Mannen har skrevet "hore" på hobbytingene mine! Nekter for det.

[AnonymBruker]

Vær så snill TS, ta disse urolige følelsene på alvor. Ikke vis blind tillit til mannen din. Det er helt åpenbart at det er han som har gjort dette. Ja, svigermor virker også gal, men hvordan har det påvirket din mann? Og hvordan reagerer din mann på hennes oppførsel? Minimum må jo være å kutte kontakten med henne når hun skriver slikt til deg? Og til dere som antyder at det kan ha vært TS selv som har gjort det; Det er faktisk nettopp gaslighting dere driver med!

Anonymkode: 1346d...057

[AnonymBruker]

7 timer siden, Rosalie skrev:

Etter å ha lest tråden fra A til Å, vil jrg si at uansett hva som har skjedd av hvem og når, så bør du gå til fastlegen din på fredag. For du trenger å komme i gang med å sortere tankene dine. Jeg vil anbefale deg å ta med relevante utdrag fra denne tråden dit, dvs startinnlegget, innlegget om hvordan han var da han kom hjem etter fire timers fravær og innlegget om at han (på en fleipende måte) beskylder deg for å gjemme sjokoladepapir i bilen. Ta også med innlegget dom beskriver svigermors reaksjon. Og få frem at akkurat nå skjønner du ingenting, er forvirret og litt redd, og at du ikke vet hverken hva du skal tro eller hva du skal gjøre. Samt at du mener at dersom det viser seg at mannen din feiler noe, må du være et dårlig menneske siden du ikke har skjønt noe tidligere. Du bør også rådføre deg vedr om du burde sende en bekymring til din manns fastlege.

 

Og det er vel klassisk dissosiering. Så vidt jeg har forstått det, så er det en god del som opplever det i spesifikke situasjoner uten at det betyr st de har en lidelse eller trenger behandling.

Slik dissosiering er noe man trenger behandling for. Frisk dissosiering er f.eks å drømme seg bort på dagtid eller å måtte gå på do om natta, men ikke å gjøre slike handlinger uten å vite det. Da trenger man hjelp. 

Anonymkode: 49cb4...17d

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tar tid å gjøre så store ødeleggelser som trådstarter beskriver, og så lenge er vanligvis ikke gjester alene i et hus.
Sannsynligheten for at det er svigermor som står bak er derfor lik null.

Da gjenstår TS og mannen hennes.  Og siden ingen av dem kan huske å ha gjort dette, er en samtale med lege på sin plass.

Sannsynligheten for at det er TS som har gjort det er mindre sannsynlig, spesielt etter forklaringen mannen kom med etter forsvinningsnummeret i går kveld, og da gjenstår mannen.
Enten er det en spøk som har gått feil, noe som er lite sannsynlig for ingen kaller den man er glad i for hore.
Da gjenstår at han virkelig har glemt det.

Og hvis det er noe som feiler ham medisinsk sett er det viktig at han får rask behandling.

Ergo, dette er noe som må sjekkes ut hos rette instans, som er helsevesenet

Anonymkode: b9f16...c88

Jeg tror kanskje du bør logge av, finne deg en god krim serie, og få litt utløp der heller..? For meg virker det som DU har bestemt at her er det store problemer, BASTA, og sånn skal det være. 

Anonymkode: 89253...e64

[Vera]

6 timer siden, NotNaomi skrev:

Ja,men så mye rart. Jeg skulle kanskje sagt noe annet. Men det blir for rart for meg. 

Du er ikke alene!

[Browncoat]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et veldig fint svar. 

Det gjorde meg litt rørt og trist på samme tid. For selv om jeg ja er redd for hva dette er, og er han harmløs, er han psykopat blablabla, så er jo noe av det også en frykt for at det som jeg synes er så fint mellom meg og mannen ikke skal være ekte, og at det skal forsvinne. Det er nettopp det at den tilliten jeg har hatt så til de grader om at det er jeg og han som er familie nå, ikke kjennes like sterk ut, helt plutselig ut av det blå. 

Men når du skriver det du skriver, så tenker jeg at det er det jeg må! Jeg må bare lene meg inn i den tilliten jeg tidligere har hatt så sterk, og forvente (håpe?) at han er der om jeg forteller han de tingene som du skriver. Det høres så deilig ut, å ikke være alene om det. Og da mener jeg ikke alene som i alene uten noen andre, men alene uten ham, om du skjønner? Som sagt er jeg ikke redd, men det er ekkelt når det mest ekte jeg har hatt føles falsk og "unaturlig". Og din beskrivelse av å dele det med ham ga meg en liten lettelse bare av å tenke på det. 

Jeg tror likevel det er riktig å ikke ha gjort det i dag, jeg orket bare ikke. For det var liksom det jeg gjorde i går ikke sant, jeg bare satt den korga der og spurte hva dette var for noe, for det er det vi gjør. Og så endte det med timesvis med bekymring og mer og mer ute av meg, og selv om det var dritkjipt i dag å føle at hele kvelden var falsk og at jeg er skuffa for at han ikke skjønte at noe var feil inni meg, så orket jeg ikke å risikere at det skulle bli så vanskelig i kveld også. 

Klem tilbake!

TS

Anonymkode: 75f2b...862

Uansett hva som har skjedd med tegnesakene dine var mannens reaksjon da du tok det opp, et stort svik. Det var virkelig ikke greit og så vidt jeg vet har du ikke fått noen beklagelse ennå, han bare bagatelliserer?. Jeg er enig i den du siterer at du er nødt til å snakke ordentlig med mannen igjen, prøve å finne ut av hva som har skjedd, få frem at det er ugreit av han å bare forsvinne på den måten, ta opp tidligere ting som sjokoladepapirene. Reaksjonen hans vil nok si deg mye av det du trenger å vite.

Det er ikke bra for forholdet deres at du unngår å ta opp ting (som åpenbart bør tas opp) og holder ting inne fordi du er redd for reaksjonen hans. 

[Ulla Ullsokk]

Jeg ville ha kommet til bunns i svigermor, jeg altså! Hun minner meg litt om moren til en av mine beste venninner, bortsett fra at hun er slem mot dattern sin og blid mot alle andre. Hadde jeg ikke sett det selv, så hadde jeg ikke trodd det var sant hvor fæl hun kan være. Utad virker det synd på henne som har så slem datter... Men nå som hun begynner å dra på årene klarer hun heldigvis ikke å skjule sitt egentlige jeg så godt, så det begynner å gå opp for folk hvem som egentlig er psyk av de to. Beklager å sette inn noe som ikke direkte har med tråden å gjøre, men jeg vil bare forklare at for friske normale mennesker virker det helt utenkelig at noen kan gjøre noe sånt mot andre, med mindre de har psykose. Fordi VI aldri kunne gjort det. Vel, det finnes mennesker som er HELT annerledes enn de fleste. Og DET kan vi jo med sikkerhet si at TS sin svigermor er! Når hun klarer å lire av seg noe sånt på sms, så er det LETT å se for seg at hun kan ødelegge sakene på den måten!

[Ulla Ullsokk]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være slik at din mann forstod at dette var noe hans mor hadde gjort og dro til sin mor i natt og ba henne holde seg unna deg?

Det er et scenario som begynner å tegne seg her nå.

Anonymkode: 49b13...9d3

Lurer jeg på også. Kan det være at han er redd for å miste deg hvis du får vite hvor psyko mor ha har? Hun kan jo skremme fanden på flatmark! Kanskje hun har et slags tak på han eller noe? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror kanskje du bør logge av, finne deg en god krim serie, og få litt utløp der heller..? For meg virker det som DU har bestemt at her er det store problemer, BASTA, og sånn skal det være. 

Anonymkode: 89253...e64

Og jeg tror du bør lese innlegget en gang til, og se etter ordet "hvis".

Jeg har ikke bestemt meg for noe som helst, det kan være et titalls forklaringer på hendelsen(e), noen er mer sannsynlige enn andre. Noen er uskyldige, andre er mer alvorlige, og for de involverte sin del er det viktig å finne ut av dette.
Jeg tror riktignok ikke at svigermor er synderen her, det er for usannsynlig i mitt hode.

Akkurat nå er TS så utslitt og forvirret at en samtale med helsepersonell uansett er det første rasjonelle skritt for henne.


Hvis det skulle vise seg at det er en medisinsk forklaring på hendelsen(e), kan det være nødvendig med videre utredning og behandling, og hvis det viser seg å være alvorlig er rask behandling avgjørende for utfallet.

 

Anonymkode: b9f16...c88

[AnonymBruker]

18 timer siden, otelie skrev:

Jeg synes det høres ut som om han bruker gaslighting mot deg, TS

TS SE DETTE. 

Gaslighting er å få noen til å føle seg helt gærne med vilje. Det er det han gjør mot deg, også gjennom å bruke svigermor ved å lyve til henne og få deg til å se helt tussete ut. 

Jeg har en følelse av at du har en mann som tidvis sliter med empati, og at han syntes det var morro å "tulle" med deg ergo så går han rundt og flirer etter å ha gått kald og surret i regnet alene. Fordi "xx er jo så tullete" 

Ja, og så later han som han ikke har gjort noe rart, og at det bare er du som skal skyldes på. Det er psykisk mishandling!

Anonymkode: 521ce...6f4

[AnonymBruker]

Heter denne fyren Trygve, så løp. 

Herregud han minner meg sånn om eksen min.

Anonymkode: 521ce...6f4

[Gjest chisandra]

Jeg tror faktisk at det er svigermoren som har gjort dette, og at mannen din har skjønt det. Mulig han er skamfull over hvor gal dama er.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, chisandra skrev:

Jeg tror faktisk at det er svigermoren som har gjort dette, og at mannen din har skjønt det. Mulig han er skamfull over hvor gal dama er.

svigermoren har skrevet hore og div ord som er "interne / stygge " tullenavn mellom de to?  

 

Anonymkode: 521ce...6f4

[Gjest chisandra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

svigermoren har skrevet hore og div ord som er "interne / stygge " tullenavn mellom de to?  

 

Anonymkode: 521ce...6f4

Er det så utenkelig når du leser om svigermoren? Og at hun har oppfattet disse tullenavnene er vel heller ikke helt utenkelig?

[AnonymBruker]

Du har fått mange tips og råd her inne. Diagnoser og personlighetstrekk som passer bra eller dårlig. 

Jeg ante ikke hva gaslighting var, men av den informasjonen som er skrevet her inne om den, høres veldig likt ut utifra hva du har fortalt om din mann. Små ting blir til større ting, deretter til at du ikke lenger er deg selv og han har deg nøyaktig der han vil. Manipulering kan bli svært alvorlig og ødeleggende. 

Men så er det denne svigermoren da. La oss ikke glemme at slike trekk hun virker til å ha (beskrevet av deg), gjerne går i "arv". Man lever med dette mennesket hele oppveksten, blir oppdratt av henne, gjerne uten å ane at noe er galt. "Mamma er bare slik", slik som din mann alltid unnskylder henne med. Han vet at hun kanskje er litt kvass, men han er vokst opp slik, og tenker at det er helt normalt, og bare en del av hvem hun er. Sannheten er kanskje at hun er psykisk syk på en eller annen måte. 

En annen ting som ikke er blitt nevnt her, dog det kan ha med psykose å gjøre, er Bipolar lidelse. Mange aner ikke hva det egentlig går ut på, annet enn hva som er "standard". Svingninger, manisk, depressiv osv... Jeg har hatt èn episode hvor jeg var manisk, for flere år siden. Kanskje var det en form for psykose, uten at dette ble oppdaget (overlege på psykiatrisk er så sikker som han kunne bli på at det var snakk om psykose). Jeg har vært "høy" et par ganger siden, men aldri som det jeg skal beskrive for deg nå. Jeg er stort sett depressiv, hele året. Lite svingninger. Dette var før diagnose ble satt, og heller ingen mistanker om diagnose (annet enn en depresjon som ikke ville slippe taket, og antidepressiv gjorde meg hundre ganger verre).

Men så var det denne ene gangen. Jeg ante ikke hva som slo meg. Jeg husker svært lite fra hendelsene (ja, flertall her). Jeg er blitt dette fortalt i ettertid av min samboer, da jeg faktisk husker SVÆRT lite fra det! Det varte i over et år! 
Det startet i det små. Minner meg om sjokoladepapiret du nevner. Jeg spøkte ting bort, ville ikke innrømme at jeg gjorde ting som egentlig var "ugreit" (kanskje mannen din ikke er så stolt av å spise sjokolade så ofte - kanskje han ikke engang husker å ha gjort det). Det var bare småting, særlig spise mer usunt enn jeg burde. Løy om mengden godteri, og stappet meg full så fort jeg hadde betalt (jeg handlet alene disse gangene), så han trodde jeg bare hadde kjøpt meg en liten hekto eller to. Jeg så porno jeg vanligvis IKKE har hatt sansen for, verken før eller siden. Da det ble oppdaget helt tilfeldig da pcen min ikke var helt som den skulle, og mannen måtte inn i systemet (jeg skjønner ingenting av slikt, så aner ikke hva han gjorde). Han fant loggen jeg hadde slettet så mange ganger, med den typen porno. Jeg lo det bort og påsto at det måtte være noen som hadde vært på pcen min. Jeg spurte til og med om det ikke var han som hadde sett på sånt.
Jeg ble veldig opptatt av mat og ble sexfiksert. Jeg brukte gjenstander som dildo - flere ganger fant jeg gjenstanden liggende på gulvet, bak sofaen eller i dusjen, uten at jeg egentlig kunne huske at jeg hadde lagt det fra meg. Jeg ville jo ikke at han skulle finne ut av det. Jeg tenkte at jeg bare hadde surret det bort (jeg er svært distrè og glemsom, rent generelt, så helt normalt for meg å være).

Så ble jeg mer enn sexfiksert. Jeg ble besatt. Jeg prøvde meg på mannen hele tiden, og jeg husket knapt eller ikke overhodet at vi faktisk lå sammen - og prøvde meg igjen ikke lenge etterpå. Jeg fant åpnede kondompakninger underlige steder, hvor jeg da beskyldte min mann for å ha glemt å legge dem bort. Han sa det var jeg som hadde ordnet med det... 
Det eksalerte ganske sakte. Det startet med disse tingene over her. Så gikk det mer til å gjøre litt verre saker jeg ikke husket å ha gjort. Jeg var av og til kranglete, og i neste øyeblikk blid som ei sol. Jeg begynte å trene, men var fremdeles så full av energi uansett hvor mye jeg trente. Jeg sov urolig i starten. Så begynte jeg å rett og slett å trengte mindre søvn. Jeg klarte meg godt uten mye søvn, og de gangene jeg sov, var det alltid urolig søvn.  Bevegde meg mye, men følte stort sett at jeg hadde hatt en god natts søvn (nå trenger jeg mine minst 8 timer på øyet, gjerne 10, for å holde meg så stabil som mulig). 
Til slutt var jeg helt til topps. Jeg var så LYKKELIG. Jeg strålte som ei helt egen sol, alt var fryd og gammen. Med unntak av episoder jeg ikke husker noe av; pornotitting. Bruk av gjenstander som dildo. Spising utenom de vanlige måltidene. Trening (jeg husket at jeg hadde trent, men ikke hva og hvor lenge). Jeg kunne finne meg selv i skogen med joggeskoa på, andpusten som heia og så utslitt at beina knapt klarte å holde meg oppreist. 

Min mann kan fortelle meg at han kanskje burde skjønt at noe var galt, men han trodde jeg bare var litt vanskelig, pga den vanlige depresjonen jeg slet med. Han trodde jeg var blitt verre, og ingenting annet. Jeg gjorde det visstnok slutt flere ganger ila uken, gråt og hadde det visst så vondt at jeg ikke orket å leve... 
En dag "våknet" jeg bare. Da oppdaget jeg at jeg så verden på en helt annen måte enn jeg kunne huske å ha sett den før. Jeg husker nesten ikke noe som helst fra året som var gått, men ble det fortalt av min mann, og jeg har grått så uendelig mye og sagt så mye unnskyld i ettertid... Jeg begriper ikke at han holdt ut med meg...

Slike episoder varer vanligvis ikke så lenge. Og ofte går slike maniske og depresjon hånd i hånd - først den ene, så den andre. Sånn var det ikke for meg.

Jeg sier ikke at din mann er bipolar, men kanskje psykotisk på et vis. Kanskje bare ètt tilfelle, men kanskje også noe som vil øke over tid, slik som det gjorde i min situasjon. 

Beklager fryktelig langt innlegg!
 

Anonymkode: c2dbb...68b

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke skremme TS, men nesten det samme skjedde med en bekjent og kona hans, og i det tilfellet at det en liten svulst i hjernen. 

Anonymkode: e798d...6d9

[Kattugla]

3 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg ville ha kommet til bunns i svigermor, jeg altså! Hun minner meg litt om moren til en av mine beste venninner, bortsett fra at hun er slem mot dattern sin og blid mot alle andre. Hadde jeg ikke sett det selv, så hadde jeg ikke trodd det var sant hvor fæl hun kan være. Utad virker det synd på henne som har så slem datter... Men nå som hun begynner å dra på årene klarer hun heldigvis ikke å skjule sitt egentlige jeg så godt, så det begynner å gå opp for folk hvem som egentlig er psyk av de to. Beklager å sette inn noe som ikke direkte har med tråden å gjøre, men jeg vil bare forklare at for friske normale mennesker virker det helt utenkelig at noen kan gjøre noe sånt mot andre, med mindre de har psykose. Fordi VI aldri kunne gjort det. Vel, det finnes mennesker som er HELT annerledes enn de fleste. Og DET kan vi jo med sikkerhet si at TS sin svigermor er! Når hun klarer å lire av seg noe sånt på sms, så er det LETT å se for seg at hun kan ødelegge sakene på den måten!

Enig i dette. Mor virker veldig passiv aggresiv, oppfører seg greit nok til vanlig men så kommer disse utbruddene som tyder på at hun er ikke helt i vater og at hun synes åpenbart ikke svigerdatteren er god nok for sønnen. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke skremme TS, men nesten det samme skjedde med en bekjent og kona hans, og i det tilfellet at det en liten svulst i hjernen. 

Anonymkode: e798d...6d9

Var vel egentlig kun dette som manglet nå, ja.

Anonymkode: f271f...b3a

[AnonymBruker]

Jeg er skeptisk til at TS skal snakke med mannen. Av alle de hypotesene som er lansert i denne tråden så er det kanakje bare en som vil kunne gi TS den roen som hun trenger ved å snakke med mannen.

Er det manipulasjon, psykopati, gaslightning ol så vil jo mannen ikke innrømme dette i en samtale. Han vil bare forstå at handlingene hans har effekt. 

Er det psykose, dissosiasjon, svulst eller andre medisinske årsaker, så vil jo mannen ikke forstå hva hun snakker om fordi han ikke er klar over det. Det vil bare føre til krangling og gjøre mannen redd eller sint.

Er det svigermor, så kan det ha hensikt, men det avhenger jo av hva slags binding det er mellom mor og sønn. 

Snakk med fastlegen din, TS. I tillegg til å snakke med fastlegen så bør du kanskje snakke med noen som du stoler på av venninner eller familie. Det er ikke greit å føle seg så alene om ting. Mental helse sin telefon var også et godt forslag.

 

Anonymkode: 9ebf8...5e5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er skeptisk til at TS skal snakke med mannen. Av alle de hypotesene som er lansert i denne tråden så er det kanakje bare en som vil kunne gi TS den roen som hun trenger ved å snakke med mannen.

Er det manipulasjon, psykopati, gaslightning ol så vil jo mannen ikke innrømme dette i en samtale. Han vil bare forstå at handlingene hans har effekt. 

Er det psykose, dissosiasjon, svulst eller andre medisinske årsaker, så vil jo mannen ikke forstå hva hun snakker om fordi han ikke er klar over det. Det vil bare føre til krangling og gjøre mannen redd eller sint.

Er det svigermor, så kan det ha hensikt, men det avhenger jo av hva slags binding det er mellom mor og sønn. 

Snakk med fastlegen din, TS. I tillegg til å snakke med fastlegen så bør du kanskje snakke med noen som du stoler på av venninner eller familie. Det er ikke greit å føle seg så alene om ting. Mental helse sin telefon var også et godt forslag.

 

Anonymkode: 9ebf8...5e5

Enig i at hun bør snakke med fastlegen sin, + at hun bør gi mannens fastlege informasjon/ bekymringsmelding om dette.

Anonymkode: 170a2...cc5

[AnonymBruker]

5 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg ville ha kommet til bunns i svigermor, jeg altså! Hun minner meg litt om moren til en av mine beste venninner, bortsett fra at hun er slem mot dattern sin og blid mot alle andre. Hadde jeg ikke sett det selv, så hadde jeg ikke trodd det var sant hvor fæl hun kan være. Utad virker det synd på henne som har så slem datter... Men nå som hun begynner å dra på årene klarer hun heldigvis ikke å skjule sitt egentlige jeg så godt, så det begynner å gå opp for folk hvem som egentlig er psyk av de to. Beklager å sette inn noe som ikke direkte har med tråden å gjøre, men jeg vil bare forklare at for friske normale mennesker virker det helt utenkelig at noen kan gjøre noe sånt mot andre, med mindre de har psykose. Fordi VI aldri kunne gjort det. Vel, det finnes mennesker som er HELT annerledes enn de fleste. Og DET kan vi jo med sikkerhet si at TS sin svigermor er! Når hun klarer å lire av seg noe sånt på sms, så er det LETT å se for seg at hun kan ødelegge sakene på den måten!

Den første setningen din fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Nei, til bunns i svigermor vil jeg i grunn virkelig ikke komme. Jeg skjønne hva du mener, liksom virkelig finne ut om det er henne, denne episoden her. Men å komme til bunns i henne ... jeg tror jeg bare har resignert det litt. I begynnelsen av forholdet var jeg mer på sånn "hvorfor er hun så kvass av og til?" hvorfor ditt, og hvorfor datt, men jeg fant ut at noen mennesker vil aldri forandre seg uansett hvor mye man forstår seg på dem, og jeg gjorde meg selv en tjeneste med å la henne til en viss grad slite med de problemene på egenhånd. Ignorerer det mest, og sette pris på det gode. Familier finner liksom sin tralt på en måte, og tralten her i familien er at hun er litt sånn skjør rett og slett, samtidig som ... det tror jeg egentlig ikke hun er. 

Men jeg er jo helt enig i at det hun sendte på SMS i går bare er FOR ille. Jeg har begynt å tenke mer på dette om det er henne, etter noen gode poenger i denne tråden. Men jeg klarer liksom ikke å se for meg at noen som ikke er syke - altså bare "HELT annerledes" som du poengterer - kan gjøre noe sånt, til tross for den meldingen. Og meldingen kom etter en "agressor", men da hun var her for noen uker tilbake ... jeg kan ikke komme på en eneste ting som kunne trigget et slikt anfall. 

En annen ting som sikkert er helt fælt av meg å tenke er at hvis mannen min dekker over for svigermor, og med det at han gjør det har gjort meg så forvirret (selv om jeg nok må ta ansvar for overreaksjon i så fall selv) så synes jeg det er vanskeligere å tilgi enn om han er syk, for hvis han er syk så er det jo ikke noe å tilgi. Men hvis han har løyet om dette, selv i god tro, så er det et skikkelig svik. Jeg så noen skrev at han kanskje er flau av moren og derfor gjør det sånn. Men likevel, jeg hadde blitt så sint. Så sånn tenker jeg, og samtidig tenker jeg at det hjelper ikke å spekulere og lure på ALLE mulige hva om hvis om, samtidig som jeg ikke klarer å la være.

Det enkleste hadde definitivt vært å bare fortsette livet, la ting gå sin gang, men jeg fikser det ikke. Ting er rart. 
Dette er en sånn situasjon der det er ganske tydelig for meg at det er ikke utfordringene vi står overfor i seg selv som er problemet ofte, det er det vi tenker om utfordringen som er problemet. Så mange flere ting her i verden hadde blitt enklere hvis man bare ikke tenkte og vurderte veldig mye, men var mer til stede her og nå, og kun forholdt seg til det. For hvis jeg kun var til stede her i nå så var det jo kun det å vente på noen oppdateringer på jobb-PC-en som var problemet mitt, men jeg er også til stede i hodet mitt, og der finnes det er ormebol av problemer. Jeg kunne latt som ingenting, vi kunne hatt det fint sammen videre jeg og mannen. Men vi kan ikke det, for ting er annerledes inni meg. Og det må jeg faktisk ta hensyn til. Kanskje det ville blåst over, men per nå, tærer det på. Han sov urolig som vanlig, og jeg sov lite fordi jeg var urolig og sov mye lettere enn vanlig. Og sånn kan jeg ikke la det være veldig lenge uten at det virkelig påvirker meg. Nå babler jeg. 

TS

Anonymkode: 75f2b...862