Snehvit sin:) Mister og mister, men gir ikke opp

[svakni]

1 hour ago, snehvit88 said:

Var på TUL nettopp. Alle mål stemte og finthjertslag

Gratulerer! Krysser fingrene for deg, og håper dette går bra. Du er over første kneika. 

Jeg vet akkurat hvordan det er å ha mistet all selvtillit på at dette er noe kroppen fikser, og den første tiden er så vanskelig. 

[Rucula]

Hurra for gode nyheter! 

Nå krysser vi fingrene og håper på det beste! 

Får du noe støtte medisiner nå?? Blodfortynnende osv?

[tweet]

Fantastisk!! ❤️ Hvordan har du det?

[Tonio]

Gratulerer så mye! 

[attegløyma]

Gratulerer 😘 kor langt er du på veg no? 

[tutta23]

Så nydelig å høre at alt var vel med lille så langt 😍❤️

[Sinsiew]

Fantastisk! ❤

[Gjest Blondie65]

Hurra for hjerteslag!  

[snehvit88]

På 29.1.2019 den 11.58, lillemeg90 skrev:

Så fantastisk ❤ håper virkelig det går veien for dere nå! 

 

23 timer siden, Meley skrev:

Hurra 😀😀💙💙

 

22 timer siden, svakni skrev:

Gratulerer! Krysser fingrene for deg, og håper dette går bra. Du er over første kneika. 

Jeg vet akkurat hvordan det er å ha mistet all selvtillit på at dette er noe kroppen fikser, og den første tiden er så vanskelig. 

 

22 timer siden, Rucula skrev:

Hurra for gode nyheter! 

Nå krysser vi fingrene og håper på det beste! 

Får du noe støtte medisiner nå?? Blodfortynnende osv?

 

20 timer siden, tweet skrev:

Fantastisk!! ❤️ Hvordan har du det?

 

13 timer siden, Tonio skrev:

Gratulerer så mye! 

 

13 timer siden, attegløyma skrev:

Gratulerer 😘 kor langt er du på veg no? 

 

13 timer siden, tutta23 skrev:

Så nydelig å høre at alt var vel med lille så langt 😍❤️

 

9 timer siden, Sinsiew skrev:

Fantastisk! ❤

 

5 timer siden, Blondie65 skrev:

Hurra for hjerteslag!  

Mange takk alle sammen😍

Nesten helt frem til termin skal jeg gå på albyl-E og Fragmin. Lutinus til 12 uker.

Ifølge eggløsmingstest skulle jeg være 6+1 i går, og målene på embryo stemte overens med 6+1. For første gang stemte størrelse på embryo, plommesekk og fostersekk med hverandre. Det var ingen avvik der heller heldigvis. 

Vi så tilbake på 3 av de siste MA for å sammenligne hvordan det sto til da. For å være ærlig så var jeg så stresset at jeg husker lite. Det var at MA (svangerskap nr 6) så var embryo 6,7mm og da var jeg 6+4. Så tenkte jeg på at den gangen testet jeg ikke etter el, så det kan jo hende at jeg var kortere på vei enn vi trodde siden vi regnet ut fra mens. Kanskje jeg den gang også hadde senere el slik som nå. Og så rakner det litt i minnet. Vi var også på ul 7+0, og jeg husker ikke om det var da embryo var 6,7 mm, eller var den 8mm?... Fikk se kurven i forhold til om størrelse på om embryo, plommesekk og fostersekk stemte overens. Da var plommesekk og fostersekk så store de skulle være fht hvor langt jeg var på vei, bare embryo var for lite. Det irriterer meg litt at jeg ikke fikk med meg såpass at jeg fikk et klart bilde om alt faktisk var bra ved 6+4 eller om det da også var avvik... Ville så gjerne at vi de forrige gangene skulle se avvik så tidlig! Jeg mener å huske jeg sendte melding etter første ul og var så fornøyd med å ha funnet hjerteslag og at embryo var 3mm... Så jeg vet ikke hva som stemmer.. Var den 3mm ved 6+4 eller hva? Og så tenker jeg at jeg tror vi var der en gang før det hadde gått 6 uker også.. var det da den var 3mm og det stemte? Og så var det tanken igjen om vi var kortere  på vei pga senere el da.. jeg vil så gjerne at det skulle være avvik ved 6 uker de andre gangene også sånn at vi hadde fått bekreftet at det faktisk var bedre nå enn før. Men så tenker jeg også at dette er en ny graviditet. Alle mål stemte og herteslag var fint. Begynner å grue meg til mandag allerede. Da er jeg 7+0. Og vi fikk beskjed om at den bør være rundt 1cm. Da vil jeg helst at den skal være mer enn 1 cm så kan vi føle oss litt mer safe da.. Også er jeg redd for at blodfortynnende ikke har nok effekt siden jeg kkan ikke se at jeg blør lengre enn før. Og jeg får ikke blåmerker på magen slik jeg har gjort før når jeg tok det og ikke var gravid. Skal til legen om en time. Da vil jeg spørre om blodtykkelse kan måles.

Og når det gjelder symptomer så kjenner jeg ikke lenger det betryggende presset, og av og til murringene i magen. Kjenner kvalmen og trangen til å brekke seg, orker ikke tanken på kjøtt, spiser bare frukt, og er alltid veldig sulten. Dette er ingen bekreftelse for min del da jeg har opplevd før at det har likevel ikke vært liv da. Jeg klarer ikke tenke på meg selv som gravid på samme måte som før. Den lille i magen føles ikke som en del av meg som de forrige gangene. Kjenner ikke den samme spenningen eller hvor deilig det er å faktisk klare å bli gravid, er heldigvis ikke hysterisk slik som før. Det er faktisk ikke like fælt denne gangen. Jeg planlegger fortsatt at vi skal miste denne. Sparer på kvitteringer for Lutinus i tilfelle vi mister og må igang med ICSI og da at Lutinusen jeg har blir brukt i forbindelse med det og skal bli dekket av  HELFO.   Før ul i går var jeg sikker på at det ikke var noe der. Likevel la jeg merke til en følelse som lå helt i grunnen som var en rolig og trygg følelse. Gynekologen var klar til å ta meg inn før tiden, men kjæresten hadde ikke kommet! Hadde lyst til å kvele han! Jeg ville vite så fort som mulig. Vi kom til slutt inn på kontoret, og la meg på benken og var forberedt på dårlig nyhet. På skjermen dukket fostersekk opp med en gang med en liten hvit prikk. Det overrasket meg at det var noe der i det hele tatt.  Den hadde festet seg på en helt ypperlig plass, helt øverst midt i livmoren. Nå blir jeg redd for det og, fordi det er jo der den lille skilleveggen er. Tenk om den har festet seg på den! Gyn zoomet inn på den lille hvite prikken. Den var så liten! Jeg kommenterte det, den er veldig liten. Gyn svarte at ja den er liten. Da var jeg helt sikker på at den var mindre enn den skulle, og det som for gjennom hodet var tanken Jeg visste det!! Skal det skje IGJEN!!!?? Så kommenterte han at der er hjerteslag. Ble så overrasket! Så ble jeg veldig redd for størrelsen, hvor stor er den egentlig? Han brukte lang tid på (syntes jeg, tiden gikk kjempe sakte) å måle. Så sa han 6mm er den, tilsvarer 6+1. Da begynte jeg å grine og det var som jeg oppfattet det han sa lenge etter han hadde sagt det. Fordi jeg ville ikke tro på det.  

Kjenner nå at den ekte bekreftelsen kommer ikke før på mandag.

 

Så rotete som dette innlegget ble bekrefter vel hvordan det står til inni hodet mitt akkurat nå😂

Endret 30. januar 2019 av snehvit88

[lillemeg90]

Kjære deg ❤ jeg forstår at du ikke klarer å slappe av enda. Igjen, våre historier kan ikke sammenlignes men jeg begynte ikke å slappe av før etter OUL. Og jeg kjenner fremdeles på det. På hvor mye bekymring det er og hvor lite kontroll man har når de er i magen. Så kjenner meg igjen i tankene dine. 

Det at du forbereder deg på å miste er vel egentlig en mestringsstrategi. Om man tenker det skal gå galt så blir man i det minste ikke overasket om det gjør det, og man blir heller overlykkelig om det skulle gå bra. 

Det at du ikke får blåmerker etc. Lengre trenger ikke ha noe å si. Man kan måle blodtykkelse med en prøve som heter INR, men usikker på hvordan fragmin og albyl slår ut på den.. Men det vet jo legen

[prøverpåny]

5 minutter siden, snehvit88 skrev:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mange takk alle sammen😍

Nesten helt frem til termin skal jeg gå på albyl-E og Fragmin. Lutinus til 12 uker.

Ifølge eggløsmingstest skulle jeg være 6+1 i går, og målene på embryo stemte overens med 6+1. For første gang stemte størrelse på embryo, plommesekk og fostersekk med hverandre. Det var ingen avvik der heller heldigvis. 

Vi så tilbake på 3 av de siste MA for å sammenligne hvordan det sto til da. For å være ærlig så var jeg så stresset at jeg husker lite. Det var at MA (svangerskap nr 6) så var embryo 6,7mm og da var jeg 6+4. Så tenkte jeg på at den gangen testet jeg ikke etter el, så det kan jo hende at jeg var kortere på vei enn vi trodde siden vi regnet ut fra mens. Kanskje jeg den gang også hadde senere el slik som nå. Og så rakner det litt i minnet. Vi var også på ul 7+0, og jeg husker ikke om det var da embryo var 6,7 mm, eller var den 8mm?... Fikk se kurven i forhold til om størrelse på om embryo, plommesekk og fostersekk stemte overens. Da var plommesekk og fostersekk så store de skulle være fht hvor langt jeg var på vei, bare embryo var for lite. Det irriterer meg litt at jeg ikke fikk med meg såpass at jeg fikk et klart bilde om alt faktisk var bra ved 6+4 eller om det da også var avvik... Ville så gjerne at vi de forrige gangene skulle se avvik så tidlig! Jeg mener å huske jeg sendte melding etter første ul og var så fornøyd med å ha funnet hjerteslag og at embryo var 3mm... Så jeg vet ikke hva som stemmer.. Var den 3mm ved 6+4 eller hva? Og så tenker jeg at jeg tror vi var der en gang før det hadde gått 6 uker også.. var det da den var 3mm og det stemte? Og så var det tanken igjen om vi var kortere  på vei pga senere el da.. jeg vil så gjerne at det skulle være avvik ved 6 uker de andre gangene også sånn at vi hadde fått bekreftet at det faktisk var bedre nå enn før. Men så tenker jeg også at dette er en ny graviditet. Alle mål stemte og herteslag var fint. Begynner å grue meg til mandag allerede. Da er jeg 7+0. Og vi fikk beskjed om at den bør være rundt 1cm. Da vil jeg helst at den skal være mer enn 1 cm så kan vi føle oss litt mer safe da.. Også er jeg redd for at blodfortynnende ikke har nok effekt siden jeg kkan ikke se at jeg blør lengre enn før. Og jeg får ikke blåmerker på magen slik jeg har gjort før når jeg tok det og ikke var gravid. Skal til legen om en time. Da vil jeg spørre om blodtykkelse kan måles.

Og når det gjelder symptomer så kjenner jeg ikke lenger det betryggende presset, og av og til murringene i magen. Kjenner kvalmen og trangen til å brekke seg, orker ikke tanken på kjøtt, spiser bare frukt, og er alltid veldig sulten. Dette er ingen bekreftelse for min del da jeg har opplevd før at det har likevel ikke vært liv da. Jeg klarer ikke tenke på meg selv som gravid på samme måte som før. Den lille i magen føles ikke som en del av meg som de forrige gangene. Kjenner ikke den samme spenningen eller hvor deilig det er å faktisk klare å bli gravid, er heldigvis ikke hysterisk slik som før. Det er faktisk ikke like fælt denne gangen. Jeg planlegger fortsatt at vi skal miste denne. Sparer på kvitteringer for Lutinus i tilfelle vi mister og må igang med ICSI og da at Lutinusen jeg har blir brukt i forbindelse med det og skal bli dekket av  HELFO.   Før ul i går var jeg sikker på at det ikke var noe der. Likevel la jeg merke til en følelse som lå helt i grunnen som var en rolig og trygg følelse. Gynekologen var klar til å ta meg inn før tiden, men kjæresten hadde ikke kommet! Hadde lyst til å kvele han! Jeg ville vite så fort som mulig. Vi kom til slutt inn på kontoret, og la meg på benken og var forberedt på dårlig nyhet. På skjermen dukket fostersekk opp med en gang med en liten hvit prikk. Den hadde festet seg på en helt ypperlig plass, helt øverst midt i livmoren. Nå blir jeg redd for det og, fordi det er jo der den lille skilleveggen er. Tenk om den har festet seg på den! Gyn zoomet inn på den lille hvite prikken. Den var så liten! Jeg kommenterte det, den er veldig liten. Gyn svarte at ja den er liten. Da var jeg helt sikker på at den var mindre enn den skulle, og det som for gjennom hodet var tanken Jeg visste det!! Skal det skje IGJEN!!!?? Så kommenterte han at der er hjerteslag. Ble så overrasket! Så ble jeg veldig redd for størrelsen, hvor stor er den egentlig? Han brukte lang tid på (syntes jeg, tiden gikk kjempe sakte) å måle. Så sa han 6mm er den, tilsvarer 6+1. Da begynte jeg å grine og det var som jeg oppfattet det han sa lenge etter han hadde sagt det. Fordi jeg ville ikke tro på det.  

Kjenner nå at den ekte bekreftelsen kommer ikke før på mandag

Tankespinnerier er det værste i ventetiden 😔 Håper du får hodet litt ovenpå og klarer å få til noe hyggelig mens du venter på at det skal bli mandag. Tror jo man husker alt fra tidligere forsøk, men det viser seg gang på gang at man ikke husker eller lar seg dvele ved detaljer. Håper inderlig at den vokser som den skal og utenfra så høres det veldig oppløftende ut hvert fall!

[Gjest brontosaurus]

Håper virkelig at det sitter denne gangen. Jeg forstår godt hvorfor du er pessimistisk. Vår erfaring former oss, og selvfølgelig vil vi forvente det verste og håpe på det beste! Veldig menneskelig. Jeg håper likevel at du klarer leve litt som normalt og kjenne annen glede.

Jeg har ei venninne som har prøvd i 5 år. Hos henne og mannen har de ikke funnet noen årsak til hvorfor de mister. Hun har også hatt kjemiske graviditeter, men flest SA. Første gang hun ble gravid, for 4 år siden, begynte jeg å strikke til babyen. Jeg ble ferdig med en body innen hun fortalte at de mistet. Neste gang hun ble gravid turte jeg ikke å begynne å strikke. De fortsatte å miste, som regel mellom uke 13 og 16. Men i sommer, da hun fortalte at de igjen var gravid, på det tidspunktet i uke 12, så følte jeg at nå var det på tide å begynne å strikke igjen. Hun var også pessimistisk, ville ikke snakke om graviditeten, slappet ikke av og forventet SA. Jeg prøvde å muntre henne opp, "men se, jeg strikker jo igjen, og det er det en grunn til!". Jeg er ikke akkurat noe Snåsakaill, men baby ble født for en uke siden 

Jeg håper at det samme skjer for dere nå ❤️

[Bimle]

På 29.1.2019 den 4.54, snehvit88 skrev:

Var på TUL nettopp. Alle mål stemte og finthjertslag

Dette var veldig godt å høre! Nå er du vel ca 6 uker på vei?

Denne gangen må det bare gå!!

[Rucula]

3 timer siden, brontosaurus skrev:

Håper virkelig at det sitter denne gangen. Jeg forstår godt hvorfor du er pessimistisk. Vår erfaring former oss, og selvfølgelig vil vi forvente det verste og håpe på det beste! Veldig menneskelig. Jeg håper likevel at du klarer leve litt som normalt og kjenne annen glede.

Jeg har ei venninne som har prøvd i 5 år. Hos henne og mannen har de ikke funnet noen årsak til hvorfor de mister. Hun har også hatt kjemiske graviditeter, men flest SA. Første gang hun ble gravid, for 4 år siden, begynte jeg å strikke til babyen. Jeg ble ferdig med en body innen hun fortalte at de mistet. Neste gang hun ble gravid turte jeg ikke å begynne å strikke. De fortsatte å miste, som regel mellom uke 13 og 16. Men i sommer, da hun fortalte at de igjen var gravid, på det tidspunktet i uke 12, så følte jeg at nå var det på tide å begynne å strikke igjen. Hun var også pessimistisk, ville ikke snakke om graviditeten, slappet ikke av og forventet SA. Jeg prøvde å muntre henne opp, "men se, jeg strikker jo igjen, og det er det en grunn til!". Jeg er ikke akkurat noe Snåsakaill, men baby ble født for en uke siden 

Jeg håper at det samme skjer for dere nå ❤️

Sukk, det var fint skrevet 🌹

[Gjest brontosaurus]

47 minutter siden, Rucula skrev:

Sukk, det var fint skrevet 🌹

Takk 😊💕

[#Sunrise]

Så gode nyheter 💕 dette må gå bra💕

[Metzili]

Så fantastisk med hjerteslag ❤️ kan så veldig godt forstå din usikkerhet, og det har du også lov til å være, selv om det helt sikkert er veldig slitsomt for deg. Men denne gangen skal det gå bra  

[Gravid2018]

Jeg har en skikkelig god følelse nå! 

[Radon]

Har vært innom her og lest en gang i blant, håper virkelig det ordner seg for deg nå! Krysser fingrer og alt som kan krysses 

[Perle]

Hvordan går det med deg? ❤️