Den store depresjonstråden

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (35 minutter siden):

Må legge til at jeg ikke er noe flink til å følge rådene for å komme ut av depresjon. Så det at jeg ikke blir bedre er min egen feil. Jeg ligger stor sett i senga. Jeg har heller ingen planer om å slutte å isolere meg. Eneste jeg gjør for å få det bedre er så søke på jobber. For ønsker ikke å leve på NAV. Det at jeg ikke vil være arbeidsledig er kanskje det eneste jeg vet her i livet. 

Trener du og er aktiv? Å bare ligge i senga gjør ting så mye verre.

Jeg var ute og løp en mil i ettermiddag. Det gjør godt, fysisk og psykisk.

[Purple_Pixiedust]

Jeg blir ikke bedre selv om jeg trener, men blir alltid verre av å ikke gjøre det.. Men jeg får depresjoner selv når jeg trener masse. 

Jeg har lagt på meg 5 kg i løpet av sommeren. Startet med en hypomani hvor jeg mistet all impulskontroll og spiste alt jeg kom over. Så ble den avløst med en depresjon hvor jeg har slitt med å komme meg ut på trening og jeg har drukket alt for mye alkohol. Jeg hadde gått ned 1,6 av de 5 kg, men de er på igjen. Nå tar jeg antabus for å ikke drikke, men sliter med kostholdet fortsatt.. Men jeg er fryktelig ukomfortabel i kroppen min nå. Og flere av klærne strammer. 

Jeg er så lei av å ha det sånn her. Og ingenting jeg gjør hjelper. Jeg blir ikke bedre de periodene jeg ikke drikker for eksempel. Jeg bare mister en trøst i hverdagen. Men jeg blir deppa av å være lubben også, så jeg kan ikke drikke på en stund nå..

[Gjest DeprimertMann]

2 hours ago, Anonymburker said:

Trener du og er aktiv? Å bare ligge i senga gjør ting så mye verre.

Jeg var ute og løp en mil i ettermiddag. Det gjør godt, fysisk og psykisk.

Nei, er ikke aktiv. Burde vært det, men mangler motivasjonen og selvdisiplinen. Jeg vet ikke om jeg ønsker å få det bedre og vet ikke om jeg kan få det bedre. Det er også grunnen til at jeg ikke får noe ut av dette med psykolog og ikke skjønner hvorfor jeg får psykologtimer. Regner med at timene snart tar slutt for har forklart henne at det eneste konstruktive jeg gjør er å søke på jobber og gå på intervju. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noe annet konstruktivt. I mitt hodet er det ikke noe poeng. Jeg kunne gjort alt riktig hver dag resten av mitt liv og jeg tror ikke det hadde vært verdt å leve. Jeg vet av erfaring av at jeg ikke kommer til å gjøre mange riktige valg, jeg angrer på alle større valg jeg har gjort i livet. 

Synes du er flink og sprek som løper! Flott det hjelper deg både fysisk og psykisk. 

Endret 15. oktober 2022 av DeprimertMann

[Gjest DeprimertMann]

38 minutter siden, Purple_Pixiedust said:

Jeg blir ikke bedre selv om jeg trener, men blir alltid verre av å ikke gjøre det.. Men jeg får depresjoner selv når jeg trener masse. 

Jeg har lagt på meg 5 kg i løpet av sommeren. Startet med en hypomani hvor jeg mistet all impulskontroll og spiste alt jeg kom over. Så ble den avløst med en depresjon hvor jeg har slitt med å komme meg ut på trening og jeg har drukket alt for mye alkohol. Jeg hadde gått ned 1,6 av de 5 kg, men de er på igjen. Nå tar jeg antabus for å ikke drikke, men sliter med kostholdet fortsatt.. Men jeg er fryktelig ukomfortabel i kroppen min nå. Og flere av klærne strammer. 

Jeg er så lei av å ha det sånn her. Og ingenting jeg gjør hjelper. Jeg blir ikke bedre de periodene jeg ikke drikker for eksempel. Jeg bare mister en trøst i hverdagen. Men jeg blir deppa av å være lubben også, så jeg kan ikke drikke på en stund nå..

Skjønner godt du er lei av å ha det sånn!

[Purple_Pixiedust]

DeprimertMann skrev (17 minutter siden):

Skjønner godt du er lei av å ha det sånn!

Ja. Til slutt blir man så lei så lei.

[Gjest DeprimertMann]

23 hours ago, DeprimertMann said:

Nei, er ikke aktiv. Burde vært det, men mangler motivasjonen og selvdisiplinen. Jeg vet ikke om jeg ønsker å få det bedre og vet ikke om jeg kan få det bedre. Det er også grunnen til at jeg ikke får noe ut av dette med psykolog og ikke skjønner hvorfor jeg får psykologtimer. Regner med at timene snart tar slutt for har forklart henne at det eneste konstruktive jeg gjør er å søke på jobber og gå på intervju. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noe annet konstruktivt. I mitt hodet er det ikke noe poeng. Jeg kunne gjort alt riktig hver dag resten av mitt liv og jeg tror ikke det hadde vært verdt å leve. Jeg vet av erfaring av at jeg ikke kommer til å gjøre mange riktige valg, jeg angrer på alle større valg jeg har gjort i livet. 

Synes du er flink og sprek som løper! Flott det hjelper deg både fysisk og psykisk. 

Kan legge til at psykologen tror jeg kan ha diagnose som øker sannsynligheten for dårlige valg. Er planlagt at jeg skal på utredning.

Endret 16. oktober 2022 av DeprimertMann

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen generell angst, utmattelsessyndrom og depresjon for snart 3 år siden. Var sykemeldt i 2 måneder og gikk til samtale med kurator. Hadde ikke råd til å gå sykemeldt, og "frisk skrev" meg. 

Jeg har hatt gode perioder innimellom hvor jeg har tenkt at nå er alt ok igjen.

Jeg hadde én samtale med psykolog, hvor det ikke var noe hjelp å få, og fikk heller ingen oppfølging. Vært til fysioterapeut for å forsøke løse opp knuter i skuldre og nakke, uten oppfølging, fikk bare et treningsprogram. 

Jeg er helt alene med to barn, jobber 100%, og føler jeg bare "akkurat" klarer det. Nå er jeg inne i en dårlig periode igjen. Har ingen konsentrasjon, husker ingenting, liten lunte, konstant sliten og trøtt. Legger meg kl 21 hver kveld, og står opp 06, så jeg vet jeg får nok søvn. Har hjertebank og mye indre uro. Føler meg "utenfor megselv", tenker at om det skulle skjedd en ulykke eller noe av noe slag og jeg dør er det helt ok. (kommer aldri til å gjøre noe dumt, har barn jeg har ansvar for) Føler meg nedstemt og trist. Har ingen overskudd til å være sosial, eller gjøre noe sosialt. Alt kjennes bare så innmari tungt. Og jeg tyr til mat, jeg spiser og spiser, uten grenser, har lagt på meg 10 kg det siste året og er skikkelig ukomfortabel med meg selv, med kroppen min, men likevel klarer jeg ikke å slutte... 

Anonymkode: b3649...b9a

[AnonymBruker]

Er så lei av å være den jeg er. Føler jeg aldri får til noe. Føler jeg bare går og hater meg selv. 

Anonymkode: 91e4d...5df

[Sjokoladefruen]

Flere her som har utviklet en form for sosial angst ved depresjon? Det er ikke så ille at jeg ikke tørr å gå ut av huset, men enkelte dager må jeg jobbe hardt for å få meg selv ut døra. Redd for hva andre skal tenke om meg, osv, osv.

Frykter at dette skal gjøre at jeg må gå ned enda mer i % når det kommer til jobb…

Heldigvis psykologtime på Mandag, men tenkte å høre om noen har opplevd lignende. 

[Sjokoladefruen]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2022 den 10.52):

Jeg fikk diagnosen generell angst, utmattelsessyndrom og depresjon for snart 3 år siden. Var sykemeldt i 2 måneder og gikk til samtale med kurator. Hadde ikke råd til å gå sykemeldt, og "frisk skrev" meg. 

Jeg har hatt gode perioder innimellom hvor jeg har tenkt at nå er alt ok igjen.

Jeg hadde én samtale med psykolog, hvor det ikke var noe hjelp å få, og fikk heller ingen oppfølging. Vært til fysioterapeut for å forsøke løse opp knuter i skuldre og nakke, uten oppfølging, fikk bare et treningsprogram. 

Jeg er helt alene med to barn, jobber 100%, og føler jeg bare "akkurat" klarer det. Nå er jeg inne i en dårlig periode igjen. Har ingen konsentrasjon, husker ingenting, liten lunte, konstant sliten og trøtt. Legger meg kl 21 hver kveld, og står opp 06, så jeg vet jeg får nok søvn. Har hjertebank og mye indre uro. Føler meg "utenfor megselv", tenker at om det skulle skjedd en ulykke eller noe av noe slag og jeg dør er det helt ok. (kommer aldri til å gjøre noe dumt, har barn jeg har ansvar for) Føler meg nedstemt og trist. Har ingen overskudd til å være sosial, eller gjøre noe sosialt. Alt kjennes bare så innmari tungt. Og jeg tyr til mat, jeg spiser og spiser, uten grenser, har lagt på meg 10 kg det siste året og er skikkelig ukomfortabel med meg selv, med kroppen min, men likevel klarer jeg ikke å slutte... 

Anonymkode: b3649...b9a

Fy søren så sterk du er!❤️

[Gjest DeprimertMann]

On 10/21/2022 at 12:45 AM, AnonymBruker said:

Er så lei av å være den jeg er. Føler jeg aldri får til noe. Føler jeg bare går og hater meg selv. 

Anonymkode: 91e4d...5df

Kjenner meg igjen. 

[Gjest DeprimertMann]

Føler både sympati for psykologen som må høre på tankene mine og kjenner at jeg kaster bort tiden hennes. Tenker på å sette en dato for når vi kan avslutte behandlingen om jeg ikke har gjort mer fremgang. 

[Gjest DeprimertMann]

Siste to ukene har jeg begynt å grue med til jula. Synes det er en forferdelig tid hvor jeg blir minnet om hvor taper jeg er. Regner med at denne jula blir lik, at jeg ligger i senga og gråter. 

[Gjest DeprimertMann]

23 hours ago, DeprimertMann said:

Føler både sympati for psykologen som må høre på tankene mine og kjenner at jeg kaster bort tiden hennes. Tenker på å sette en dato for når vi kan avslutte behandlingen om jeg ikke har gjort mer fremgang. 

Julen virker som en passe dato å sette. 2 måneder til julaften og om denne jula blir like ille som sist så ser ikke jeg noe poeng i å fortsette med psykolog.  

Endret 24. oktober 2022 av DeprimertMann

[Polyester]

I dag har jeg grått og grått kun med små pauser. Seks timer nå. Gruer meg til å legge meg i sengen alene. Jeg vil bare skrike.

[Polyester]

Klarer ikke gjøre jobben min i dag. Vil hjem, men kan ikke komme på en god grunn til å dra. Hva skulle det hjulpet liksom 

[Polyester]

Når er det riktig å reise hjem fra jobb egentlig?

[Rumle]

DeprimertMann skrev (På 24.10.2022 den 18.57):

Julen virker som en passe dato å sette. 2 måneder til julaften og om denne jula blir like ille som sist så ser ikke jeg noe poeng i å fortsette med psykolog.  

Jeg synes du skal fortsette, etter hva du skriver tenker jeg at du sikkert har godt av å få pratet med noen om hva du sliter med selv om du ikke føler at det hjelper der og da. I det minste bør du ta opp disse tankene om å slutte pga det med psykologen først, tenker jeg i alle fall. 

[Gjest DeprimertMann]

5 hours ago, Rumle said:

Jeg synes du skal fortsette, etter hva du skriver tenker jeg at du sikkert har godt av å få pratet med noen om hva du sliter med selv om du ikke føler at det hjelper der og da. I det minste bør du ta opp disse tankene om å slutte pga det med psykologen først, tenker jeg i alle fall. 

Takk. Alt er bare så vanskelig. Å fortsette å gå til psykologen er vanskelig og å snakke om å avslutte behandlingen er vanskelig. 

Endret 4. november 2022 av DeprimertMann

[Rumle]

DeprimertMann skrev (4 minutter siden):

Takk. Alt er bare så vanskelig. Å fortsette å gå til psykologen er vanskelig og å snakke om å avslutte å behandlingen er vanskelig. 

Det forstår jeg veldig godt, men kanskje du skal prøve gi det en sjanse likevel? Selv om det er vanskelig?