Splitte søsken ved samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Har muligens samlivsbrudd i vente. Tror rett og slett ikke jeg klarer å kjempe for et forhold lengte når jeg føler meg fullstendig alene i det. Virker som om far prøver å dytte oss i den retningen også, uten at han skal trenge å være den som gjør det slutt. 

Barna våre er 4 år og 8 mnd. Før minste barnet ble født var jeg og eldste ekstremt knyttet. Det var oss to mot resten av verden. Jeg som stod for hovedansvaret, far prioriterte mest seg og sitt. Jeg og barnet dro alene på ferier, var ofte hos min familie i helgene, jeg var den som hentet og leverte i bhg osv. 

Jeg har vært mer som alenemamma for minste, selv om hun har tatt flaske fra starten har far aldri tatt en eneste våkennatt, han har lagt henne en kveld, har stått opp med barna tre ganger totalt, og han har vært alene hjemme med ansvar for barna etter de er i seng om kveldene en håndfull ganger. Minste barnet har sovet dårlig helt siden starten, som har vært veldig slitsomt. 

Rollene skifter derfor med største etter vi fikk minste. Han tok ansvar for største i mye større grad. Når baby var et par mnd gammel tok han med eldste på ferie en uke ca til sin familie. Han leverer og henter stort sett hver dag i bhg da det er på vei til hans jobb. Far har tatt over leggingen for eldste og leser på sengen til han, når jeg legger mimste. De har hatt en fritidsaktivitet en til to ganger i uka om ettermiddagen, det er riktig nok et par mnd siden de var der nå, men dette gjorde de fast. Jeg har flere ganger tatt med meg minste et par dager midt i uken til min familie, for å få litt støtte. Eldstebarnet har jo dermed fått en nærmere og mer knyttet relasjon til faren. Jeg har mange ganger prøvd å bytte litt på det, at far er mer med minste og jeg med eldste, men det har vært uaktuelt og da får jeg heller beskjed om at jeg får ta begge selv. 

Jeg er sliten og lei, og er redd at jeg er på tur til å bli kraftig deprimert hvis jeg ikke kommer meg bort fra vårt forhold. Føler jeg har kjempet med nebb og klør for at vi skal få det bedre sammen, prøver å kommunisere og fortelle hva jeg trenger, men får da en illsint mann som beskylder meg for det ene og det andre, og som sier at han bare vil bli latt være i fred. Hver gang jeg prøver å fortelle at jeg ønsker at vi skal prioritere oss mer, at han skal være hjemme mer om kveldene slik at vi kan finne på noe sammen, blir han oppgitt og irritert og sier gjerne at "greit, jeg kan være hjemme, men da får du stikke ut". 

Blir det slutt vil jeg flytte hjem til min hjemplass, i nabokommunen ca 20-30 minutter kjøretid. Dette er noe far har stilt seg vanskelig til før når det har vært snakk om brudd, da det er uaktuelt at jeg får ta med barna noe sted. For meg føles det uaktuelt å bli boende her, på et lite tettsted som er hans hjemplass. Han hadde en rimelig åpen affære med en kollega i fjor, som hans omgangskrets visste om, både familie og venner. Det ble spredt videre på bygda. Jeg har to personer her som jeg føler er mine venninner, men den ene skal flytte til høsten. 

Hva slags valg har jeg? Far har tidligere sagt at jeg fikk ta minste barnet, så skal han ha eldste. Jeg vet også at det han mest vil ha en annen hver uke på begge ungene, delt omsorg, som sier seg selv at ikke er forsvarlig med minste barnet på 8 mnd? Annenhver uke med eldste lar seg heller ikke gjøre om vi skal bo i hver vår kommune. 

Er det slik at det mest rettferdige er å faktisk splitte barna, og ha en av hver? Tanken er virkelig hjerteskjærende, spesielt med tanke på deres relasjon som søsken. Men jeg ser i grunn ikke noe annet valg her? Jeg vet ikke om dette har vært hans intensjon hele tiden, men nå har jo også han og eldstebarnet fått en mye mer knyttet relasjon til hverandre enn før, kanskje til og med mer enn det jeg har med barnet? 

Håper på noen gode råd, føler meg veldig rådvill. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[RompeRusk]

Syns det er mest rettferdig for barna sine del å ikke splitte de. Far har kanskje fått en god relasjon med eldste, men hvordan skal barna få en god relasjon til hverandre hvis de ses sjelden?

Ville hatt annenhver uke med eldste (hvis dette er noe han ønsker og klarer), og så kan minste ha helgesamvær fra 1 år, fast bosted

Endret 30. januar 2017 av RompeRusk

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å skille ungene! Jeg og min søster ble skilt fra hverandre da foreldrene våre brøt - jeg og pappa flyttet til en by halvannen time unna, søsteren min ble boende hos mamma. Dette er over 30 år siden, vi sliter begge fremdeles, spesielt min søster som er den som ble "forlatt". Vi snakker dissosiativ identitetsforstyrrelse, ptsd og mange timer i terapi - hvor alt fører tilbake til bruddet og det som skjedde etterpå.

Anonymkode: 7f3b9...0d9

[AnonymBruker]

3 timer siden, RompeRusk skrev:

Syns det er mest rettferdig for barna sine del å ikke splitte de. Far har kanskje fått en god relasjon med eldste, men hvordan skal barna få en god relasjon til hverandre hvis de ses sjelden?

Ville hatt annenhver uke med eldste (hvis dette er noe han ønsker og klarer), og så kan minste ha helgesamvær fra 1 år, fast bosted

Jeg ønsker ikke å skille barna, men det er i grunn den eneste løsningen jeg klarer å tenke meg fram til utenom å bli værende i forholdet. For å bli boende her på hans hjemsted etter alt som har skjedd om det blir brudd, går ikke for meg. Far vil absolutt helst ha delt omsorg annen hver uke, for begge ungene mener han. Men det lar seg jo ikke gjøre når vi bor i to forskjellige kommuner. Han er heller ikke samarbeidsvillig i det hele tatt, og har sagt at han helst aldri vil snakke til meg igjen eller se fjeset mitt om vi går i fra hverandre. Det er da heller ikke gode forutsetninger for delt omsorg. 

 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[LiljaMarie]

Her synes jeg barna kommer først. Du bør ikke spøitte barna. Om så mener jeg du bør bo i den kommunen til minste er gammel nok til 50/50.

[AnonymBruker]

Jeg ville oppsøkt krisesenter med begge barna var jeg deg. Det lyser psykisk mishandling lang vri, og hvordan far kan få seg til å tro at 50/50 er en løsning for en 4 åring er uforståelig. Også at han vil splitte barna om du flytter. 

Nei, ta med deg barna på krisesenter og få full omsorg.

Anonymkode: ad287...194

[Rotemor]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å skille barna, men det er i grunn den eneste løsningen jeg klarer å tenke meg fram til utenom å bli værende i forholdet. For å bli boende her på hans hjemsted etter alt som har skjedd om det blir brudd, går ikke for meg. Far vil absolutt helst ha delt omsorg annen hver uke, for begge ungene mener han. Men det lar seg jo ikke gjøre når vi bor i to forskjellige kommuner. Han er heller ikke samarbeidsvillig i det hele tatt, og har sagt at han helst aldri vil snakke til meg igjen eller se fjeset mitt om vi går i fra hverandre. Det er da heller ikke gode forutsetninger for delt omsorg. 

 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Du må ikke gi opp barnet ditt uten kamp!

At søsken skal få være sammen er et vektig argument i en rettsak.

[AnonymBruker]

Håper inderlig ikke dere splitter søsknene TS! Dersom det ender med delt omsorg el. så byr det på en del usikkerhet og omstilling for barna og da vil det være en stor trygghet for de å ha hverandre! Søskenbarna mine vokste opp med en uke hos far og en his mor, når den ene var hos far var den andre hos mor osv. De har fått et veldig spesielt forhold som voksne, preget av mye separasjonsangst. 

Anonymkode: c88ac...477

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei, nei. Dere må ikke finne på å splitte barna. I og med at yngste bør være fulltid hos mor ved en så ung alder kan det jo hende at dette vektlegges med tanke på at søsknene ikke bør splittes? Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt familievernkontoret og forsøkt å få en time alene før du bestemmer deg for noe, for å høre hva de anbefaler med tanke på barnefordeling med så små barn. Det høres ut som om det beste her er at begge barna flytter med deg, og at far har samvær med eldste annenhver helg samt dagsamvær med yngste. 

Eldste er nok fortsatt svært knyttet til deg. Ikke la henne bli barnet som ble forlatt av mor. Det sitter i for alltid. 

Anonymkode: a10ee...91d

[Biloba]

Gå for hovedomsorg for eldste med helgesamvær el 40% til far. Babyen blir også hos deg med gradvis økning i samvær ifht alder.

Far utkonkurrerer ikke tilknytningen på noen få måneder, selv om han kanskje vinner øyeblikkets popularitetskonkurranse.

[AnonymBruker]

Man skal ALDRI splitte barna. Aldri.

Anonymkode: 040b3...989

[JDT]

Ikke splitt søskenene.de trenger hverandre.

Endret 30. januar 2017 av JDT

[Zanzibar3]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å skille barna, men det er i grunn den eneste løsningen jeg klarer å tenke meg fram til utenom å bli værende i forholdet. For å bli boende her på hans hjemsted etter alt som har skjedd om det blir brudd, går ikke for meg. Far vil absolutt helst ha delt omsorg annen hver uke, for begge ungene mener han. Men det lar seg jo ikke gjøre når vi bor i to forskjellige kommuner. Han er heller ikke samarbeidsvillig i det hele tatt, og har sagt at han helst aldri vil snakke til meg igjen eller se fjeset mitt om vi går i fra hverandre. Det er da heller ikke gode forutsetninger for delt omsorg. 

 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Sett unga først. Bli boende. Skjønner du synes det er kjipt, men når alternativet er å splitte barna dine sier vel svaret seg sjøl? Ta litt ansvar for ditt eget liv der du bor. Det hjelper ikke å sitte å tenke på hvor vanskelig det er. Gjør det som er best for barna dine. Du kan jo alltids besøke hjemplassen din, den er bare 30 minutter unna. Hvis du på død og liv må flytte la ham ta ansvaret for begge! 

[AnonymBruker]

Svelg kameler, bli boende i den kommuen du bor i nå. Barna skal ikke splittes!

Anonymkode: b42f6...e3a

[AnonymBruker]

Hvis du splitter dem ødelegger du søskenforholdet. Ikke splitt.

Anonymkode: 38e9c...6f4

[Biloba]

33 minutter siden, Zanzibar3 skrev:

Sett unga først. Bli boende. Skjønner du synes det er kjipt, men når alternativet er å splitte barna dine sier vel svaret seg sjøl? Ta litt ansvar for ditt eget liv der du bor. Det hjelper ikke å sitte å tenke på hvor vanskelig det er. Gjør det som er best for barna dine. Du kan jo alltids besøke hjemplassen din, den er bare 30 minutter unna. Hvis du på død og liv må flytte la ham ta ansvaret for begge! 

Hvorfor i all verden skal hun dumpe ungene på mannen? Han har jo omtrent ikke tatt noe ansvar for dem, og han behandler moren deres som dritt, som også indirekte er å skade barna. Hvorfor vil du splitte en 8 mnd gammel baby fra mor?  Eller en 4-åring som har fått mesteparten av omsorgen i livet sitt fra mor?

[Flua]

Hvorfor er kommune så viktig? I min kommune tar det ihvertfall 50 min å kjøre fra den ene grensen til den andre. 20-30 min unna er da virkelig ikke langt å kjøre 

Ikke splitt søsken, det er viktig å være sammen for de. Jeg tror du trenger noen å tenke høyt sammen med, familievernkontor...krisesenter...advokat. 

Alt ordner seg, men du må ha noen å hjelpe deg å sortere hva som er lurt. 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Zanzibar3 skrev:

Sett unga først. Bli boende. Skjønner du synes det er kjipt, men når alternativet er å splitte barna dine sier vel svaret seg sjøl? Ta litt ansvar for ditt eget liv der du bor. Det hjelper ikke å sitte å tenke på hvor vanskelig det er. Gjør det som er best for barna dine. Du kan jo alltids besøke hjemplassen din, den er bare 30 minutter unna. Hvis du på død og liv må flytte la ham ta ansvaret for begge! 

Ts her. Du mener altså at det er ansvarlig at jeg skulle gitt han ansvaret for en 8 mnd gammel baby som aldri har vært mer alene med han enn et par timer? Moren min er til og med en tryggere omsorgsperson enn far for babyen da hun har hjulpet til mer enn det han har. 

Til alle dere andre. Takk så mye for innspill. Mulig jeg virker vanskelig som ikke vil bli boende her på hjemplassen hans ved brudd, men jeg er sterkt redd at jeg kommer til å bli så nedbrutt og ødelagt av det at barna mine ikke vil ha en velfungerende mor igjen da. Det er et lite tettsted med omtrent tusen menesker fordelt på hele bygda, så her kjenner alle "alle". Jeg er en outsider, mannen og hans familie er en respektert og godt likt familie, det samme er det kvinnfolket han var utro med, så det er bekjente som allerede nå har snudd ryggen til meg og ikke hilser en gang, siden de er venn med den andre dama. Han har både en og to ganger kritisert og snakket nedlatende om meg til andre, tørr ikke tenke på det han kommer til å lire av seg ved brudd. Jeg kommer til å være en ulykkelig skygge som vandrer rundt på hans territorium hvis det gir noe mening. 

Jobben min her er en servicejobb hvor hele bygda stort sett er innom ofte. Tanken på å stå å betjene disse menneskene daglig er uutholdelig. Finne annen jobb her er så og si umulig, arbeidsmarkedet her er ikke-eksisterende, og leiemarkedet er veldig dårlig, skal godt gjøres å finne noe annet enn hybel til studenter. Spesielt når man ikke kjenner noen som kjenner noen. 

Føler det eneste valget jeg har er enten å bli værende med mannen da til barna er så store at de eventuelt kan velge selv, eller splitte dem. For mannen går aldri i verden med på at han skal ha mindre enn annen hver uke, om han ikke får den ene ungen. Jeg mistenker også at eldste også til og med ønsker å bo med pappa siden de to har fått så mye sterkere bånd etter minste barnet ble født. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Flua skrev:

Hvorfor er kommune så viktig? I min kommune tar det ihvertfall 50 min å kjøre fra den ene grensen til den andre. 20-30 min unna er da virkelig ikke langt å kjøre 

Ikke splitt søsken, det er viktig å være sammen for de. Jeg tror du trenger noen å tenke høyt sammen med, familievernkontor...krisesenter...advokat. 

Alt ordner seg, men du må ha noen å hjelpe deg å sortere hva som er lurt. 

Lykke til! 

For å flytte ut av kommunen med barn må man ha det godkjent av den andre forelderen. Selv om det er snakk om så kort kjøretid mellom kommunene. Dette nekter far meg, da skal han ha det ene barnet har han sagt selv når vi har vært innom tanken på brudd. Snakket den gang med både advokat og vi var på en mekling og vi kom overhodet ingen vei. Far stod på sitt. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[AnonymBruker]

Ikke skill ungene. Ta de med deg til din hjem kommune. Har en følelse av at du kan gjøre som du vil med det, du er moren. 

Anonymkode: cb807...00f