Bli kjent med min tidligere lege

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nappetass1 skrev:

Sunt for deg tror jeg!

Hvorfor sunt for henne?

Anonymkode: 6de94...b8a

[Nappetass1]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sunt for henne?

Anonymkode: 6de94...b8a

Da kan hun la det gå og finne seg en mann som ikke er legen hennes å bli besatt av, en som uten betenkeligheter kan være sammen med henne 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nappetass1 skrev:

Da kan hun la det gå og finne seg en mann som ikke er legen hennes å bli besatt av, en som uten betenkeligheter kan være sammen med henne 

Men hva om hun er kresen og sjelden møter menn som interesserer henne? Hva om legen faktisk er hennes soulmate?

Anonymkode: 6de94...b8a

[Nappetass1]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva om hun er kresen og sjelden møter menn som interesserer henne? Hva om legen faktisk er hennes soulmate?

Anonymkode: 6de94...b8a

....herregud

[AnonymBruker]

1 time siden, Nappetass1 skrev:

....herregud

Så du mener det ikke er mulig å falle for sin tidligere pasient? Det er naivt å tro det. De er da helt normale mennesker de også. Dessuten er han ikke legen min nå, det kommer en vikar imellomtiden. De har også sagt at han mest sannsynlig kommer tilbake igjen fra permisjonen. Du kan ikke sette deg inn i hvordan alt var mellom han å meg, det har nok ganske mye å si i forhold til det jeg har av følelser for han. 

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hva om hun er kresen og sjelden møter menn som interesserer henne? Hva om legen faktisk er hennes soulmate?

Anonymkode: 6de94...b8a

Jeg kan nok bli lett betatt i personer jeg overhodet ikke får. Men det må være "noe" i lufta tilbake igjen, hvis ikke det er det, klarer heller ikke jeg å falle for den personen. 

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

15 tråder om legen, men å flytte etter han nekter du? Tror ikke dette er ekte kjærlighet ass

Anonymkode: 4bc81...cc9

Ikke like lett å flytte på seg med 3 barn i bildet.😊

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan nok bli lett betatt i personer jeg overhodet ikke får. Men det må være "noe" i lufta tilbake igjen, hvis ikke det er det, klarer heller ikke jeg å falle for den personen. 

Anonymkode: d7c54...da7

Ja enig. For meg følte jeg det var noe i lufta da han kjente meg igjen mange uker etter første gang jeg var der. Vi hadde blikkontakt i fem sekunder eller noe, ingen sa noe, som om tiden stoppet. Det var så syyyyykt sterkt! Grusomt å innse at jeg ikke kan bare sende melding på Facebook uten å virke helt syk i hodet. Så jeg tør ikke  men klarer ikke legge fra meg betattheten :/

Anonymkode: 6de94...b8a

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja enig. For meg følte jeg det var noe i lufta da han kjente meg igjen mange uker etter første gang jeg var der. Vi hadde blikkontakt i fem sekunder eller noe, ingen sa noe, som om tiden stoppet. Det var så syyyyykt sterkt! Grusomt å innse at jeg ikke kan bare sende melding på Facebook uten å virke helt syk i hodet. Så jeg tør ikke  men klarer ikke legge fra meg betattheten :/

Anonymkode: 6de94...b8a

Nettopp. Det er jo mange ganger det stemmer også da, å av og til må man bare ta sjansen. Selvfølgelig kjipt å få avslag på Facebook, men hvis han har noe for seg igjen så vil han kanskje godta venneforespørsel eller sende deg en mld? 

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt så betatt av han her, men det er signalene han gir meg pluss blunking og ja.. 😃 Glemmer ikke han med det første. Håper han kommer tilbake igjen - det er jo mulig. 

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja enig. For meg følte jeg det var noe i lufta da han kjente meg igjen mange uker etter første gang jeg var der. Vi hadde blikkontakt i fem sekunder eller noe, ingen sa noe, som om tiden stoppet. Det var så syyyyykt sterkt! Grusomt å innse at jeg ikke kan bare sende melding på Facebook uten å virke helt syk i hodet. Så jeg tør ikke  men klarer ikke legge fra meg betattheten :/

Anonymkode: 6de94...b8a

Men kan du ikke gå en gang til å se da hvordan det går? Jeg fikk mye til min lege, med litt små problemer, så jeg i tillegg kynne treffe han😅 Hvis han gjør det samme igjen må du nesten ta enda et steg videre.

Tror neppe leger legger til sine egne pasienter som de ikke kjenner personlig til i lista, så via Facebook er sikkert litt vanskelig. Da er det bedre å få tak i nr han sitt, er det ikke det da? Hvis han vet det er noe der. 

Hilsen ts;) 

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

Jeg får litt vondt av å lese denne tråden. Vondt både fordi jeg vet hvor ekkelt det kan være med uønsket oppmerksomhet, og fordi jeg vet hvor slitsomt det er å være ulykkelig forelsket i noen man i utgangspunktet ikke kan få.

Vil man bli sammen med fastlegen sin så er ikke tråder som dette, som nører opp under en kraftig fokus på å analysere hver eneste lille detalj som har med den aktuelle fastlegen å gjøre, veien å gå.

For det første må det profesjonelle forholdet mellom lege og pasient opphøre. Punktum. Er ikke viljen til å følge lovverk og beskytte legens profesjonelle status tilstede, så dreier det seg kanskje heller om fantasier og ønsketenkninger enn ekte følelser for vedkommede. Det er vanlig å oppleve å bli tiltrukket av autoritetspersoner og personer som har en støttende funksjon lik det fastleger har, men de fleste tar aldri dette lengre enn tankestadiet. Opplever man at det likevel gjelder mer enn et "crush", så får man ta konsekvensene av det og heller bytte lege for begges del.

Å "gå mye" til legen sin med "små problemer" for å treffe ham er litt i grenseland. Leger er oppegående, velutdannede mennesker. De legger merke til sånt. Helsepersonell lærer hvordan de skal forholde seg i møte med uønsket oppmerksomhet. Man risikerer å oppnå det motsatte av den oppmerksomheten man ønsker, altså at legen trekker seg unna. Man risikerer at uønsket oppmerksomhet blir notert.

Om og når det profesjonelle forholdet er avsluttet, så er det formelle avklart. Og da er spørsmålet om legen er gjensidig interessert i den tidligere pasienten. I den grad forhold mellom tidligere leger og pasienter finner sted så er nok ikke sjansen så veldig stor for at disse begynte med en ensidig og voldsom fokus fra pasientens side, men jeg tar høyde for at det finnes unntak. Fornuft og følelser henger ikke alltid sammen.

Kanskje kan det være greit å gå litt i seg selv, og reflektere omkring sannsynligheten for at et forhold skal fungere. Hvor kompatible er dere når det rent fysiske ikke teller? Er dette verdt å risikere legens profesjonelle status og rykte for? Tenk på at tidligere lege-pasient-dynamikk dere mellom vil sette høyere krav til et potensielt forhold rett og slett fordi det er veldig mye mer enn et knust hjerte som står på spill for den ene parten. Jeg tipper at lista for å inngå et slikt forhold fra legens side vil være veldig mye høyere enn pasientens.

Personlig ville jeg aldri ha regnet med at slike følelser er gjensidige fra legens side med mindre legen selv for eksempel skulle ta det opp for så å avslutte det profesjonelle forholdet. Fastleger generelt har en god tone med alle sine pasienter uten at det ligger noe mer bak. De skal lytte og de skal hjelpe ved behov. Det er jobben deres. Det at legen her ikke har sett det nødvendig å avslutte den profesjonelle relasjonen forteller at det sannsynligvis ikke forekommer noe uprofesjonelt fra hans side.

Var jeg i TS sine sko ville jeg ha byttet lege, prøvd å bevisst få ham det gjelder på avstand, og så heller eventuelt tatt forsiktig kontakt dersom følelsene fremdeles var der etter en stund. Jeg ville i aller høyeste grad ha vært forberedt på å bli avvist, men noen ganger har man behov for en endelig avklaring og det kan virke som at dette kan bli en slik situasjon.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får litt vondt av å lese denne tråden. Vondt både fordi jeg vet hvor ekkelt det kan være med uønsket oppmerksomhet, og fordi jeg vet hvor slitsomt det er å være ulykkelig forelsket i noen man i utgangspunktet ikke kan få.

Vil man bli sammen med fastlegen sin så er ikke tråder som dette, som nører opp under en kraftig fokus på å analysere hver eneste lille detalj som har med den aktuelle fastlegen å gjøre, veien å gå.

For det første må det profesjonelle forholdet mellom lege og pasient opphøre. Punktum. Er ikke viljen til å følge lovverk og beskytte legens profesjonelle status tilstede, så dreier det seg kanskje heller om fantasier og ønsketenkninger enn ekte følelser for vedkommede. Det er vanlig å oppleve å bli tiltrukket av autoritetspersoner og personer som har en støttende funksjon lik det fastleger har, men de fleste tar aldri dette lengre enn tankestadiet. Opplever man at det likevel gjelder mer enn et "crush", så får man ta konsekvensene av det og heller bytte lege for begges del.

Å "gå mye" til legen sin med "små problemer" for å treffe ham er litt i grenseland. Leger er oppegående, velutdannede mennesker. De legger merke til sånt. Helsepersonell lærer hvordan de skal forholde seg i møte med uønsket oppmerksomhet. Man risikerer å oppnå det motsatte av den oppmerksomheten man ønsker, altså at legen trekker seg unna. Man risikerer at uønsket oppmerksomhet blir notert.

Om og når det profesjonelle forholdet er avsluttet, så er det formelle avklart. Og da er spørsmålet om legen er gjensidig interessert i den tidligere pasienten. I den grad forhold mellom tidligere leger og pasienter finner sted så er nok ikke sjansen så veldig stor for at disse begynte med en ensidig og voldsom fokus fra pasientens side, men jeg tar høyde for at det finnes unntak. Fornuft og følelser henger ikke alltid sammen.

Kanskje kan det være greit å gå litt i seg selv, og reflektere omkring sannsynligheten for at et forhold skal fungere. Hvor kompatible er dere når det rent fysiske ikke teller? Er dette verdt å risikere legens profesjonelle status og rykte for? Tenk på at tidligere lege-pasient-dynamikk dere mellom vil sette høyere krav til et potensielt forhold rett og slett fordi det er veldig mye mer enn et knust hjerte som står på spill for den ene parten. Jeg tipper at lista for å inngå et slikt forhold fra legens side vil være veldig mye høyere enn pasientens.

Personlig ville jeg aldri ha regnet med at slike følelser er gjensidige fra legens side med mindre legen selv for eksempel skulle ta det opp for så å avslutte det profesjonelle forholdet. Fastleger generelt har en god tone med alle sine pasienter uten at det ligger noe mer bak. De skal lytte og de skal hjelpe ved behov. Det er jobben deres. Det at legen her ikke har sett det nødvendig å avslutte den profesjonelle relasjonen forteller at det sannsynligvis ikke forekommer noe uprofesjonelt fra hans side.

Var jeg i TS sine sko ville jeg ha byttet lege, prøvd å bevisst få ham det gjelder på avstand, og så heller eventuelt tatt forsiktig kontakt dersom følelsene fremdeles var der etter en stund. Jeg ville i aller høyeste grad ha vært forberedt på å bli avvist, men noen ganger har man behov for en endelig avklaring og det kan virke som at dette kan bli en slik situasjon.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

Du har et veldig godt poeng med det du forteller her. Jeg vet at sjansen for at det bli noe mellom pasienten (tidligere pasient) og denne kjekke legen er lik null. Nå har det seg sånn at i de to årene han var min lege, var jeg aldri mye hos han og var heller ikke med småting som tilsa at jeg ble masete og irriterende ovenfor han. Det har vært noe helt spesielt med han og da mener jeg at jeg uansett ville ha falt for han, lege eller ei. 

Nå skal han flytte 4-5- timer unna og blir ute i en permisjon iallefall ett år. Da må jeg bytte lege, å det vet nok han at flere av hans pasienter vil gjøre. Ser ikke for meg at jeg klarer å glemme han og håper virkelig på at han kommer tilbake igjen. Det er nok en god grunn for dette at han velger å flytte bort så langt. Hva tenker du kan være grunnen? Hvis han hadde hatt noe for meg, så ville det kanskje vært en vurdering å flyttet vekk - og så komme tilbake igjen for å starte på nytt? Da ville jeg vært uten han som lege i ei god stund. Jeg pleier normalt sett ikke å falle så pladask for en person som jeg egentlig ikke kjenner, men det er akkurat som jeg VIL vise han hva jeg føler, så han vet det. Det er ikke sikkert han vet det heller. Han blunket og smilte (på en fin måte) sist jeg så han, ble ikke mindre betatt av han av det. 

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har et veldig godt poeng med det du forteller her. Jeg vet at sjansen for at det bli noe mellom pasienten (tidligere pasient) og denne kjekke legen er lik null. Nå har det seg sånn at i de to årene han var min lege, var jeg aldri mye hos han og var heller ikke med småting som tilsa at jeg ble masete og irriterende ovenfor han. Det har vært noe helt spesielt med han og da mener jeg at jeg uansett ville ha falt for han, lege eller ei. 

Nå skal han flytte 4-5- timer unna og blir ute i en permisjon iallefall ett år. Da må jeg bytte lege, å det vet nok han at flere av hans pasienter vil gjøre. Ser ikke for meg at jeg klarer å glemme han og håper virkelig på at han kommer tilbake igjen. Det er nok en god grunn for dette at han velger å flytte bort så langt. Hva tenker du kan være grunnen? Hvis han hadde hatt noe for meg, så ville det kanskje vært en vurdering å flyttet vekk - og så komme tilbake igjen for å starte på nytt? Da ville jeg vært uten han som lege i ei god stund. Jeg pleier normalt sett ikke å falle så pladask for en person som jeg egentlig ikke kjenner, men det er akkurat som jeg VIL vise han hva jeg føler, så han vet det. Det er ikke sikkert han vet det heller. Han blunket og smilte (på en fin måte) sist jeg så han, ble ikke mindre betatt av han av det. 

Anonymkode: d7c54...da7

Det jeg skriver er i aller høyeste grad velmente råd fra en som ikke står midt oppi situasjonen selv, så jeg er kjempeglad for at du ikke tar det personlig. Jeg har selv et veldig godt øye til min fastlege, og vi har hatt et helt uventet "øyeblikk" midt i en time, men jeg lar det være med fantasien fordi jeg vet at noe annet i mitt tilfelle er totalt urealistisk og i stor grad ensidig. Min er i tillegg etablert med en annen lege og til sammenligning kommer jeg litt til kort.

Når en fastlege skal ut i tidsbegrenset permisjon, er det vel vanlig at pasientlisten overtas av vikarierende lege. Det er ikke sånn at hele listen på 3 000 pasienter må ut på legejakt, pasientene blir tildelt ny lege automatisk og brev kommer i posten (eller elektronisk). Kommer han tilbake etter endt permisjon så vil jeg tro han tar over listen sin igjen med mindre det er opprettet en ny fastlegestilling i området og både han og vikaren skal ha egen liste etter permisjonen.

At han flytter kan ha sammenheng med så mangt. Skilsmisse med barn involvert kan være en faktor, kanskje skal han bygge videre kompetanse eller være med i et prosjekt. Det blir umulig å gjette på. Men han flytter garantert ikke fordi han har fått følelser for en pasient. Skjer dette, og i så stor grad at det ikke kan ignoreres, så flyttes pasienten over til en annen lege. Legen flytter ikke på seg for å komme seg vekk fra en vanlig pasient, det kan jeg love.

Når det gjelder blunking og smil, så ville jeg ikke ha lagt for mye i dette selv om det er fristende. Skjedde dette på offentlig sted som for eksempel i butikken, så kan det ha vært en diskret måte å hilse tilbake på uten å avsløre et pasientforhold (noe han ikke har lov til å gjøre uten at du tar initiativ til å hilse).

Min fastlege er som sagt godt etablert med en annen lege. Så selv om kjemien er veldig god oss imellom når jeg har time, og han ved ett tilfelle måtte hente seg litt inn igjen, så prøver jeg å ikke legge vekt på det. Jeg vil tro han er like hyggelig til meg (kvinne sent i tyveårene) som han er til min mormor, uten at han bevisst flørter med noen av oss av den grunn.

Sørg for at du ikke er i et pasientforhold til ham, gi det litt tid og se om følelsene avtar, og ta eventuelt kontakt om behovet for en avklaring er der etter noen måneder.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg skriver er i aller høyeste grad velmente råd fra en som ikke står midt oppi situasjonen selv, så jeg er kjempeglad for at du ikke tar det personlig. Jeg har selv et veldig godt øye til min fastlege, og vi har hatt et helt uventet "øyeblikk" midt i en time, men jeg lar det være med fantasien fordi jeg vet at noe annet i mitt tilfelle er totalt urealistisk og i stor grad ensidig. Min er i tillegg etablert med en annen lege og til sammenligning kommer jeg litt til kort.

Når en fastlege skal ut i tidsbegrenset permisjon, er det vel vanlig at pasientlisten overtas av vikarierende lege. Det er ikke sånn at hele listen på 3 000 pasienter må ut på legejakt, pasientene blir tildelt ny lege automatisk og brev kommer i posten (eller elektronisk). Kommer han tilbake etter endt permisjon så vil jeg tro han tar over listen sin igjen med mindre det er opprettet en ny fastlegestilling i området og både han og vikaren skal ha egen liste etter permisjonen.

At han flytter kan ha sammenheng med så mangt. Skilsmisse med barn involvert kan være en faktor, kanskje skal han bygge videre kompetanse eller være med i et prosjekt. Det blir umulig å gjette på. Men han flytter garantert ikke fordi han har fått følelser for en pasient. Skjer dette, og i så stor grad at det ikke kan ignoreres, så flyttes pasienten over til en annen lege. Legen flytter ikke på seg for å komme seg vekk fra en vanlig pasient, det kan jeg love.

Når det gjelder blunking og smil, så ville jeg ikke ha lagt for mye i dette selv om det er fristende. Skjedde dette på offentlig sted som for eksempel i butikken, så kan det ha vært en diskret måte å hilse tilbake på uten å avsløre et pasientforhold (noe han ikke har lov til å gjøre uten at du tar initiativ til å hilse).

Min fastlege er som sagt godt etablert med en annen lege. Så selv om kjemien er veldig god oss imellom når jeg har time, og han ved ett tilfelle måtte hente seg litt inn igjen, så prøver jeg å ikke legge vekt på det. Jeg vil tro han er like hyggelig til meg (kvinne sent i tyveårene) som han er til min mormor, uten at han bevisst flørter med noen av oss av den grunn.

Sørg for at du ikke er i et pasientforhold til ham, gi det litt tid og se om følelsene avtar, og ta eventuelt kontakt om behovet for en avklaring er der etter noen måneder.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

Hvordan i alle dager haver man i situasjoner på et legekontor der det oppstår romantiske "øyeblikk" midt i en time? Man er jo der med sykdom og bekymringer. Spør av faktisk nysgjerrighet.

Anonymkode: 28833...792

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg skriver er i aller høyeste grad velmente råd fra en som ikke står midt oppi situasjonen selv, så jeg er kjempeglad for at du ikke tar det personlig. Jeg har selv et veldig godt øye til min fastlege, og vi har hatt et helt uventet "øyeblikk" midt i en time, men jeg lar det være med fantasien fordi jeg vet at noe annet i mitt tilfelle er totalt urealistisk og i stor grad ensidig. Min er i tillegg etablert med en annen lege og til sammenligning kommer jeg litt til kort.

Når en fastlege skal ut i tidsbegrenset permisjon, er det vel vanlig at pasientlisten overtas av vikarierende lege. Det er ikke sånn at hele listen på 3 000 pasienter må ut på legejakt, pasientene blir tildelt ny lege automatisk og brev kommer i posten (eller elektronisk). Kommer han tilbake etter endt permisjon så vil jeg tro han tar over listen sin igjen med mindre det er opprettet en ny fastlegestilling i området og både han og vikaren skal ha egen liste etter permisjonen.

At han flytter kan ha sammenheng med så mangt. Skilsmisse med barn involvert kan være en faktor, kanskje skal han bygge videre kompetanse eller være med i et prosjekt. Det blir umulig å gjette på. Men han flytter garantert ikke fordi han har fått følelser for en pasient. Skjer dette, og i så stor grad at det ikke kan ignoreres, så flyttes pasienten over til en annen lege. Legen flytter ikke på seg for å komme seg vekk fra en vanlig pasient, det kan jeg love.

Når det gjelder blunking og smil, så ville jeg ikke ha lagt for mye i dette selv om det er fristende. Skjedde dette på offentlig sted som for eksempel i butikken, så kan det ha vært en diskret måte å hilse tilbake på uten å avsløre et pasientforhold (noe han ikke har lov til å gjøre uten at du tar initiativ til å hilse).

Min fastlege er som sagt godt etablert med en annen lege. Så selv om kjemien er veldig god oss imellom når jeg har time, og han ved ett tilfelle måtte hente seg litt inn igjen, så prøver jeg å ikke legge vekt på det. Jeg vil tro han er like hyggelig til meg (kvinne sent i tyveårene) som han er til min mormor, uten at han bevisst flørter med noen av oss av den grunn.

Sørg for at du ikke er i et pasientforhold til ham, gi det litt tid og se om følelsene avtar, og ta eventuelt kontakt om behovet for en avklaring er der etter noen måneder.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

😄 Det er bare en helt merkelig følelse. Jeg har som du sier fått en helt spesiell følelse på at det er "noe" der. Men vil absolutt ikke si at han legger an på meg, fordi han oppfører seg helt riktig, på en profesjonell måte. Han viser bare sine bitte få sider sånn av og til. Hadde én episode der han blunket og smilte i en butikk, men må også få med at gjorde det samme på legekontoret etter jeg hadde gått ut fra hans kontor. Man må faktisk bare oppleve det for å forstå det. Jeg må si at jeg liker menn som holder litt tilbake, så om han hadde vært for pågående hadde jeg aldri vært der er jeg er nå i forhold til han. 

Du vet, jeg jobber så å si rett ved siden av han - selv jobber jeg innen helse, så han vil være en lege for de som igjen er mine pasienter. Han vil være å se frem til han flytter, så er litt derfor jeg håper han kommer tilbake igjen. 

Det er lov å ha begeistring for en lege, er ca like ung som deg så det er nok helt vanlig å havne i slike situasjoner i løpet av livet. Litt spennende har det vært også. Håper bare det ikke var siste gang jeg så han. 

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i alle dager haver man i situasjoner på et legekontor der det oppstår romantiske "øyeblikk" midt i en time? Man er jo der med sykdom og bekymringer. Spør av faktisk nysgjerrighet.

Anonymkode: 28833...792

Nå skrev jeg ikke at det var romantiske undertoner. Det var et tilfelle med nødvendig kortvarig fysisk undersøkelse, hvor legen etterpå måtte hente seg inn litt. Ingen av oss gjorde noe galt, det var nok bare en forbigående og ufrivillig fysisk reaksjon.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

😄 Det er bare en helt merkelig følelse. Jeg har som du sier fått en helt spesiell følelse på at det er "noe" der. Men vil absolutt ikke si at han legger an på meg, fordi han oppfører seg helt riktig, på en profesjonell måte. Han viser bare sine bitte få sider sånn av og til. Hadde én episode der han blunket og smilte i en butikk, men må også få med at gjorde det samme på legekontoret etter jeg hadde gått ut fra hans kontor. Man må faktisk bare oppleve det for å forstå det. Jeg må si at jeg liker menn som holder litt tilbake, så om han hadde vært for pågående hadde jeg aldri vært der er jeg er nå i forhold til han. 

Du vet, jeg jobber så å si rett ved siden av han - selv jobber jeg innen helse, så han vil være en lege for de som igjen er mine pasienter. Han vil være å se frem til han flytter, så er litt derfor jeg håper han kommer tilbake igjen. 

Det er lov å ha begeistring for en lege, er ca like ung som deg så det er nok helt vanlig å havne i slike situasjoner i løpet av livet. Litt spennende har det vært også. Håper bare det ikke var siste gang jeg så han. 

Anonymkode: d7c54...da7

Det kan høres ut som om du har en liten mulighet til å etter hvert lodde stemningen uten å sette dere begge i en forlegen situasjon. Finnes det gjensidig kjemi der så vil vel dette bli tydelig når dere ikke er bundet av lege-pasientforholdet og treffes i en annen setting. Uansett hvilken vei det går så får du i hvert fall et svar å forholde deg til, og det er så uendelig mye bedre enn å gå og lengte etter noen.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

[Perle]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har et veldig godt poeng med det du forteller her. Jeg vet at sjansen for at det bli noe mellom pasienten (tidligere pasient) og denne kjekke legen er lik null. Nå har det seg sånn at i de to årene han var min lege, var jeg aldri mye hos han og var heller ikke med småting som tilsa at jeg ble masete og irriterende ovenfor han. Det har vært noe helt spesielt med han og da mener jeg at jeg uansett ville ha falt for han, lege eller ei. 

Nå skal han flytte 4-5- timer unna og blir ute i en permisjon iallefall ett år. Da må jeg bytte lege, å det vet nok han at flere av hans pasienter vil gjøre. Ser ikke for meg at jeg klarer å glemme han og håper virkelig på at han kommer tilbake igjen. Det er nok en god grunn for dette at han velger å flytte bort så langt. Hva tenker du kan være grunnen? Hvis han hadde hatt noe for meg, så ville det kanskje vært en vurdering å flyttet vekk - og så komme tilbake igjen for å starte på nytt? Da ville jeg vært uten han som lege i ei god stund. Jeg pleier normalt sett ikke å falle så pladask for en person som jeg egentlig ikke kjenner, men det er akkurat som jeg VIL vise han hva jeg føler, så han vet det. Det er ikke sikkert han vet det heller. Han blunket og smilte (på en fin måte) sist jeg så han, ble ikke mindre betatt av han av det. 

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kan høres ut som om du har en liten mulighet til å etter hvert lodde stemningen uten å sette dere begge i en forlegen situasjon. Finnes det gjensidig kjemi der så vil vel dette bli tydelig når dere ikke er bundet av lege-pasientforholdet og treffes i en annen setting. Uansett hvilken vei det går så får du i hvert fall et svar å forholde deg til, og det er så uendelig mye bedre enn å gå og lengte etter noen.

Anonymkode: 2b6a0...7fc

Det er helt sant! Kanskje det var dette som skulle til for meg for å finne ut av det. Litt greit å se han i en annen setting også;) For din del så er det uansett en hyggelig stemning mellom dere, så kos deg med det. Verken du eller han gjør noe galt. Lykke til!:))

Anonymkode: d7c54...da7

[AnonymBruker]

1 time siden, Perle skrev:

Starte på nytt med blanke ark tenkte jeg.  Noen tester ut andre jobber andre steder mistrivsel osv.. 

Anonymkode: d7c54...da7