Den store depresjonstråden

[Consider me..]

På 8.4.2018 den 22.36, AnonymBruker skrev:

Et av barna mine gjennomgår en grusom mobbesak for tiden, og har det forferdelig. Som mamma er dette grusomt, men jeg har satt i gang et stort apparat og hatt møter med skolen, rektor, inspektør og hele pakka. Jeg har krevd tiltak etter paragraf 9a (som omhandler retten til et godt og trygt læringsmiljø) og har klageinstanser dersom ting ikke skjer. 

Det som slo meg med full kraft rett etter oppvaskmøtet med skolen var at jeg for fem år siden prøvde å ta mitt eget liv. Tenk om jeg hadde klart det den gangen! Tenk om ungen min ikke bare slet med skolen, men måtte klare seg uten mamma i tillegg? Innsikten rystet meg inn til margen, og jeg er så ufattelig glad og takknemlig for at jeg er her i livet til barna mine og kan kjempe for dem når de trenger det. En skikkelig løvemamma er jeg, som ikke er redd for å tale ungen sin sak overfor autoriteter. For fem år siden hadde jeg ikke maktet å gjøre noe med saken i det hele tatt, men nå kjemper jeg. Det er så fantastisk!

Anonymkode: 65076...31a

Oi dette ga motivasjon til å fortsette å kjempe! Takk!

[Elán]

Én god god uke klarte jeg. Nå er jeg tilbake på start. Brøyt sammen i panikk foran faren min. Det gjør man bare ikke. Krise altså. Det rare er at når man ser noen som gråter og ikke får puste, så gir man vanligvis denne personen en god klem om man har en nær relasjon - ikke faren min. Ikke rart jeg har blitt som jeg har blitt. Greier ikke nærkontakt med folk. 

Selvfølgelig måtte jeg få datteren min i dag når jeg har en så dårlig dag. Jeg mener... jeg brøt sammen foran henne også... helvete... dette klarer du ikke Elán...

[Kragebein]

Tråden er ryddet for selvmordstanker. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre dere som trenger det til å ta kontakt med deres fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis dere opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi å ta kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan dere også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor dere  vil treffe mennesker dere kan prate med, som ønsker å hjelpe og som kan gi råd i den situasjonen dere er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Kragebein, mod

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten, og har vært det i 2 år. Jeg har holdt ut i en by uten venner og familie så lenge. Flyttet hit pga exen, da vi var sammen. Nå er det slutt, og jeg har ingen her.

Jeg kunne sikkert gjort en innsats for å bli kjent med folk, men jeg har følt meg deprimert, sinna, lei og sliten siden bruddet. Jeg har heller brukt ledig fritid i helger og ferier på å reise hjem til familie og venner. 

Det er så sykt mye å gjøre i jobben. Jeg har begynt å glemme ting, og det går jo ut over arbeidet. Jeg begynte nesten å gråte på jobb i dag i et møte når jeg innså at jeg hadde glemt å gjøre noe ferdig til da. Har glemt mer enn det og. Det er ikke noe gøy. Ellers er det fint på jobb. Timene går, og jeg koser meg. Det er en aktiv og varierende jobb. Men når dagen er over og jeg skal hjem presser tårene litt på. Nå må jeg være alene og ensom hele ettermiddagen som vanlig. Det er fint vær, og jeg har ingen å dra ut med. Lei av å være alene.

Jeg sa opp jobben, og skal flytte til et annet sted med (ny) kjæreste om va 2 mnd. Vi har avstandsforhold og jeg flytter til han, der vi begge har venner. Jeg har ikke fått jobb, og det stresser meg så sykt. Jeg ser for meg å være arbeidsledig resten av livet, eller mange år fremover. Eller at vi må flytte... Det er så stress. Jeg er så sint på meg selv som flyttet hit pga exen. Til en jobb jeg kunne fortsatt å ha resten av livet. Men jeg klarer ikke å bo her. Vonde minner. Ingen venner. Ingen familie. Så jeg «måtte» si opp. Sint på meg selv fordi jeg flytter til arbeidsløshet. Ser idiotisk ut på CV-en. Hva slags inntrykk vil det gi? 

Jeg skulle ønske jeg bare hadde et vanlig A4-liv slik som alle andre. Med jobb, samboer, barn, katt og bil. Jeg skjønner ikke at kjæresten min gidder å være sammen med meg når jeg setter han i en slik posisjon at han må forsørge meg. Jeg får jo ikke noe hjelp fr nav når jeg sier opp jobben selv.

Jeg er bare så sliten og lei. Jeg er DRITTlei denne byen. Den minner meg bare om exen. 

Jeg vil bare ha en jobb i den nye byen nå! Jeg er avhengig av at ting er under kontroll. Jeg takler ikke når ting er usikkert. Jeg klarer ikke slappe av. Jeg spiser lite, blir svimmel. Orker ikke lage mat. Orker ikke dra på butikken. Skriver søknader annenhver dag. Får bare avslag. Er så lei. 

Jeg er veldig glad i kjæresten min, og jeg er lykkelig når jeg er sammen med han. Men det er disse ettermiddagene og helgene helt mutters alene i denne byen som jeg er så drittlei nå. Jeg bare sitter og tenker og tenker. Spiller bare dataspill for å bruke hjernen på noe annet enn å tenke negativt. Men da glemmer jeg ting som skulle ha vært gjort til jobb og sånn. Glemt å betale husleie innen fristen flere ganger og sånt. Siden vi har avstandsforhold treffes ikke jeg og kjæresten så ofte for tiden.  Jeg vet det kommer til å bli bedre for meg når jeg flytter sammen med kjæresten, heldigvis. Jeg klarer ikke være ensom og alene. Men jeg gruer meg så fælt til å være arb.ledig. 

Anonymkode: 197fd...b62

[AnonymBruker]

Det er altså over to år siden det ble slutt, ikke «nå». (Ser at jeg skrev «nå»)

Anonymkode: 197fd...b62

[Elán]

På forskudd god 17. mai, folkens. Her blir det en helvetes dag. Gruer meg. Skal feire alene sammen med datteren min. Ja, jeg vet folk er alene på denne dagen og det er ikke så ille, men jeg føler det er galt av meg å sperre meg og jenta inne denne dagen. For hennes del. Mens jeg har så voldsom sosial angst at tanken på å gå ut i morgen gir meg mareritt... skal proppe meg dull av medisiner i morgen som forhåpentligvis hjelper meg gjennom dagen.

[Gjest Daryl Dixon]

42 minutter siden, Elán skrev:

På forskudd god 17. mai, folkens. Her blir det en helvetes dag. Gruer meg. Skal feire alene sammen med datteren min. Ja, jeg vet folk er alene på denne dagen og det er ikke så ille, men jeg føler det er galt av meg å sperre meg og jenta inne denne dagen. For hennes del. Mens jeg har så voldsom sosial angst at tanken på å gå ut i morgen gir meg mareritt... skal proppe meg dull av medisiner i morgen som forhåpentligvis hjelper meg gjennom dagen.

Håper dagen blir bedre enn forventet. Du fortjener det. 

 

[AnonymBruker]

Er helt utslitt, ødelagt, tom. Er hjemme i dag, som alltid. Familien har vært i byen i flere timer, skal på tivoli også skal de ut å spise. Så klart sender de meg en haug med snapper og bilder. Mens her sitter jeg.. kan ikke en gang si "her sitter jeg full av angst", fordi jeg har ingenting. Er helt nummen. Tom. 
Bruker å gråte mye på denne dagen, fordi jeg er lei meg, sint, frustrert, forbannet på meg selv. Lei meg fordi jeg igjen går glipp av alt. Lei meg fordi jeg har ingen venner å være med. Lei meg fordi jeg er en byrde for familien. Lei meg fordi jeg er så mislykket at jeg ikke kan feire 17.Mai som alle andre. Men ikke i dag, i dag er jeg ingenting. Føler meg bare helt ødelagt og tom.  

Har en slik dag hvor jeg må gråte, vil gråte, men får det ikke til. Fordi jeg er helt tom innvendig.  

Anonymkode: 02b68...f39

[Elán]

Jeg er så langt nede nå. Ser ingen utvei. Mørkt og trist. Datteren min er her, men jeg klarer egentlig ikke å være alene sammen med henne. Faen så urettferdig at hun har meg! 

[SesameStreet]

Denne dagen har vært variabel. Jeg har prøvd å snakke med noen. I blant går det bra, i blant så gikk det til helvete. Jeg prøvde å gå bort til andre, hilse, prate, men blir avvist også går folk. Vet ikke. Det er vel en sånn dag der folk har lyst til å være med familien, partner og barn, og da hjelper det ikke at jeg kommer gående, ensom og ute etter å prate.  Livet er merkelig noen ganger, trist og merkelig. Den ensomheten er noe dritt. 

Edit: Jeg tror også at jeg har vært så sliten at jeg har hørt litt dårlig i perioder og svart helt galt.  Ok, jeg har hatt noen travle dager. Skikkelig, skikkelig sliten! 

Endret 17. mai 2018 av SesameStreet

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er helt utslitt, ødelagt, tom. Er hjemme i dag, som alltid. Familien har vært i byen i flere timer, skal på tivoli også skal de ut å spise. Så klart sender de meg en haug med snapper og bilder. Mens her sitter jeg.. kan ikke en gang si "her sitter jeg full av angst", fordi jeg har ingenting. Er helt nummen. Tom. 
Bruker å gråte mye på denne dagen, fordi jeg er lei meg, sint, frustrert, forbannet på meg selv. Lei meg fordi jeg igjen går glipp av alt. Lei meg fordi jeg har ingen venner å være med. Lei meg fordi jeg er en byrde for familien. Lei meg fordi jeg er så mislykket at jeg ikke kan feire 17.Mai som alle andre. Men ikke i dag, i dag er jeg ingenting. Føler meg bare helt ødelagt og tom.  

Har en slik dag hvor jeg må gråte, vil gråte, men får det ikke til. Fordi jeg er helt tom innvendig.  

Anonymkode: 02b68...f39

fysøren dette var akkurat som å lese meg. Det er helt forferdelig å ha det sånn. Sender deg gode tanker og vit at du ikke er alene <3 Selvom det ikke sikkert er noen trøst i det hele tatt

Anonymkode: 40eed...f81

[Gjest The ceiling lamp]

2 timer siden, Elán skrev:

Jeg er så langt nede nå. Ser ingen utvei. Mørkt og trist. Datteren min er her, men jeg klarer egentlig ikke å være alene sammen med henne. Faen så urettferdig at hun har meg! 

Åhh, så trist å lese at du har det så dårlig. Jeg er ny i denne tråden så jeg vet ikke noe om noen, jeg har bare lyst til å si at det kan jo hende datteren din har det helt fint selv om dere er alene hjemme. Du må ikke være så streng mot deg selv  

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

fysøren dette var akkurat som å lese meg. Det er helt forferdelig å ha det sånn. Sender deg gode tanker og vit at du ikke er alene <3 Selvom det ikke sikkert er noen trøst i det hele tatt

Anonymkode: 40eed...f81

Gud for en lang dag. Har ikke gjort noe som helst, bortsett fra å lese bok. Om det går under å "gjøre noe". Håper jeg en dag er frisk nok til å feire 17.mai som normale folk. Er fortsatt tom, null tårer i hele dag. 

Anonymkode: 02b68...f39

[Gjest supernova_87]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gud for en lang dag. Har ikke gjort noe som helst, bortsett fra å lese bok. Om det går under å "gjøre noe". Håper jeg en dag er frisk nok til å feire 17.mai som normale folk. Er fortsatt tom, null tårer i hele dag. 

Anonymkode: 02b68...f39

Eyh! Å lese bok er definitivt å gjøre noe! Det er jo det beste i verden (i alle fall KAN være)! 😁 Er det lov å spørre om du holder på med noe bra? Evt. Hva? 

Vet ikke om du skal se på det som fremgang eller hva med en 17.mai uten gråt? 

Neste år får du komme og feire her med meg! Håper også at du blir frisk så du kan synes 17.mai er fint en dag (og alle disse andre spesielle dagene). Jeg har i alle fall kommet langt for i år var ikke 17.mai like vondt som ellers og i tillegg var det riktig fint innimellom! Det hadde jeg aldri trodd for noen år siden. 

Sender deg en virtuell klem da jeg vet du har det vondt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Eyh! Å lese bok er definitivt å gjøre noe! Det er jo det beste i verden (i alle fall KAN være)! 😁 Er det lov å spørre om du holder på med noe bra? Evt. Hva? 

Vet ikke om du skal se på det som fremgang eller hva med en 17.mai uten gråt? 

Neste år får du komme og feire her med meg! Håper også at du blir frisk så du kan synes 17.mai er fint en dag (og alle disse andre spesielle dagene). Jeg har i alle fall kommet langt for i år var ikke 17.mai like vondt som ellers og i tillegg var det riktig fint innimellom! Det hadde jeg aldri trodd for noen år siden. 

Sender deg en virtuell klem da jeg vet du har det vondt.

Er ikke så bra, leser fifty shades i grey's point of view. 
Alle bøkene jeg har ligger på hytta, på grunn av vannlekkasje i kjelleren for et par måneder siden. Så alt jeg har er de to fifty shades bøkene. 
Har en dag hvor jeg ikke takler å se film eller serie. Så har ligget i sengen i halvmørket i hele dag. 

Anonymkode: 02b68...f39

[Gjest supernova_87]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke så bra, leser fifty shades i grey's point of view. 
Alle bøkene jeg har ligger på hytta, på grunn av vannlekkasje i kjelleren for et par måneder siden. Så alt jeg har er de to fifty shades bøkene. 
Har en dag hvor jeg ikke takler å se film eller serie. Så har ligget i sengen i halvmørket i hele dag. 

Anonymkode: 02b68...f39

Synes det høres ganske digg ut jeg! (Selv om jeg skjønner at det kanskje ikke er det, og ikke er det du ville ha ut av dagen.)

Leste første 50 shades boka for noen år siden jeg også, det er jo søppel, men jeg lar meg virkelig underholde likevel jeg! 😶😋

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rainstorm skrev:

Synes det høres ganske digg ut jeg! (Selv om jeg skjønner at det kanskje ikke er det, og ikke er det du ville ha ut av dagen.)

Leste første 50 shades boka for noen år siden jeg også, det er jo søppel, men jeg lar meg virkelig underholde likevel jeg! 😶😋

Det er bare noe med de bøkene. Om du fjerner sex-scenene som er latterlig overdrevent, så er de ganske OK. Selv om at nivået er litt lavt kvalitetsmessig. Har en liten pause før jeg går å legger meg/leser ferdig. 

Anonymkode: 02b68...f39

[Elán]

Jeg er så lei nå...

[Elán]

Så sitter jeg her inne igjen. Gårdagen var helt grusom. Blokkerte en fyr som betyr så utrolig mye for meg, bare fordi han sa han var glad i meg.

Jeg har selvfølgelig fjernet blokkeringen nå som jeg har fått tankene på avstand og bedt om unnskyldning, men dette er ikke noe jeg gjør... det er ikke meg. Det skremte meg.

[Gjest Daryl Dixon]

Jeg sliter med å forholde meg til folk som er nære meg. Ikke partner, det går fint. Men min familie. Føler jeg har endret meg og at jeg ikke er trygg på meg selv, og da blir jeg utrygg på andre. Var hjemme hos foreldrene mine i dag, hvor begge mine søstre og deres familie var. Grua meg veldig før vi dro, og ville bare hjem når vi var der. Det har vært så mye i det siste, vet de egentlig har mye spørsmål, men at de ikke spør meg for å ta hensyn. Vil ikke drive dem unna, men i det søsteren min kom for å gi meg en klem, så rygget jeg automatisk bakover så jeg smalt i veggen. Hun ble veldig forfjamset, stakkar. Kanskje litt lei seg og. Jeg skjærpet meg da, og ba om unnskyldning. Men mente ikke noe med det. Jeg synes det er veldig vanskelig hele greia.