Hvordan få mannen mer engasjert?

[Trolltunge]

39 minutter siden, Juniper skrev:

Jeg hadde en temmelig stri barndom, og var i et forhold tidlig i 20-årene som ikke var helt bra. 
Det har lært meg mye om grensesetting. 
Jeg hadde noen runder hos coach for noen år siden, for å bearbeide oppveksten min. Det ga meg et nyttig perspektiv på ting.
Har hatt stor glede av å lese meg opp på mellommenneskelige relasjoner og psykologi. 
Jeg må også innrømme at jeg har lært mye her inne. Prate med folk som åpenbart er på et veldig vondt sted, men som henger og klamrer seg fast i en sytråd av håp om at forholdet kan reddes. 

I dag er jeg i et godt forhold, har holdt sammen i veldig mange år. Det er heller ikke noe som går helt på skinner, man må prate sammen, løse ting og finne ut hvordan begge får det de trenger. 

Min erfaring med KG er at de fleste som skriver en fortvilet tråd her inne veldig godt vet hva som er både problem og løsning, de håper bare at de tar feil. Og da vil ofte et velplassert verbalt spark i baken gjøre mer nytte enn å si "stakkars deg, så ille du har det"! Ikke fordi jeg ikke tror at vedkommende har det ille, men fordi den eneste som kan gjøre noe med situasjonen er vedkommende selv. For å oppnå en endring må man endre noe, og man kan aldri ta utgangspunkt i at en skal endre andre, en må endre det en gjør selv. 

Magefølelsen din sa det til deg før du satte deg ned og skrev hva du var nødt til å gjøre. Men du hadde så mange andre hensyn som du veide for og mot. Hvordan ville sønnen din ta det? Kanskje lurte du på hva familien ville tenke om dere gikk fra hverandre en gang til. Hva med praktiske ting? Hvordan ville dagene være? Og så videre. 
Det at mange påpekte at du ikke hadde det bra ga deg en følelse av at du hadde en berettiget grunn til å reagere. Men du visste jo alt fra før av, det var hverdagen din. 

Jeg er glad for at du har tatt tak. Det er lite som er så fortvila som de som er i et forferdelig forhold og ikke evner å ta tak. Og starter gjentatte tråder om samme elendige forholdet, uten å sette foten ned. 

Flere burde være flinkere til å sette grenser rundt egen person! 

Ønsker deg masse lykke til framover! Håper du får han ut av huset før det går opp for han at han har gjort tidenes tabbe! 

Du har så rett i det du skriver, og det rare er at jeg selv har sagt til folk som søker råd av meg at det kun er de selv som kan ta tak i sin situasjon, og endre den, men samtidig har jeg latt min egen situasjon gå for langt. Trodd at jeg var sterkt nok til å takle en partner som ikke støtter meg eller bygger meg opp på noen måter,  men nærmest det stikk motsatte. 

I dag har vært en dag hvor jeg virkelig har fått styrke i beslutninge om at det er korrekt å gi opp. Jeg har fått høre hvor dårlig menneske jeg er, og at jeg burde innlegges på sinnsykehus. Innkalling til mekling rev han i stykker. 

Det er rett at selv gode forhold trenger at man jobber med ting. Både hver for seg og sammen. Det går ikke dersom bare en person jobber, og heller ikke om det ikke finnes felles mål. 

Jeg liker ikke den personen jeg er sammen med min mann. Den som må mase. Den som mister fatningen av hans urimelige påstander. Det er en grei erkjennelse oppi dette, og som du skriver noe jeg egentlig har visst en stund. Men det var hensyn å ta, og jeg trodde ting kunne bli bedre, på et spinkelt håp om at han måtte forstå hvor urimelig han er, fordi det er uforståelig for meg at han ikke ser det. 

Han tar ingen selvkritikk. Denne dagen har virkelig vist det. Jeg vet at jeg ikke er en slem person, og at jeg langt bedre kan beskrives som dumsnill. Ikke fordi jeg er dum, men fordi jeg har et oppriktig ønske om at dem rundt meg skal ha det bra, og derfor heller tar byrder enn å dytte dem på andre.  Jeg vet at vi har fantastiske barn, fordi jeg har gitt dem styrke og lært dem omtanke. At han nå kaller meg de verste ting sier mer om ham enn om meg! Jeg er ikke perfekt, men jeg er ikke det han vil gjøre meg til,  for å dekke over sine svik. Mot meg og mot ungene. 

Jeg valgte en slik partner. Det får jeg stå for, og nå ta konsekvensene av. 

 

[Gjest canacas]

Du er sterk @Trolltunge

Og syns også det er fantastisk mange gode og reflekterte innlegg i denne tråden. Blir litt rørt, fine folk!

[Juniper]

35 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg valgte en slik partner. Det får jeg stå for, og nå ta konsekvensene av. 

Alle har gjort en del valg i livet som ikke var det beste på sikt. 
Det er bra du ser at konsekvensen av valget er å bryte opp og starte på ny, ikke å ha mannen som et lodd rundt foten fram til han velger å gå fra deg. 

Jeg synes ikke det er rett at han får missbruke deg verbalt, og i hvert fall ikke så ungene hører det! 

Håper det ordner seg med hybel fort! 

Forresten, fikk du de pengene? Ikke at det spiller noen rolle i den store sammenhengen, et par tusenlapper nå er jo ikke det mest utslagsgivende. Var bare nysgjerrig på om du kom deg inn på kontoen hans. 

[Trolltunge]

7 timer siden, Juniper skrev:

Alle har gjort en del valg i livet som ikke var det beste på sikt. 
Det er bra du ser at konsekvensen av valget er å bryte opp og starte på ny, ikke å ha mannen som et lodd rundt foten fram til han velger å gå fra deg. 

Jeg synes ikke det er rett at han får missbruke deg verbalt, og i hvert fall ikke så ungene hører det! 

Håper det ordner seg med hybel fort! 

Forresten, fikk du de pengene? Ikke at det spiller noen rolle i den store sammenhengen, et par tusenlapper nå er jo ikke det mest utslagsgivende. Var bare nysgjerrig på om du kom deg inn på kontoen hans. 

Han har betalt 2000 kr, så det mangler ennå 1400 kr. Jeg kommer inn på lønnskontoen hans, men der er det ingenting å hente før han får ny lønn. Men nei, akkurat disse pengene spiller ikke så stor rolle, i det store og hele. Det er en promille av hva jeg har betalt for ham de siste årene, og jeg kan aldri regne med å få tilbakebetalt, eller noe takk for det. Penger er uansett bare penger, og kun kritisk dersom man ikke får det til å gå rundt overhodet. Han skylder meg også i overkant av 50000 kr for forbruksgjeld jeg dekket inn for ham, da vi flyttet sammen. Det er surt, for pengene kunne kommet godt med til annet, men gjort er gjort og spist er spist! 

Heldigvis var ikke ungene hjemme. Ja, jeg håper det ordner seg med hybel fort, men det er ganske frustrerende at de fleste ikke svarer engang. 

[Trolltunge]

8 timer siden, canacas skrev:

Du er sterk @Trolltunge

Og syns også det er fantastisk mange gode og reflekterte innlegg i denne tråden. Blir litt rørt, fine folk!

Tusen takk skal du ha! 

Ja jeg er utrolig takknemlig over hvor seriøse svar jeg har fått. At folk tar seg tid til å lese og sette seg inn i situasjonen, og så gi reflekterte og kloke svar, det er rørende ja. 

[Hactar]

Nå har jeg lest hele tråden din, Trolltunge, og sett hvordan det ble klarere og klarere etter hvert innlegg at denne mannen ikke er et rotehode, men en god, gammeldags, manipulerende hustyrann. Det er utelukkende din styrke som gjør at du ikke er blitt fullstendig nervevrak etter å ha levd under slike forhold over så lang tid. Jeg er imponert over hvordan du ivaretar barna og står i dette selv om han gjør det så ufortsigbart og vanskelig han bare kan.

Det kan godt være du har rett, og at han tror han bare skal leve det glade singelliv så lenge han gidder, og så tar du ham tilbake igjen. Det positive er at når han oppdager at han er kastet ut på livstid, bor han ikke lenger i samme hus som deg. Den tiden du gjennomgår nå, er nok den aller mest krevende, fordi han er der hele tiden og kan tvinge dere til å kjenne på stemningen og høre på hans varierende utspill.

Jeg er overbevist om at du gjør det rette, både for barna og deg.

[AnonymBruker]

Da jeg leste førsteinnlegget i denne tråden, lurte jeg først på om jeg var angrepet av Alzheimer og hadde opprettet et innlegg uten å huske det? Dette er nesten identisk med hvordan det er i heimen her også, med det unntak at min mann ikke blir sint, han bare viker unna konfrontasjoner og svarer ikke på spørsmål eller problemstillinger. 

Jeg har lest gjennom hele tråden og innser sakte, men sikkert at jeg også holdes tilbake av tanken om har jeg prøvd nok? er det min feil? osv. Samtidig kjenner jeg på en skamfølelse over å ha det slik, over å være så tøffel samtidig som folk utenfor anser meg for å være tøff og handlekraftig. 

Jeg har nok ikke så mye å bidra med til din sak, all den tid jeg er bak deg i løypa, men du har i vært fall bidratt til at jeg må gå noen ekstra runder med meg selv. 

Lykke til videre. 

Anonymkode: d4bc1...65e

[Trolltunge]

Et stort steg nærmere frihet. I dag fikk vi hybel til mannen. Kunne ikke dy meg da vi kjørte hjem, og spurte han om han var klar over at med leie, strøm, mat og barnebidrag  (det har vi faktisk blitt enige om) , så vil han sitte igjen med langt mindre penger enn det jeg lot ham beholde i lommepenger. Synes det er litt morsomt, siden hans furting angående at det likevel ikke var nok er en av hovedgrunnene til at vi går fra hverandre. Snakk om å bytte fele med dårlig ku! 😂  

Men det er jo vemodig og. I dag brøt jeg sammen og gråt noen timer på formiddagen. Tror det ble litt mye for meg med nytt hus som skal pusses opp, hus som skal selges og brudd i tillegg. Sovet lite også. Stress tok litt overhånd. Jeg angrer likevel ikke. Verken hus eller brudd. Tror det bare måtte ut. 

Han spurte meg før han signerte,  om jeg var sikker. Jeg nølte ikke i svaret. Han spurte også om jeg vil besøke ham der. Vil beholde meg som elskerinne tydeligvis. Det er ikke lurt! Jeg vil videre nå! Jeg har forsøkt alt, og jeg orker ikke mer! 

Snakket med en i går som sa at det at jeg bryter ut antagelig er det beste som kan skje mannen også. Han er 45 år, og må nå begynne å ta ansvar for eget liv, uten meg til å fikse alt for ham. Det er på tide at han lærer det! 

[Juniper]

Masse lykke til! 
Forstår at det er veldig blandede følelser, men bra du står sterkt på ditt. 

Jeg tror ikke han har tenkt, nei. Det har vel vært problemet fra starten av? 

 

[Brannslangen]

Denne tråden er mer en dårlig kamuflert skryte-tråd, og kun et ønske om at mannen skal slave og danse mer etter hennes ønske, enn noe annet.

Trådstarter portretterer seg som Dronningen av Saba der hun fullstendig dominerer denne ynkelige lille idioten av en pudding-mann. Hun tjener mer, hun jobber mer, hun styrer med jernhånd, og hun bestemmer alt ned til minste detalj. Han skal bare være glad for at han ikke må leve på gaten og prostituere seg.

Men hun vil ha mer. Hun krever mer av dette flaue neket hennes. Hun vil at han skal gjøre tingene på instinkt. Diske opp tre-rettere, massere føttene hennes og skrubbe dass. Ingen nøling, ingen sure miner, men bare gjør som jeg sier, din svake makk!

Hans interesser og meninger er kategorisk mindreverdige. Så lenge de ikke skulle sammenfalle med å assistere herskerinnen så er de like verdiløse som mannen selv er.

Mitt eneste tips i denne saken går til den undertrykte tøffel-dotten (om han i ett øyeblikk skulle karre seg til å ta et initiativ basert på noe annet enn selvutslettende servilitet, og ramle inn i denne høyst utleverende tråden): Kom deg til helvete unna denne nedbrytende hufsa og ungene hennes.

Endret 11. januar 2017 av Brannslangen

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Brannslangen skrev:

Denne tråden er mer en dårlig kamuflert skryte-tråd, og kun et ønske om at mannen skal slave og danse mer etter hennes ønske, enn noe annet.

Trådstarter portretterer seg som Dronningen av Saba der hun fullstendig dominerer denne ynkelige lille idioten av en pudding-mann. Hun tjener mer, hun jobber mer, hun styrer med jernhånd, og hun bestemmer alt ned til minste detalj. Han skal bare være glad for at han ikke må leve på gaten og prostituere seg.

Men hun vil ha mer. Hun krever mer av dette flaue neket hennes. Hun vil at han skal gjøre tingene på instinkt. Diske opp tre-rettere, massere føttene hennes og skrubbe dass. Ingen nøling, ingen sure miner, men bare gjør som jeg sier, din svake makk!

Hans interesser og meninger er kategorisk mindreverdige. Så lenge de ikke skulle sammenfalle med å assistere herskerinnen så er de like verdiløse som mannen selv er.

Mitt eneste tips i denne saken går til den undertrykte tøffel-dotten (om han i ett øyeblikk skulle karre seg til å ta et initiativ basert på noe annet enn selvutslettende servilitet, og lese denne høyst utleverende tråden): Kom deg til helvete unna denne nedbrytende hufsa og ungene hennes.

Sa en mann som tydeligvis har null erfaring med hvordan det er å være en ansvarlig voksen. 

Anonymkode: ebca5...b3a

[Trolltunge]

På 10.1.2017 den 19.34, Brannslangen skrev:

Denne tråden er mer en dårlig kamuflert skryte-tråd, og kun et ønske om at mannen skal slave og danse mer etter hennes ønske, enn noe annet.

Trådstarter portretterer seg som Dronningen av Saba der hun fullstendig dominerer denne ynkelige lille idioten av en pudding-mann. Hun tjener mer, hun jobber mer, hun styrer med jernhånd, og hun bestemmer alt ned til minste detalj. Han skal bare være glad for at han ikke må leve på gaten og prostituere seg.

Men hun vil ha mer. Hun krever mer av dette flaue neket hennes. Hun vil at han skal gjøre tingene på instinkt. Diske opp tre-rettere, massere føttene hennes og skrubbe dass. Ingen nøling, ingen sure miner, men bare gjør som jeg sier, din svake makk!

Hans interesser og meninger er kategorisk mindreverdige. Så lenge de ikke skulle sammenfalle med å assistere herskerinnen så er de like verdiløse som mannen selv er.

Mitt eneste tips i denne saken går til den undertrykte tøffel-dotten (om han i ett øyeblikk skulle karre seg til å ta et initiativ basert på noe annet enn selvutslettende servilitet, og ramle inn i denne høyst utleverende tråden): Kom deg til helvete unna denne nedbrytende hufsa og ungene hennes.

Denne har jeg faktisk ikke fått med meg før nå, og siden dagen i dag har vært en tung dag takker jeg deg for å få meg til å trekke på smilebåndet.  

Skrytetråd ja? Som om jeg noen gang har ønsket at alt av ansvaret faller på meg. Jeg har over ÅR drømt om å dele ansvar. Å av og til kunne stole på at noen andre  (han! ) tok styringen, og at jeg kunne vite at ting ikke gikk på styr om jeg ga litt slipp. Ingen treretters middager eller fot  massasje,  slikt trenger jeg ikke, men at han ikke med glede overlater alt ansvar til meg. DET hadde vært noe! 

På tirsdag jobbet jeg 17 timer. Først min jobb, så hentet jeg alene seng til HANS nye bolig,  så ryddet og vasket jeg hus, og gjorde de siste tingene klart i bolig som skulle selges. Han jobbet 4 timer,  så sov han litt og slappet av før han gikk på trening. Da han kom hjem fra trening ble han gretten fordi jeg ikke hadde laget middag. Ja da beordret jeg ham faktisk til å sette kylling i ovnen og koke ris, for jeg hadde da ennå flere timers jobb foran meg før jeg kunne gå til sengs. Fy søren for en drittkjerring jeg er! Jeg skulle selvsagt også laget middag til ham! Jeg må virkelig være en nedbrytende hufse som overhodet ikke tok hensyn til at han kom sulten hjem etter en lang og stressende dag! Det var sikkert derfor jeg gikk til sengs utslitt og på gråten. Jeg var faktisk så i villrede at jeg nok en gang var skuffet over at han ikke tilbød seg en eneste liten hjelpsom hånd, og i tillegg ble gretten fordi maten ikke sto klar for ham. Jeg forstår jo på innlegget ditt at jeg bør skjerpe meg. Jeg burde stått på 18 timer i strekk, og ikke gitt meg på 17, så hadde jeg også fått klar middag til mannen. Hvem trenger vel å sove? Det er ren egoisme! 

Nå har jeg brukt to dager på å innrede hans nye bolig. Det deltok han i. Det rare er at jeg er glad og takknemlig for det. Så "bortskjemt " er jeg med å få hjelp og støtte at jeg er glad for at jeg fikk hjelp til å gjøre klar HANS bolig. Du verden for en hjerteløs herskerinne jeg er! 

[Strixvaria]

12 timer siden, Trolltunge skrev:

Denne har jeg faktisk ikke fått med meg før nå, og siden dagen i dag har vært en tung dag takker jeg deg for å få meg til å trekke på smilebåndet.  

Skrytetråd ja? Som om jeg noen gang har ønsket at alt av ansvaret faller på meg. Jeg har over ÅR drømt om å dele ansvar. Å av og til kunne stole på at noen andre  (han! ) tok styringen, og at jeg kunne vite at ting ikke gikk på styr om jeg ga litt slipp. Ingen treretters middager eller fot  massasje,  slikt trenger jeg ikke, men at han ikke med glede overlater alt ansvar til meg. DET hadde vært noe! 

På tirsdag jobbet jeg 17 timer. Først min jobb, så hentet jeg alene seng til HANS nye bolig,  så ryddet og vasket jeg hus, og gjorde de siste tingene klart i bolig som skulle selges. Han jobbet 4 timer,  så sov han litt og slappet av før han gikk på trening. Da han kom hjem fra trening ble han gretten fordi jeg ikke hadde laget middag. Ja da beordret jeg ham faktisk til å sette kylling i ovnen og koke ris, for jeg hadde da ennå flere timers jobb foran meg før jeg kunne gå til sengs. Fy søren for en drittkjerring jeg er! Jeg skulle selvsagt også laget middag til ham! Jeg må virkelig være en nedbrytende hufse som overhodet ikke tok hensyn til at han kom sulten hjem etter en lang og stressende dag! Det var sikkert derfor jeg gikk til sengs utslitt og på gråten. Jeg var faktisk så i villrede at jeg nok en gang var skuffet over at han ikke tilbød seg en eneste liten hjelpsom hånd, og i tillegg ble gretten fordi maten ikke sto klar for ham. Jeg forstår jo på innlegget ditt at jeg bør skjerpe meg. Jeg burde stått på 18 timer i strekk, og ikke gitt meg på 17, så hadde jeg også fått klar middag til mannen. Hvem trenger vel å sove? Det er ren egoisme! 

Nå har jeg brukt to dager på å innrede hans nye bolig. Det deltok han i. Det rare er at jeg er glad og takknemlig for det. Så "bortskjemt " er jeg med å få hjelp og støtte at jeg er glad for at jeg fikk hjelp til å gjøre klar HANS bolig. Du verden for en hjerteløs herskerinne jeg er! 

Men hvorfor i all verden hjelper du ham å innrede hybelen, hente møbler osv.?  Det er da virkelig ikke DIN jobb, for å si det forsiktig. Du lager jo masse ekstraarbeid for deg selv når du fortsetter å styre og ordne for ham - det er ikke rart du blir utslitt! Nå har du bestemt deg for å skilles og at han skal ut og dere aldri mer skal bli sammen - da må du også slutte å behandle ham som om dere fortsatt er sammen og som om du er "den gode husmorkonedamen" som ordner og fikser alt for ham slik han har vært vant til i forholdet deres. Eller har du tenkt å fortsette med dette etter at han endelig er ute av huset? Han ringer, du bringer? Når skal du sette ned foten og si at nå er han ikke lenger ditt problem, ikke ditt ansvar? En voksen mann greier gud hjelpe meg å frakte møbler hjem til seg selv. Og han klarer å lage middag - hvis ikke bør han jo inn i et bokollektiv med assistanse, for da er han temmelig lavtfungerende.

Jeg forstår ikke hvorfor du gjør dette mot deg selv. At han "deltar" i innredningen av sin egen bopel - altså.. Seriøst? Det skulle han ha gjort alene, mens du gjorde noe du hadde lyst til. Noe som ikke involverte ham overhodet  

Håper du klarer å slutte med dette her når han endelig flytter ut, og at du ser selv hvor ødeleggende dette er for deg. Og at du ikke lar deg lure til å bli reservemamma, husmor på deltid og elskerinne når det passer ham, men at du kutter ALL kontakt som ikke har med barna å gjøre. Ellers tror jeg du blir fanget i dette her. Du slår meg som en type som vil at alle skal ha det bra og alltid strekker deg langt (og lengre enn langt) for både husfred og andres ve og vel (og det er jo egentlig en flott egenskap, spør du meg), men jeg håper du ser selv at dette er i ferd med å ta den lille energien du har igjen, og i verste fall går du på en skikkelig smell når han endelig er ute, fordi du har kjørt deg i kjelleren over lang tid. Hans velferd er ikke ditt problem, og du må begynne å ta vare på deg selv nå. Trapp ned prosjektene, kutt ut denne mannen (slutt å hjelp ham med hybelen og alt det andre som ikke har med barna deres å gjøre - umiddelbart), og sett av tid til DEG. 

Jeg hadde fått hjerteinfarkt av å holde ditt tempo 

[Juniper]

Jeg antar Trolltunge innreder hybelen ganske enkelt for å få mannen ut av huset. For hvis hun skulle vente på at han tar tak så blir han flere år til. 
Ellers er jeg nokså enig med deg, @Strixvaria

[Trolltunge]

2 timer siden, Juniper skrev:

Jeg antar Trolltunge innreder hybelen ganske enkelt for å få mannen ut av huset. For hvis hun skulle vente på at han tar tak så blir han flere år til. 
Ellers er jeg nokså enig med deg, @Strixvaria

Spikeren på hodet! Jeg ville ha alt klart der, så han kan flytte, og ikke ha noen unnskyldning til å valse frem og tilbake, fordi han fremdeles har noe hos meg, og ikke alt i orden der. 

I dag  flytter han ut, og jeg både gruer meg og ser frem til det. Det har vært lange dager. Stemningen har stort sett vært ok. Møbler jeg skal kvitte meg med passet dessverre ikke inn der han skal bo, så jeg har brukt finn.no flittig, og supplert med IKEA. Den lille boligen er faktisk blitt så koselig at jeg nesten misunner ham litt. Min egen nye bolig er fremdeles et kaos, og jeg må drible mellom to boliger en stund til. Pakke ned den ene, pusse opp den andre. Nå er iallfall innredning av hans bolig i boks, og selv om det "stjal" to dager jeg sikkert burde ha brukt på annet føles det ok å vite at han er "i boks".

Alt har gått fort, og samtidig ikke fort nok, for å bo sammen og vite at vårt liv sammen er over har vært utfordrende. Av og til glemmer jeg nesten at vi to er over, for livet går jo sin vante gang, men plutselig slår det meg i hodet. Vi kan le sammen og med ungene, og sovne tett, og så sier en av oss noe,  og vipps er det en stor avstand der. Mangelen på gjensidig forståelse, som gjør en av oss eller begge såre. I  går hadde vi det kjekt mens vi innredet hos ham, så oppdaget jeg plutselig at han har pakket med seg alle dyre varer fra barskapet. "Du kunne ha spurt! " sa jeg,  for flere flasker er fra tiden jeg bodde alene, første gang vi var separert. "Du drikker ikke brunt brennevin, så hva skal du med det? Servere til nye menn?" var svaret jeg fikk. Vel, det er jo kjekt å kunne servere til min far for eksempel! Ellers liker jeg irish Coffee. Jeg lot det bli med det, men det såret meg faktisk der og da at han bare tok med seg,  uten å spørre. Han har fått alt han har spurt om, for jeg vil ikke være vanskelig, selv om for eksempel TV og det av møbler han har tatt herfra også er fra tiden jeg var alene. Vi solgte alt sist vi gikk fra hverandre, for jeg ville gjerne starte helt på nytt, og han ville ha pengene. Da vi flyttet sammen igjen kom han til full bolig. Nå deler jeg likevel av det, og synes da det var ufint at han bare forsyner seg. 

Men men, jeg har ikke akkurat gått økonomisk i pluss på denne mannen, så litt til eller fra betyr lite i lengden!

Nå får jeg bare tenkte fremover,  og om han tror at det blir kontakt mellom oss utover ungene, så tar han feil. Jeg har gjort mitt nå!

Endret 15. januar 2017 av Trolltunge
Skrivefeil

[Solstrålen.]

20 timer siden, Trolltunge skrev:

Spikeren på hodet! Jeg ville ha alt klart der, så han kan flytte, og ikke ha noen unnskyldning til å valse frem og tilbake, fordi han fremdeles har noe hos meg, og ikke alt i orden der. 

I dag  flytter han ut, og jeg både gruer meg og ser frem til det. Det har vært lange dager. Stemningen har stort sett vært ok. Møbler jeg skal kvitte meg med passet dessverre ikke inn der han skal bo, så jeg har brukt finn.no flittig, og supplert med IKEA. Den lille boligen er faktisk blitt så koselig at jeg nesten misunner ham litt. Min egen nye bolig er fremdeles et kaos, og jeg må drible mellom to boliger en stund til. Pakke ned den ene, pusse opp den andre. Nå er iallfall innredning av hans bolig i boks, og selv om det "stjal" to dager jeg sikkert burde ha brukt på annet føles det ok å vite at han er "i boks".

Alt har gått fort, og samtidig ikke fort nok, for å bo sammen og vite at vårt liv sammen er over har vært utfordrende. Av og til glemmer jeg nesten at vi to er over, for livet går jo sin vante gang, men plutselig slår det meg i hodet. Vi kan le sammen og med ungene, og sovne tett, og så sier en av oss noe,  og vipps er det en stor avstand der. Mangelen på gjensidig forståelse, som gjør en av oss eller begge såre. I  går hadde vi det kjekt mens vi innredet hos ham, så oppdaget jeg plutselig at han har pakket med seg alle dyre varer fra barskapet. "Du kunne ha spurt! " sa jeg,  for flere flasker er fra tiden jeg bodde alene, første gang vi var separert. "Du drikker ikke brunt brennevin, så hva skal du med det? Servere til nye menn?" var svaret jeg fikk. Vel, det er jo kjekt å kunne servere til min far for eksempel! Ellers liker jeg irish Coffee. Jeg lot det bli med det, men det såret meg faktisk der og da at han bare tok med seg,  uten å spørre. Han har fått alt han har spurt om, for jeg vil ikke være vanskelig, selv om for eksempel TV og det av møbler han har tatt herfra også er fra tiden jeg var alene. Vi solgte alt sist vi gikk fra hverandre, for jeg ville gjerne starte helt på nytt, og han ville ha pengene. Da vi flyttet sammen igjen kom han til full bolig. Nå deler jeg likevel av det, og synes da det var ufint at han bare forsyner seg. 

Men men, jeg har ikke akkurat gått økonomisk i pluss på denne mannen, så litt til eller fra betyr lite i lengden!

Nå får jeg bare tenkte fremover,  og om han tror at det blir kontakt mellom oss utover ungene, så tar han feil. Jeg har gjort mitt nå!

Jeg synes han er direkte ufin! Håper at det er helt kroken på døra når han flytter nå. Og at du ikke lar han utnytte deg mer. Stå på, TS! 

[Trolltunge]

13 minutter siden, Solstrålen. skrev:

Jeg synes han er direkte ufin! Håper at det er helt kroken på døra når han flytter nå. Og at du ikke lar han utnytte deg mer. Stå på, TS! 

Ja nå er det kroken på døren! Sist vi gikk fra hverandre slet jeg langt mer med at jeg var usikker på om jeg virkelig hadde forsøkt alt, og jeg var fremdeles så følelsesmessig engasjert i ham at jeg var tilgjengelig for å lytte til anger og løfter. Nå er jeg fremdeles glad i ham, men jeg har erfart at hans anger og løfter ikke betyr noe, så jeg går ikke i den fellen en gang til! 

Jeg vet at jeg kommer i en skvis der å hjelpe ham vil bety noe for ungene, og at jeg dessuten er for lite flink til å si nei når noen ber meg om noe, generelt. Jeg må likevel forsøke å sette grenser, og prøve å være hard angående at han er en voksen mann, som ikke bare burde klare ting selv nå, men som faktisk også har godt av å måtte ta tak selv. Han vil jo ikke lære å være selvstendig dersom jeg fortsetter med å ordne ting for ham. Likevel... ja det blir nok en utfordring for meg å si nei! 

[Trolltunge]

23 timer siden, Strixvaria skrev:

Men hvorfor i all verden hjelper du ham å innrede hybelen, hente møbler osv.?  Det er da virkelig ikke DIN jobb, for å si det forsiktig. Du lager jo masse ekstraarbeid for deg selv når du fortsetter å styre og ordne for ham - det er ikke rart du blir utslitt! Nå har du bestemt deg for å skilles og at han skal ut og dere aldri mer skal bli sammen - da må du også slutte å behandle ham som om dere fortsatt er sammen og som om du er "den gode husmorkonedamen" som ordner og fikser alt for ham slik han har vært vant til i forholdet deres. Eller har du tenkt å fortsette med dette etter at han endelig er ute av huset? Han ringer, du bringer? Når skal du sette ned foten og si at nå er han ikke lenger ditt problem, ikke ditt ansvar? En voksen mann greier gud hjelpe meg å frakte møbler hjem til seg selv. Og han klarer å lage middag - hvis ikke bør han jo inn i et bokollektiv med assistanse, for da er han temmelig lavtfungerende.

Jeg forstår ikke hvorfor du gjør dette mot deg selv. At han "deltar" i innredningen av sin egen bopel - altså.. Seriøst? Det skulle han ha gjort alene, mens du gjorde noe du hadde lyst til. Noe som ikke involverte ham overhodet  

Håper du klarer å slutte med dette her når han endelig flytter ut, og at du ser selv hvor ødeleggende dette er for deg. Og at du ikke lar deg lure til å bli reservemamma, husmor på deltid og elskerinne når det passer ham, men at du kutter ALL kontakt som ikke har med barna å gjøre. Ellers tror jeg du blir fanget i dette her. Du slår meg som en type som vil at alle skal ha det bra og alltid strekker deg langt (og lengre enn langt) for både husfred og andres ve og vel (og det er jo egentlig en flott egenskap, spør du meg), men jeg håper du ser selv at dette er i ferd med å ta den lille energien du har igjen, og i verste fall går du på en skikkelig smell når han endelig er ute, fordi du har kjørt deg i kjelleren over lang tid. Hans velferd er ikke ditt problem, og du må begynne å ta vare på deg selv nå. Trapp ned prosjektene, kutt ut denne mannen (slutt å hjelp ham med hybelen og alt det andre som ikke har med barna deres å gjøre - umiddelbart), og sett av tid til DEG. 

Jeg hadde fått hjerteinfarkt av å holde ditt tempo 

Du har nok veldig rett i det du skriver her. Jeg har egentlig bestandig hatt en tendens til å strekke meg (for!) langt for at alle skal ha det bra. Jeg er også enig i at det i utgangspunktet er en god egenskap, men det er også en egenskap jeg vet det kan være lett å utnytte, og en egenskap som tiltrekker mennesker som liker at de kan lene seg på andre. Jeg må rett og slett øve meg på å si nei! OG på å være litt selektiv i forhold til at dem jeg stiller opp for er mennesker som både gir og tar. Et lite problem der er at jeg selv har veldig vanskelig for å be om hjelp. Jeg har bestandig vært "den sterke" i venneflokken. Den andre kunne gå til om livet slo floke på seg. Da jeg for noen år siden (ganske mange år nå faktisk) selv havnet i en situasjon som var så vanskelig at jeg vendte meg til mine venner for støtte opplevde jeg at de rett og slett ikke innså hvor vanskelig dette var for meg (selv om jeg faktisk ba om hjelp), for jeg ba vel ganske stillferdig, uten tårer og tenners gnissel... og så er jeg jo meg. Bautaen som står, uansett vind og vær! Liksom!!! Det var svært sårt, og jeg ble ikke akkurat blitt inspirert til å be om hjelp flere ganger, så jeg har egentlig bare fortsatt i rollen som "den sterke". Men jeg har vært flinkere til å kutte ut mennesker som ikke gir meg noe som helst tilbake (som også kan være latter og gode stunder), og jeg vet jeg MÅ være flink til å sette grenser ovenfor mannen nå! Dersom jeg nå etablerer et mønster der han kan komme til meg når han trenger hjelp, ja da vil han utnytte det! 

Hehe... Du er ikke den eneste som sier du ville fått hjerteattakk av mitt tempo.  Mine beste venner sier de blir matt bare av å tenke på hva jeg styrer på med. Men jeg er ganske lik min egen far der. Vi er begge mennesker som brenner veldig for det vi holder på med, som blir veldig engasjerte, og som faktisk henter energi av å se at prosjekter vokser frem og blir til noe bra. Men ja, også mine døgn har sine timer, og også min kropp trenger ro og hvile, så jeg skal passe på å få pusterom! 

[Hactar]

Jeg forstår godt at du vil ha ham "i boks" slik at du kan få ham ut av huset, men jeg tror ikke du ser hvor grovt han faktisk utnytter deg. Greit nok at du sørger for seng og kanskje et kjøleskap i den gode sak å bli kvitt ham, men så er han også strengt tatt flytteklar. Han trenger ikke din TV og ditt brennevin på kjøpet. Det er ikke nødvendige ingredienser i et hjem.

Du er såret over at han ikke spurte om å få ta det, men det er å snu problemet helt på hodet. Det var ikke hans og det var ingen grunn til at han skulle få det, verken med eller uten tillatelse. Du hadde vært i din fulle rett til å bare ta det med deg hjem igjen og servert det til så mange menn du bare måtte ønske.

Ser du hvordan hans oppførsel har fått deg til å miste deler av selvfølelsen din? Han valser over deg, og du er bare såret fordi han ikke spurte først?

[Trolltunge]

1 time siden, Hactar skrev:

Jeg forstår godt at du vil ha ham "i boks" slik at du kan få ham ut av huset, men jeg tror ikke du ser hvor grovt han faktisk utnytter deg. Greit nok at du sørger for seng og kanskje et kjøleskap i den gode sak å bli kvitt ham, men så er han også strengt tatt flytteklar. Han trenger ikke din TV og ditt brennevin på kjøpet. Det er ikke nødvendige ingredienser i et hjem.

Du er såret over at han ikke spurte om å få ta det, men det er å snu problemet helt på hodet. Det var ikke hans og det var ingen grunn til at han skulle få det, verken med eller uten tillatelse. Du hadde vært i din fulle rett til å bare ta det med deg hjem igjen og servert det til så mange menn du bare måtte ønske.

Ser du hvordan hans oppførsel har fått deg til å miste deler av selvfølelsen din? Han valser over deg, og du er bare såret fordi han ikke spurte først?

Huff, jeg fikk helt vondt da jeg leste dette, for det traff meg midt i magen. Jeg har en tendens til å tenke at det bare er ting, og ting kan erstattes... det er ikke verdt å skape konflikt angående det. Og ja jeg ble såret av at han ikke spurte, fordi han dermed valset respektløst over meg, men lot det likevel ligge, fordi det kun er ting. Men hvordan kan han respektere meg når jeg ikke setter meg i respekt? Jeg skaper ris til egen bakende, for når han slipper unna med slikt vil han valse videre over meg. Det lønner seg jo!