Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp! Det har hun ikke.

Så slutt å skriv at folk har påstått ting som ingen har påstått, men som folk har brukt som eksempler.

Både "sykmelding" og "manglende søvn" er eksempler. Det samme er det med at trådstarter er "pilot".

Hva blir det neste, at noen sier at jeg har påstått at hun ER pilot?

Lær dere forskjellen mellom eksempler og påstander.

Anonymkode: 49b13...9d3

Hun skrev at hun ikke fikk sove i natt og derfor sov i morges. Så jo, hun skrev sånn sett det. Ikke at jeg er enig eller uenig i det dere ellers diskuterer. 

Anonymkode: 4a54e...de2

[AnonymBruker]

Veldi mange hobbypsykologer og -leger i denne tråden nå. Lege irl fort som mulig er det som må til snarest mulig.   

Anonymkode: 1ca60...489

[AnonymBruker]

Lege må man visst ha uansett problem.

Anonymkode: 88be5...01c

[AnonymBruker]

Kanskje like usannsynlig som DID, men har dere gasskomfyr eller noe annet som kan lekke CO? 

Anonymkode: 1e04e...1cd

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun skrev at hun ikke fikk sove i natt og derfor sov i morges. Så jo, hun skrev sånn sett det. Ikke at jeg er enig eller uenig i det dere ellers diskuterer. 

Anonymkode: 4a54e...de2

Ok  takk!

Anonymkode: 49b13...9d3

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok.

Hun måtte for det første vite hvor hobbysakene til TS ble oppbevart. 
Så måtte hun gå dit, rekke opp strikketøyet, rive i stykker tegningene, finne frem skrivesaker for så å skrive over tegningene med både stygge ord og interne kjælenavn.
Og til slutt måtte hun ha ryddet opp etter seg.

Dette ville tatt gode 5 minutter. 
Og i tillegg, interne kjælenavn av den typen TS beskriver blir vanligvis ikke brukt offentlig, så hvordan kunne svigermor vite om disse?

Komklusjonen må være at det enten er TS eller mannen som har gjort dette, og uansett hvem det er en legesjekk fornuftig.

Anonymkode: b9f16...c88

Alle familier og hus er forskjellige. I ditt hjem hadde kanskje ikke svigermor kunnet gjort dette. I mitt hus kunne det ha skjedd, da svigermor kommer ofte på besøk og vi er opptatt med andre ting mens hun er her. Hun elsker å lage mat så hun lager kanskje mat mens vi maler huset/ rydder hagen eller lignende. Svigermoren min vet også hva som er hvor i huset da hun ofte sitter barnevakt. Interne kjælenavn blir av noen brukt offentlig. Eller noen overhører dem. F.eks  en vennine av meg var sammen en mann hvor svigermor leste private meldinger på hans telefon(han hadde ikke tastelås, før moren en dag ble fersket) 

jeg konkluderer ikke med at svigermor gjorde det, men med at jeg har for liten informasjon til å konkludere med noe som helst. Det kan i teorien være TS, TS sin mann, Svigermor eller andre som har vært i huset i denne perioden.

men at en tur til legen er lurt uansett er jeg enig med deg i 😅

Anonymkode: 70f88...40c

[Rosalie]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. 

Hvordan kan jeg gå til kriseterapi med en fyr som har det tilsynelatende helt fint? 

Og jeg er redd for at hvis jeg går til min fastlege er at han skal tro jeg finner på alt, og er helt syk i hodet. 

Jeg kan vel ikke tvinge ham til å gå til psykiater når han tilsynelatende har det helt fint. Fungerer på jobben, går på trening o.l.? Jeg er også redd for at fastlegen hans skal tro jeg er helt på bærtur hvis jeg forteller disse tingene. 

Jeg begynner å bli redd for om det er jeg som ikke gir mening her, at det er jeg som er usammenhengende. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Etter å ha lest tråden fra A til Å, vil jrg si at uansett hva som har skjedd av hvem og når, så bør du gå til fastlegen din på fredag. For du trenger å komme i gang med å sortere tankene dine. Jeg vil anbefale deg å ta med relevante utdrag fra denne tråden dit, dvs startinnlegget, innlegget om hvordan han var da han kom hjem etter fire timers fravær og innlegget om at han (på en fleipende måte) beskylder deg for å gjemme sjokoladepapir i bilen. Ta også med innlegget dom beskriver svigermors reaksjon. Og få frem at akkurat nå skjønner du ingenting, er forvirret og litt redd, og at du ikke vet hverken hva du skal tro eller hva du skal gjøre. Samt at du mener at dersom det viser seg at mannen din feiler noe, må du være et dårlig menneske siden du ikke har skjønt noe tidligere. Du bør også rådføre deg vedr om du burde sende en bekymring til din manns fastlege.

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest alle sidene i tråden, men det er fullt mulig å gjøre handlinger man ikke husker noe av uten at man er psykotisk. Har en venninne som har opplevd dette flere ganger. Det varer ikke over lang tid, men nok til å komme seg ut av en opplevd presset situasjon. Vet ikke helt hva man skal tenke om at noen skriver "hore" på noens ting, men enten så må det være mindfucking eller (p)sykdom.

Anonymkode: 467c5...abc

Og det er vel klassisk dissosiering. Så vidt jeg har forstått det, så er det en god del som opplever det i spesifikke situasjoner uten at det betyr st de har en lidelse eller trenger behandling.

[AnonymBruker]

Jeg leste at det var en del uenighet her om hvorvidt det var riktig å gå til legen eller ikke. Jeg forstår at folk har ulik innfallsvinkel til dette, men ingen grunn til å krangle likevel. Jeg forstår begge poenger. Jeg tenker også litt sånn "hva kan legen faktisk gjøre". Men det han kan gjøre er å være en profesjonell utenforstående som kan råde meg til hva jeg bør gjøre med tanke på mannen, om det høres ut som noe medisinsk/psykisk og lignende. Jeg synes også det er greit å kunne dele med noen alle tankene som virkelig samler seg opp i hodet her, som har taushetsplikt, og som kjenner til meg. Jeg trenger litt trygging på at det ikke er jeg som er helt feil. Videre tenker jeg litt på dette med at hvis det er mannen som har gjort det, men lyver så godt om det, hvordan kan jeg da egentlig vite at han er harmløs. Det er greit å ha en utenforstående som vet hvordan det er i hjemmet i tilfelle ting eskalerer. 

Jeg synes det er urettferdig de som påstår at jeg sitter på KG hele dagen. Jeg vet ikke helt hva det skal bety. Og det at jeg ikke klarer å tenke på annet enn akkurat dette er gjerne ikke så rart? Det er virkelig et mysterium, og kanskje er det ikke så alvorlig, og kanskje er det veldig alvorlig. Jeg vet ikke, og dere vet ikke. Jeg tenker i alle fall at det hadde vært rart om jeg opplevde så åpenbare løgner, (hvis det ER ham da) uten å bli usikker på hvor jeg har mannen min. 

Vi har vært ute i kveld. Han er helt vanlig. Kysser meg, goder på meg, er oppmerksom. Morsom, livlig. Og jeg blir sint på meg selv når jeg er nervøs inni meg når han bare er vanlig. Det er kanskje fullstendig irrasjonelt og en overreaksjon, men jeg kjenner meg urolig og litt redd faktisk. Jeg vet jo at han aldri har gjort meg noe vondt, og ingen andre som jeg vet om. Men det er denne følelsen av at "jeg vet ikke hvem du er!". Og selv om han er akkurat den samme jeg elsker så høyt, og forteller vitser som jeg synes er morsomme, så er det noe som har skjært seg inni meg, en usikkerhet på hva søren dette er. Enten han lyver for moren, lyver om en elskerinne, lyver for å manipulere, eller han bare ikke vet, så er det som at jeg har innsett at han er et mysterie jeg aldri fullt og helt kan skjønne. Sånn som det er mellom alle mennesker. Vi kan jo aldri VITE hva som er på innsiden av et annet menneske. Og det å bli konfrontert med den vissheten, det gjør meg ... skremt. 

Jeg så noen skrev at jeg burde bare gå fra ham, uavhengig av hva dette bunner i, så ville de bare forlatt båten. Og jeg skammer meg litt for at jeg har tenkt samme tanken. Jeg vil ikke bli manipulert! Jeg vil ikke ta del i dette. Jeg vil vite hva dette her er. Og grunnen til at jeg skammer meg er at hva om det er sykdom og jeg driver og tenker tanken på at jeg ikke vil være en del av dette. Jeg er ikke en sånn som forlater kjæresten min fordi han blir syk. Men jeg vil heller ikke ende opp som noen som blir lurt trill rundt og ikke klarte å se det før det var for sent. Vet ikke om denne ambivalensen er forståelig. 

Jeg har fått melding fra svigersøster i kveld da. Det gjorde litt godt. Hun viser støtte og beklager på vegne av moren, selv om det ikke er opp til henne. Jeg sa ikke hva hun hadde skrevet, men svigermor hadde visst ringt til svigersøster også og sagt noen gloser om meg, så hun kunne tenke seg det hadde kommet noen min vei også. Det er godt å høre noen som støtter meg i dette, eller i alle fall i konflikten med henne da. 

Jeg er så sykt skuffet! For jeg vet jeg skrev at jeg ville bare late som ingenting, og vi gikk ut i kveld som planlagt og det ble som vanlig, som om ingenting hadde skjedd, men det er jo ikke sånn inni meg, og jeg kan ikke skjønne at han ikke ... vet det? På en måte. 

Jeg hater å innrømme det, og skammer meg over å skrive det slik at noen andre enn tankene mine vet det, men jeg er skeptisk til å ligge ved siden av ham i kveld. Ikke fordi jeg er direkte redd, men fordi det er ekkelt, fordi jeg føler det er falskt mellom oss. HAN er personen jeg forteller sånne ting til, og det er falsk og uekte nå når jeg går med denne enorme bekymringen og jeg ikke snakker fritt med ham om det. Det er gjerne overreaksjoner, men jeg føler meg matt og sliten, som at det siste døgnet har vart et langt år allerede. For det er liksom som at det på et vis har rokket over hele forståelsen av hjemmet mitt og forholdet mitt, og videre faktisk deler av livet mitt. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[melly666]

Hei Ts,

Jeg har fulgt tråden din, og jeg vil først bare gi deg en klem og si at jeg håper at det går bra med deg.

Nå har du fått mange råd og ideer om både hva dette kan være, og om du burde diskutere dette med lege eller ikke. Så vil jeg bare slenge med et råd jeg også.

Det virker som at du og mannen din har et godt forhold, og at det er mye kjærlighet og tillit mellom dere. Så derfor vil jeg råde deg til å nettopp snakke fritt med mannen din. Sett deg ned med han imorgen etter jobb, og kommuniser uten anklager. Spør om sjokoladepapirene, og få bekreftet/avkreftet at det er en spøk mellom dere. Si at du ikke forstår hva som har skjedd med hobbysakene dine. Vær ærlig om at du er redd. Jeg synes ikke du skal fremlegge teorier, eller anklager, bare vær ærlig om faktaene - tingene dine er ødelagt og du aner ikke hvordan det skjedde eller hvem som har gjort det. At han var borte 4 timer igår natt, og avfeide det som en liten tur. Andre eventuelle småting som har skjedd som har vært litt off. Vær åpen om at du synes dette er vanskelig, og at du trenger hans støtte til å finne ut av dette.

Så håper jeg det løser seg for deg. Husk at selv om mange av tingene som er foreslått i tråden kan virke fremmed og skremmende, har jeg ikke sett noen tegn til at du eller forholdet til din mann faktisk er i fare. Så pust ut, se den mannen du er glad i, og snakk ut denne rare episoden som skremmer deg, og muligens han.

[miramis]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste at det var en del uenighet her om hvorvidt det var riktig å gå til legen eller ikke. Jeg forstår at folk har ulik innfallsvinkel til dette, men ingen grunn til å krangle likevel. Jeg forstår begge poenger. Jeg tenker også litt sånn "hva kan legen faktisk gjøre". Men det han kan gjøre er å være en profesjonell utenforstående som kan råde meg til hva jeg bør gjøre med tanke på mannen, om det høres ut som noe medisinsk/psykisk og lignende. Jeg synes også det er greit å kunne dele med noen alle tankene som virkelig samler seg opp i hodet her, som har taushetsplikt, og som kjenner til meg. Jeg trenger litt trygging på at det ikke er jeg som er helt feil. Videre tenker jeg litt på dette med at hvis det er mannen som har gjort det, men lyver så godt om det, hvordan kan jeg da egentlig vite at han er harmløs. Det er greit å ha en utenforstående som vet hvordan det er i hjemmet i tilfelle ting eskalerer. 

Jeg synes det er urettferdig de som påstår at jeg sitter på KG hele dagen. Jeg vet ikke helt hva det skal bety. Og det at jeg ikke klarer å tenke på annet enn akkurat dette er gjerne ikke så rart? Det er virkelig et mysterium, og kanskje er det ikke så alvorlig, og kanskje er det veldig alvorlig. Jeg vet ikke, og dere vet ikke. Jeg tenker i alle fall at det hadde vært rart om jeg opplevde så åpenbare løgner, (hvis det ER ham da) uten å bli usikker på hvor jeg har mannen min. 

Vi har vært ute i kveld. Han er helt vanlig. Kysser meg, goder på meg, er oppmerksom. Morsom, livlig. Og jeg blir sint på meg selv når jeg er nervøs inni meg når han bare er vanlig. Det er kanskje fullstendig irrasjonelt og en overreaksjon, men jeg kjenner meg urolig og litt redd faktisk. Jeg vet jo at han aldri har gjort meg noe vondt, og ingen andre som jeg vet om. Men det er denne følelsen av at "jeg vet ikke hvem du er!". Og selv om han er akkurat den samme jeg elsker så høyt, og forteller vitser som jeg synes er morsomme, så er det noe som har skjært seg inni meg, en usikkerhet på hva søren dette er. Enten han lyver for moren, lyver om en elskerinne, lyver for å manipulere, eller han bare ikke vet, så er det som at jeg har innsett at han er et mysterie jeg aldri fullt og helt kan skjønne. Sånn som det er mellom alle mennesker. Vi kan jo aldri VITE hva som er på innsiden av et annet menneske. Og det å bli konfrontert med den vissheten, det gjør meg ... skremt. 

Jeg så noen skrev at jeg burde bare gå fra ham, uavhengig av hva dette bunner i, så ville de bare forlatt båten. Og jeg skammer meg litt for at jeg har tenkt samme tanken. Jeg vil ikke bli manipulert! Jeg vil ikke ta del i dette. Jeg vil vite hva dette her er. Og grunnen til at jeg skammer meg er at hva om det er sykdom og jeg driver og tenker tanken på at jeg ikke vil være en del av dette. Jeg er ikke en sånn som forlater kjæresten min fordi han blir syk. Men jeg vil heller ikke ende opp som noen som blir lurt trill rundt og ikke klarte å se det før det var for sent. Vet ikke om denne ambivalensen er forståelig. 

Jeg har fått melding fra svigersøster i kveld da. Det gjorde litt godt. Hun viser støtte og beklager på vegne av moren, selv om det ikke er opp til henne. Jeg sa ikke hva hun hadde skrevet, men svigermor hadde visst ringt til svigersøster også og sagt noen gloser om meg, så hun kunne tenke seg det hadde kommet noen min vei også. Det er godt å høre noen som støtter meg i dette, eller i alle fall i konflikten med henne da. 

Jeg er så sykt skuffet! For jeg vet jeg skrev at jeg ville bare late som ingenting, og vi gikk ut i kveld som planlagt og det ble som vanlig, som om ingenting hadde skjedd, men det er jo ikke sånn inni meg, og jeg kan ikke skjønne at han ikke ... vet det? På en måte. 

Jeg hater å innrømme det, og skammer meg over å skrive det slik at noen andre enn tankene mine vet det, men jeg er skeptisk til å ligge ved siden av ham i kveld. Ikke fordi jeg er direkte redd, men fordi det er ekkelt, fordi jeg føler det er falskt mellom oss. HAN er personen jeg forteller sånne ting til, og det er falsk og uekte nå når jeg går med denne enorme bekymringen og jeg ikke snakker fritt med ham om det. Det er gjerne overreaksjoner, men jeg føler meg matt og sliten, som at det siste døgnet har vart et langt år allerede. For det er liksom som at det på et vis har rokket over hele forståelsen av hjemmet mitt og forholdet mitt, og videre faktisk deler av livet mitt. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Håper alt går bra med deg TS! 

Hvis du syntes det er ekkelt å være hjemme ville jeg absolutt rådet deg til å sove hos en venninne, på hotell eller kanskje hos svigersøster? Bare til ting har roet seg litt. Det er alltid lurt å høre på magefølelsen. Tror også det vil hjelpe å snakke med din fastlege om dette. 

 

Jeg ville overhodet ikke anbefale at du begynner å tvile på din egen psyke. Ingenting godt kan komme ut av det, og hvis det er deg det er noe gale med (som jeg ikke tror), så vil din fastlege se dette. 

Hørte en historie om en dame som ble utsatt for "gaslightning" på sin barneskole. Jakken henges hang alltid et hakk lengre til høyre enn der hun selv hadde hengt den. Hun gikk lenge til psykolog og fikk også noen diagnoser. På en skolereunion så mimret noen klassevenner spøkefullt over at de alltid pleide å flytte jakken hennes. 

Denne damen endte da opp med å slite i flere år bare fordi hun trodde så sterkt på at det var noe gale med henne. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, TS.

Usikkerheten og fremmedfølelsen. Redselen og skeptisismen. Gjør det du må for å komme til bunns i dette. Forhåpentligvis er det en helt uskyldig forklaring her. 

Og du; jeg hadde også brukt fastlegen min i en slik situasjon. For han har taushetsplikt, er faglig sterk og en person det er godt å snakke med. Det er viktig å ha noen å kaste ball med på en konstruktiv måte. 

Jeg heier på deg og dere  

Anonymkode: fbb7d...ef4

[Elghund]

Han virker jo veldig konfliktsky rundt hendelsen, så han vil kanskje ikke stille spørsmål hvis du sover hos en venninne eller noe.  Hvis du er redd.

[miramis]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du anser fyllekuler av et sånt kaliber og pranks som er såpass ødeleggende, skremmende og sårende som de "enkleste" forklaringene, sier litt om omgangskretsen din, tror jeg. For de fleste av oss er nok forklaringer hvor ingen direkte ville en vondt mer logiske. 

Når det gjelder søvngjengeri, så er nok en så alvorlig form langt sjeldnere enn psykose. Det kan godt hende dette er snakk om søvngjengeri likevel, men statistisk sett er det nok andre lidelser som er mer sannsynlig. 

 

Anonymkode: 0c4cd...54e

Det forteller absolutt ingenting om min vennekrets! Herregud, har aldri opplevd noe lignende selv. Syntes bare mennesker på denne tråden blir alt for ivrige og begynner med de villeste teoriene. Det er ikke sunt for TS å lese, man er mer mottakelig i vanskelige perioder. 

 

Du kan holde deg for god til å angripe meg når du ikke engang skriver under et brukernavn. At jeg mente det ble gjort i søvne eller i påvirket tilstand betyr ikke at jeg mente det ble gjort med overlegg. Folk her trenger å roe seg ned. 

[Jerry Lee]

4 timer siden, Minya skrev:

Det er nettopp den filmen uttrykket "gaslighting" kommer fra, i tilfelle du ikke allerede visste det.

 

Nettopp. Derfor nevnte jeg den.  

[AnonymBruker]

7 minutter siden, melly666 skrev:

Hei Ts,

Jeg har fulgt tråden din, og jeg vil først bare gi deg en klem og si at jeg håper at det går bra med deg.

Nå har du fått mange råd og ideer om både hva dette kan være, og om du burde diskutere dette med lege eller ikke. Så vil jeg bare slenge med et råd jeg også.

Det virker som at du og mannen din har et godt forhold, og at det er mye kjærlighet og tillit mellom dere. Så derfor vil jeg råde deg til å nettopp snakke fritt med mannen din. Sett deg ned med han imorgen etter jobb, og kommuniser uten anklager. Spør om sjokoladepapirene, og få bekreftet/avkreftet at det er en spøk mellom dere. Si at du ikke forstår hva som har skjedd med hobbysakene dine. Vær ærlig om at du er redd. Jeg synes ikke du skal fremlegge teorier, eller anklager, bare vær ærlig om faktaene - tingene dine er ødelagt og du aner ikke hvordan det skjedde eller hvem som har gjort det. At han var borte 4 timer igår natt, og avfeide det som en liten tur. Andre eventuelle småting som har skjedd som har vært litt off. Vær åpen om at du synes dette er vanskelig, og at du trenger hans støtte til å finne ut av dette.

Så håper jeg det løser seg for deg. Husk at selv om mange av tingene som er foreslått i tråden kan virke fremmed og skremmende, har jeg ikke sett noen tegn til at du eller forholdet til din mann faktisk er i fare. Så pust ut, se den mannen du er glad i, og snakk ut denne rare episoden som skremmer deg, og muligens han.

Takk for et veldig fint svar. 

Det gjorde meg litt rørt og trist på samme tid. For selv om jeg ja er redd for hva dette er, og er han harmløs, er han psykopat blablabla, så er jo noe av det også en frykt for at det som jeg synes er så fint mellom meg og mannen ikke skal være ekte, og at det skal forsvinne. Det er nettopp det at den tilliten jeg har hatt så til de grader om at det er jeg og han som er familie nå, ikke kjennes like sterk ut, helt plutselig ut av det blå. 

Men når du skriver det du skriver, så tenker jeg at det er det jeg må! Jeg må bare lene meg inn i den tilliten jeg tidligere har hatt så sterk, og forvente (håpe?) at han er der om jeg forteller han de tingene som du skriver. Det høres så deilig ut, å ikke være alene om det. Og da mener jeg ikke alene som i alene uten noen andre, men alene uten ham, om du skjønner? Som sagt er jeg ikke redd, men det er ekkelt når det mest ekte jeg har hatt føles falsk og "unaturlig". Og din beskrivelse av å dele det med ham ga meg en liten lettelse bare av å tenke på det. 

Jeg tror likevel det er riktig å ikke ha gjort det i dag, jeg orket bare ikke. For det var liksom det jeg gjorde i går ikke sant, jeg bare satt den korga der og spurte hva dette var for noe, for det er det vi gjør. Og så endte det med timesvis med bekymring og mer og mer ute av meg, og selv om det var dritkjipt i dag å føle at hele kvelden var falsk og at jeg er skuffa for at han ikke skjønte at noe var feil inni meg, så orket jeg ikke å risikere at det skulle bli så vanskelig i kveld også. 

Klem tilbake!

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[Gjest NotNaomi]

For en merkelig tråd. Bare sier det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, NotNaomi skrev:

For en merkelig tråd. Bare sier det.

Okei, takk for ditt tankevekkende innspill! Dette var virkelig noe å vurdere. Bare sier det. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Okei, takk for ditt tankevekkende innspill! Dette var virkelig noe å vurdere. Bare sier det. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Ja,men så mye rart. Jeg skulle kanskje sagt noe annet. Men det blir for rart for meg. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, NotNaomi skrev:

Ja,men så mye rart. Jeg skulle kanskje sagt noe annet. Men det blir for rart for meg. 

Det er ikke alltid man trenger å si noe. 

Anonymkode: 0c4cd...54e

[AnonymBruker]

Svigermor sendte meg en ny SMS "håper du aldri får barn, da blir han like syk i hodet som deg. skjønner ikke at (namnet på mannen min) blir hos deg, han kan bo hos meg har jeg sagt. lager drama hele natta. (namnet på mannen) sier jeg skal la være å plage deg, men du plager meg. Du plager alle". Hun pleier ikke være så kvass. "

Dette er ikke normal oppførsel..kaller deg syk i hodet fordi du og kjæresten har kranglet og du sender henne noen bekymret mld?? Høres narsissistisk eller psykopatisk ut. Min eks sa slikt om sin tidligere eks, det viste seg etterhvert at hun var helt normal og oppegående, men at det var han som var psykisk syk.. svigermoren din skriver at hun har tilbudt ham å bo hos henne..det viser jo at hun allerede er imot forholdet deres, hun har allerede rådet ham til å gå!

Ellers, var svigermor alene i stua hos dere sist? Jeg tenker at det antagelig er svigermor som er "sjalu", psykisk syk og som har gjort skrevet i boka di i raseri. Ha distanse til svigermor i nærmeste fremtid og la vær å utlevere deg om noe personlig- hun høres ut som et type som vil bruke alt mot deg senere..

Anonymkode: f1f07...dd0