AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #181 Skrevet 1. juni 2017 På 31.5.2017 den 8.30, AnonymBruker skrev: Ingen land i hele verden har en større andel av befolkningen på uføretrygd enn Norge. Og likevel påstås det her inne at alle uføre er så veldig syke at de aldri hadde fungert i en jobb. Altså må det vel være noe "i lufta" her i landet vårt som gjør folk så utrolig mye sykere enn resten av verden? Anonymkode: 1bf5e...0fd Såååå enig! Vi har verdens beste sykelønnsordning og ingen er mer syke enn oss. Et eller annet sted skurrer det 😳 Anonymkode: 68b13...206 5
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #182 Skrevet 1. juni 2017 22 timer siden, AnonymBruker skrev: TS; jeg forstår tankegangen din og er helt enig med deg. 😊 Anonymkode: 41fa0...098 Jeg også! Anonymkode: 68b13...206 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #183 Skrevet 1. juni 2017 Jeg jobber 100 % og har en kronisk sykdom. Denne sykdommen gjør at jeg ikke har et liv etter jobb. Jeg spiser og hviler/sover til neste dag. I helgene har jeg noe overskudd og kan finne på noe. Av svarene her inne ser jeg at jeg ikke burde jobbe. Jeg burde vært ufør og hatt overskudd til å ha et liv. Jeg har bare godtatt at sånn er det, og at det får jeg ikke gjort noe med. Tydeligvis tenker flesteparten her inne på en annen måte enn meg. Ringer legen i morgen jeg! Anonymkode: 68b13...206 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #184 Skrevet 1. juni 2017 På 31.5.2017 den 14.01, Rødtoppen skrev: "Hvorfor skal uføre ha monopol på slitenhet?" Eg er ikkje ufør, men føler allikevell sinne blusse opp i meg når eg leser denne setninga... Eg trur ikkje friske mennekser har forståelse for korleis det er å ha ein diagnose som påverker kvardagen konstant. Har du nokon gong opplevd at det er vondt å puste? Utan at du er skada, ingenting er brukket - men kroppen din jobbar mot deg? Har du nokon gong måtte ringe til sjefen din og gje bekjed om at du kjem for seint, fordi du rett og slett ikkje får til å kle på deg? Kroppen lystrar ikkje, og du når ikkje ned til dine egne føtter for å få på deg bukse/sokkar.... Har du nokon gong vert så sleten, at du blir liggande ein heil dag utan å kunne gjere noko, sjølv om alt du har lyst til er å vere med venner ut og grille på stranda? Har du nokon gong kjent på det at kroppen rett og slett ikkje fungerar? At du vil løfte armen, men det skjer ingenting? Har du kjent på konstant smerte, utan pause - år, etter år? Ja Anonymkode: 68b13...206
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #185 Skrevet 1. juni 2017 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei. At det blir noe helt annet når man snakker om de som er "litt syke" eller sliter med noe, kommer overhode ikke godt fram når man setter slike i stor grad kunstige skiller mellom uføre og "de friske", de virkelig syke og "de andre". Det er jo nettopp det mange reagerer på. Hvis du tenker at det er veldig uvanlig for folk i jobb å ha det sånn, så uvanlig at hele gjengen bare kan bli uføretrygdet uten konsekvens for samfunnet tror jeg det er naivt. Hva som er "for syk til å jobbe 100%" er i stor grad subjektivt, og bra er det. Det er heller ikke min situasjon i dag. Men et tegnet scenario for de som virker å føle at uføre har monopol på både sykdom, slitenhet og sympati. Uten å tenke på at mange sliter seg på jobb hver dag til tross for mange av de samme utfordringene, og med null krav på sympati. Ja, vi kan diskutere grader av ditt og datt og spille "hvem har det verst". Men heldigvis er det ikke en konkurranse, alt jeg ønsker er at folk kan ha forståelse for andres situasjon og ikke ta alt i verste mening. PS: "Hva er takken" var selvfølgelig ikke ment bokstavelig. Anonymkode: 64cf4...171 Du har åpenbart ikke forstått hva jeg argumenterte for til å begynne med- Du har lagd en stor sak i hodet ditt som er helt irrelevant til de poengene jeg snakket om. Har du hørt om begrepet 'moving the goal post'? 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobber 100 % og har en kronisk sykdom. Denne sykdommen gjør at jeg ikke har et liv etter jobb. Jeg spiser og hviler/sover til neste dag. I helgene har jeg noe overskudd og kan finne på noe. Av svarene her inne ser jeg at jeg ikke burde jobbe. Jeg burde vært ufør og hatt overskudd til å ha et liv. Jeg har bare godtatt at sånn er det, og at det får jeg ikke gjort noe med. Tydeligvis tenker flesteparten her inne på en annen måte enn meg. Ringer legen i morgen jeg! Anonymkode: 68b13...206 Om det er det som gir deg glede og mening med livet, så kjør på. Når det er sagt, så hadde de fleste uføre ikke hatt overskudd til helgene en gang. Så når du føler deg syk, vit at der er menensker som føler seg enda sykere enn deg. Ja, høres sikkert utrolig ut, men det er sant Anonymkode: 6d566...776 2
Leenaa1 Skrevet 1. juni 2017 #186 Skrevet 1. juni 2017 Tror du skal være sjeleglad for at du ikke må gå hjemme hver bidige dag! Vet du hva det krever av en person som har de diagnosene å være på jobb i bare 4 timer? Og det å forholde seg til andre mennesker? Vær glad på hennes vegne at hun klarer å komme seg ut i det hele tatt. Og uansett om det ikke hadde vert uføre så hadde du ikke fått mer penger eller sluttet å betale så mye i skatt. De pengene hadde de tatt uansett. Vær glad du har en mening i livet ditt i det hele tatt for det er det mange uføre som mangler i livene sine. 3
Rosalie Skrevet 1. juni 2017 #187 Skrevet 1. juni 2017 "– Jeg har følte meg veldig annerledes. Alle begynte på fremtiden sin, begynte på studier, begynte å forme livene sine mens jeg kom ingen sted. Men så fant jeg blogg, som gav meg en grunn til å stå opp. Og så fant jeg trening, og det å komme inn i rutiner igjen har vært nøkkelen min, forteller 22-åringen som også går jevnlig til psykolog. – De unner meg ikke gode dager Lisa føler at en del mennesker ikke unner henne å ha gode dager. –Når du er sykemeldt så forventes det at du bare skal ligge inne. Det forventes ikke at du skal ha et liv. Men vi trenger de gode dagene for å begynne livet igjen, for å skape nye rutiner i hverdagen, mener Lisa." http://www.tv2.no/nyheter/9160249/ 1
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #188 Skrevet 1. juni 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har åpenbart ikke forstått hva jeg argumenterte for til å begynne med- Du har lagd en stor sak i hodet ditt som er helt irrelevant til de poengene jeg snakket om. Har du hørt om begrepet 'moving the goal post'? Om det er det som gir deg glede og mening med livet, så kjør på. Når det er sagt, så hadde de fleste uføre ikke hatt overskudd til helgene en gang. Så når du føler deg syk, vit at der er menensker som føler seg enda sykere enn deg. Ja, høres sikkert utrolig ut, men det er sant Anonymkode: 6d566...776 11 minutter siden, Leenaa1 skrev: Tror du skal være sjeleglad for at du ikke må gå hjemme hver bidige dag! Vet du hva det krever av en person som har de diagnosene å være på jobb i bare 4 timer? Og det å forholde seg til andre mennesker? Vær glad på hennes vegne at hun klarer å komme seg ut i det hele tatt. Og uansett om det ikke hadde vert uføre så hadde du ikke fått mer penger eller sluttet å betale så mye i skatt. De pengene hadde de tatt uansett. Vær glad du har en mening i livet ditt i det hele tatt for det er det mange uføre som mangler i livene sine. Jeg opplever ikke så mye mening med livet - for livet mitt består i hovedsak av jobb! Hadde jeg vært ufør hadde jeg hatt overskudd til turer og være litt sosial. En stor andel av norges befolkning tenker på en annen måte. Det er jo helt tydelig. De kan ikke jobbe for da har de ikke overskudd etter jobb 😳 Anonymkode: 68b13...206
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #189 Skrevet 1. juni 2017 Jeg tror halvparten av de trygdede i Norge hadde kommet seg ut i jobb om sykelønnsordningen ble strammet inn. Garantert! Anonymkode: 68b13...206 4
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #190 Skrevet 1. juni 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg opplever ikke så mye mening med livet - for livet mitt består i hovedsak av jobb! Hadde jeg vært ufør hadde jeg hatt overskudd til turer og være litt sosial. En stor andel av norges befolkning tenker på en annen måte. Det er jo helt tydelig. De kan ikke jobbe for da har de ikke overskudd etter jobb 😳 Anonymkode: 68b13...206 Det er ingen som bryr seg om deg. Om du jobber mer enn du kan, er det like greit å delvis uføre seg. Hva er det du forsøker bevise her egentlig? At mennesker burde forsøke bli deprimrte og ha en elendig eksistens? At de burde forsøke å streve etter å ha full jobb slik at de kan føle på hvor meningløs tilværelsen er, hvor hjernevasket mennesker må være for å tro på at å jobbe i en drittjobb er en positiv ting? At man burde være takknemelig haha, for å få lov til å jobbe i en drittjobb der mennesker flest ser ned på deg, der kollegaene dine driter i deg og der sjefen leter etter de mest godtroende fjolsene han kan sette i jobb for å spare penger? Anonymkode: 6d566...776 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #191 Skrevet 1. juni 2017 48 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobber 100 % og har en kronisk sykdom. Denne sykdommen gjør at jeg ikke har et liv etter jobb. Jeg spiser og hviler/sover til neste dag. I helgene har jeg noe overskudd og kan finne på noe. Av svarene her inne ser jeg at jeg ikke burde jobbe. Jeg burde vært ufør og hatt overskudd til å ha et liv. Jeg har bare godtatt at sånn er det, og at det får jeg ikke gjort noe med. Tydeligvis tenker flesteparten her inne på en annen måte enn meg. Ringer legen i morgen jeg! Anonymkode: 68b13...206 Så i stedet for å være glad eller takknemlig for at din kronske sykdom ikke har gjort deg helt eller delvis arbeidsufør, velger du å heve deg selv over andre som ikke har vært like heldige? Sympatisk. Det å ha en kronisk sykdom kvalifiserer ikke til arbeidsuførhet, heller ikke det å være normalt sliten etter en arbeidsdag, slik du beskriver at du er. (Ved at du har overskudd til å gjøre hyggelige ting de dagene du ikke jobber) Det er også mange uføre som har jobbet med sterke smerter, og andre symptomer i hverdagen i 30 og 40 år før helsen tvinger dem til å avslutte arbeidslivet. Jeg rister oppgitt på hodet over slik ignoranse! Anonymkode: 4372e...112 12
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #192 Skrevet 1. juni 2017 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg opplever ikke så mye mening med livet - for livet mitt består i hovedsak av jobb! Hadde jeg vært ufør hadde jeg hatt overskudd til turer og være litt sosial. En stor andel av norges befolkning tenker på en annen måte. Det er jo helt tydelig. De kan ikke jobbe for da har de ikke overskudd etter jobb 😳 Anonymkode: 68b13...206 Og veldig mange uføre har ikke overskudd til turer og sosialt liv, til tross for at de ikke står i jobb. Anonymkode: 4372e...112 4
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #193 Skrevet 1. juni 2017 Jeg har stor sympati for de som er slitne etter en lang arbeidsuke, og som gjerne ønsker seg mer fritid. Men jeg har ikke stor sympati for de som må tråkke på andre for å føle seg større selv. Anonymkode: 4372e...112 8
vildfågel Skrevet 1. juni 2017 #194 Skrevet 1. juni 2017 (endret) Jeg har jobbet i alle år. Kommet hjem fra jobb, ikke hatt energi til å spise. Har sovet gjennom alle fridagene mine. Tar smertestillende for å orke å gå på jobb, og kollapser på vei hjem. Å se på TV eller være sosial er totalt og fullstendig utelukket. Jeg er ikke ufør enda, bare arbeidsledig. Og jeg gruer meg. Jeg har ikke lyst til å bli en av dem som foraktes fordi vi anses som late, hele gjengen. Jeg VIL jo jobbe, for pokker! Nå mens jeg er arbeidsledig har jeg fremdeles dager der å ta oppvasken eller å dusje er et enormt tiltak. Jeg er ingen snylter, og jeg er definitivt ikke lat. Jeg er den som gir alt, og jeg skulle så uendelig gjerne bytte plass med dere som faktisk klarer å jobbe. Det ligger mye livsglede i å bære sine utgifter selv. Endret 1. juni 2017 av vildfågel 5
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #195 Skrevet 1. juni 2017 På 31.5.2017 den 7.19, AnonymBruker skrev: Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over. Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe. Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da? Anonymkode: 9b397...385 Jeg har hatt en kollega med samme lidelse og personen fungerte tilsynelatende normalt på fritiden men som arbeidstaker var personen for uforutsigbar både med tanke på temperament, impulsivitet og profesjonalitet. Det var stor uforutsigbarhet om personen var syk eller frisk og i hvilken tilstand. Det er noe helt annet å fungere på fritid enn i en jobb som krever endel av deg. Anonymkode: 940b7...170 4
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #196 Skrevet 1. juni 2017 På 5/31/2017 den 7.19, AnonymBruker skrev: Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over. Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe. Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da? Anonymkode: 9b397...385 Det høres ut som det er meg du skriver om, bortsett fra at jeg går på AAP og ikke er åpen om mine diagnoser, som jo er bipolar type 1 og ADHD. Jobber det jeg klarer i en butikk, men her søkt ung ufør. På 5/31/2017 den 7.34, AnonymBruker skrev: Er ikke sikkert hun forteller deg absolutt alt. Kanskje all den turgåingen hennes gjør henne bedre? Ikke bare medisinen. Kanskje nettopp det gjør at hun en gang kan komme seg ut i arbeid igjen? Det jeg synes er skremmende er at vi har hele 321 300 uføre i Norge. Det betyr at helsevesenet ikke gjør eller klarer jobben sin. Jeg tror ikke vi har så mange som er såååå syke i dette landet, jeg tror vi har så mange syke i landet som ikke får den hjelpen de skulle hatt. Det er skremmende det. Ikke at folk går ute i skog og mark. Anonymkode: c5b95...abf Det er i hvert fall tilfelle her. Hund og turer i skog og mark har gjort meg mye bedre. Tidligere har jeg arbeidet over evne og blitt skikkelig syk av det (suicidal og innlagt og sånn), så jeg MÅ ha sunne fritidsinteresser OG tid og overskudd til å bedrive disse for å ikke bli skikkelig dårlig, og det går på bekostning av arbeidsevnen. Men hey, jeg er i det minste ikke suicidal eller død, so there's that Har en arbeidsevne på omtrent 40% nå, etter litt opptrapping. Anonymkode: 361e3...459 7
Drakan Skrevet 1. juni 2017 #197 Skrevet 1. juni 2017 Utrolig at hun klarer å skrape penger sammen til sånt. Alle klarer å skrape sammen ting om man har vilje, så... se det slik. Mange i samme situasjon som henne har såpass lite penger at de vanligvis ikke har råd til kino. Jeg prøver å være sparsom, men er svært vanskelig når man har mye legeutgifter og slikt.
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #198 Skrevet 1. juni 2017 Jeg tror ikke TS siktet til ALLE uføre (alltid i sånne tråden kommer det ramaskrik fra folk som har det enda verre osv). Men jeg kan være enig med TS at noen helt klart kunne jobbet mer hvis de hadde ønsket. Jeg har tidligere jobbet i en tiltaksbedrift hvor jobben min var å finne passende arbeid til folk med ulik uføregrad ogog arbeidsevne. Hjelpe meg altså... det var liksom ikke måte på hvor tilrettelagt det skkulle være! Jeg lyver overhode ikke (selvom jeg selv nesten har vanskelig for å tro det), men en gang måtte jeg gå å besøke ulike cafèer for dn av klientene ønsket å jobbe i en cafè men det MÅTTE være med en "bohemaktig" stil! En annen ville jobbe med bildeler, men kun fra et spesielt merke som han hadde mest interesse for! Jeg ble så frustrert av jobben at jeg sluttet... De siste 8 årene har jeg drevet eget firma i en bransje der det er mye deltidsjobbing. Egentlig nesten vanskelig med fultid i dette yrket og kun få jobber 100 % med det. Jeg har gitt mange muligheten til å jobbe deltid - alt fra 2 til 20 timer i uka. Og når folk etter litt opplæring og tid slutter fordi de heller vil bruke tid på andre fritidsaktiviteter blir jeg jo en smule frustrert... Dette er altså folk som går på AAP ofte og som søker en uføretrygd. Og de orker ikke engang jobbe 2 timer i uken! Og Før noen skriker ut - JO det er tilrettelagt i hue og r.... mht NÅR, og HVORDAn de vil utføre jobben! Jeg er like lite i tvil om at mange prøver å utnytte systemet, som jeg er sikker på at mange har helt klart behov for en uføretrygd. For mange mennesker er det vondt i viljen som er problemet. Ikke nødvendigvis i kroppen eller med sinnet! I starten var jeg så naiv at jeg også brukte mye tid på opplæring og NAV møter for folk som ønsket å prøve seg i jobb, eller som skulle utrede arbeidsevnet. Mange (de fleste) hadde faktisk på forhånd bestemt seg for at de IKKE skulle vise arbeidevne i det hele tatt. Og det var HELT åpenbart. Så alle her som sier at alle som mottar - eller søker om uføretrygd virkelig har behov for det: det stemmer rett og slett ikke! FOr en del år siden jobbet jeg i den videregående skole. Og hva jeg opplevde hvordan elevene ble sydd puter under armene på, så overrasker det meg overhode ikke at mange av de rett og slett ikke gidder å prøve. Igjen - det er viljen som er problemet. Og selvfølgelig er det sånn! Folk er forskjellige; noen prøver å utnytte systemet for eget velbefinnende og ego, og andre er altfor samfittighetsffulle og jobber mer enn de kanskje har godt av. Folk er ulike, så selvfølgelig er resultatet at ikke alle burde fått en uføretrygd. Og helt til slutt... joda jeg vet hva det vil si å være syk.... jeg er selv 40 % uføretrygdet. Og det for noe som er mye mer alvorlig enn mange av de jeg har vært i kontakt med via jobb har. (ja jeg vet man ikke skal sammenlikne lidelser , men det kan faktisk inoen ganger gjøres). Anonymkode: 285d4...dcd 4
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #199 Skrevet 1. juni 2017 På 31.5.2017 den 7.34, AnonymBruker skrev: Er ikke sikkert hun forteller deg absolutt alt. Kanskje all den turgåingen hennes gjør henne bedre? Ikke bare medisinen. Kanskje nettopp det gjør at hun en gang kan komme seg ut i arbeid igjen? Det jeg synes er skremmende er at vi har hele 321 300 uføre i Norge. Det betyr at helsevesenet ikke gjør eller klarer jobben sin. Jeg tror ikke vi har så mange som er såååå syke i dette landet, jeg tror vi har så mange syke i landet som ikke får den hjelpen de skulle hatt. Det er skremmende det. Ikke at folk går ute i skog og mark. Anonymkode: c5b95...abf Som ufør kan jeg skrive under på denne. Legen gir jo komplett faen i helsen min, og SPESIELT etter jeg ble ufør... Anonymkode: 88323...a6e
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #200 Skrevet 1. juni 2017 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobber 100 % og har en kronisk sykdom. Denne sykdommen gjør at jeg ikke har et liv etter jobb. Jeg spiser og hviler/sover til neste dag. I helgene har jeg noe overskudd og kan finne på noe. Av svarene her inne ser jeg at jeg ikke burde jobbe. Jeg burde vært ufør og hatt overskudd til å ha et liv. Jeg har bare godtatt at sånn er det, og at det får jeg ikke gjort noe med. Tydeligvis tenker flesteparten her inne på en annen måte enn meg. Ringer legen i morgen jeg! Anonymkode: 68b13...206 Vel, stakkars deg. Jeg er da ufør og har ikke overskudd til å gå ut døren mer enn 1-2 ganger i uken (og da for å handle mat). Bytter gjerne med deg. 3 timer siden, Leenaa1 skrev: Tror du skal være sjeleglad for at du ikke må gå hjemme hver bidige dag! Vet du hva det krever av en person som har de diagnosene å være på jobb i bare 4 timer? Og det å forholde seg til andre mennesker? Vær glad på hennes vegne at hun klarer å komme seg ut i det hele tatt. Og uansett om det ikke hadde vert uføre så hadde du ikke fått mer penger eller sluttet å betale så mye i skatt. De pengene hadde de tatt uansett. Vær glad du har en mening i livet ditt i det hele tatt for det er det mange uføre som mangler i livene sine. Akkurat den (uthevde) setningen tror jeg folk glemmer litt med uføre. Fy faen hvor jævlig lite fett det er å sitte inne dag etter dag, på den samme sofaen og glo i den samme veggen. Anonymkode: 88323...a6e 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå