er...

Anonymkode: 9ae6c...bd5

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer fra en utenlandsk familie og jeg ble slått av mine foreldre da jeg var yngre. Senest da jeg var 19 år var siste gang... Det har som regel hendt der jeg etter gjentatte ganger ikke hørte etter, eller hvis jeg var frekk i kjeften og ikke ga meg.

Foreldra mine ga seg derimot med dette jo eldre jeg ble, for å respektere meg (da jeg var 19 var en unntakstilstand hvor det bare svartna for mamma etter at jeg var unødvendig og overdrevent frekk). De slo også småsøsknene mine, men altså slutta med det også (jeg tok dem ofte i forsvar og nekta dem å slå dem), men da ikke for å respektere at de var voksne, men fordi de forsto at å slå sine barn ikke er svaret. 

La meg bare avklare at mine foreldre vokste opp med vold, spesielt min far som ble utsatt for vold både i skole og hjemme (han er den av mine foreldre som aldri har likt å slå, og bare gitt oss klaps på hendene). Mine foreldre har aldri syntes at å slå barna er greit, men de gjorde det i et øyeblikk der de var forbanna, og deretter etter sekunder angra de skikkelig på det. 

Jeg vil ikke påstå at vi har fått noen varige mén av det. Vi er oppegående, suksessfulle og helt normale. Jeg sier ikke at det at mine foreldre har slått oss en sjeldent gang er greit, men det har heller ikke gjort oss noe direkte. 

Vi har aldri vært i kontakt med bv, og ingen har sladra på mine foreldre, men det er fordi klapsingen vi ble utsatt for som oftest var på hender.

Fransklæreren jeg hadde på ungdomsskolen fortalte forresten oss i klassen engang at i Frankrike så ble det nesten forventet at barna ble klapsa til hvis de ikke oppførte seg ute blant mennesker, så man må ikke reise sååå langt for å se hvor normalt det å slå barn faktisk er...

Anonymkode: 9ae6c...bd5

Interessant å høre andre stemmer enn den typiske norske. Det du forteller om var jo helt vanlig også i etnisk norske familier noen årtier tilbake. Nå applauderer jeg ikke for noen typer vold, men jeg tviler på at mild fysisk vold er så skadelig som noen skal ha det til, da tenker jeg for eksempel på hun/ han som skrev at et klaps ville føre til fysiske forandringer i hjernen. Akkurat det tviler jeg sterkt på, samtidig tror jeg grov fysisk/ emosjonell/ seksuell vold fra veldig tidlig alder kan føre til fysiske forandringer i et barns hjerne, men da tror jeg at foreldrene ofte har personlighetsforstyrrelser som også vil virke inn på den generelle omsorgen som barn i slike familier vil motta.

Anonymkode: c6a90...c55

[Gjest noe tilfeldig]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant å høre andre stemmer enn den typiske norske. Det du forteller om var jo helt vanlig også i etnisk norske familier noen årtier tilbake. Nå applauderer jeg ikke for noen typer vold, men jeg tviler på at mild fysisk vold er så skadelig som noen skal ha det til, da tenker jeg for eksempel på hun/ han som skrev at et klaps ville føre til fysiske forandringer i hjernen. Akkurat det tviler jeg sterkt på, samtidig tror jeg grov fysisk/ emosjonell/ seksuell vold fra veldig tidlig alder kan føre til fysiske forandringer i et barns hjerne, men da tror jeg at foreldrene ofte har personlighetsforstyrrelser som også vil virke inn på den generelle omsorgen som barn i slike familier vil motta.

Anonymkode: c6a90...c55

 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer fra en utenlandsk familie og jeg ble slått av mine foreldre da jeg var yngre. Senest da jeg var 19 år var siste gang... Det har som regel hendt der jeg etter gjentatte ganger ikke hørte etter, eller hvis jeg var frekk i kjeften og ikke ga meg.

Foreldra mine ga seg derimot med dette jo eldre jeg ble, for å respektere meg (da jeg var 19 var en unntakstilstand hvor det bare svartna for mamma etter at jeg var unødvendig og overdrevent frekk). De slo også småsøsknene mine, men altså slutta med det også (jeg tok dem ofte i forsvar og nekta dem å slå dem), men da ikke for å respektere at de var voksne, men fordi de forsto at å slå sine barn ikke er svaret. 

La meg bare avklare at mine foreldre vokste opp med vold, spesielt min far som ble utsatt for vold både i skole og hjemme (han er den av mine foreldre som aldri har likt å slå, og bare gitt oss klaps på hendene). Mine foreldre har aldri syntes at å slå barna er greit, men de gjorde det i et øyeblikk der de var forbanna, og deretter etter sekunder angra de skikkelig på det. 

Jeg vil ikke påstå at vi har fått noen varige mén av det. Vi er oppegående, suksessfulle og helt normale. Jeg sier ikke at det at mine foreldre har slått oss en sjeldent gang er greit, men det har heller ikke gjort oss noe direkte. 

Vi har aldri vært i kontakt med bv, og ingen har sladra på mine foreldre, men det er fordi klapsingen vi ble utsatt for som oftest var på hender.

Fransklæreren jeg hadde på ungdomsskolen fortalte forresten oss i klassen engang at i Frankrike så ble det nesten forventet at barna ble klapsa til hvis de ikke oppførte seg ute blant mennesker, så man må ikke reise sååå langt for å se hvor normalt det å slå barn faktisk er...

Anonymkode: 9ae6c...bd5

Mange slår også hunden sin eller bruker elektriske halsbånd som kan gi den støt (det er forbudt i Norge) 

Er det greit så lenge hunden er veloppdragen og ikke lider varige men? 

[minister-mio]

Finnes det virkelig voksne oppvokst i norge som tror barn blir flyttet vekk fra foreldre som det første tiltaket hvis de slår?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg la vekt på fysisk vold siden personen snakket om klaps, samtidig er jeg veldig klar over at omsorgssvikt og psykisk vold generelt er mer skadelig. Jo tidligere den grove volden ( emosjonell, seksuell eller fysisk) starter, jo større vil den psykiske skaden bli.

Anonymkode: c6a90...c55

Da var vi nesten enige, men jeg mener fortsatt at å klapse unger er vold. En voksen som gjør dette mot en partner vil fordømmes/straffes og man hører ofte "hvorfor gikk jeg ikke første gangen hun/han slo" så hvorfor dette er greit mot forsvarsløse barn som kanskje ikke forstår og ikke får noen forklaring etterpå. Det ligger ingen postitiv lærdom for barnet i klapsing.

Anonymkode: 1a5f2...013

[AnonymBruker]

En klaps/dask er ikke vold. Å klappe til med flat hånd er vold.

Mine barn er fullt oppegående og harmoniske, selvstendige voksne.

De har fått dask på rompa og knips på hånda når de var små. Ikke hadde jeg dårlig samvittighet for det heller. De gråt som oftest ikke, de gangene de gråt av dask på rompa var det nok mer pga overraskelsen.

Jeg er helt imot vold, men trur nok ingen barn tar skade av en klaps/dask i ny og ne.

Håper mine barn ikke blir hysteriske foreldre som skal snakke barnet til fornuft i det evinnelige. De hører fort ved en dask og skjønner at det de gjør ikke er lov.

Jeg har blitt slått, bitt, sparket osv av mine barn som små. Når de ikke ga seg og gjentok dette med gjevne mellomrom så fikk de igjen på samme måte. Jeg brukte ikke samme styrke som de, men nok til at de forsto at det gjør vondt. Angrer ikke på det heller.

Anonymkode: 17b7d...64d