Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

De siste 8 årene har jeg drevet eget firma i en bransje der det er mye deltidsjobbing. Egentlig nesten vanskelig med fultid i dette yrket og kun få jobber 100 % med det. Jeg har gitt mange muligheten til å jobbe deltid - alt fra 2 til 20 timer i uka. Og når folk etter litt opplæring og tid slutter fordi de heller vil bruke tid på andre fritidsaktiviteter blir jeg jo en smule frustrert... Dette er altså folk som går på AAP ofte og som søker en uføretrygd. Og de orker ikke engang jobbe 2 timer i uken! Og Før noen skriker ut - JO det er tilrettelagt i hue og r.... mht NÅR, og HVORDAn de vil utføre jobben!

Anonymkode: 285d4...dcd

Jeg tror dette er resultat av et dårlig fungerende system. Når man går på AAP eller andre tiltak kan man gå i månedsvis og årevis og vente på tiltak og behandling og arbeidspraksis. Noen ganger begynner man med mer praksis enn klienten håndterer og den kræsjer. Dårlig økonomi legger også til mer stress, det samme gjør stigma og en usikker fremtid. Jeg tror resultatet av alle disse faktorene sliter ut klientene psykisk, og selv når det kommer til tiltak helt ned på 2 dager, så er de helt mentalt utslitt og har kanskje gitt opp. Da har de gjerne gått i åresvis og vært syke og feilet i det de har forsøkt seg på. Mental helse kan til en viss grad spille inn på den fysiske. Men Norge har ikke akkurat råd til å ta hensyn til mennesker på en helhetlig måte, så resultatet er at denne ordningen som skal få folk i arbeid like gjerne dytter dem ut en gang for alle ved å bryte dem sakte men sikkert ned over mange år 

Anonymkode: 6d566...776

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke TS siktet til ALLE uføre (alltid i sånne tråden kommer det ramaskrik fra folk som har det enda verre osv). Men jeg kan være enig med TS at noen helt klart kunne jobbet mer hvis de hadde ønsket.

 

Anonymkode: 285d4...dcd

Jeg tror heller ikke at TS siktet til alle, og noen har kunnet jobbe litt hvis de hadde ønsket, eller fått mulighet til det (noen hadde vært villige til tilrettelegging og ansettelse). 

Det jeg reagerte på med TS sitt innlegg var at hun sa at hun var misunnelig på uføre.
Hun misunte dem ikke sykdommene, men at de kunne gjøre det de ville når de ville det.
 

Sitat

 

 " jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. "


 

Hennes argumentasjon minner meg om en trassig "Lise" som er sur fordi "Kari" fikk is, og "jeg vil også ha is".
Foreldrene påpeker at "Kari" fikk is fordi hun hadde ryddet rommet sitt, og hvis hun ryddet rommet sitt skulle Lise også få is.  Men "Lise" ville ikke rydde rommet sitt, hun vil ha is, og stamper avgårde mens hun mumler "urettferdig".

Og i tillegg reagerte jeg på den kronisk syke som hevdet at "jeg er kronisk syk, jeg er sliten etter jobb, jeg burde også blitt ufør slik at jeg kan "leve livet", reise og ha overskudd i hverdagen".

Det er slike personlige angrep som trådstarter og andre kommer med som provoserer.

Jeg har ingenting i mot å diskutere uførhet og muligheter på arbeidsmarkedet, men det må gjøres på generelt grunnlag, ikke ved å gå til angrep på enkeltindivider, slik trådstarter, og flere andre, har valgt å gjøre her.

Anonymkode: 4372e...112

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
På 31.5.2017 den 14.43, AnonymBruker skrev:

det finnes ikke bare to kategorier; de friske, som ikke evner å forstå, og de kronisk syke, som blir misforstått. Jeg er selv kronisk syk, jeg sliter med medisinsk utmattelse hver eneste dag, jeg gjør mange ting hver dag for å få litt mer energi, jeg har dårlig livskvalitet og lite liv. Ikke har jeg råd til hund eller terapi. Men til kontrast har jeg gått på så hard medisinsk behandling at jeg ikke kunne komme meg ut av senga. Da var jeg heller ikke og koset meg på fjelltur for å bygge hverdagsenergi. Det er ikke slik utmattelse fra alvorlig sykdom fungerer. Min energi går til arbeid, og jeg kjenner flere som sliter seg ut slik. Vi har mange alvorlig syke og handicappede med arbeidsvilje, som jobber og står på fordi de vil være uavhengig og vil bidra til samfunnet. Og så har vi en haug som har null interesse for det.  Jeg har alvorlig syk, og sett snylterne rundt meg. 

Anonymkode: e6c0b...600

Det du forteller her er historien til minst 50 % av alle uføre.  De som har stått på i arbeidslivet tross alvorlig sykdom i 20-40 år, men som til slutt må gi opp.  Jeg er også en av dem!

Det at jeg har trosset sykdom i 30 år gir meg ingen rett til å tråkke på andre som ikke har klart det samme.
Og det at jeg etter 30 år måtte gi opp arbeidslivet for i det hele tatt å overleve gir ingen rett til å dømme meg, si at jeg mangler arbeidsvilje, og at jeg ikke vil bidra til samfunnet.

Det finnes alltid noen misbruker systemet, men siden man ikke vet hvem som er brukere, og hvem som er misbrukere, er det best å diskutere uførhet på samfunnsnivå, ikke på individnivå.

 

Anonymkode: 4372e...112

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Såååå enig! Vi har verdens beste sykelønnsordning og ingen er mer syke enn oss. Et eller annet sted skurrer det 😳

Anonymkode: 68b13...206

Hva er det som skurrer? Setningene "verdens beste sykelønn? og "ingen er mer syke enn oss" gir da fullstendig mening?

Det ene fører som kjent til det andre.

Anonymkode: 6ca9a...630

  • Liker 1
Gjest Sirah
Skrevet

Det viktigste i denne diskusjonen må vel være at folk flest (meg selv inkludert), må komme seg ned fra sin høye hest og slutte å dømme andre for ting vi egentlig ikke vet noe som helst om. 

Ja, det finnes uføre/syke der ute som fortjener hver krone! Ja, det finnes snyltere der ute som burde hatt et spark i ræva og beskjed om å jobbe! Ja, det finnes folk som ligger og vipper, de kunne kanskje jobbet noe, men de velger heller å la være.

Hvem gjør meg til moralens vokter? Hvem gir meg rett til å dømme hvem som er oppriktig og hvem som spiller skuespill? Ja, Frida smilte og lo på cafe og shopping på lørdag, men jeg vet ingenting om hvordan hun hadde det når hun kom hjem. Kanskje løp hun seg en lang tur mens hun gned seg i hendene over lettlurte Norge, kanskje lå hun på sofaen av utmattelse resten av dagen. JEG vet ikke! Derfor må jeg stole på at legen hennes og menneskene på NAV har tatt korrekt avgjørelse med tanke på hennes helse.

Vi må være forsiktige med å dømme. Plutselig sitter vi i situasjonen selv, og da kommer det til å være oss som må forsvare oss mot alle mistankene og ryktene... 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tgror alle er enige om at de som har blitt uføre pga sykdom har sin fulle rett til å motta både ytelser I form av trygd og fks bil.

 Men kom ikke her og si at ikke maaaange utnytter systemet. Det vil være å ikke se lengre enn sin egen nesetipp. Skjønner at de som er uføre får piggene ut med en gang, men jeg snakker om de som har blitt ufør men som kunne jobbet. Det er ikke mer enn noen få år siden man ble ufør uten den mølla man må igjennom I dag. Jeg vet om flere I min krets som er ufør uten å være det.

F.eks ei jeg var I barselgruppe med. Hun hadde ME, men var med på absolutt alle treffene vi hadde. Hun var I åpen barnehage med ungen, stadig ute på farten, lagde masse håndarbeid på fritiden, og dro rundt på besøk/hadde besøk. I tillegg tok hun på seg å være dagmamma for et par unger I barselgruppa som ikke fikk barnehageplass. Helt ærlig, har hun ME da?

Fortjener hun å motta ytelser fra NAV?

Anonymkode: 80141...659

  • Liker 2
Gjest Snuppi
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tgror alle er enige om at de som har blitt uføre pga sykdom har sin fulle rett til å motta både ytelser I form av trygd og fks bil.

 Men kom ikke her og si at ikke maaaange utnytter systemet. Det vil være å ikke se lengre enn sin egen nesetipp. Skjønner at de som er uføre får piggene ut med en gang, men jeg snakker om de som har blitt ufør men som kunne jobbet. Det er ikke mer enn noen få år siden man ble ufør uten den mølla man må igjennom I dag. Jeg vet om flere I min krets som er ufør uten å være det.

F.eks ei jeg var I barselgruppe med. Hun hadde ME, men var med på absolutt alle treffene vi hadde. Hun var I åpen barnehage med ungen, stadig ute på farten, lagde masse håndarbeid på fritiden, og dro rundt på besøk/hadde besøk. I tillegg tok hun på seg å være dagmamma for et par unger I barselgruppa som ikke fikk barnehageplass. Helt ærlig, har hun ME da?

Fortjener hun å motta ytelser fra NAV?

Anonymkode: 80141...659

Du er da ikke noe særlig bedre enn ts! Er det mulig å ha så lite innsikt i seg selv som du viser her?! 

Du vet ikke hvem som "fortjener" å bli ufør eller Ikke! Denne dama som du snakker om hadde gjerne en avtale med lege og nav angående å være dagmamma samt plan for å komme seg ovenpå.

AnonymBruker
Skrevet
På 31.5.2017 den 10.26, Katten.2.0 skrev:

Jah. Jeg hadde definitivt valgt et liv med konstante smerter (ødelagt kne som bare blir verre, rygg som gjør at jeg ikke klarer å bevege meg noen uker i året, en skulder som er fucked og forventet å måtte bruke stokk/krykker/rullestol innen jeg er femti) for å mer enn halvere inntekten min fra den tiden jeg hadde tre jobber.

Heldigvis fikk jeg argumentert for støtte til omskolering kontra ung ufør, da det å gå hjemme - uten mål og mening - er døden for sinnet.

Det er fantastisk at de som er såpass sjuke at de blir ufør (og det er en lang og krevende prosess) klarer å finne en mening i hverdagen.

Du har mange av de samme problemene som meg... Er ryggoperert fra før, men nå er ryggen verre enn noen gang. Prolaps (kronisk, har hatt den side 2009), forkalkninger, en skive som er helt nedslitt, pluss litt andre skjevheter og sånt. Ene skuldra er operert to ganger, holder seg brukbar så lenge jeg ikke belaster den for mye. Moroa er nå i gang med den andre skuldra. Ett kne er veldig vondt, brusken på baksiden er nedslitt, andre har begynt å krangle det også...Som en liten "bonus" så har jeg fått gikt i hendene, så de verker som pokker ved væromslag, og til tider så klarer jeg ikke å åpne en kork/lokk eller holde fast ting, de bare glipper ut av hendene på meg. De fleste plagene går igjen i slekta, men heldigvis så arver jeg bare ting som er vonde, men ikke dødelige :) Knapt noen som har fått kreft før de er 90, eller som har dødd av hjerte/karsykdommer. Så mine diagnoser vil jeg dø med, ikke av. Viktig å tenke positivt ;) 

Jeg er også så "heldig" at jeg har diagnoser som synes på røntgen og MR, så ingen kan påstå at jeg faker... 

Er foreløpig 50% ufør, legen mente jeg burde være 100% ufør. Men jeg vil jo jobbe, både fordi det er bedre betalt enn å gå hjemme, og ikke minst for det sosiale. Det er bare ikke så lett å finne en jobb der jeg kan jobbe de dagene jeg klarer. Og kan være hjemme de dagene jeg knapt kommer ut av senga, eller får på meg sokker og sko...

Anonymkode: 4eef0...f3c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
47 minutter siden, Snuppi skrev:

Du er da ikke noe særlig bedre enn ts! Er det mulig å ha så lite innsikt i seg selv som du viser her?! 

Du vet ikke hvem som "fortjener" å bli ufør eller Ikke! Denne dama som du snakker om hadde gjerne en avtale med lege og nav angående å være dagmamma samt plan for å komme seg ovenpå.

Har jeg sagt at jeg er bedre enn ts?

Har ikke sagt hvem som fortjener og ikke fortjener heller..Jeg viste til dette konkrete eksemplet hvor jeg mener hun ikke fortjener det. Og om å jobbe svart som dagmamma mens du er I systemet for å bli ufør så er det noe som er enda mere galt enn det allerede er! For ja, hun skulle jobbe SVART. Og da kan du vel selv tenke deg til hvorfor hun ville jobbe svart?

Til og med når man kommer med en så åpenlys sak om utnytting av systemet så skal det forsvares...jeg blir matt.

 

Anonymkode: 80141...659

  • Liker 3
Skrevet
46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har mange av de samme problemene som meg... Er ryggoperert fra før (...)

Anonymkode: 4eef0...f3c

Damn, føler med deg!

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, Sirah skrev:

Det viktigste i denne diskusjonen må vel være at folk flest (meg selv inkludert), må komme seg ned fra sin høye hest og slutte å dømme andre for ting vi egentlig ikke vet noe som helst om. 

Ja, det finnes uføre/syke der ute som fortjener hver krone! Ja, det finnes snyltere der ute som burde hatt et spark i ræva og beskjed om å jobbe! Ja, det finnes folk som ligger og vipper, de kunne kanskje jobbet noe, men de velger heller å la være.

Hvem gjør meg til moralens vokter? Hvem gir meg rett til å dømme hvem som er oppriktig og hvem som spiller skuespill? Ja, Frida smilte og lo på cafe og shopping på lørdag, men jeg vet ingenting om hvordan hun hadde det når hun kom hjem. Kanskje løp hun seg en lang tur mens hun gned seg i hendene over lettlurte Norge, kanskje lå hun på sofaen av utmattelse resten av dagen. JEG vet ikke! Derfor må jeg stole på at legen hennes og menneskene på NAV har tatt korrekt avgjørelse med tanke på hennes helse.

Vi må være forsiktige med å dømme. Plutselig sitter vi i situasjonen selv, og da kommer det til å være oss som må forsvare oss mot alle mistankene og ryktene... 

Nettopp.

Jeg har ei venninne som er 100% ufør pga kronisk usynlig sykdom. I perioder er hun så bra at hun kunne ha jobbet, og ser man på et helt år, kunne hun kanskje ha jobbet et sted mellom 10 og 30%. Men problemet er at hun aldri vet fra dag til dag hvordan kroppen fungerer dagen etter og ingen bedrift vil ha en så ustabil arbeidstaker. Dagene hun er i god form bruker hun på treningsstudio, ute i naturen, husarbeid og byturer. De dårlige dagene ligger hun rett ut med enorme smerter. Men det er ingenting hun heller vil enn å kunne jobbe.

 

  • Liker 2
Gjest Snuppi
Skrevet (endret)
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg sagt at jeg er bedre enn ts?

Har ikke sagt hvem som fortjener og ikke fortjener heller..Jeg viste til dette konkrete eksemplet hvor jeg mener hun ikke fortjener det. Og om å jobbe svart som dagmamma mens du er I systemet for å bli ufør så er det noe som er enda mere galt enn det allerede er! For ja, hun skulle jobbe SVART. Og da kan du vel selv tenke deg til hvorfor hun ville jobbe svart?

Til og med når man kommer med en så åpenlys sak om utnytting av systemet så skal det forsvares...jeg blir matt.

 

Anonymkode: 80141...659

Har denne damen sagt til deg at hun lyver til lege og NAV da hun ønsker å utnytte systemet og jobbe svart? 

Det var ikke bare denne damen med ME jeg reagerte på i ditt innlegg. Du hevder at de som er uføre grunnet sykdom kan få uføretrygd mens snyltere ikke fortjener det. Da er mitt spørsmål til deg; Hvem er syke / skadet eller snyltere? Hvem fortjener trygden sin? Har du en spåkule som forteller deg hvem som er ufør eller Ikke?? Du hevder også at det er sikkert maaaange som snylter... Takk for synsingen som du bedriver med.

Endret av Snuppi
AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dette er resultat av et dårlig fungerende system. Når man går på AAP eller andre tiltak kan man gå i månedsvis og årevis og vente på tiltak og behandling og arbeidspraksis. Noen ganger begynner man med mer praksis enn klienten håndterer og den kræsjer. Dårlig økonomi legger også til mer stress, det samme gjør stigma og en usikker fremtid. Jeg tror resultatet av alle disse faktorene sliter ut klientene psykisk, og selv når det kommer til tiltak helt ned på 2 dager, så er de helt mentalt utslitt og har kanskje gitt opp. Da har de gjerne gått i åresvis og vært syke og feilet i det de har forsøkt seg på. Mental helse kan til en viss grad spille inn på den fysiske. Men Norge har ikke akkurat råd til å ta hensyn til mennesker på en helhetlig måte, så resultatet er at denne ordningen som skal få folk i arbeid like gjerne dytter dem ut en gang for alle ved å bryte dem sakte men sikkert ned over mange år 

Anonymkode: 6d566...776

Det kan sikkert selvfølgelig stemme for noen, men ikke så mange av de jeg har møtt. Dessverre.

Anonymkode: 285d4...dcd

  • Liker 1
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dette er resultat av et dårlig fungerende system. Når man går på AAP eller andre tiltak kan man gå i månedsvis og årevis og vente på tiltak og behandling og arbeidspraksis. Noen ganger begynner man med mer praksis enn klienten håndterer og den kræsjer. Dårlig økonomi legger også til mer stress, det samme gjør stigma og en usikker fremtid. Jeg tror resultatet av alle disse faktorene sliter ut klientene psykisk, og selv når det kommer til tiltak helt ned på 2 dager, så er de helt mentalt utslitt og har kanskje gitt opp. Da har de gjerne gått i åresvis og vært syke og feilet i det de har forsøkt seg på. Mental helse kan til en viss grad spille inn på den fysiske. Men Norge har ikke akkurat råd til å ta hensyn til mennesker på en helhetlig måte, så resultatet er at denne ordningen som skal få folk i arbeid like gjerne dytter dem ut en gang for alle ved å bryte dem sakte men sikkert ned over mange år 

Anonymkode: 6d566...776

 

5 timer siden, Sirah skrev:

Det viktigste i denne diskusjonen må vel være at folk flest (meg selv inkludert), må komme seg ned fra sin høye hest og slutte å dømme andre for ting vi egentlig ikke vet noe som helst om. 

Ja, det finnes uføre/syke der ute som fortjener hver krone! Ja, det finnes snyltere der ute som burde hatt et spark i ræva og beskjed om å jobbe! Ja, det finnes folk som ligger og vipper, de kunne kanskje jobbet noe, men de velger heller å la være.

Hvem gjør meg til moralens vokter? Hvem gir meg rett til å dømme hvem som er oppriktig og hvem som spiller skuespill? Ja, Frida smilte og lo på cafe og shopping på lørdag, men jeg vet ingenting om hvordan hun hadde det når hun kom hjem. Kanskje løp hun seg en lang tur mens hun gned seg i hendene over lettlurte Norge, kanskje lå hun på sofaen av utmattelse resten av dagen. JEG vet ikke! Derfor må jeg stole på at legen hennes og menneskene på NAV har tatt korrekt avgjørelse med tanke på hennes helse.

Vi må være forsiktige med å dømme. Plutselig sitter vi i situasjonen selv, og da kommer det til å være oss som må forsvare oss mot alle mistankene og ryktene... 

Amen!

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tgror alle er enige om at de som har blitt uføre pga sykdom har sin fulle rett til å motta både ytelser I form av trygd og fks bil.

 Men kom ikke her og si at ikke maaaange utnytter systemet. Det vil være å ikke se lengre enn sin egen nesetipp. Skjønner at de som er uføre får piggene ut med en gang, men jeg snakker om de som har blitt ufør men som kunne jobbet. Det er ikke mer enn noen få år siden man ble ufør uten den mølla man må igjennom I dag. Jeg vet om flere I min krets som er ufør uten å være det.

F.eks ei jeg var I barselgruppe med. Hun hadde ME, men var med på absolutt alle treffene vi hadde. Hun var I åpen barnehage med ungen, stadig ute på farten, lagde masse håndarbeid på fritiden, og dro rundt på besøk/hadde besøk. I tillegg tok hun på seg å være dagmamma for et par unger I barselgruppa som ikke fikk barnehageplass. Helt ærlig, har hun ME da?

Fortjener hun å motta ytelser fra NAV?

Anonymkode: 80141...659

 Du vet at det finnes forskjellige grader av ME? 

 

Venter enda på svar fra TS på hvor mange prosent en uføretrygd bør jobbe før det er bra nok. 4 timer i uka er visst ikke bra nok. Dessuten, tror virkelig folk at man alltid ser på en person om de sliter? Det virker sånn. Hva vet du TS om venninna di ikke har et rent helvete når hun f.eks går tur? 

  • Liker 2
Gjest Sirah
Skrevet
1 time siden, Rosalie skrev:

Nettopp.

Jeg har ei venninne som er 100% ufør pga kronisk usynlig sykdom. I perioder er hun så bra at hun kunne ha jobbet, og ser man på et helt år, kunne hun kanskje ha jobbet et sted mellom 10 og 30%. Men problemet er at hun aldri vet fra dag til dag hvordan kroppen fungerer dagen etter og ingen bedrift vil ha en så ustabil arbeidstaker. Dagene hun er i god form bruker hun på treningsstudio, ute i naturen, husarbeid og byturer. De dårlige dagene ligger hun rett ut med enorme smerter. Men det er ingenting hun heller vil enn å kunne jobbe.

 

Nemlig. Og det er jo de dagene venninnen din er i form hun viser seg for omverdenen. Det er den personen folk rundt henne ser, ikke den personen som ligger i en krøll på sofaen i smerter. 

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg innimellom tenker mitt jeg. Når jeg drar meg på jobb i sol og fint vær og ser statusoppdateringer fra venner og bekjente om at de ligger på stranden eller er på topptur. Så kommer jeg på at det kanskje er den eneste positive tingen de klarte å gjøre for seg selv denne uken, og så går det over. Jeg ville ikke byttet med dem for alt i hele verden.

Det kan pokker ikke være enkelt å være ufør. Om man smiler og er glad så er man ikke syk nok. Dersom man går krokbøyd og klager så får man værsågod å ta seg sammen. Holder man sofaen så får man pelle seg ut blant folk, er man ute blant folk så er det galt også. Jeg er sjeleglad for at jeg slipper de øynene som stirrer på meg hele tiden. Det må være fryktelig utmattende i en allerede utmattende situasjon.

AnonymBruker
Skrevet
56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan sikkert selvfølgelig stemme for noen, men ikke så mange av de jeg har møtt. Dessverre.

Anonymkode: 285d4...dcd

Hvordan vet du det? Spør du alle om de har hatt praksis før? Bestevennen min hadde feilt som ordinær ansatt  i arbeidslivet mange ganger før han ble plukket opp av NAV. Han hadde først en praksis der han jobbet tilrettelagt 100%, så en på 50% og til slutt noen timer noen få dager i uken. Men jeg tviler han fortalte alle de ulike praksisene om hvor lenge han hadde slitt i arbeidsliv og praksis. 

Anonymkode: 6d566...776

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Man må spørre seg: Hva med de som ikke ønsker å bidra ved å jobbe?

De som ikke bryr seg om hvordan det går med pengesekken etter de er borte? De som konsekvent lar være å få barn, fordi de ikke anser det som en bra verden å sette barn til?

De som syns at det er ok om det går på dunken etter de er borte, fordi de ikke ser vitsen med å bidra til noe de ikke ser noe poeng i fortsette inn i evigheten?

De som syns det er nok av mennesker her allerede, og ser positivt på at det blir færre av oss?

Må disse også bidra til noe de ikke har lyst til? De som egentlig bare rett og slett gir faen?

Anonymkode: 6ca9a...630

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
På 31.5.2017 den 7.19, AnonymBruker skrev:

Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over.

Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe.

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er enig. Skjønner at mange er reelt uføre, og derfor ikke i stand til å jobbe. Men observerer samtidig en del lignende tilfeller som TS beskriver. Folk som er drivende aktive på mange måter, men som da altså er uføre.

Selvfølgelig ser man bare "solskinnsbildet" og ikke det som ligger bak der - hva folk sliter med. Det sies at det kan man ikke forestille seg er man ikke i samme båt. Men da vil jeg snu den litt, og påpeke at man heller ikke ser hva folk i jobb sliter og kaver med. Jobben krever så mye av meg at det er mange ting jeg føler glipper i mitt liv - jeg har rett og slett ikke tid. 

Statistikken sier også sitt. Norge er verdensmester i uførhet. Og det øker, spesielt blant unge.

Jeg synes det er svært frustrerende. Klart man skal bære glad for at vi har et sikkerhetsnett, som sikrer syke og uføre midler til å kunne leve et verdig liv. Jeg er likevel ikke i tvil om at vårt gode system blir utnyttet. Det er ingen tilfeldighet at verdens beste velferdssamfunn har flest uføre og syke. Jeg synes derfor ikke det er rart at det stilles spørsmålstegn som TS gjør. At vedkommende blir idiotforklart av enkelte i kommentarfeltet her sier også sitt om at det er tabu å sette søkelyset på denne problematikken.

Nå tror jeg endring uansett vil tvinge seg frem. Norge har ikke råd til at så mange er uproduktive, og at stadig flere skal forsørges av skattebetalerne. Synd for de som faktisk er uføre, men fint for oss som er lei av at ordninga utnyttes.

 

Anonymkode: 55281...eab

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at når jeg ser hvor trangsynte mange mennesker er, så burde de uføre være uføre med god samvittighet. 

Anonymkode: 6d566...776

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at når jeg ser hvor trangsynte mange mennesker er, så burde de uføre være uføre med god samvittighet. 

Anonymkode: 6d566...776

Jeg tenker i så fall at trangsyntheten går begge veier. "De friske" som må anerkjenne at mange av de uføre faktisk er syke, og "de uføre" som må anerkjenne at antallet uføre er et samfunnsproblem.

Anonymkode: 55281...eab

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...