Gå til innhold

Stesønn kalte meg mamma


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 1.12.2016 den 20.53, JaVel skrev:

Men da tar man samtidig ikke hensyn til hva barnet føler rundt det, men tar hensyn til voksnes såre følelser eller hva voksne mener er korrekt. La nå denne 6-åringen få kalle sin stemor, mamma hvis han føler for det, når han blir eldre vil han mest sannsynlig " vokse det av seg" hvis noen her inne bekymrer seg for det ;-) .

Spørst korleis ein ser på det. No til dags når forhold ryker raskare enn noko anna ser enn at born som venner seg til mennesker aldri får sjå dei igjen. Kva då når guten på 6 år misser "mammaen" sin fordi pappa og *** gjekk ifrå kvarandre? Guten har kun èin far og èi mor, alle andre i livssituasjonen til guten blir det som ein kallar "bonus". Og born i den alderen vert nok allereie lett påverka og forvirra av situasjonar der mor og far har ulike familiar, då tykkjer eg i alle fall ikkje at ein skal la bornet få "vekse det av seg" då det nødvendigvis ikkje alltid blir slik og berre kan forverre situasjonen :) TS må faktisk tenkje på mora òg, med tanke på at ho frivillig vil forholde seg til ho så lenge ho er med sambuaren og bornet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

27 minutter siden, RockyRose skrev:

Spørst korleis ein ser på det. No til dags når forhold ryker raskare enn noko anna ser enn at born som venner seg til mennesker aldri får sjå dei igjen. Kva då når guten på 6 år misser "mammaen" sin fordi pappa og *** gjekk ifrå kvarandre? Guten har kun èin far og èi mor, alle andre i livssituasjonen til guten blir det som ein kallar "bonus". Og born i den alderen vert nok allereie lett påverka og forvirra av situasjonar der mor og far har ulike familiar, då tykkjer eg i alle fall ikkje at ein skal la bornet få "vekse det av seg" då det nødvendigvis ikkje alltid blir slik og berre kan forverre situasjonen :) TS må faktisk tenkje på mora òg, med tanke på at ho frivillig vil forholde seg til ho så lenge ho er med sambuaren og bornet. 

Helt enig.

Hva om det blir slutt mellom ts og mannen. Og gutten får ei ny stemor. Da blir det nok ei ny "mamma". Hvor mange mammaer skal et barn ende opp med tilslutt liksom.. 

Anonymkode: fa577...82d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Tutte skrev:

Biologisk mor er mor så lenge hun har omsorgen for sitt barn, enkelt og greit. Blir mye surr og rot hvis alle fremtidige kjærester skal begynne å kalle seg mor og far her og der. Mamma 1 og mamma 2 + pappa A og pappa B. Hvem var hvem igjen sa du? Nei, ærlig talt, biologisk mor og far som har omsorgen for sitt barn er mor og far, ingen andre.

En annen ting, den dagen det kanskje blir slutt med far og stemor, hva skal barnet kalle stemor da? Eksmamma kanskje?

Jeg synes dette er en litt enkel holdning til saken. At ting kan bli "rotete" hvis "alle fremtidige kjærester skal begynne å kalle seg mor og far her og der", som forøvrig er fullstendig irrelevant og et helt usannsynlig scenario, er revnende likegyldig. Gutten er gammel nok til å forstå hva en mamma er, og velger å kalle både sin biologiske mor og sin stemor, som han har et godt forhold til, mamma. Det er et positivt uttrykk for hans følelser overfor sin stemor, og det bør ikke dysses ned eller reageres negativt på for å spare den biologiske morens følelser.

Når det gjelder om det blir slutt eller ei så regner jeg med at stemoren er glad nok i barnet til å ikke forsvinne fullstendig fra livet hans. Forsåvidt er det jo ikke sånn at han nødvendigvis kommer til å kalle henne mamma for resten av livet uansett, det har ingen påstått - men at han gjør det i en periode nå er en fin ting.

Nå har jo TS oppdatert tråden og ungen ble naturligvis knust. Synes du det er verdt å såre en unge fordi det kan bli "mye surr og rot"? 

Anonymkode: 520d1...e70

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette er en litt enkel holdning til saken. At ting kan bli "rotete" hvis "alle fremtidige kjærester skal begynne å kalle seg mor og far her og der", som forøvrig er fullstendig irrelevant og et helt usannsynlig scenario, er revnende likegyldig. Gutten er gammel nok til å forstå hva en mamma er, og velger å kalle både sin biologiske mor og sin stemor, som han har et godt forhold til, mamma. Det er et positivt uttrykk for hans følelser overfor sin stemor, og det bør ikke dysses ned eller reageres negativt på for å spare den biologiske morens følelser.

Når det gjelder om det blir slutt eller ei så regner jeg med at stemoren er glad nok i barnet til å ikke forsvinne fullstendig fra livet hans. Forsåvidt er det jo ikke sånn at han nødvendigvis kommer til å kalle henne mamma for resten av livet uansett, det har ingen påstått - men at han gjør det i en periode nå er en fin ting.

Nå har jo TS oppdatert tråden og ungen ble naturligvis knust. Synes du det er verdt å såre en unge fordi det kan bli "mye surr og rot"? 

Anonymkode: 520d1...e70

Hvordan vet du alt dette egentlig?

Anonymkode: 80308...859

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du alt dette egentlig?

Anonymkode: 80308...859

Hva slags info er det innlegget mitt inneholder som ikke kommer tydelig fram i TS beskrivelse av situasjonen?

Anonymkode: 520d1...e70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags info er det innlegget mitt inneholder som ikke kommer tydelig fram i TS beskrivelse av situasjonen?

Anonymkode: 520d1...e70

Innlegget ditt er fullt av antagelser som du ikke har noe grunnlag for

- at han har et godt forhold til stemor

- at dette er hans eget valg

- at det er uttrykk for hans positive følelser for stemor

- at stemoren vil fortsette å være i livet hans selv om det blir slutt (det er ikke vanlig!)

- at han kommer til å slutte av seg selv osv osv.

Jeg må si at både det at han kaller henne mamma og reaksjonen hans da hun tok det opp er litt alarmerende. Jeg ser minst to alternative forklaringer på dette: At gutten senser det spente forholdet mellom far og mor, pluss at TS blir veldig stolt og glad når han kaller henne mamma - altså en slags "overlevelsesstrategi" fra guttens side når han er der. ELLER at han virkelig ikke har det bra hos mor og prøver å signalisere det. Forresten, hvordan omtaler han  - og far - mor når han er hos dere? 

Anonymkode: 80308...859

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Innlegget ditt er fullt av antagelser som du ikke har noe grunnlag for

- at han har et godt forhold til stemor

- at dette er hans eget valg

- at det er uttrykk for hans positive følelser for stemor

- at stemoren vil fortsette å være i livet hans selv om det blir slutt (det er ikke vanlig!)

- at han kommer til å slutte av seg selv osv osv.

 

Anonymkode: 80308...859

De to første "antagelsene jeg ikke har noe grunnlag for" er basert på innleggene skrevet av trådstarter. Man kan jo selvfølgelig anta at alt trådstarter har skrevet er løgn, men det gir jo ikke spesielt gode forutsetninger for en debatt om temaet.

At det er et uttrykk for hans positive følelser overfor sin stemor er vel strengt talt helt rimelig å anta. Det trenger naturligvis ikke være den eneste eller den utløsende grunnen til at han kaller henne mamma, men vi forstår vel alle sammen at å kalle noen for mamma sjelden er et resultat av negative følelser.

Ditt fjerde eksempel ble formulert som en mulighet dersom TS virkelig er glad i barnet. Jeg har aldri påstått at det vil skje.

Sist men ikke minst, jeg har aldri påstått at han kommer til å slutte av seg selv - jeg skrev at ingen har påstått at han kommer til å fortsette. Det er en betydelig forskjell. 

 

Anonymkode: 520d1...e70

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette er en litt enkel holdning til saken. At ting kan bli "rotete" hvis "alle fremtidige kjærester skal begynne å kalle seg mor og far her og der", som forøvrig er fullstendig irrelevant og et helt usannsynlig scenario, er revnende likegyldig. Gutten er gammel nok til å forstå hva en mamma er, og velger å kalle både sin biologiske mor og sin stemor, som han har et godt forhold til, mamma. Det er et positivt uttrykk for hans følelser overfor sin stemor, og det bør ikke dysses ned eller reageres negativt på for å spare den biologiske morens følelser.

Når det gjelder om det blir slutt eller ei så regner jeg med at stemoren er glad nok i barnet til å ikke forsvinne fullstendig fra livet hans. Forsåvidt er det jo ikke sånn at han nødvendigvis kommer til å kalle henne mamma for resten av livet uansett, det har ingen påstått - men at han gjør det i en periode nå er en fin ting.

Nå har jo TS oppdatert tråden og ungen ble naturligvis knust. Synes du det er verdt å såre en unge fordi det kan bli "mye surr og rot"? 

Anonymkode: 520d1...e70

Etter hva TS har beskrevet i denne tråden så høres det rett og slett mer ut som gutten mangler noe fra sin egen mor. Denne reaksjonen er ikke normal. Er mange som har et veldig godt forhold til og er glad i stemor uten å ha behov for å kalle henne mamma, så tror faktisk at her ligger det noe mer bak også pga guttens reaksjon når ts tok det opp med han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bør dere mamma-monopolister roe ned litt..det er mange barnet kan ha som mamma!

Jeg vet om flere som kaller fars elskerinne/langtidsaffære "mamma" til de er langt oppe i tenårene. Når det blir slutt kaller de den nye "mamma".Det er da bare koselig! 

 

Anonymkode: ec5a7...d76

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sunday, November 27, 2016 den 22.46, AnonymBruker skrev:

Jeg er seriøst livredd for at stesønnen min skal si dette foran moren hans. Samboeren min sier det ikke er så farlig og at hun bare må takle det, men jeg er redd for at det blir kaos på grunn av det. Mor er akkurat glad i meg fra før av, og har hele tiden vært litt vanskelig etter samboer og jeg ble sammen. Jeg har for eksempel enda ikke lov til å passe stesønnen min alene og han har heller ikke lov til å ha noe kontakt med min side av familien. Nevner det bare for å fortelle litt om vårt ikke eksisterende  forhold til hverandre. 

Stesønnen sier ting som du er min mamma også, og sier mamma til meg generelt mer enn selve navnet mitt. Det er bare er spørsmål om tid før mor får dette med seg. Er det helt på bærtur av meg å ta en prat med stesønnen min om at det ikke er greit? Jeg er jo kjempe glad for at han er så glad og trygg på meg, så jeg vil ikke såre han. Men jeg er redd for at det kan bli konsekvenser ut av det. Han er 6 år gammel. 

Noen som har tips til hva jeg skal gjøre? Hvordan jeg skal forklare det til han? 

Anonymkode: 2ee5c...8f3

Om han ønsker å kalle deg mamma så må han få lov til det. Det at moren er umoden og sjalu er ikke ditt problem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå bør dere mamma-monopolister roe ned litt..det er mange barnet kan ha som mamma!

Jeg vet om flere som kaller fars elskerinne/langtidsaffære "mamma" til de er langt oppe i tenårene. Når det blir slutt kaller de den nye "mamma".Det er da bare koselig! 

 

Anonymkode: ec5a7...d76

Hva slags tid er det vi lever i begynner jeg å lure på😕 har faktisk aldri hørt noen kalle steforeldre for mamma og pappa jeg med mindre de er adoptert ol. Jo, ei faktisk, men moren hennes døde når hun var liten og hun var oppvokst med sin stemor.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.11.2016 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Jeg er seriøst livredd for at stesønnen min skal si dette foran moren hans. Samboeren min sier det ikke er så farlig og at hun bare må takle det, men jeg er redd for at det blir kaos på grunn av det. Mor er akkurat glad i meg fra før av, og har hele tiden vært litt vanskelig etter samboer og jeg ble sammen. Jeg har for eksempel enda ikke lov til å passe stesønnen min alene og han har heller ikke lov til å ha noe kontakt med min side av familien. Nevner det bare for å fortelle litt om vårt ikke eksisterende  forhold til hverandre. 

Stesønnen sier ting som du er min mamma også, og sier mamma til meg generelt mer enn selve navnet mitt. Det er bare er spørsmål om tid før mor får dette med seg. Er det helt på bærtur av meg å ta en prat med stesønnen min om at det ikke er greit? Jeg er jo kjempe glad for at han er så glad og trygg på meg, så jeg vil ikke såre han. Men jeg er redd for at det kan bli konsekvenser ut av det. Han er 6 år gammel. 

Noen som har tips til hva jeg skal gjøre? Hvordan jeg skal forklare det til han? 

Anonymkode: 2ee5c...8f3

Spør foreldrene hans om hva de syntes om det. Fortell dem at du ikke liker å bli kalt mamma'n. :)

Anonymkode: e0dc0...0c8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noe tilfeldig
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

N Innlegget ditt er fullt av antagelser som du ikke har noe grunnlag for

- at han har et godt forhold til stemor

- at dette er hans eget valg

- at det er uttrykk for hans positive følelser for stemor

- at stemoren vil fortsette å være i livet hans selv om det blir slutt (det er ikke vanlig!)

- at han kommer til å slutte av seg selv osv osv.

Jeg må si at både det at han kaller henne mamma og reaksjonen hans da hun tok det opp er litt alarmerende. Jeg ser minst to alternative forklaringer på dette: At gutten senser det spente forholdet mellom far og mor, pluss at TS blir veldig stolt og glad når han kaller henne mamma - altså en slags "overlevelsesstrategi" fra guttens side når han er der. ELLER at han virkelig ikke har det bra hos mor og prøver å signalisere det. Forresten, hvordan omtaler han  - og far - mor når han er hos dere? 

Anonymkode: 80308...859

- synes du har mange gode poeng. En annen ting er at om TS nylig har kommet inn i familien og fremstår som supersøt og snill, og "kjedelige" mamma er den om primært setter grenser og sier nei- så vil det såklart være ønskelig for gutten å ha TS som "mamma" også. Jeg tenker det største problemet her er faktisk at barnet kan spille de voksne opp mot hverandre. Det er flott at gutten og TS kommer over ens, men i det lange løp er det også kjempeviktig at TS og guttens virkelige mamma også gjør det. De færreste mødre ville synes det var kjempeartig at noen andre fikk smykke seg med den gjeveste og flotteste tittelen hun har, det er ganske forståelig. Om den biologiske mamma (eller pappa) er fraværende er såklart situasjonen noe annet, men slik er det ikke her. Om TS virkelig ønsker å være en god stemamma må hu også evne å sette grenser for gutten og å ta hensyn til hans biologiske mor og bygge bro. Og ja; jeg har faktisk selv vært 6år og kalte min stemor for mamma. Hun ba meg bruke navnet sitt og forklarte på en fin måte at jeg hadde bare en mamma og det var verdens beste mamma, og at min flotte mamma sikkert ville bli litt lei seg om jeg ga bort den fine tittelen til noen andre. 

Endret av noe tilfeldig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...