Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er skeptisk til at TS skal snakke med mannen. Av alle de hypotesene som er lansert i denne tråden så er det kanakje bare en som vil kunne gi TS den roen som hun trenger ved å snakke med mannen.

1. Er det manipulasjon, psykopati, gaslightning ol så vil jo mannen ikke innrømme dette i en samtale. Han vil bare forstå at handlingene hans har effekt. 

2. Er det psykose, dissosiasjon, svulst eller andre medisinske årsaker, så vil jo mannen ikke forstå hva hun snakker om fordi han ikke er klar over det. Det vil bare føre til krangling og gjøre mannen redd eller sint.

3. Er det svigermor, så kan det ha hensikt, men det avhenger jo av hva slags binding det er mellom mor og sønn. 

Snakk med fastlegen din, TS. I tillegg til å snakke med fastlegen så bør du kanskje snakke med noen som du stoler på av venninner eller familie. Det er ikke greit å føle seg så alene om ting. Mental helse sin telefon var også et godt forslag.

Anonymkode: 9ebf8...5e5

Det er sant at hvis 1 eller 2 er riktig så kommer jeg ingen vei med å snakke med ham, men jeg kommer vel heller ingen verre vei? Hvis han fortsetter å lyve, gaslighte, eller det er svulst eller dissosiasjon, ser jeg heller ikke hvordan det å snakke rolig med ham vil føre til store krangler og problemer. Per nå er noe av det verste at det er rart mellom oss og at jeg må holde alt for meg selv og ikke deler med ham som det hadde vært naturlig å dele med. Og i verste fall om det eskalerer får jeg en god pekepinn på at jeg må komme meg ut av dette huset. 

Å gå rundt og være redd for å ta det opp med ham kan jeg i alle fall ikke leve med. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS SE DETTE. 

Gaslighting er å få noen til å føle seg helt gærne med vilje. Det er det han gjør mot deg, også gjennom å bruke svigermor ved å lyve til henne og få deg til å se helt tussete ut. 

Jeg har en følelse av at du har en mann som tidvis sliter med empati, og at han syntes det var morro å "tulle" med deg ergo så går han rundt og flirer etter å ha gått kald og surret i regnet alene. Fordi "xx er jo så tullete" 

Ja, og så later han som han ikke har gjort noe rart, og at det bare er du som skal skyldes på. Det er psykisk mishandling!

Anonymkode: 521ce...6f4

Her synes jeg du finner på ting jeg aldri har sagt. Og vrir det jeg har sagt til ting som ikke passer med den virkeligheten jeg kjenner. Kan jo være en form for gaslighting det også? Å prøve å vri min virkelighetsoppfatning til at mannen min latterliggjør og mishandler meg, når jeg aldri har hatt en slik opplevelse før ...

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[Ulla Ullsokk]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den første setningen din fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Nei, til bunns i svigermor vil jeg i grunn virkelig ikke komme. Jeg skjønne hva du mener, liksom virkelig finne ut om det er henne, denne episoden her. Men å komme til bunns i henne ... jeg tror jeg bare har resignert det litt. I begynnelsen av forholdet var jeg mer på sånn "hvorfor er hun så kvass av og til?" hvorfor ditt, og hvorfor datt, men jeg fant ut at noen mennesker vil aldri forandre seg uansett hvor mye man forstår seg på dem, og jeg gjorde meg selv en tjeneste med å la henne til en viss grad slite med de problemene på egenhånd. Ignorerer det mest, og sette pris på det gode. Familier finner liksom sin tralt på en måte, og tralten her i familien er at hun er litt sånn skjør rett og slett, samtidig som ... det tror jeg egentlig ikke hun er. 

Men jeg er jo helt enig i at det hun sendte på SMS i går bare er FOR ille. Jeg har begynt å tenke mer på dette om det er henne, etter noen gode poenger i denne tråden. Men jeg klarer liksom ikke å se for meg at noen som ikke er syke - altså bare "HELT annerledes" som du poengterer - kan gjøre noe sånt, til tross for den meldingen. Og meldingen kom etter en "agressor", men da hun var her for noen uker tilbake ... jeg kan ikke komme på en eneste ting som kunne trigget et slikt anfall. 

En annen ting som sikkert er helt fælt av meg å tenke er at hvis mannen min dekker over for svigermor, og med det at han gjør det har gjort meg så forvirret (selv om jeg nok må ta ansvar for overreaksjon i så fall selv) så synes jeg det er vanskeligere å tilgi enn om han er syk, for hvis han er syk så er det jo ikke noe å tilgi. Men hvis han har løyet om dette, selv i god tro, så er det et skikkelig svik. Jeg så noen skrev at han kanskje er flau av moren og derfor gjør det sånn. Men likevel, jeg hadde blitt så sint. Så sånn tenker jeg, og samtidig tenker jeg at det hjelper ikke å spekulere og lure på ALLE mulige hva om hvis om, samtidig som jeg ikke klarer å la være.

Det enkleste hadde definitivt vært å bare fortsette livet, la ting gå sin gang, men jeg fikser det ikke. Ting er rart. 
Dette er en sånn situasjon der det er ganske tydelig for meg at det er ikke utfordringene vi står overfor i seg selv som er problemet ofte, det er det vi tenker om utfordringen som er problemet. Så mange flere ting her i verden hadde blitt enklere hvis man bare ikke tenkte og vurderte veldig mye, men var mer til stede her og nå, og kun forholdt seg til det. For hvis jeg kun var til stede her i nå så var det jo kun det å vente på noen oppdateringer på jobb-PC-en som var problemet mitt, men jeg er også til stede i hodet mitt, og der finnes det er ormebol av problemer. Jeg kunne latt som ingenting, vi kunne hatt det fint sammen videre jeg og mannen. Men vi kan ikke det, for ting er annerledes inni meg. Og det må jeg faktisk ta hensyn til. Kanskje det ville blåst over, men per nå, tærer det på. Han sov urolig som vanlig, og jeg sov lite fordi jeg var urolig og sov mye lettere enn vanlig. Og sånn kan jeg ikke la det være veldig lenge uten at det virkelig påvirker meg. Nå babler jeg. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Jeg hadde tenkt akkurat det samme som deg, du MÅ jo finne ut av det! Og enig at du bare skal drite i svigermor. 

Tusen takk for at du oppdaterer oss! Lykke til!

[AnonymBruker]

Tror svigermor har oppnådd nøyaktig det hun vil.

Anonymkode: f271f...b3a

[AnonymBruker]

Altså, om det var min mann som oppførte seg sånn, stakk av på kvelden, ignorerer og snakker bort det jeg spør om og oppfører seg som han er lettere sosialt tilbakestående så hadde jeg konfrontert han, og spurt han rett ut om han la igjen papiret i bilen og om det var han som ødela tingene mine. Sier han nei, så hadde jeg spurt han om han vet hvem det er, om det kan være noen i familien eller venner som har gjort det som en spøk.

Dersom du er redd for at han kan skade deg, så bør du jo uansett flytte ut og komme deg unna denne mannen, hvis ikke er det kanskje like greit å konfrontere han med en gang? Hvor lenge skal du gå rundt og plage deg selv med dette, du fortjener faktisk bedre enn som så TS. Det som virker mest sannsynlig er at han smugspiser godteri i bila og det er hans papir, samt at han i sinne har ødelagt tingene dine og nå er flau og unngår å bli konfrontert, uansett er han uærlig om dette og unngår hele greia som en feiging.

Så dette med svigermor da, hadde min mamma snakket slik til min mann hadde det blitt månelyst og jeg hadde kuttet all kontakt til det var bedt om unnskyldning med lovnader om at hun aldri skal si noe slikt igjen. Hva gjør mannen din med dette? Noen konsekvenser for svigermor når hun herjer sånn?

Anonymkode: 6651d...45e

[kisskissbangbang]

Kjære vene da. Snakk med mannen din! Det tar jo helt av her inne, fullstendig galskap. Snakk med mannen din og ta det derfra. 

[Callisto83]

5 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Kjære vene da. Snakk med mannen din! Det tar jo helt av her inne, fullstendig galskap. Snakk med mannen din og ta det derfra. 

Jeg må si meg enig.. Nå har mannen til TS fått diagnoser, psykoser og mer drama tilskrevet seg enn en såpeserie på TV3.. Tror kanskje denne tråden er litt "triggering" for enkelte.

TS, snakk med mannen din!!! Vi andre er tross alt fremmede på et forum.

[Simbyxor]

På 20.6.2017 den 23.11, FruGlad skrev:

Jeg får litt Jack Nicholson i "The Shining" flashback av det du beskriver... 😱

Hvorfor det? 

[Gjest Bruker115236]

25 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Kjære vene da. Snakk med mannen din! Det tar jo helt av her inne, fullstendig galskap. Snakk med mannen din og ta det derfra. 

Enig. Syns det er skikkelig drøyt å nevne DID og psykose og alle andre lidelser. Men tror absolutt at det kan være lurt av TS å snakke med fastlege eller mentalhelse, for det virker som dette har tatt skikkelig på.

Snakker hun med mannen nå, så blir det vel at hvis han fornekter det hele er han psykopat eller syk. Så tror kanskje å snakke med en hun kan stole på, men ikke kjenner de begge så godt, kan være lurt. En som kan roe ned det hele.

Endret 22. juni 2017 av Bruker115236

[kisskissbangbang]

21 minutter siden, ElizabethTaylor skrev:

Enig. Syns det er skikkelig drøyt å nevne DID og psykose og alle andre lidelser. Men tror absolutt at det kan være lurt av TS å snakke med fastlege eller mentalhelse, for det virker som dette har tatt skikkelig på.

Men jeg trur ikke det har tatt mindre på av å sitte og lese hundre spekulasjoner om alvorlig sykdom og psykopati, akkurat. Selvfølgelig blir man helt rar i hodet av å lese sånt når man er forvirra fra før.

Første steg er jo en ordentlig prat med mannen, de har jo vært sammen i mange år uten at TS har opplevd noe skummelt med ham.

KG på sitt verste. 

Endret 22. juni 2017 av kisskissbangbang

[AnonymBruker]

32 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Men jeg trur ikke det har tatt mindre på av å sitte og lese hundre spekulasjoner om alvorlig sykdom og psykopati, akkurat. Selvfølgelig blir man helt rar i hodet av å lese sånt når man er forvirra fra før.

Første steg er jo en ordentlig prat med mannen, de har jo vært sammen i mange år uten at TS har opplevd noe skummelt med ham.

KG på sitt verste. 

Jeg synes det er ganske ironisk det du sier her! For jeg er jo selv en av dem som har lest tråder her inne og tenkt "men snakker ikke folk sammen!? " Og nå får jeg den samme tilbakemeldingen.  

Jeg tror nok du og andre har rett i at det tar litt på å lese så mange rare ting, og med litt lite søvn er det lett å bli litt sånn "hva-hva-hva! Jeg skjønner jo ingenting jo". Samtidig vet jeg at det å få ut en del her har hjulpet, jeg kjente mye mer stress når jeg var helt alene med det, enn når jeg bare kunne få ut litt her, og så må jeg jo prøve selv nå å ta ting med en klype salt. Jeg synes likevel motsatt som deg at forslagene om DID og psykose og tidlig demens ikke er galt. Ja, jeg blir skremt og fortvilet for jeg vil ikke det skal være det, samtidig så minner det meg på at det er lurt å ta det på alvor. Samme med å se perspektivet at noen ville ikke tatt del i dette her i det hele tatt. Men jo, det er jo både og. 

Jeg skal snakke skikkelig med mannen når vi begge er hjemme fra jobb, eller i kveld. Det var jo min først go-to når jeg oppdaget korga, å bare spørre ham, det gikk dårlig. I går sov han etter jobb siden han hadde sovet så lite, og så dro vi ut med venner, og jeg orket heller ikke en ny konfrontasjon i den sinnstilstanden jeg var i da. Svigermor sin "telefonterror" (sikkert slemt å kalle det det men) tar veldig på. Vi får holde krisemøte et krisemøte om både det ene og det andre.  

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

48 minutter siden, ElizabethTaylor skrev:

Enig. Syns det er skikkelig drøyt å nevne DID og psykose og alle andre lidelser. Men tror absolutt at det kan være lurt av TS å snakke med fastlege eller mentalhelse, for det virker som dette har tatt skikkelig på.

Snakker hun med mannen nå, så blir det vel at hvis han fornekter det hele er han psykopat eller syk. Så tror kanskje å snakke med en hun kan stole på, men ikke kjenner de begge så godt, kan være lurt. En som kan roe ned det hele.

Jeg synes det var godt tips om Mental Helse sin telefon, det å bare vite at hvis det trykker for mye så kan man ringe og faktisk snakke med noen, og ikke bare rante sånn som på KG. Jeg så det så sent i går kveld, så jeg følte det ble feil å ringe da, men det er åpent hele døgnet sånn egentlig har jeg forstått? Så det er like greit å ringe på kvelden/natta? Jeg føler ikke det er behov akkurat nå, men er jo greit å vite sånn i tilfelle. 

Fastlegen kjenner jo meg relativt godt. Men han er jo utenforstående, så jeg tror han skal holde seg bra nøytral. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[kisskissbangbang]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er ganske ironisk det du sier her! For jeg er jo selv en av dem som har lest tråder her inne og tenkt "men snakker ikke folk sammen!? " Og nå får jeg den samme tilbakemeldingen.  

Jeg tror nok du og andre har rett i at det tar litt på å lese så mange rare ting, og med litt lite søvn er det lett å bli litt sånn "hva-hva-hva! Jeg skjønner jo ingenting jo". Samtidig vet jeg at det å få ut en del her har hjulpet, jeg kjente mye mer stress når jeg var helt alene med det, enn når jeg bare kunne få ut litt her, og så må jeg jo prøve selv nå å ta ting med en klype salt. Jeg synes likevel motsatt som deg at forslagene om DID og psykose og tidlig demens ikke er galt. Ja, jeg blir skremt og fortvilet for jeg vil ikke det skal være det, samtidig så minner det meg på at det er lurt å ta det på alvor. Samme med å se perspektivet at noen ville ikke tatt del i dette her i det hele tatt. Men jo, det er jo både og. 

Jeg skal snakke skikkelig med mannen når vi begge er hjemme fra jobb, eller i kveld. Det var jo min først go-to når jeg oppdaget korga, å bare spørre ham, det gikk dårlig. I går sov han etter jobb siden han hadde sovet så lite, og så dro vi ut med venner, og jeg orket heller ikke en ny konfrontasjon i den sinnstilstanden jeg var i da. Svigermor sin "telefonterror" (sikkert slemt å kalle det det men) tar veldig på. Vi får holde krisemøte et krisemøte om både det ene og det andre.  

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Nå er kanskje jeg litt i overkant chill da - i alle fall ser det sånn ut ut i fra denne tråden - men jeg hadde tatt en skikkelig prat med mannen på nytt, og dersom det ikke kom noe nytt ut av den hadde jeg ikke gjort mer med situasjonen foreløpig. Jeg hadde lagt det bort, og ikke tenkt så mye mer på det før det ev. skjedde flere liknende ting. 

Jeg skjønner som sagt at jeg sikkert er ganske alene om det, men da får du i hvert fall litt motvekt til rådene om å ringe akuttpsykiatrisk .. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, om det var min mann som oppførte seg sånn, stakk av på kvelden, ignorerer og snakker bort det jeg spør om og oppfører seg som han er lettere sosialt tilbakestående så hadde jeg konfrontert han, og spurt han rett ut om han la igjen papiret i bilen og om det var han som ødela tingene mine. Sier han nei, så hadde jeg spurt han om han vet hvem det er, om det kan være noen i familien eller venner som har gjort det som en spøk.

Dersom du er redd for at han kan skade deg, så bør du jo uansett flytte ut og komme deg unna denne mannen, hvis ikke er det kanskje like greit å konfrontere han med en gang? Hvor lenge skal du gå rundt og plage deg selv med dette, du fortjener faktisk bedre enn som så TS. Det som virker mest sannsynlig er at han smugspiser godteri i bila og det er hans papir, samt at han i sinne har ødelagt tingene dine og nå er flau og unngår å bli konfrontert, uansett er han uærlig om dette og unngår hele greia som en feiging.

Så dette med svigermor da, hadde min mamma snakket slik til min mann hadde det blitt månelyst og jeg hadde kuttet all kontakt til det var bedt om unnskyldning med lovnader om at hun aldri skal si noe slikt igjen. Hva gjør mannen din med dette? Noen konsekvenser for svigermor når hun herjer sånn?

Anonymkode: 6651d...45e

Jeg synes det blir helt dust i grunn og vri på ordene mine på den måten. Han stakk ikke av, han sa han gikk en tur for å lufte seg, det var greit, han ble borte lenge, og hadde ikke noen svar på dette, jeg presset det ikke mer når klokka var midt på natta. Jeg opplever ikke at han ignorerer eller snakker bort deg jeg spør om, bare har ikke noen gode svar, som er irriterende nok det altså. Kjenner meg ikke igjen i at han fremstår sosialt tilbakestående. Er enig med dette om konfrontasjon, og det var også det jeg prøvde på på tirsdag kveld, det gikk litt i stå, vi ble begge opprørte og "gikk litt varm", og fant ikke ut av hvem det kunne være. Det ble dårlig stemning. Jeg må prøve igjen. 

Er mulig du har rett forklaring, jeg bare fatter ikke at det ikke skulle være noen gjenkjennelse der! Og det er det som er det pussigste med det hele synes jeg da. Er uenig i at 2 dager er lenge å gå å plage seg selv med det her. Jeg er i alle fall ikke vant med at man kaster et forhold som har vært godt i årevis på båten etter 2 dager med usikkerhet og tvil. Så hvor lenge? I alle fall litt til, og første bud er jo å ta det opp igjen skikkelig og få til en god prat, kommunisere som jeg ville foreslått til noen andre. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Nå er kanskje jeg litt i overkant chill da - i alle fall ser det sånn ut ut i fra denne tråden - men jeg hadde tatt en skikkelig prat med mannen på nytt, og dersom det ikke kom noe nytt ut av den hadde jeg ikke gjort mer med situasjonen foreløpig. Jeg hadde lagt det bort, og ikke tenkt så mye mer på det før det ev. skjedde flere liknende ting. 

Jeg skjønner som sagt at jeg sikkert er ganske alene om det, men da får du i hvert fall litt motvekt til rådene om å ringe akuttpsykiatrisk .. 

Jeg synes det er godt med motvekt ja! I grunn skulle jeg jo bare ønske at jeg kunne gjøre det. For hva om det var i beruset tilstand en kveld han hadde vært ute, eller i søvne, vi er jo de samme som alltid. Men det er denne rare kleine stemninga som knuger på meg, som gjør at det å bare la livet gå sin vante gang ikke fungerer skikkelig, selv om det frister. 

Jeg vil heller ikke ende opp med å være ei sånn dum jente som ikke skjønte at hun ble manipulert før det var for sent. Sånne tanker får man jo etter å ha lest utallige tråder på KG om folk i forhold med noen som manipulerer og verbalt mishandler dem, der de sier at de ikke skjønte det før det var for sent.  Uff, lang dag på jobb, og jeg føler meg lettere til sinns. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[kisskissbangbang]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er godt med motvekt ja! I grunn skulle jeg jo bare ønske at jeg kunne gjøre det. For hva om det var i beruset tilstand en kveld han hadde vært ute, eller i søvne, vi er jo de samme som alltid. Men det er denne rare kleine stemninga som knuger på meg, som gjør at det å bare la livet gå sin vante gang ikke fungerer skikkelig, selv om det frister. 

Jeg vil heller ikke ende opp med å være ei sånn dum jente som ikke skjønte at hun ble manipulert før det var for sent. Sånne tanker får man jo etter å ha lest utallige tråder på KG om folk i forhold med noen som manipulerer og verbalt mishandler dem, der de sier at de ikke skjønte det før det var for sent.  Uff, lang dag på jobb, og jeg føler meg lettere til sinns. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Stol på deg sjøl du. Jeg ser at du ber folk ta seg sammen sjøl og, når de legger ord i munnen på deg og tillegger deg meninger du ikke har, så det er bra.

Du kjenner deg sjøl, mannen din og forholdet deres, det er det ingen andre her som gjør. Og det trur jeg er veldig viktig å huske på! 

[Gjest Bruker115236]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det var godt tips om Mental Helse sin telefon, det å bare vite at hvis det trykker for mye så kan man ringe og faktisk snakke med noen, og ikke bare rante sånn som på KG. Jeg så det så sent i går kveld, så jeg følte det ble feil å ringe da, men det er åpent hele døgnet sånn egentlig har jeg forstått? Så det er like greit å ringe på kvelden/natta? Jeg føler ikke det er behov akkurat nå, men er jo greit å vite sånn i tilfelle. 

Fastlegen kjenner jo meg relativt godt. Men han er jo utenforstående, så jeg tror han skal holde seg bra nøytral. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Mental helse kan du ringe hele døgnet. Og er for mennesker som trenger å prate med noen. Menneskene du prater med har ingen utdanning, og er derfor ikke til behandling av psykiske lidelser. Men er helt perfekt for et menneske som opplever noe vanskelig en periode, er ensomme, eller har en sorg, og trenger et medmenneske å snakke med. Og er et supert hjelpemiddel hvis du trenger å sortere tankene helt anonymt.

[AnonymBruker]

Trådstarter, jeg ser du reagerte på at noen hadde skrevet at du satt på KG hele dagen. Det var meg, og det beklager jeg!

Det var et inntrykk jeg fikk, eller en måte å forklare det inntrykket jeg fikk av deg, der og da, som nokså sliten og lett oppslukt av de ulike vinklingene som kom fra alle kanter. At du ikke helt klarte å komme deg bort og tenke nøkternt. Det er ingenting galt med det i små mengder, det er fullt forståelig i din situasjon, men det er jo åpenbart at det å skrive her handler mer om å lufte tanker og fortelle om erfaringer, enn det handler om å "slå opp i en bok og finne ut hva som er rett". For her inne får du virkelig diagnostisert mannen din i alle bauger og kanter!

Og det jeg mente er i grunn bare det du skriver her;

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok du og andre har rett i at det tar litt på å lese så mange rare ting, og med litt lite søvn er det lett å bli litt sånn "hva-hva-hva! Jeg skjønner jo ingenting jo". Samtidig vet jeg at det å få ut en del her har hjulpet, jeg kjente mye mer stress når jeg var helt alene med det, enn når jeg bare kunne få ut litt her, og så må jeg jo prøve selv nå å ta ting med en klype salt. Jeg synes likevel motsatt som deg at forslagene om DID og psykose og tidlig demens ikke er galt. Ja, jeg blir skremt og fortvilet for jeg vil ikke det skal være det, samtidig så minner det meg på at det er lurt å ta det på alvor. Samme med å se perspektivet at noen ville ikke tatt del i dette her i det hele tatt. Men jo, det er jo både og. 

Anonymkode: 75f2b...862

Jeg synes det å lufte tanker her er en både-og-greie. Nyttig på en måte, skremmende på andre.

Jeg synes også du bør snakke med mannen din. Men mitt inntrykk var at det ikke gikk. Og ja, det du beskriver - både hendelsene med kurvene dine og meldingene fra svigermor - er alvorlige saker. Så hvis du kan snakke med mannen om dette, og han tar deg på alvor, - ingenting bedre enn det!

Men hvis ikke, og uansett kanskje, snakk med legen. 

Og rent bortsett fra det; Få så mye hvile som mulig og mat og en tur ut og gå, om du får det til  

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje like usannsynlig som DID, men har dere gasskomfyr eller noe annet som kan lekke CO? 

Anonymkode: 1e04e...1cd

Jeg tenkte faktisk på det samme selv om det vel er uvanlig. Men minner meg om den tråden på Reddit med han som skrev postitlapper til seg selv og deretter trodde det var huseier (han leide leiligheten sin) som hadde låst seg inn og gjort det.. han hadde CO-forgiftning. Man får andre symptomer også da, som feks hodepine, såvidt jeg vet. Det er noe som kan sjekkes hos legen eller man kan kjøpe en CO-detektor på clas olson feks.

Anonymkode: 1e4dc...06c

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg synes det blir helt dust i grunn og vri på ordene mine på den måten. Han stakk ikke av, han sa han gikk en tur for å lufte seg, det var greit, han ble borte lenge, og hadde ikke noen svar på dette, jeg presset det ikke mer når klokka var midt på natta. Jeg opplever ikke at han ignorerer eller snakker bort deg jeg spør om, bare har ikke noen gode svar, som er irriterende nok det altså. Kjenner meg ikke igjen i at han fremstår sosialt tilbakestående. Er enig med dette om konfrontasjon, og det var også det jeg prøvde på på tirsdag kveld, det gikk litt i stå, vi ble begge opprørte og "gikk litt varm", og fant ikke ut av hvem det kunne være. Det ble dårlig stemning. Jeg må prøve igjen. 

Er mulig du har rett forklaring, jeg bare fatter ikke at det ikke skulle være noen gjenkjennelse der! Og det er det som er det pussigste med det hele synes jeg da. Er uenig i at 2 dager er lenge å gå å plage seg selv med det her. Jeg er i alle fall ikke vant med at man kaster et forhold som har vært godt i årevis på båten etter 2 dager med usikkerhet og tvil. Så hvor lenge? I alle fall litt til, og første bud er jo å ta det opp igjen skikkelig og få til en god prat, kommunisere som jeg ville foreslått til noen andre. 

TS

Beklager TS, mente ikke å vri på ting, bare synes enkelte her inne tar heeeelt av med diagnoser og håper du ikke lar deg stresse enda mer av det Jeg mener at når noen bare går en tur på 4 timer til langt på natt etter en slik hendelse, så virker det på meg som om han unngikk situasjonen/stakk av fra problemet/konfrontasjonen- det er ikke noe voksne og modne mennesker gjør.

Mener heller ikke at du skal dumpe mannen din på grunnlag av det som har skjedd, men var noen poster her inne som fikk iallefall meg til å tro at han kunne bli voldelig og fikk inntrykk at du var nervøs/usikker/redd og derfor ikke ville konfrontere han, om man er redd for å bli skadet ved å ta opp noe så mener jeg man bør gå uansett om man har vært sammen i en uke eller 50 år.

Beklager igjen, var ikke meninga å stresse deg, håper alt ordner seg.

Anonymkode: 6651d...45e