Den store depresjonstråden

[Gjest DeprimertMann]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Får ikke hjelp lenger, får ikke prøve mer medisiner. Sliter med å åpne meg til behandlere på grunn av sterk hjernetåke. Blir slengt en ufør i fanget som 28åring. Jeg er så sliten, vil bare gi opp  

Anonymkode: 62728...6c8

[Daryl Dixon]

Klump i halsen, klump i brystet, klump i magen. 

[Gjest DeprimertMann]

Går til psykolog, men tror ikke jeg får noe ut av det.  Har tatt det opp med psykologen. Hun sier at jeg bør fortsette å ta timene når jeg først har fått tilbud om gratis psykolog og har tid til det. Det er det kanskje noe sant i. Jeg  er arbeidsløs, venneløs, kjærestløs og barnløs så tid har jeg nok av. Men tror ikke psykologen har noe tro på timene heller. Så usikker på hvorfor jeg får dem og regner med at psykologen snart sier at nok er nok.  Er lange køer for psykologtimer så de burde gå til de som faktisk får noe ut av dem.   

Endret 12. oktober 2022 av DeprimertMann

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2022 den 14.13):

Men ble avvist pga jeg hadde fullført høyere utdanning på normert tid.

Da drar du til utredning et annet sted! Viser bare at de har farlig lite kunnskap om adhd. Er de så fjerne at de tror ingen med adhd diagnoser har utdanning? Blir ikke overrasket om det var Bup.. 

De sa det samme når jeg var på utredning også🙄 Dro senere til en kjent adhd ekspert i oslo. Der fikk jeg beskjed om at det å fullføre utdanning på normert tid ikke utelukker adhd diagnose. Mange av oss med adhd fungerer nemlig tilsynelatende greit på overflaten, men kjører oss i bunn senere i livet. inni oss og ofte hjemme er alt kaos og uorganisert.

God hukommelse reddet meg og gjorde at jeg greide å fullføre studiene. Så gikk alt rett vest fordi alt ble for mye. Depresjon var i mitt tilfelle veldig linket til den udiagnoserte adhd diagnosen. Alt ble for mye og jeg gikk på veggen. 

Anonymkode: b9efd...2c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da drar du til utredning et annet sted! Viser bare at de har farlig lite kunnskap om adhd. Er de så fjerne at de tror ingen med adhd diagnoser har utdanning? Blir ikke overrasket om det var Bup.. 

De sa det samme når jeg var på utredning også🙄 Dro senere til en kjent adhd ekspert i oslo. Der fikk jeg beskjed om at det å fullføre utdanning på normert tid ikke utelukker adhd diagnose. Mange av oss med adhd fungerer nemlig tilsynelatende greit på overflaten, men kjører oss i bunn senere i livet. inni oss og ofte hjemme er alt kaos og uorganisert.

God hukommelse reddet meg og gjorde at jeg greide å fullføre studiene. Så gikk alt rett vest fordi alt ble for mye. Depresjon var i mitt tilfelle veldig linket til den udiagnoserte adhd diagnosen. Alt ble for mye og jeg gikk på veggen. 

Anonymkode: b9efd...2c9

Jeg har også klisterhjerne og legen vil ikke henvise meg til utredning, men nå vet jeg om en privat psykiater. Hva koster det å gå privat og må man ha mange timer?

Ella

Anonymkode: b6d30...bba

[Gjest DeprimertMann]

Var på jobbintervju i dag. Rotet det til igjen. Jeg blir så nervøs og da går alt i surr. Jeg får lett jernteppe på spørsmål, blir nervøs i stemmen og sliter med å se de jeg snakker med i øynene. Alt blir bare rot og jeg kommer ut av intervjuet med anger over at jeg ikke klarer å ta meg sammen i intervjuer og ikke klarer å forberede meg godt nok. 

Skulle så ønske at jeg hadde jobb slik jeg slapp alt dette med jobbsøking. 

[Gjest DeprimertMann]

Også er det dette jeg kommer i jobbintervju og blir bedt om å fortelle om meg selv. Det er ikke akkurat noe gøy å fortelle om når man er i min situasjon. Mens de som intervjuer forteller om at de har jobb(åpenbart), at de bruker fritiden med barna sine, osv. Jobbintervjuet blir på en måte at de viser meg at de har livet jeg skulle ønske jeg hadde. 

[AnonymBruker]

Jeg bekymrer meg sånn for økonomien min, for tiden. Og livet virker så overveldende, og helt håpløst for meg, pga. dette.  Jeg er bare 22, men jeg har så lite på sparekontoen, og fungerer ikke godt nok til å jobbe akkurat nå. Brukte litt for mye når jeg gikk folkehøgskole, og jeg angrer sånn… 

Har ikke råd til å kjøpe klær som sitter fint på meg. Og ingenting kler meg av det jeg har i garderoben, så jeg føler meg så stygg og usikker. Og føler at jeg må vente med å prøve og få meg kjæreste, fordi at jeg ikke er fin nok til det.

Og jeg ligger så langt bakpå, i forhold til andre, på min alder… Jeg er redd for at jeg kommer til å slite med økonomi for alltid, og at jeg aldri kommer til å føle meg bra nok.

Anonymkode: 31a83...5a0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg bekymrer meg sånn for økonomien min, for tiden. Og livet virker så overveldende, og helt håpløst for meg, pga. dette.  Jeg er bare 22, men jeg har så lite på sparekontoen, og fungerer ikke godt nok til å jobbe akkurat nå. Brukte litt for mye når jeg gikk folkehøgskole, og jeg angrer sånn… 

Har ikke råd til å kjøpe klær som sitter fint på meg. Og ingenting kler meg av det jeg har i garderoben, så jeg føler meg så stygg og usikker. Og føler at jeg må vente med å prøve og få meg kjæreste, fordi at jeg ikke er fin nok til det.

Og jeg ligger så langt bakpå, i forhold til andre, på min alder… Jeg er redd for at jeg kommer til å slite med økonomi for alltid, og at jeg aldri kommer til å føle meg bra nok.

Anonymkode: 31a83...5a0

Klem. Men du er kun 22. Vet ikke om du studerer siden du ikke har penger. Men om det er det så er det jo helt normalt å ha dårlig økonomi! 

Anonymkode: b52ca...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg bekymrer meg sånn for økonomien min, for tiden. Og livet virker så overveldende, og helt håpløst for meg, pga. dette.  Jeg er bare 22, men jeg har så lite på sparekontoen, og fungerer ikke godt nok til å jobbe akkurat nå. Brukte litt for mye når jeg gikk folkehøgskole, og jeg angrer sånn… 

Har ikke råd til å kjøpe klær som sitter fint på meg. Og ingenting kler meg av det jeg har i garderoben, så jeg føler meg så stygg og usikker. Og føler at jeg må vente med å prøve og få meg kjæreste, fordi at jeg ikke er fin nok til det.

Og jeg ligger så langt bakpå, i forhold til andre, på min alder… Jeg er redd for at jeg kommer til å slite med økonomi for alltid, og at jeg aldri kommer til å føle meg bra nok.

Anonymkode: 31a83...5a0

Du er 22 år...

Du er jo akkurat ferdig med tenårene..

Null stress...

Anonymkode: 4c023...e55

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Klem. Men du er kun 22. Vet ikke om du studerer siden du ikke har penger. Men om det er det så er det jo helt normalt å ha dårlig økonomi! 

Anonymkode: b52ca...7fb

Takk🥰 Studerer ikke enda, nei. Men føler at alle andre er så mye mer vellykket, fordi at de har fine klær, og kan reise, og sånne ting. Synes at det er vanskelig å få venner, fordi at jeg ikke har råd til å leve sånn. Og når jeg får meg jobb, så må jeg jo bare begynne å spare for harde livet. For foreldrene mine kan ikke hjelpe meg med bolig og sånt, senere. 

Har aldri vært i et forhold heller, for jeg føler meg ikke bra nok. Og jeg synes at det er ganske flaut. Føler meg så umoden. 

Anonymkode: 31a83...5a0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er 22 år...

Du er jo akkurat ferdig med tenårene..

Null stress...

Anonymkode: 4c023...e55

Ja..😅 Men de fleste av de jeg kjenner, har rukket å få gjort så mye, disse årene etter vgs. 

Anonymkode: 31a83...5a0

[Topsi]

Jeg joiner,.....

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (19 timer siden):

Går til psykolog, men tror ikke jeg får noe ut av det.  Har tatt det opp med psykologen. Hun sier at jeg bør fortsette å ta timene når jeg først har fått tilbud om gratis psykolog og har tid til det. Det er det kanskje noe sant i. Jeg  er arbeidsløs, venneløs, kjærestløs og barnløs så tid har jeg nok av. Men tror ikke psykologen har noe tro på timene heller. Så usikker på hvorfor jeg får dem og regner med at psykologen snart sier at nok er nok.  Er lange køer for psykologtimer så de burde gå til de som faktisk får noe ut av dem.   

Sa du det til henne også, om at hun også ikke tror på dem? Håper at hvis jeg en dag blir psykolog så vil jeg ta det at du tok opp dette temaet som et tegn på at jeg måtte henvise deg til en annen psykolog, foreslo du det? (Det var noe vi lærte første året på psykologi, at man burde se om terapien var virksom i løpet av første 10 timer, hvis ikke så måtte man la noen andre prøve. Det mest virksomme i en terapi er jo relasjon.)

Og det du skriver i dine neste innlegg, så dritt at jobbintervjuet ikke gikk sånn du ønsket! Kjenner igjen følelsen når man skal beskrive seg selv og føler man har ingenting å vise til i livet sitt. Men jeg blir bare nysgjerrig, gjør du noe atferdstrening i terapien din, alt dette med angst og nervøsitet, er jo gjerne lurt å øve på med psykologen. Sier det fordi jeg selv fikk masse psykodynamisk terapi, når det jeg trengte var for det første CBT og deretter traumebehandling. Jeg bare tenker at når du har vært motivert nok til å følge behandling (som ikke er en selvfølge), så er det jo fint om man faktisk får det man trenger, i stedet for å få større og større følelse av at ingenting funker fordi den behandlingen og behandleren man har ikke passer. 

Sender varme ❤️ (Apropos, endelig fått tak i litt ved så jeg ikke skal fryse så innmari!)

[Gjest DeprimertMann]

1 hour ago, supernova_87 said:

Sa du det til henne også, om at hun også ikke tror på dem? Håper at hvis jeg en dag blir psykolog så vil jeg ta det at du tok opp dette temaet som et tegn på at jeg måtte henvise deg til en annen psykolog, foreslo du det? (Det var noe vi lærte første året på psykologi, at man burde se om terapien var virksom i løpet av første 10 timer, hvis ikke så måtte man la noen andre prøve. Det mest virksomme i en terapi er jo relasjon.)

Ønsker ikke bytte psykolog. Det er ikke henne jeg ikke har tro på og det er behandlingformen. Hun er helt grei, er noe jeg ikke har turt å tatt opp. Men tror ikke det er pga henne. I tillegg orker jeg ikke å starte en ny runde med en psykolog og forklare ting. Når man angrer på alt man har gjort i livet så er det mye å nøste opp. 

Har også snakket med flere psykologer og leger og alle snakkerom den samme type behandlingformen så tror ikke jeg hadde fått noe ut av åp bytte psykolog. 

1 hour ago, supernova_87 said:

Og det du skriver i dine neste innlegg, så dritt at jobbintervjuet ikke gikk sånn du ønsket! Kjenner igjen følelsen når man skal beskrive seg selv og føler man har ingenting å vise til i livet sitt. Men jeg blir bare nysgjerrig, gjør du noe atferdstrening i terapien din, alt dette med angst og nervøsitet, er jo gjerne lurt å øve på med psykologen. Sier det fordi jeg selv fikk masse psykodynamisk terapi, når det jeg trengte var for det første CBT og deretter traumebehandling. Jeg bare tenker at når du har vært motivert nok til å følge behandling (som ikke er en selvfølge), så er det jo fint om man faktisk får det man trenger, i stedet for å få større og større følelse av at ingenting funker fordi den behandlingen og behandleren man har ikke passer. 

Sender varme ❤️ (Apropos, endelig fått tak i litt ved så jeg ikke skal fryse så innmari!)

Psykologen vet jeg hater jobbintervjuer, at jeg roter dem til og at jeg kun føler skam i intervjuene. Hun har vel prøvd å hjelpe meg, men det er ikke noe som har hjulpet hittil. Det blir ikke det samme å gjøre øvelser med en psykolog og å være i et jobbintervju. 

Takk for omtanken og bra du har fått noe ved. Håper du ender opp som psykolog!

[Gjest DeprimertMann]

Jeg skjønner ikke at jeg klarte å kjøre livet så hard i grøfta. Det burde ikke gå an å være så dum som meg. 

Endret 14. oktober 2022 av DeprimertMann

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (3 timer siden):

Ønsker ikke bytte psykolog. Det er ikke henne jeg ikke har tro på og det er behandlingformen. Hun er helt grei, er noe jeg ikke har turt å tatt opp. Men tror ikke det er pga henne. I tillegg orker jeg ikke å starte en ny runde med en psykolog og forklare ting. Når man angrer på alt man har gjort i livet så er det mye å nøste opp. 

Har også snakket med flere psykologer og leger og alle snakkerom den samme type behandlingformen så tror ikke jeg hadde fått noe ut av åp bytte psykolog. 

Psykologen vet jeg hater jobbintervjuer, at jeg roter dem til og at jeg kun føler skam i intervjuene. Hun har vel prøvd å hjelpe meg, men det er ikke noe som har hjulpet hittil. Det blir ikke det samme å gjøre øvelser med en psykolog og å være i et jobbintervju. 

Takk for omtanken og bra du har fått noe ved. Håper du ender opp som psykolog!

❤️ Skulle ønske det var noe jeg kunne si som hjalp. 

Å begynne med ny psykolog er utmattende, så ser den. Håper hun du har nå da ikke sier at nok er nok, men at dere finner noe som hjelper deg, så du ser noe fremgang snart. Heier på deg, vet det ikke betyr så mye, men ja, når man har vært der selv så vil man bare at andre som er der skal komme dit at de ser fremgang de også. 

Og takk, det var hyggelig sagt. Jeg håper det jeg også, at jeg fikser utdanningen tross sykdom. 

[Gjest DeprimertMann]

32 minutter siden, supernova_87 said:

❤️ Skulle ønske det var noe jeg kunne si som hjalp. 

Å begynne med ny psykolog er utmattende, så ser den. Håper hun du har nå da ikke sier at nok er nok, men at dere finner noe som hjelper deg, så du ser noe fremgang snart. Heier på deg, vet det ikke betyr så mye, men ja, når man har vært der selv så vil man bare at andre som er der skal komme dit at de ser fremgang de også. 

Og takk, det var hyggelig sagt. Jeg håper det jeg også, at jeg fikser utdanningen tross sykdom. 

Takk! 

[Helene]

Deprimert. Sliter. Vil bare sove. Men. Ønsker å leve. Har så nye uoppgjort. Små gleder. Store styrker. Får hjelp. 

[Gjest DeprimertMann]

On 10/12/2022 at 10:08 PM, DeprimertMann said:

Går til psykolog, men tror ikke jeg får noe ut av det.  Har tatt det opp med psykologen. Hun sier at jeg bør fortsette å ta timene når jeg først har fått tilbud om gratis psykolog og har tid til det. Det er det kanskje noe sant i. Jeg  er arbeidsløs, venneløs, kjærestløs og barnløs så tid har jeg nok av. Men tror ikke psykologen har noe tro på timene heller. Så usikker på hvorfor jeg får dem og regner med at psykologen snart sier at nok er nok.  Er lange køer for psykologtimer så de burde gå til de som faktisk får noe ut av dem.   

Må legge til at jeg ikke er noe flink til å følge rådene for å komme ut av depresjon. Så det at jeg ikke blir bedre er min egen feil. Jeg ligger stor sett i senga. Jeg har heller ingen planer om å slutte å isolere meg. Eneste jeg gjør for å få det bedre er så søke på jobber. For ønsker ikke å leve på NAV. Det at jeg ikke vil være arbeidsledig er kanskje det eneste jeg vet her i livet. 

Endret 15. oktober 2022 av DeprimertMann