Min frustrasjon over uføre :(

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Jeg elsker velferdssystemet i Norge. Jeg elsker at da jeg brakk foten og var sykemeldt at jeg ikke trengte å bekymre meg for mat på bordet. Det er jo ikke det jeg reagerer på.

Det jeg reagerer på at en person som kan gå masse på fjellturer, er sosial, treffer venner og har en aktiv hverdag, HVER DAG, ikke kan jobbe mer. Jeg sier ikke personen skal ut i 100% jobb, men det er så mange stiller rundt om kring som er deltidsstillinger, med lav prosentandel. Hvorfor ikke bidra mer?

Det er korrekt, jeg ser bare det jeg ser + sosiale medier. Men det er nokså mye det.

Anonymkode: 9b397...385

Og om hun jobber så kan hun ikke lenger trene eller gjøre hyggelige ting som å treffe venner. Er det virkelig så viktig for deg at hun skal bli en feit, inaktiv og deprimert dame som bare går på jobb og ikke lever? 

Hvilken jobb mener du i det hele tatt at hun burde gjøre? Og hvorfor tenker du noen har lyst å ansette henne?

Det skal også sies at dersom hun gradvis orker mer og blir friskere av å trene og være sosial, så er det høyere sjanse for at hun en dag kan jobbe igjen. Hvem vet, kanskje hun leker med tanken på å ta en liten utdanning og se om hun klarer det, om hun har hatt en bra periode.

Ingen er tjent med at uføre sitter inne hele dagen for å bevise at de er syke. Herregud, hva feiler det folk. Man skal ikke en gang forsøke gjøre seg selv friskere før man får en rapp på fingrene

Anonymkode: 6d566...776

[Arabella]

58 minutter siden, MajorasMaske skrev:

Man kan aldri vite hvor mye en person er hemmet av psyken sin før man ser hvordan de takler en kjip situasjon. Hvis noen går uten inntekt og uten utdanning i et år så kan man sannsynligjøre at de ikke greier å fungere i samfunnet på ordentlig.

Innen året er slutt har de vel sultet ihjel, så er problemet løst. 

[Antoinette]

Denne summerer opp hvordan (dessverre) mange tror det er å "gå på nav".....

Jeg har noen uføre i nær familie og INGEN av dem er i nærheten å være en samfunnssnylter. 

 

Endret 31. mai 2017 av Antoinette

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som TS illustrerer.

Jeg har bipolar lidelse og er i utredning for ADHD - uoppmerksom type. Det fører til at når jeg jobber 100% så utløser det manier og depresjoner. Har prøvd gang på gang, men klarer kun å jobbe 100% i noen måneder før det går til helvete igjen. Når jeg jobber så gjør jeg mange feil pga dårlig konsentrasjon og hukommelse. Jeg har derfor gått over på AAP, og det gjenstår å se om jeg får diagnosen ADD og medisin for dette. Etter jobb så er jeg totalt utslitt og greier ikke å gjøre noe annet enn å sove resten av dagen og natta. Jeg er en veldig positiv person utad så de fleste vil ikke tro at jeg er psykisk syk. Det er fordi de ikke ser meg når jeg er syk, bak lukkede gardiner, der jeg bare sover og blir aldri uthvilt. Når jeg er manisk må jeg også holde meg inne for å ikke bli utsatt for så mange impulser og ikke gjøre for mye galskap.

Jeg er høyere utdannet og fikk diagnosen noen år etter og det føles tungt å ikke få bruke den kunnskapen man har i en jobb. Det føles også stigmatiserende å fortelle andre at man går på AAP (og da er jeg ikke engang ufør), der jeg ikke alltid har så lyst å fortelle hva som feiler meg i tillegg. Psykiske lidelser er dessverre fortsatt tabubelagt å snakke om, spes alvorlige psykiske lidelser der man blir sett på som ustabil.

For å prøve å få meg et bedre liv, og en døgnrytme så skaffet jeg (og samboeren) oss hund. Da var jeg nødt til å komme meg ut og fikk også dagslys for å motvirke depresjonene. Det har vært min beste terapi noensinne og jeg kan godt forstå at folk som er ufør skaffer seg hund. Det er noe helt annet å gå tur med hunden enn å stå i en jobb. På jobb må man være "på" hele tiden, mens ved en hund så kan man ta det etter sitt energinivå og tempo. Har også en samboer som kan "ta over" når jeg er for syk.

Skulle ofte ønske at jeg hadde en fysisk sykdom som synes utenpå enn en usynlig psykisk sykdom. Det er helt utrolig hvor lite forståelse og empati det fins blant folk. Prøv å gå en dag i mine sko...

Anonymkode: 88be7...756

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er en av de tingene som gjør det så vanskelig. Jeg bruker mesteparten av min energi på jobb. Det er jobb, jobb, jobb og jobb, så hjem og være sliten i et par timer før det er natt. Jeg hadde og hatt et mer meningsfylt og godt liv hvis jeg kunne gå hjemme og likevel få inn penger på konto. En del uføre sier at de kan ikke jobbe, for da kan de ikke ha et lov utenom. Vel, jeg jobber til livets opphold, ikke har jeg en veldig fancy jobb heller, men jeg har ikke all verden til liv utenom. 

At alle som er uføre og sykemeldt faktisk har grunn til det, er det vel mange som tviler på. Mange er det, Såklart, men langt fra alle. 

Anonymkode: e8b36...cbd

Jeg er helt sikker på at du ville få lov til å gå ned til f.eks. 20% stilling.

Da kunne du nyte dagene i sola og bare jobbe litt.

 

Anonymkode: 69d82...602

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over.

Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe.

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Men er du ikke glad du ikke er bipoloar og har adhd da?  Er du ikke glad du kan gå å jobb hver dag istedet?
Er du ikke glad for at du har bedre økonomi enn henne? Er du ikke glad det er noen andre som betaler din trygd den dagen du ikke kan jobbe mer?

Anonymkode: c0055...1b4

[Antoinette]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nyte dagene i sola 

Anonymkode: 69d82...602

Igjen med denne sola.... 

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis. Jeg lider bla. Av ocd. Det er veldig utmattende, og enkelte dager klarer jeg knapt komme meg ut av sengen. Andre dager har jeg masse energi og kan gjøre ting som du skriver om. Men det å gå på feks fjellturer kan ikke sammenlignes med å jobbe. Å være utendørs, i frisk fjelluft er terapi for sinnet. Man styrer selv hvor langt man vil gå, hvor mange og hvor lange pauser man trenger, og klarer man ikke mer så er det bare å snu. Når man jobber kan man ikke bare dra hjem hvis det blir for krevende. Å jobbe er utmattende når man har enkelte utfordringer. Jeg feks, som har ocd, blir mye værre ved å jobbe. Jeg kan bruke flere timer bare på å komme meg ut døren, fordi jeg har så mye jeg må sjekke før jeg forlater huset. Jeg vil ikke kunne yte noe bra, fordi jeg har mer enn nok med mine tvangstanker og tvangshandlinger som jeg har, og MÅ gjøre i frykt for at forferdelige ting skal skje hvis jeg ikke gjør dem.

Hvis jeg hadde jobbet hadde jeg ikke hatt energi til noe annet. Jeg er ufør, til jeg får gått i terapi for ocd'en. Ventelista er lang, men det får jeg ikke gjort noe med. Når jeg har fått hjelp, vil jeg kunne leve et mer normalt liv og da kan jeg jobbe.

det er ikke det at jeg ikke vil jobbe - jeg kan ikke, for psyken min hadde ikke tålt det.

Anonymkode: 19e29...0c1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over.

Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe.

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Om du trapper ned til en deltidsstilling til lønn tilsvarende uføretrygd, får også du mer fritid. Maks uføretrygd er 363.290 kroner i året, før skatt, med små utsikter til lønnsøkning av betydning. 

Hennes helsetilstand og stabile arbeidsevne er nok ikke så strålende som du tror. De færreste ville valgt ADHD og bipolar lidelse (det heter ikke lidelse for ingenting) selv om de fikk "fri fra jobben". Regn med at det sosiale livet hennes ikke akkurat har vært strålende i perioder der sykdommene hennes har slått til for fullt, og hun i veldig mange år har hatt mer enn nok med å overleve fremfor å leve. Unn henne hunden, hundekurset og gode perioder og vær sjeleglad for at du har sluppet unna den type utfordringer i livet. 

Bipolar sykdom har en tendens til å gå i sykluser, og selv om medisiner tar topper og de verste nedturene er den jo alltid der. At hun går turer og er i sosial og fysisk aktivitet når hun har en god periode evt har kommet opp på et mer normalt nivå psykisk, er å ta ansvar for egen helse så godt hun kan. Denne fellesturen med andre turglade kan forsåvidt tenkes å være tur for mennesker som sliter med det samme som henne? At man i perioder er fysisk aktiv og skaffer seg hund, er ikke synonymt med stabil psyke og arbeidsevne. 

Jeg er generelt sett enig med deg i at utnyttelse av velferdsordninger er noe dritt og synes f.eks at det er veldig problematisk at det er mye trygdepenger som går ut av Norge uten særlig kontroll på noe som helst. (Jeg tenker ikke på pensjonister som har jobbet et langt liv og bor i sydligere strøk halve året.). At folk som militante islamister i Profetens Ummah går på trygd mens de rekrutterer til IS og terrorisme, har jeg mildt sagt heller ikke sans for. Jeg synes også det er feil at folk later som de bor fra hverandre for å få noen usle ekstra tusenlapper i året fra Nav, fordi det er så mange at det representerer en vesentlig kostnad. Helt for jævlig provoserende er det med folk som jobber fulltid svart og dermed ikke betaler skatt engang, samtidig med at de mottar trygd. Det verste er jo at folk som arbeider og selv betaler skatt, ved å benytte svart arbeidskraft gjør det mulig å holde på sånn. Ris til egen bak!

 

 

Anonymkode: 0fb91...5c4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ha ha, så du tror at andelen uføre egentlig er lik i hele verden og at disse menneskene enten får trygd eller blir kriminelle? Da vil jeg gjerne høre deg forklare hvorfor det er så mange flere uføretrygdede i Østfold enn i Akershus. Dobbelt så mange faktisk. Dessuten har flere og flere av de som bli uføretrygdede diagnoser som psykiske lidelser og muskelsmerter - altså diagnoser uten klare objektive funn i mange tilfeller.

Anonymkode: 1bf5e...0fd

Dette er jo veldig logisk, det er klart billigere å bo i Østfolk enn i Akershus!  

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Jeg elsker velferdssystemet i Norge. Jeg elsker at da jeg brakk foten og var sykemeldt at jeg ikke trengte å bekymre meg for mat på bordet. Det er jo ikke det jeg reagerer på.

Det jeg reagerer på at en person som kan gå masse på fjellturer, er sosial, treffer venner og har en aktiv hverdag, HVER DAG, ikke kan jobbe mer. Jeg sier ikke personen skal ut i 100% jobb, men det er så mange stiller rundt om kring som er deltidsstillinger, med lav prosentandel. Hvorfor ikke bidra mer?

Det er korrekt, jeg ser bare det jeg ser + sosiale medier. Men det er nokså mye det.

Anonymkode: 9b397...385

Jeg får ikke jobb. Jeg har søkt og søkt, ingen vil ha meg. Søkt på alt fra helgestillinger på 12% til halvtidsstillinger jeg vet jeg ikke hadde klart. Jeg misser ut allerede på hull i cv'en, og jeg har ingen referanser jeg kan gi, da jeg har vært mye syk og sykemeldt i alle jobbene jeg har hatt. Jeg får ikke engang jobbe i vernet bedrift, da man minst må ha en arbeidsevne på 50% for å få lov til å gå i sånt tiltak. Jeg kan alltids jobbe frivillig, men hva vinner jeg på det? Ikke mer penger, ikke kollegaer (ofte folk i samme situasjon, jeg trenger å fylle hjernen med litt faglig input), og jeg må ha hjemmehjelp. Det vil koste meg mer siden jeg må bruke bilen oftere, jeg må betale folk for hjelp oftere, siden jeg ikke vil klare det selv etc. Jeg vil rett og slett ikke ha råd til å bruke energien min på jobb uten at det er en ordentlig jobb. Men de får jeg jo ikke. Så hva skal man gjøre?

Anonymkode: 02b91...d29

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du trapper ned til en deltidsstilling til lønn tilsvarende uføretrygd, får også du mer fritid. Maks uføretrygd er 363.290 kroner i året, før skatt, med små utsikter til lønnsøkning av betydning. 

 

Anonymkode: 0fb91...5c4

Er vel 6 G som er maks uføretrygd?

Anonymkode: 757fd...29f

[jukkapalme]

Pass dine egne saker! 

[AnonymBruker]

Dette er første gang jeg har lest en tråd som dette og faktisk kjenner igjen vedkommende TS snakker om. Jeg vet hvem du prater om, TS. Skal si det føles rart at noen jeg kjenner blir "hengt ut" på et offentlig forum på den måten. 

Jeg kunne skrevet mer og forklart rundt vedkommendes tilstand, men jeg har ikke tenkt å diskutere henne og hennes situasjon noe mer på et offentlig forum.

Anonymkode: 85412...2bf

[Rødtoppen]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Engang jeg knakk foten fikk jeg intense nervesmerter, fyttikatta så vondt det var! Men for meg varte det bare noen dager, og det fikk meg til å tenke på de som hadde kroniske smerter, hvordan klarer man å leve et liv med slike smerter?? Nå vet jeg ikke hvilke type smerter du har du, men uansett, all respekt til deg!

Anonymkode: b06a3...ac0

Tusen takk!
Har nok ikkje så intense smerter som beinbrudd gjer, men konstant pulsering i musklar og ledd, uansett om eg står, ligger, sitter, puster - uansett kva livsstil eg har. Eg er i full jobb, for det er noko som eg treng for å halde meg oppe - jobb er første prioritet. Fritida må eg vurdere ut i frå dagsform. Dersom eg er sosial ein dag, så kan det vere at dei neste 3 dagane er eit smerte********. Dagsformen styrer og bestemmer, og ein lærer seg etter kvart å leve med det på eit vis. Har heldigvis verdens beste venner og familie som tar hensyn og som kunn vil mitt beste

[Rødtoppen]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å bli ufør er som å vinne i lotte, du får en masse penger inn på konto mens du kan sitte hjemme og kose deg hele dagene, eller dra på tur rundt og se verden. I mens må resten av samfunnet jobbe hardere for å betale enda mer, for både å ta igjen de skatter som blir borte når de "uføre" ikke gidder å jobbe, og for å betale for alle de "uføre" som sitter hjemme og koser seg mens vi andre er på jobb.

Anonymkode: abebf...701

"Når jeg leser hva enkelte skriver på komentarfeltene skjønner jeg hvorfor det fins sko med borrelås for voksne"

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er en av de tingene som gjør det så vanskelig. Jeg bruker mesteparten av min energi på jobb. Det er jobb, jobb, jobb og jobb, så hjem og være sliten i et par timer før det er natt. Jeg hadde og hatt et mer meningsfylt og godt liv hvis jeg kunne gå hjemme og likevel få inn penger på konto. En del uføre sier at de kan ikke jobbe, for da kan de ikke ha et lov utenom. Vel, jeg jobber til livets opphold, ikke har jeg en veldig fancy jobb heller, men jeg har ikke all verden til liv utenom. 

At alle som er uføre og sykemeldt faktisk har grunn til det, er det vel mange som tviler på. Mange er det, Såklart, men langt fra alle. 

Anonymkode: e8b36...cbd

Du har rett og slett ikke et begrep om det å være sliten. Dersom du tror at det dreier seg om den slitenheten du føler etter jobb skal du være utrolig takknemlig for at du har så god helse som du har. 

Anonymkode: bfbe9...e8f

[Brimi]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Jeg elsker velferdssystemet i Norge. Jeg elsker at da jeg brakk foten og var sykemeldt at jeg ikke trengte å bekymre meg for mat på bordet. Det er jo ikke det jeg reagerer på.

Det jeg reagerer på at en person som kan gå masse på fjellturer, er sosial, treffer venner og har en aktiv hverdag, HVER DAG, ikke kan jobbe mer. Jeg sier ikke personen skal ut i 100% jobb, men det er så mange stiller rundt om kring som er deltidsstillinger, med lav prosentandel. Hvorfor ikke bidra mer?

Det er korrekt, jeg ser bare det jeg ser + sosiale medier. Men det er nokså mye det.

Anonymkode: 9b397...385

Det blir aldri bra nok for dere som kritiserer uføre før alle er i 100% jobb. En ufør som ikke jobber noe - hvorfor kan h*n ikke jobbe litt? En uføre som jobber litt - Hvorfor kan h*n ikke jobbe mer? Herregud, jeg blir helt matt jeg. Bestem deg TS. Det lyser så sjalusi og misunnelse av deg.

Dessuten, vi trenger faktisk at noen er uføre. Det er hardt nok på arbeidsmarkedet nå og det vil bli enda hardere om 321 000 mennesker til skal på arbeidsmarkedet.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen av de uføre, har jo blitt bedre. Men har de vær ute av arbeidslivet i mange år, hvor lett for de, er det å gå tilbake til jobb? For hvem vil ansette de. Og for noen, så er jo helsen bedre, fordi de ikke jobber.

Nå er jeg selv på vei til å bli ufør. Jeg har vært syk siden 2004, og disse årene har jeg kjempet mot Nav, for å kunne jobbe. Jeg har studert deltid, jeg har jobbet deltid, og virkelig prøvd for egne penger å omskolere meg. Men det har kommet på flere diagnoser, og forverring. For 10 år siden ville Nav gi meg uføretrygd. Nå kjemper jeg livet av meg, bare for å få AAP. Selv om jeg har en fastlege, og 3 forskjellige spesialister, som sier jeg er for syk til å jobbe.

Anonymkode: 36e8d...2ad

Mhm...

Anonymkode: 1c949...401

[SesameStreet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Jeg elsker velferdssystemet i Norge. Jeg elsker at da jeg brakk foten og var sykemeldt at jeg ikke trengte å bekymre meg for mat på bordet. Det er jo ikke det jeg reagerer på.

Anonymkode: 9b397...385

Du kan snu litt på det og tenke på den gangen du brakk foten. Du sier at du var sykmeldt, og hvis folk hadde spurt deg om ja, hvorfor bidro du ikke? Folk hadde sagt til deg at en ikke er brukket er en hindring for å være hjemme, du kunne ha møtt opp på jobb og stilt opp. 

Jeg syns det er litt trist at folk skal henge seg opp i sosial medier. De har blitt et sted der folk legger ut koselig øyeblikk i hverdagen. Det er jo relativt få som tagger seg ala: "I dag ligger jeg og grine på sofaen, mens jeg klarer ikke å spise en eneste matbit." 

[AnonymBruker]

Så enig med de som skriver at det bør stilles krav til til de som er uføre, spesielt i Ung alder!  Ei jeg vet om har angst, 100% ufør, aldri jobbet en dag i sitt liv. Fester, drar på tur med venner og ukjente osv.. hun hadde fint klart å jobbe litt.

en annen har stilt i bikini-fitness! Mens hun er ufør pga vondt kne og utmattelse.. kutt ut sier jeg bare da ass.

Anonymkode: a7f4d...68c