Min frustrasjon over uføre :(

[AnonymBruker]

Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over.

Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe.

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

[skruf]

Har du tenkt over at det er nettopp pga hun er ufør som gjør at hun kan leve et godt og meningsfullt liv? Hadde hun jobbet så kanskje hun ikke hadde fungert i hverdagen. Brukt all energi på jobb og ikke hatt et liv utenom? Hadde hun jobbet så kanskje hun ikke hadde vært så stabil som hun er. En jobb som kanskje forverrer sykdomsbildet hennes. 

[Måbarefåsiat...]

Usynlige sykdommer er verre enn et brukket bein. Nettopp fordi utvitende mennesker går rundt og tenker som du gjør. "Se nå gjør de noe hyggelig og det er sikkert krevende og hvorfor kan de ikke jobbe". Det er ikke slik at det du kanskje synes er krevende, er krevende i den sykdommen den uføre har. Den uføre kan også ha gode perioder. Kanskje akkurat det slitet kan gi litt ekstra energi. Og hva vet du om hun da ikke ligger strak ut en uke i etterkant? Må man forresten ligge i en uke for å være syk nok?
Du vet ikke hvorfor hun ikke jobber mer. Du kjenner diagnosene hennes, eller det hun har valgt å fortelle deg, men du vet ikke hva det er i diagnosene hennes som gjør henne arbeidsufør. 

Jeg synes det er ekstremt ufint av deg å tillate deg å være misunnelig. For du vet ikke. 

[Antoinette]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn

Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av.

Jeg spør da, men du virker jo så bra? 

har hun vært på 5 lange fjellturer

hun har utnyttet det til det fulle.

Og jeg er misunnelig

 jeg må være inne, jobbe en full dag

Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt

men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Skjerp deg. Hun er åpen og ærlig om sin tilstand og hun jobber det hun orker. Allikevel KAN du ikke gi deg?

Du vet ingenting om hvordan hun har det. Du ser kun det utenpå. Og det skinner igjennom at du tror hun snylter på systemet. 

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert hun forteller deg absolutt alt. Kanskje all den turgåingen hennes gjør henne bedre? Ikke bare medisinen. Kanskje nettopp det gjør at hun en gang kan komme seg ut i arbeid igjen?
Det jeg synes er skremmende er at vi har hele 321 300 uføre i Norge. Det betyr at helsevesenet ikke gjør eller klarer jobben sin. Jeg tror ikke vi har så mange som er såååå syke i dette landet, jeg tror vi har så mange syke i landet som ikke får den hjelpen de skulle hatt. Det er skremmende det. Ikke at folk går ute i skog og mark.

Anonymkode: c5b95...abf

[AnonymBruker]

Nei. Synes du skal gå på jobb med et smil. Tenk, du er så heldig å kunne jobbe og betale skatt slik at din venninne kan få gå på fjellturer og ligge i telt. At hun kan ha et lykkelig liv der hun slipper å slite på jobb.

Så neste gang det er en finværsdag og du ser lengtende ut vinduet på jobben så vet du at takket være din arbeidsinnsats og bidrag til skatt i felleskassa så kan din venninne dra ut i sola og nyte den. Er ikke det herlig da??

Anonymkode: 385eb...1ee

[Antoinette]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

du at takket være din arbeidsinnsats og bidrag til skatt i felleskassa så kan din venninne dra ut i sola

Anonymkode: 385eb...1ee

Har ikke akkurat inntrykk av at det er det uføre driver med, å "dra ut i sola".

[Cyndaquil]

Personer med uforutsigbar arbeidsevne er ikke attraktive i arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere vil ha de som skal kunne gi 100% hele tiden.  

Om noen feks har vanskelig epilepsi kan de i perioder være bra. Ingen avfall, energien er på topp, de kan jobbe optimalt. Men så kan det komme dager og perioder med alvorlige krampeanfall som gjør at de ikke kan jobbe og får fravær. Slike arbeidstakere vil ikke arbeidsgivere ha, ofte er utføre trygd eller langtidsykemeldint det beste.

skal da vedkommende sitte inne å gjemme seg de små perioden sykdommen er bra? Er ikke det litt brutalt å kreve? 

Saken er nynsert. 

 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, skruf skrev:

Har du tenkt over at det er nettopp pga hun er ufør som gjør at hun kan leve et godt og meningsfullt liv? Hadde hun jobbet så kanskje hun ikke hadde fungert i hverdagen. Brukt all energi på jobb og ikke hatt et liv utenom? Hadde hun jobbet så kanskje hun ikke hadde vært så stabil som hun er. En jobb som kanskje forverrer sykdomsbildet hennes. 

Akkurat dette er en av de tingene som gjør det så vanskelig. Jeg bruker mesteparten av min energi på jobb. Det er jobb, jobb, jobb og jobb, så hjem og være sliten i et par timer før det er natt. Jeg hadde og hatt et mer meningsfylt og godt liv hvis jeg kunne gå hjemme og likevel få inn penger på konto. En del uføre sier at de kan ikke jobbe, for da kan de ikke ha et lov utenom. Vel, jeg jobber til livets opphold, ikke har jeg en veldig fancy jobb heller, men jeg har ikke all verden til liv utenom. 

At alle som er uføre og sykemeldt faktisk har grunn til det, er det vel mange som tviler på. Mange er det, Såklart, men langt fra alle. 

Anonymkode: e8b36...cbd

[AnonymBruker]

En jeg kjenner er nok i den gruppen som TS sin venninne. Hun er stort sett blid, fysisk aktiv og virker absolutt ikke syk. Men jeg som kjenner henne i dybden, vet at hun må gå på medisiner for å klare å være så sosial, hun lider av sosial angst og engstelig personlighetsforstyrrelse. Da hun jobbet gråt hun i bilen på vei til jobb, det samme skjedde da hun dro fra jobb, rett og slett fordi hun var redd omtrent konstant. Flere ganger måtte hun bruke pausen til å sove, fordi den evige redselen førte til ekstrem trøtthet, og hun begynte også å få store ryggsmarter. Dette var muskulære smerter fordi hun hele tiden spente kroppen pga den konstante redselen. Ingen andre enn jeg visste dette, for til meg fortalte hun alt, hun nevnte det ikke til noen på jobben, siden hun skammet seg slik over angsten. Så selv om alt virker ok utenpå, trenger det ikke å være det.

Anonymkode: b06a3...ac0

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over.

Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe.

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Er det mulig å bli så dum og kunnskapsløs.......

Anonymkode: ac7ab...433

[Hmmmmmm]

De som ble uføre for mange år siden kan ha blitt bedre. Det ser jeg mange rundt i bygda tidligvis har blitt. Jeg syns at uføre må vært 5 år vurderes for om de kan motta uføretrygd. Vet om tre stykker som gjør kanskje fem ganger mer en meg i hverdagen. Flere unger og dyr. Til og med drive et småbruk med mange dyr. Spørsmålet er mitt da er hvordan i helvete makter den personen alt det? Men å jobbe noen timer om dagen er umulig. Kom ikke å si til meg at personen må ha energi til å gjøre eller ha et liv, at det må samfunne sponse denne personen med. Sånn funker ikke verden. Det er ikke en menneskerett å ha tid el ork til alt mulig ved siden av jobben. Dette har ikke med sjalusi og gjøre heller. Ordringen bør reformeres. 

[skruf]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er en av de tingene som gjør det så vanskelig. Jeg bruker mesteparten av min energi på jobb. Det er jobb, jobb, jobb og jobb, så hjem og være sliten i et par timer før det er natt. Jeg hadde og hatt et mer meningsfylt og godt liv hvis jeg kunne gå hjemme og likevel få inn penger på konto. En del uføre sier at de kan ikke jobbe, for da kan de ikke ha et lov utenom. Vel, jeg jobber til livets opphold, ikke har jeg en veldig fancy jobb heller, men jeg har ikke all verden til liv utenom. 

At alle som er uføre og sykemeldt faktisk har grunn til det, er det vel mange som tviler på. Mange er det, Såklart, men langt fra alle. 

Anonymkode: e8b36...cbd

Jeg tror ikke du forstår graden av slitenhet. Alle er slitne etter en arbeidsdag. Forskjellen på deg og hun du kjenner kan være at du er sliten et par timer etter jobb, mens hun ville vært helt slått ut etter jobb. Så utslått at man ikke klarer å gjøre noe som helst, bare ligge rett ut. Helt inni margen sliten. Og sånn ligger hun kanskje til neste dag og en ny dag på jobb. Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen hvis man ikke har kjent på det selv. 

Det med at hun er ute på fjellturer og har et godt liv med hunden kan være hennes terapi. 

Eller mener du at uføre skal sitte inne hele tiden, ikke gjøre noe som tilfører livsglede og livskvalitet? Bare være inne i sin egen stue og eksistere liksom?

[Gjest NotNaomi]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er en av de tingene som gjør det så vanskelig. Jeg bruker mesteparten av min energi på jobb. Det er jobb, jobb, jobb og jobb, så hjem og være sliten i et par timer før det er natt. Jeg hadde og hatt et mer meningsfylt og godt liv hvis jeg kunne gå hjemme og likevel få inn penger på konto. En del uføre sier at de kan ikke jobbe, for da kan de ikke ha et lov utenom. Vel, jeg jobber til livets opphold, ikke har jeg en veldig fancy jobb heller, men jeg har ikke all verden til liv utenom. 

At alle som er uføre og sykemeldt faktisk har grunn til det, er det vel mange som tviler på. Mange er det, Såklart, men langt fra alle. 

Anonymkode: e8b36...cbd

Javel? Å "gå hjemne"er veldig givende. Prøv det ett år eller to du,så får du se hvor givende det er. Selv om penger kommer inn. Vær glad du kan jobbe du. Tror mange uføre har bedre moral enn deg som er utakknemlig syter. Tenk over det ett minutt eller fem.

[KikiEco]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er en av de tingene som gjør det så vanskelig. Jeg bruker mesteparten av min energi på jobb. Det er jobb, jobb, jobb og jobb, så hjem og være sliten i et par timer før det er natt. Jeg hadde og hatt et mer meningsfylt og godt liv hvis jeg kunne gå hjemme og likevel få inn penger på konto. En del uføre sier at de kan ikke jobbe, for da kan de ikke ha et lov utenom. Vel, jeg jobber til livets opphold, ikke har jeg en veldig fancy jobb heller, men jeg har ikke all verden til liv utenom. 

At alle som er uføre og sykemeldt faktisk har grunn til det, er det vel mange som tviler på. Mange er det, Såklart, men langt fra alle. 

Anonymkode: e8b36...cbd

Dette er jo den klassiske gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Du tror det er fantastisk å bare gå hjemme, uføre snakker om savnet etter jobb med mening og kolleger. 

 

[AnonymBruker]

Noen av de uføre, har jo blitt bedre. Men har de vær ute av arbeidslivet i mange år, hvor lett for de, er det å gå tilbake til jobb? For hvem vil ansette de. Og for noen, så er jo helsen bedre, fordi de ikke jobber.

Nå er jeg selv på vei til å bli ufør. Jeg har vært syk siden 2004, og disse årene har jeg kjempet mot Nav, for å kunne jobbe. Jeg har studert deltid, jeg har jobbet deltid, og virkelig prøvd for egne penger å omskolere meg. Men det har kommet på flere diagnoser, og forverring. For 10 år siden ville Nav gi meg uføretrygd. Nå kjemper jeg livet av meg, bare for å få AAP. Selv om jeg har en fastlege, og 3 forskjellige spesialister, som sier jeg er for syk til å jobbe.

Anonymkode: 36e8d...2ad

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, KikiEco skrev:

Dette er jo den klassiske gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Du tror det er fantastisk å bare gå hjemme, uføre snakker om savnet etter jobb med mening og kolleger. 

 

Nettopp.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, skruf skrev:

Har du tenkt over at det er nettopp pga hun er ufør som gjør at hun kan leve et godt og meningsfullt liv? Hadde hun jobbet så kanskje hun ikke hadde fungert i hverdagen. Brukt all energi på jobb og ikke hatt et liv utenom? Hadde hun jobbet så kanskje hun ikke hadde vært så stabil som hun er. En jobb som kanskje forverrer sykdomsbildet hennes. 

Dette. Jeg har lignende diagnoser (Bipolar og AD). Jeg klarer meg godt nettopp fordi jeg ikke er i jobb. Jeg ser det er vanskelig for andre å forstå, men jeg synes i det minste du (TS) kan ha mer aksept for hvordan ting er, uten å måtte tenke kritisk. De fleste velger ikke et liv som ufør. De fleste velger ikke å være syke.

Anonymkode: 3fcde...049

[Vera]

Kanskje du skal lese deg litt opp på hva bipolar lidelse er..? 

[skruf]

2 minutter siden, KikiEco skrev:

Dette er jo den klassiske gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Du tror det er fantastisk å bare gå hjemme, uføre snakker om savnet etter jobb med mening og kolleger. 

 

Tror mange arbeidsføre tror at uføre lever et slags luksusliv der pengene tikker inn på kontoen mens de lever et bekymringsløst liv.